Mari

Ja, de er fine med farge. Selv liker jeg de best med mest hvitt, men det er kun preferanse. Dette er Fridas datter, hentet fra samme side.

Ja. Man finner amerikansk bulldog i mange farger og fasonger. Dette er Frida for eksempel. Bilde lånt herfra. edit: Mye artig historie her.

Igjen, det spørs helt på omstendighetene. Hva hun gjorde og hvilken effekt det hadde på den som korrigerte. Om hun hadde skremt noen f.eks så hadde jeg tolerert mer enn om hun hadde limt seg fast i en tisseflekk, sant. Hadde de gjort noe som var direkte stygt så hadde jeg nok blir ganske irri uansett og sagt ifra at slikt er ikke greit. Hva skal jeg si, jeg tror ikke jeg hadde lagt så mye i det som du gjør. Jeg ser at Fyda kan kanskje virke skremmende på noen når hun blir veldig veldig ivrig. Hun er så rolig og behersket til vanlig, men med riktig stimuli så våkner virkelig villdyret ( ), og jeg kan se at noen som ikke kjenner henne eller er vant/skeptisk til hund kan faktisk bli redd. Et nøkk eller brøl hadde jeg nok sett gjennom fingrene med i så henseende selv om det ikke hadde blitt satt pris på. Jeg hadde forklart hvordan Fyda funker og hvordan håndtere det bedre, men jeg tror ikke jeg hadde oppfattet det respektløst eller arrogant sånn helt automatisk. Det spørs helt på omstendighetene som sagt. Det er situasjoner hvor slikt er uakseptabelt, og andre hvor det ikke er noe å ta på vei for.

Meh, det spørs helt på omstendighetene. Jeg er ikke så kontrollfrik som jeg var før kjenner jeg. Det er ikke så himla farlig liksom. Dessuten har jeg en hund som tåler mye. Ikke det at man skal utnytte seg av det, men det er unektelig veldig deilig å ha en hund som både jeg og andre kan drite seg litt ut med uten at det har noen særlige konsekvenser. Jeg tror heller ikke automatisk at det er jeg som kan ting best, eller nødvendigvis alltid håndterer hunden min på beste måte heller. Jeg har fortsatt mye å lære av andre, og er helt åpen for at enkelte kan se situasjoner på en annen og mer objektiv måte enn meg og dermed løse ting bedre. Og steike, jeg vet godt at om jeg er i dårlig humør en dag så er jeg strengere og sikkert litt urettferdig. Helt ærlig? No big. Jeg har ikke noen problem med at jeg gjør ting feil med hunden min, innenfor en viss grense selvsagt. Det er naturlig at jeg gir andre det samme spillerommet også. Min søster og hennes barn har spurt så pent om å få låne Fyda neste uke, og det synes jeg er veldig koselig. De får én enkelt regel å forholde seg til; hun skal ikke møte andre hunder. Hadde jeg trodd de kom til å være stygg med henne så hadde de ikke fått ha henne. Men når de skal leve med henne, så skal de også få rom til å styre henne slik at oppholdet blir hyggelig for alle involvert. Fyda tåler at ting blir gjort litt annerledes, om det nå er at hun plutselig får ligge i sofaen eller at korreksjoner er forskjellig fra det hun er vant til. Hunder er generelt tilpasningsdyktige og tåler endringer. Men altså, sånt spørs veldig på hunden også da. Når jeg hadde en uke hundepasser til Töddel leverte jeg han med 5 (!) A4 sider med instruksjoner og gikk gjennom alle til punkt og prikke. I kid you not! Det var endel dos and don'ts for å si det sånn. Gud så komisk. Søte hundepasseren lot meg være nevrotisk hun. Når jeg tenker meg om så var det lite som omhandlet straff annet enn på påpeke at han var den type hund som bare jobbet enda hardere dess mer motstand han fikk, så noe fysisk straff hadde lite for seg. edit: Det sagt, jeg forventer at de regler jeg legger skal følges. Når jeg sier til søster at Fyda ikke skal møte andre hunder så blir jeg pissy om hun får hilse, sant? Når man setter ned spesifikke regler så skal de følges, det handler om respekt både for meg og for hunden. Det er en forskjell der, om regler hundeeier har nedlagt brytes, enn om man håndterer situasjoner etter beste evne.

De er helt ufattelig nydelige. Jeg skjønne rikke hvordan de kan være så vakre når de er så små jeg. Jeg trenger bildepåfyll forresten. Tror dere mannen er klar for hund nummer to? "Jasså, så du mener vi skal avlive Fyda altså?" ...dammit...

Seriøst altså. Jeg blir litt sprø av disse bildene. De er helt uholdbart vakre!

