Chira&Shandy

Tispene mine har også hatt det med å fyke på hverandre. De verste periodene har absolutt vært når en av dem har hatt vondt. Ellers gir jeg begge like mye skyld, de må gå å legge seg begge to. Har de vært fra hverandre går jeg alltid en tur før vi går inn. Men må likevel passe på opptil flere dager fordi de går rundt og våker på hverandre. Det tror jeg har mer med misunnelse å gjøre. Det sies jo at dyr som har vært sammen og plutselig fyker på hverandre så er det den som er mest dominerende som har vondt eller er syk. Men det er også mange som har hatt hundene sammen siden de var valper, men når de blir eldre tåler de ikke trynet på hverandre og sloss for å drepe uten at de finner noen grunn. Flere må holde hundene adskilt. Jeg hadde to katter en gang, de var godt voksne da de plutselig ikke tålte trynet på hverandre. Vi søkte råd veldig mange steder, var hos veterinær osv. Så vi valgte til slutt å avlive den katten som alltid har vært nervøs av seg. Først flere år senere fant vi ut at den gjenlevende katten hadde kreft. Mange år etter det fikk jeg høre av en veterinær at det ofte er sånn at dyr som har vært sammen hele livet og plutselig ikke tåler hverandre så er den dominerende syk eller har smerter. Skulle jeg sendt vekk en av mine ville jeg sendt vekk den som var mest dominerende. For blir den dominerende hjemme alene og den ydmyke komme hjem så vil den ydmyke være inntrenger og nederst på rangen. Sender man vekk den dominerende får den ydmyke tid til å ro seg og føle seg trygg.

Hvis dere leste innlegg #5 så står det at jeg klipper, men er for feig til å klippe kort nok. Og at jeg før gikk til veterinæren hver 14. dag, men de ble likevel blodklippet en gang i året da også. Shandy må likevel i narkose for å fjerne tannstein, og da synes jeg det er like greit å ta klørne samtidig. Siden Chira ikke har tannstein får ikke hun narkose, og dermed bare normal klipping. Hun har ikke megaklør som Shandy har heller. Men de klippet likevel klørne mye kortere enn jeg ville turd. Når jeg klipper så ser jeg etter når det blir friskt vev, og da klipper jeg ikke lenger... som veterinæren har sagt. Men en sliper ville nok vært lurt!

Jeg kan ikke klippe klør, jeg er skikkelig feig rett og slett. Ser på Chira sine klør nå, de ble klippet "normalt", ikke blodklippet. Og det er myyyye kortere enn jeg ville turd. Før gikk jeg til veterinæren hver 14. dag for å klippe, de grodde seg lange da også så de ble blodklippet en gang i året da også. Lurte på om det var veldig stygt å gjøre det.

Shandy ser ut som hun har klør og tenner som passer bedre til en stor hund. Klørene er så vanskelig å holde korte, de er liksom rosa til langt ut. Og jeg har veldig dårlig motorikk og ellers elendig/usikker på kloklipping. Så en gang i året når hun likevel er i narkose for å fjerne tannstein pleier de å blodklippe klørne. Altså, bare akkurat såvidt ta blodåren, for da trekker den seg lenger inn og da trekker nerva seg lenger inn også. Hun har selvfølgelig aldri vist noe ubehag med dette, men har hendt hun har begynt å blø om vi går lang tur samme dagen (uten at hun ser ut til å bry seg om det). Veterinæren i dag sa at hun ikke likte blodklipping, men sa ok siden Shandy ikke har vist ubehag pga det før. Er det andre som pleier å få blodklippet klørne når hunden først skal i narkose?

Jeg ser ingen grunn til å absolutt skulle trene med en hund som viser mistrivsel når det er en glad hund uten trening. Hadde hunden hatt fart og glød, men manglet konsentrasjonen på føreren hadde man hatt noe å jobbet med. Når man har prøvd å trene på forskjellige vis, veldig korte økter, hoppa rundt som en idiot, rulla på bakken som en idiot, lekt masse, dytta i bikkja godis osv osv og bikkja fortsatt mistrives ser jeg ingen grunn til å plage henne. Hvorfor det er sånn? Er vel rett og slett som med mennesker, noen liker turn, andre liker hockey, mens noen liker å bare gå tur og kose seg. Chira synes innkalling, fremadsending og annet med fart er moro, så det gjør vi for moroskyld. Leker gjemsel i skogen, går spor osv. Glad hund=fornøyd eier

