Mari

Hmmm...kanskje....? Snort! Ja, jeg jeg har det. Masse Madtosh. Tror jeg har 16 hesper pent og pyntelig pakket i plast og sortert i garnhylla mi. Liker Madelinetosh til mye rart. Hva er det du lurer på? Spesiefikke nettbutikker eller har du spørsmål rundt baser?

Vi har også alltid noe ved siden av brødskiva. Aner ikke hva de andre foreldre putter i deres barns matpakke, har aldri sett etter eller snakket om det. Han har alltid frukt, grønt eller bær. Noen ganger et hardkokt egg, pastasalat, yoghurt evt middagsrester i stedet for brød. Men brød er enklest, så det blir absolutt mest av det. Vi putter ekstra i fordi vi ønsker at han skal ha en vane om å spise grønt til hver måltid. Yoghurt fordi vi ikke drikker melk. H er ikke opptatt av å ha noe ekstra, han har aldri spurt hva som er i matpakka. Er enig med Affinity, vi nordmenn er jo helt lidenskapelige på brødet vårt. Og grøt til babyer.

Ja, kamelene går ned som perler på en snor tidvis, noen ganger på tvers føles det som.

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner? Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen. Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

Gratulerer så mye @Irenen! Hun er vakker! Og velkommen skal du være, lille Mari

Espen Gudim ved Din Beste Venn har også erfaring med døve hunder. Det var et søskenpar, tibetansk terrier, som var så heldige å ha en eier med innstilling som din!

For en flott gutt dere har fått dere, Ganzie!

Fikk nettopp mail om at yarn.com har salg på utvalgte farger av Cascade 220. Ikke sport, og vanlig 220 hadde passet fint til Honey Cowl. 36 kroner for 100 gram er ikke mye, vil vel bli $11-13 for to hesper om jeg husker riktig, altså ikke så ille.

Strikk med dobbel tråd så går det nok fint

Jeg har prøvd. Det ble ikke vakkert, hverken strikketøyet eller humøret.

Ja, det er litt point of no return, så tenk litt på den biten også. Jeg har forresten nesten to hesper i Madtosh Calligraphy (215 gram) men de bør isåfall alterneres.

Ååh! Jeg vil også ha tålmodighet til tynne pinner og mønster. Fanakoften er dritfin! Strikker du rundt og rundt? Skal det klippes?

Malabrigo Worsted er et helt annet garn enn Rios altså. Worsted er et ettrådsgarn og ikke superwash. Det tar farge helt annerledes enn superwash, blir mye mer dempet og du får ikke fram variasjonene like godt. Det vil nuppe litt og tove seg litt i bruk, slik at etterhvert vil du miste litt av strukturstrikken i oppskriften. Jeg har brukt Malabrigo Worsted mye jeg altså og er glad i garnet, det er f.eks perfekt til barneluer og barnehageklær nettopp fordi det tover seg litt og blir tettere og mer slitesterkt. Men jeg hadde heller valgt Rios til akkurat denne halsen. Man kan sammenligne Worsted med Abuelita Tjukk Merino, bare at det er mye mykere. Synes jeg iallfall. Superdupermykt faktisk. Her er et bilde fra stashet mitt, så kan du sammenligne garnet med bildet ovenfor.

Det ser ut som Honey Cowl? Skal strikkes med Madtosh DK? Eller er det Vintage? Jeg husker ikke helt, Jeg ville investert i Madtosh jeg da, liker det garnet godt. Pickles har ikke noe godt alternativ, Abuelitagarnet nupper noe forferdelig, ikke er det superwash heller, så du får ikke samme fargespillet og fargene blir mye mer dempet. Malabrigo Rios i "Lettuce" kan være et alternativ, litt tykkere enn Tosh DK, men da får man bare justere på pinnestørrelsen litt. Det er et rimelig og deilig garn. To hesper er nok til en hals i den største størrelsen. Ellers ville jeg tittet litt på prosjektsiden på Ravelry og sett hva folk har brukt her.