:heart: :heart: :heart: :heart: En til hver! Så utrolig nydelige allerede som blodferske jo! (Det har jeg ikke sett sidenmin egen sønn ) Gratulerer så mye! Jeg flyttet til Trondheim for et par uker siden, så jeg bor ikke lenger i Gamlebyen. Det var litt synd kjenner jeg.

Haha! Jeg håper han hadde en Helga å oppmuntre seg med i det minste. Traktordundra og piperenser'n. The dynamic duo. Men altså, om det nå hadde kommet mange nok valper, og om jeg hadde vært gærn nok til å kjøpe valp nå (hello, baby på under et år liksom), og om sambo hadde blitt med på laget, og om om om, så er et jo aldeles ikke sikkert at Ahadi hadde gitt fra seg en sånn bitteliten rynkete framtidig Aawwzawakh* til meg sånn helt uten videre. Jeg har jo aldri hatt lightmynde engang, det virker mye å skulle bite over en erkemynde bare fordi hjertet står over et slag hver gang jeg ser en. * litt fornøyd med den der kjenner jeg.

Oh. My. God. Dårlig gjort sier jeg, dårlig gjort! ... ... Og seriøst, Herr Flick? Kongenavn!

Hehe! Jeg hadde nok ledd godt av dere jeg også om jeg traff dere på tur.

Enablers! All of yas! (trenger frantics-smileyen på tælfon!)

Snakk om motsetninger da! Ahadi, hunden min er bare en klumsete og stygg sak, en bautastein av en hund som ikke eier et elegant molekyl i hele kroppen sin. Hun er den som går rett inn i lyktestolper, uten å særlig ense det, og som snubler i seg selv og faller i en raptus. Snill og god, og kulest i verden, men absolutt en dannet og sivilisert azawakhs rake motsetning. Hunden som virkelig putter ynden i mynden liksom, med en harry og usedvanlig lite grasiøs muskelklump på slep. En utrolig komisk kombinasjon!

Azawakh er ikke en rase man kan impulskjøpe, Azawakh er ikke en rase man kan impulskjøpe, Azawakh er ikke en rase man kan impulskjøpe, Azawakh er ikke en rase man kan impulskjøpe. Uæææ! I can... feel it.. slipping...

Oh lord have mercy...

Ok. Da trenger jeg bare en bekreftelse på at alle valper er tinget, sånn at jeg kan gå videre med livet. Maris azawakh drøm må si , men hjertet sier !

Sukk... Dette er bare urettferdig. Hvordan er sånne Azararinger med andre hunder da...?

Too slow!

Allkopi Lillestrøm Google is your friend man.

Jeg liker den godt. Sam Neill spiller i den, så jeg tenkte å tipse siden du skrev du har sansen for ham.

Nå liker jeg både sci-fi og horror, så jeg synes folk har vært altfor grådige med stjernene på imdb.

Du har sett Event Horizon?

Hjelpe meg... Man kan jo ikke bli annet enn lamslått av azawakhens skjænnhet, hadde jeg bare kunne tillatt meg å være naiv nok til å kjøpe hund basert på utseende... Vel, da hadde jeg ringt deg sporenstreks, Ahadi. For meg som er vant til en helt motsatt type hund, menneskeglade, tilgjengelige og tillitsfulle hunder som tåler mye belastning, jeg undrer meg hvordan erkemynden egentlig er altså. Hvordan er det å leve med en sånn hund? For oss som har barn og bor tett f.eks, er de så unnvikende, skjøre og samtidig skarpe som de blir presentert som? Jeg vet ikke om jeg bruker helt riktige adjektiver her, du får ha meg unnskyldt. Om man er generelt hundevant, kan man ha de som en vanlig familiehund, eller krever de litt ekstra forståelse om du vil? Nydelige iallfall. Ja, jeg kjenner jeg kunne tenkt meg å være impulsiv.

Seriøst? Kan man bli utestengt på grunnlag av en generell diskusjon blandt hundeengasjerte om å forsøke å kartlegge omfanget av svakheter i utstillingssystemet? Her er det vel ingen som blir hengt ut, ei heller stiller NKK i spesielt dårlig lys siden det er så mange som kommer til organisasjonens og aktivitetens forsvar. Om det er noen som blir utestengt etter denne tråden så synes jeg det sier langt mer om NKK enn det gjør om debattantene. Da opptrer de selvhøytidelige, vrange og maktsyke i min mening. For en merkelig diskusjon forresten. Her er det så åpenbart to parter som ikke leser hverandres innlegg for det de er, og som sannsynligvis står mye nærmere i sysnpunkter enn det de selv tror.