Jeg tror at hvis man bare har riktig motivasjon så får du konsentrasjonen fra hunden. Hvis hunden er "oppe", men opptatt av alt annet så har man ikke funnet rett motivasjon eller funnet ut av hvordan hunden best trenes. Så har man hunder som hater å trene, som ene mi. Chira kan mye, men trenesettingen hater hun. Ber henne komme på plass i trenesetting så setter hun seg på feil side, feil vei. Hun ser rett og slett veldig ulykkelig ut. Hun ble en mye bedre hund etter vi sluttet å trene LP, blitt glad som en valp igjen. Da vi prøvde på bronsemerket første gang sa dommeren at det manglet på glede og motivasjon, men det var ikke fra føreren sin side. For jeg fant ut at jeg heller fikk nulle på alt og heller prøve å få hunden "opp", uten en millimeter hell. Hadde jeg giddi kunne jeg sikkert fått opprykk til LP2 for et par år siden, for hun ville gjort alt jeg vil. Men jeg gidder ikke med en hund som viser så sterkt at hun misliker hele opplegget. Shandy derimot trenger man bare å si pølse til, så gjør hun hva som helst. Da vi gikk på bronsemerkekurs kunne hun omtrent øvelsen når treneren hadde forklart hva den går ut på. Hun vil ha den lille pølsebiten så fort som overhodet mulig.

Hva gjør du med hunden i løpet av dagen? Med den rasen, som mange andre, finner de på ting selv, hvis de ikke har fått brukt seg nok fysisk og/eller mentalt.

Har ikke sett den ekstrareima jeg, på noen av flexibåndene jeg har kjøpt. Forøvrig synes jeg flexibånd er helt topp! Eneste grunnen til at jeg ikke bruker det lenger er at det var _veldig_ upraktisk da en schäfer kom jumpende ut av en hekk og føyk på mine. Fordi jeg hadde begge hender fulle av flexibånd (ett i hver hånd) fikk jeg ikke tatt fatt i hunden, og pga den dingsen kunne jeg heller ikke slippe mine hunder (for da ville den dinglet i beina på hundene). Ikke skjønner jeg at folk skal bli hjernedøde når hunden er i flexi, man kan faktisk bruke samme kommandoer som om hunden går i langline/løs. At folk ikke skjønner det er ikke flexiens feil.

Forresten, uten at det har med dyr å gjøre. Min mors tante hadde lungekreft og derav vondt for å puste. At hun skulle dø av det var greit, men hun ønsket ikke å ha så vondt. Sykehuset hun gikk til kontroll på var mange mil unna, også var det bare kontroller for å se at det ble verre og verre. Men hun begynte å gå til healer, og spise hvitløk. På en av kontrollene på sykehuset brukte legen lang tid, tok masse prøver osv, han fant ikke lungekreften. Hun hadde faktisk ikke lungekreft lenger! Men kreften hadde spredd seg da, så hun døde jo, men hun kunne puste den siste tiden. Legen sa han ikke trodde på sånt, men han så jo at lungekreften var borte.

Står at du bor i Oslo, så om det er noen trøst så er de ikke veeeeldig sjeldne her

Jeg tror også det er mer mellom himmel og jord enn hva vi ser. Men jeg tror ikke at man kan gå et kurs å lære seg, enten har man det eller så har man det ikke. Det er kun hva jeg tror. Jeg prøvde dyretolk på Chira. Det jeg fikk tilbake ville nok passet med enhver rasetypisk JRT. Vi hadde visstnok en hundevenn som var aggressiv, haha. Hundevennen vår er den snilleste hunden i verden. Det var mye rart. Ingenting av det som er typisk Chira kom frem. Dattern hadde besøk av ei som har kontakt med ånder. Det som kom frem da var troverdig. Ikke minst har jeg sett hvor mye lystigere til sinns dattern er blitt, ikke kvalm og huepine mer heller.

Hundene mine ER røytehunder, men når de fikk V&H røytet de noe så inni granskauen. Synes du hundene dine funker like bra på V&H som barf?

Sørøst i norge, står det på wiki. Men var spredt seg til nord for Elverum i 2007.

Synes ikke de er like ekle som flåtten. Ene dagen jeg gikk i skogen landet det en på dekslet til mobilen min (jeg snakket i den). Så en på Chira en dag vi kom ut av skogen, jeg fikk ikke fatt på den og den forsvant innunder pelsen hennes. Enda så lite pels hun har så fant jeg den ikke igjen, gredde gjennom med lusekam også uten at det hjalp. Får ikke hetta av hjortelusa, men den er ikke vakker akkurat. De er rare, har merkelige "føtter", også når de sitter på deg så kjennes den ut som den går i ett med huden din, en liten klump bare. Så kan den, som flåtten, kravle rundt på deg i mange dager uten at man merker den. Hjelper ikke å dusje for å bli kvitt den heller. Fordelen med lusa er at den legger ett egg, som ramler ned. Og den kan visst ikke livnære seg lenge på mennesker... eller hunder.