Så fint at det går bedre! Du er midt opp i den verste årstiden nå, det er vanlig å få oppblusning på vår og høst. Husk det i tilfelle det kommer tilbake, at det da også sannsynligvis vil bli bedre igjen.

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig galt når vi blander to raser, det kan det innad i rasene også, selv hos de mest ansvarsfulle og seriøse. Jeg husker et amstaff/akita-kull som bare ble skummelt. Jeg vet også at flere her inne har måttet avlive sine elskede hunder som hadde uønsket gemytt til tross for at de har blitt avlet med omhu og møysommelighet. Noen ganger går det skeis, andre ganger blir det innertier. Det tror jeg alle oppdrettere som har vært med en stund kan si seg enig i. Ja, det er mange flere variabler med om man river ned rasemurene, og det er hele poenget. Vi mister endel forutsigbarhet, vi mister litt oversikt. Ingenting er uten godt og vondt. Tar vi dette valget er vi nærmere det rasenes forfedre var, med mange muligheter og større potensiale foran oss, og med langt mer kunnskap og verktøy i ryggsekken enn det de hadde. Det er det positive. Avl er et sjansespill. Slik vi holder på nå maler vi oss inn i et hjørne, så hva er det vi kan gjøre for å snu utviklingen om det ikke er å tenke utenfor boksen? Noe må vi ofre, det kommer vi ikke unna. Så, hva skal det være? Hva er vi villige til å leve med? Jeg deler ikke Bøllas dystre tankegang og jeg synes ikke hennes virkelighet reflekterer det jeg selv ser. Jeg vet heller ikke om radikale forslag som dette hadde løst noe som helst, men heller bare skapt kaos. Uansett tror jeg det er totalt urealistisk å gjennomføre. Men samtidig så tenker jeg noen ganger at vi har totalt mistet fotfestet når det kommer til raseavl. Jeg snakket en gang med ei flott dame som valgte å trekke hunden sin på en utstilling fordi den hadde en vrang verv i pelsen på skuldra. En verv. Og jeg blir litt sånn at om det er dét som skiller en god hund fra en mindre god hund, ja, da har vi kommet i mål på eksteriøravlen. Da har vi rett og slett klart det. Da driver vi med flisespikkeri, og det er jammen ikke fruktbart for noen involverte.

Jeg har ingen interesse av å skape noen superhund, ei tror jeg det er mulig. Men det er store utfordringer med dagens raseavl, og det spørs om det å gjøre mer av det samme vil få oss ut av den knipa. Det er sunt å utfordre satte ideer, eksperimentere med tanker, filosofere rundt radikale forslag. Det er neppe én ting som vil snu utviklingen, men vi kommer ingen vei hvis vi ikke utforsker alle aspekter. Så jeg forsøker å ha et åpent sinn, kanskje argumentere for et annet syn enn det jeg vanligvis har, det utvider horisonten. Raseavl har gitt oss så enormt mye, men det har ikke kommet uten en pris. Så hvordan kan vi beholde og bevare det vi har og er så glade i, og samtidig snu utviklingen som hunder må lide under? Det er ikke enkelt, men jeg er rimelig sikker på at vi må gjøre noen offer på veien. Så hva er vi villig til å leve med? Hva kan vi gi slipp på? Det gjør det helt sikkert. Jeg tror ikke det finnes noen løsninger uten potensiale for feilslåtte forsøk. Det i seg selv kan ikke stoppe oss fra å prøve. Da må vi bare slutte med avl, feilslåtte parringsforsøk skjer hele tiden. Det tror jeg også. Men mye vil også bli vunnet og reddet. Vi får ikke både i pose og sekk, da hadde vi ikke vært i situasjonen vi er i.