Først av alt må jeg bare beklage at det har vært sånn skikkelig teite hemmelighetsskremmerier og sånn. Føler meg litt dust må jeg innrømme, men løfter må man jo holde. Hadde tenkt å holde helt kjeft fram til jeg fikk klarsignal fra eieren, men så så hun plutselig så drektig ut og jeg måtte spørre dere som jeg vet kan sånt bedre enn meg. Men ja, sorry at det ble så teit altså. Såååååå, lååånedamen! Hun het Patches da hun kom, men det er ikke et navn som ruller av tunga for å si det sånn så vi måtte finne et nytt og passende et. Hun er ikke akkurat billedskjønn denne damen, (men det er mye sjarm i å være stygg altså!) så det ble etterhvert innlysende å gi henne det ærbødige navnet Fyda. Hun går også under Fydamen, Morsketrynet, Schtøgga, Snorkfrøken, Little Miss Fugly mm. Fyda er en 5-6 år gammel Amerikansk Bulldog-dame som har stått i hundegård i mesteparten av sitt liv stakkar. Jeg vet at hun har bodd inne for en periode, men tviler på at den var spesielt lang. Hun ble importert til Danmark fra USA da hun var valp, og var vel planlagt å bli brukt i avl men det ble aldri sånn. Pga endel personlige omstendigheter for eier har hun blitt neglisjert, og for en måneds tid siden ble det rett og slett kritisk for lille Fyda. Hun hadde ingen plass å være og stod i fare for å bli avlivet. Så da må man jo stille opp siden man har nok plass og tid, og inntil videre så bor hun her. Og det var så riktig for både Fyda og oss tror jeg! Jeg er iallefall sååå glad for at hun har fått en ny sjanse, for hun er virkelig en helt super hund! Hun fortjener et godt og aktivt liv, det er det ingen tvil om. Det er helt utrolig hva hun har taklet altså, og i det store og det hele med den største selvfølgelighet. Hun er ikke sosialisert, og har opplevd knapt noen ting i livet sitt stakkar. Stått på hundegård på landet bare, og så blir hun plutselig revet vekk fra tilværelsen og slengt inn i Oslo sentrum, hvor hun nå bor inne og må forholde seg til alt en storby har å by på. Hun er så flink! Tar alt på strak arm, og er bare superherlig å ha med å gjøre. Planen er å få litt hverdagslydighet på henne, og så finne et godt evig-hjem. Hun er virkelig en super hund, den som ender opp med henne er veldig heldig rett og slett. I mens koser jeg meg gløgg ihjel, og vi har det ånkli gøy. Hun er så takknemlig liksom, blir så glad av så lite. Andre hunder er foreløpig litt skumle. Eller... de små er muligens potensielle katter, mens de store er skumle og man vil helst ikke forholde seg til de. Må hun forholde seg til de så kan hun bli litt bitchy. Små hunder har hun ikke fått hilst på, jeg synes hun er litt i overkant ivrig på dem og jeg føler at jeg må bli litt bedre kjent med henne først. Jeg trenger med andre ord noen store snille og rolige hunder vi kan gå i bånd sammen med, frivillige mottas med takk. Jeg tror definitivt hun bare trenger å bli trygg, hun er iallefall ingen bråkmaker. Fyda har en helt super av og på-knapp. Hun nyyyter livet i sofaen og er bare rolig og deilig, men under slaraffenfasaden ligger det en liten hund full av kuler, krutt, lekelyst, jaktlyst og intensitet. Går canacas på biteskinn og nekter ofte å slippe. Skikkelig skikkelig morsom er hun! Hun kunne virkelig ingenting når hun kom hit. Det var helt rart, for hun skjønte ikke når folk pratet til henne. Hun var jo ikke vant til sånn stakkar. Men hun er blitt bare så tillitsfull, og hun synes det er superstas å trene litt forsiktig, hun tilbyr både klaskedekk og snurrer rundt som en karusell! Vi har god tid og stresser ikke med å få kommandoer på plass, men leker inn rutiner og forutsigbarhet. Alt det andre kommer etterhvert så det bekymrer meg ikke. Fyda er attpåtil en kosegris uten like, hun smyger seg mer enn gjerne opp i fanget og velter seg over for å bli klødd på. Hun er som regel fornøyd så lenge noen tar på henne. Ellers er hun ganske maskulin. Hun er brei som ei låvedør, snorker verre enn sambo, hun promper biologisk krigføring, raper høylydt og spiser så naboen hører det. Oh well. Mer får komme litt sånn etterhvert tror jeg, jeg tipper det allerede ble altfor langt for de fleste. Little Miss Fugly Ballen er bak deg! Din bulldog! Nok hud til to. Litt gammel og slitt. Men innimellom søt. Hun står til navnet sitt. I heart my daddy-o. I feel like flying. But I ain't too happy 'bout it! Karatechop! Haaai-ya! En sliten bulldog er en lykkelig bulldog. Artig å få vise henne fram!

Det er en del av en løftebukk til bil. Jeg synes det er moro å finne tryner/vesener på plasser hvor man ikke forventer å finne sånt. Sannsynligvis er det bare jeg som ser sjarmen i dem.