Vi hadde en som roset hundene våre, haha. Han syntes vi var så forbaska treige til å rose. Så om hunden gikk veldig bra skrek han ut i gledeshyl *flirer* Oss eierne kunne han nok tenkt seg å fillerista, haha. Han kjefta og smalt på oss, men med hundene var han bare positiv. Han brukte våre hunder til å vise, Chira digga han og hoppa frem "pick me! Pick me" hver gang. Du MÅ rose hunden din skrek han til oss. Men hun hører jo ikke meg når du gledeshyler, svarte jeg. Han var en artig skrue. Null sosiale antenner til mennesker, men han er virkelig en hundemann. Tror aldri jeg har fått så mye kjeft i hele mitt liv som jeg fikk på det kurset (ikke de andre heller), men jeg skulle gjerne trent for han igjen

Også lære den at belønningen når det ringer på døra ikke er gjestene. Som han sa til oss; om hunden løper til døra når det ringer på (fordi den gjør det samme som deg), begynn heller å gå på kjøkkenet, stapp fingrene i leverposteiboksen, la hundene slikke, gå så rolig for å åpne døra. Når hundene har skjønt tegninga; åpne døra, gå så på kjøkkenet, stapp fingra i leverposteiboksen og la hundene slikke. Også om hunden får ligge i sofaen; ha et eget teppe hunden får ligge på. Får dere gjester legger dere teppet på gulvet, da flyttes plassen dens ned på gulvet for hunden er vandt til å ligge på teppet. *høres lurt ut i teorien*

Chira holdt også på sånn da hun var valp. Men jeg prøvde å "se" det i forkant, eller ihvertfall FØR hun fikk startet pøbelen ordentlig så gikk jeg ut med henne. Gikk en halvtime-times tur, eller lekte henne fornøyd ute. Men hun var veldig rolig inne når hun bare hadde fått det hun trengte av utfoldelse. Sånn er det fortsatt, om hundene leker inne så har de ikke fått brukt seg nok (om ingen leker dem opp da, for "på-knappen" virker veeeldig godt). Det er ikke akkurat en lat rase du har heller

Nei, jeg er ikke flink. Lover meg selv "hvert" år etter tannsteinfjerning at NÅ skal jeg begynne å pusse, så jeg har noe tannpusseutstyr (et eller annet sted). Chira hadde ikke antydning til tannstein ved fjorårets kontroll, og har bare fjernet to ganger før (eller er det en?). Så det er ikke så stress med henne. Shandy kunne absolutt trengt tannpuss i ny og ne, men... Nå er det snart klart for årets kontroll hos vetten igjen, så..

Jeg hang opp flaggstangline mellom veranda og et tre, med et rullehjul på lina. Så hang jeg fleksibånd i kjetting til det rullehjulet. 5 kiloshunden min har ikke no problem med å dra hverken hjulet eller fleksibåndet. Egentlig blir det vel samme opplegget som løpestreng bare at jeg har fleksibånd?

Dro bikkjene ut av senga for å gå morgenrunden. Vått, kaldt og småregn så jeg dro Chira etter meg nedover veien. Shandy dreit kjapt som hun alltid gjør. Jeg tar ene beinet mitt ut av veien for å rekke bort for å plukke opp. Og hva pokker, jeg tråkka i en dritt. Ikke fra mine hunder, den var ikke ny. Men sitter godt under såla på skoen! *si masse stygge ting* Hva søren er så vanskelig med å plukke opp etter hunden sin? Tror jeg har hørt de fleste unnskyldninger for hvorfor enkelte synes DE ikke trenger å plukke opp. *mumle noe ikke så pent om grisefolk*

Vi byttet fôr til RC for en god stund siden fordi det ble sagt at det smakte mer. Shandy som alltid var rolig og avbalansert, med noen raptuser en sjelden gang, ble full av raptuser. Hun begynte å leke, ikke lek for å få godis som hun pleide, men virkelig leke. Hun som alltid trakk seg unna om Chira ble for vilter begynte å starte leken og tok opp "kampen" for lekene. Så byttet visst RC bilder utenpå posene sine. Jeg ble lovet at det var det samme fôret. Ikke engang kulene var like, men ble avfeid med at de hadde endret dem også. Shandy ble sitt gamle jeg igjen. Lik Ferdinand som helst ville sitte og lukte på blomstene, ligge rett ut i solveggen og nyte varmen osv. For et par uker siden kjøpte jeg fôr på hytta. Det var vårt gamle gode fôr igjen. Nå er Shandy full av raptuser igjen. Helt herlig å se! Hun kommer ikke lenger på fanget mitt når Chira inviterer til lek, hun er med på leken. Eneste som kan betegnes som negativt er at de driter mer med det fôret enn med andre, mer mengde og oftere. Men alle andre virkninger er positive Så er det jo typisk at jeg ikke tok med fôrsekken hjem, her har vi bare det gamle fôret (for jeg husker selvfølgelig ikke hvilket det var). Men virkningen sitter i enda. *beundre voffene sine som drar i hver sin ende av lekerotta - SAMMEN* :angry: Helt utrolig at fôrene gir så forskjellig virkning

Fortell litt om opphavet til dem a? :rolleyes2: De var veldig søte. Og praktiske, hehe..