Ja, det er litt det jeg og tenker. Jeg tror ikke den vonde magefølelsen ville vart så lenge heller, en liten sorg over det som var, men så ville vi fått nye øyenstener. De som kommer etter oss ville fått like sterke bånd knyttet til typehundene. Det ville nok vi også etterhvert, selv om vi sikkert hadde insistert på at i pitbullen (bytt ut med det som passer) var alt så meget bedre før, hele veien ned i graven. Det heter staffordshire bull terrier forresten. Jeg ser for meg fallgruven er dette; Folk har sin egen oppfatning om hva som er den perfekte bulle/gjete/fugle/whatever-hunden, og oppdrettere vil avle etter sitt eget ideal (som de tross alt også skal gjøre) innen typen. Vi vil fort se linjer, retninger, familier og blodslinjer bli laget. Vi vil se innavl for å skape forutsigbarhet. Og hva kan si hva man vil, men folk vil ha preferanser for farge, ører og hårlag uansett hvordan vi snur og vender på det. Hvordan skal man unngå å gå i samme fella igjen?

Absolutt. Men om vi selekterer på slike ting, vil det ikke det være litt mot sin hensikt?

Jeg skjønner hva du mener og er enig når man snakker om raser som er nokså forskjellige, men i mitt eksempel - bare for å ta et - så er rasene ganske like i både temperament og fysikk. Den amerikanske bulldoggen introduserer potensielt litt skarphet, men jeg vet også at det finnes pit buller som har en dæsj, og mentaltesten av min egen amstaff viste det samme. I det store bildet er forskjellene ned på nyansenivå, disse rasene glir over i hverandre. Det er kun oss nerder hvor forskjellene blir klare, men også her er det mye confirmation bias ute og går garantert. Vi ser det vi vil de, som jeg skrevl engre opp, rasenes unikhet er i stor grad en illusjon. Jeg har selv sagt mange ganger at vi ikke kan skille en amstaff - pit bull - staff - amerikansk bulldog fra hverandre bare ved å se på dem. Til det er det for store forskjeller i rasene og for lite forskjell mellom dem. Det er et av problemene med raseforbud som du vet. De er i stor variasjoner av hverandre, selv om det på en måte smerter meg å si det. Den smerten kommer av lojalitet og kjærlighet tror jeg, ikke så mye rasjonell tanke. Et problem er at man hadde mistet størrelsen på bulldoggen, noe som de som bruker dem på jakt ikke ville likt så godt. De må ha substans og stor fysisk styrke, samt være svært atletiske for å fungere godt på villsvinjakt. Ellers får man plutselig stort svinn av arbeidshunder, det er ingen interessert i. Og mulig amstaffen er blitt for veik. Tipper vi hadde fått spesialiserte linjer etterhvert, basert på hva det er man ønsker, noen skal bruke de på jakt, andre til bitearbeid, andre igjen ønsker å beholde USAs mest populære selskapshund til tur og kos. Så vil man jo selektere på det. Da er man kanskje like langt etter en stund?

Jeg kjenner det sitter langt inni meg å skulle åpne for å besudle drømmerasen med de som har mange likheter, men som alikevel ikke helt når opp. Det vil jeg tro vil være de flestes problem med dette. Det at vi får et romantisk forhold til rasene våre. Vi føler jo at akkurat vår rase er den beste for en selv, den som er aller mest komplett, og det kan være vanskelig å gi slipp på dette. Selv om det jo er en illusjon. Men diskusjonen er jo kjempeinteressant og ikke minst viktig, så jeg leker absolutt med jeg, og introduserer Bullehunden; (miniversjonen) Det er forskjeller på disse rasene, men de er ikke så store. Tipper de er mest framtredende for oss som elsker de, mens for de fleste andre så er det mer eller mindre samme bikkja. edit: Det er minst like store forskjeller innad i disse rasene som mellom dem. Hele rasebegrepet er egentlig ganske arbitrært.

http://www.buzzfeed.com/alannaokun/things-to-do-with-bits-of-leftover-yarn#352qbwl

Ikea har fint og kjønnsnøytralt banrebursdagstæsj. Serien heter Överlägsen. Fant den helt tilfeldig rett før bursdag og det passa perfekt.

www.pickles.no. De har en gratis størrelse for hver oppskrift. Resten må man kjøpe.

Hvis ikke du mener at valpeprisene er for høye så vet jeg ikke hva vi diskuterer.