Mari

Med peang kommer du langt nok inn og den gir solid tak på hårene. Det eneste som er litt iffy er når den er et stykke inni der så får jeg litt noia for at hun skal skvette til

Jeg bruker en peang for å nappe Poe sine ører. Gjør det mens hun sover. Hun våkner litt til, men det går greit uten de store protestene. Napper bare litt hver gang og gjør det heller litt ofte. Jeg har også lest at det ikke er lurt å nappe mye på en gang da ørene kan bli irritert av det. Kjøpte peang på ebay men ser de har på clas også.

Tipper det går helt fint Bra at du tester ut, og du møter sikkert noen rundt ringen som har gode tips og råd. Eller er hun den eneste påmeldte? Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være så fluffy heller egentlig. Det står tydelig i rasestandarden at pelsen skal ha "tydelig tendens til å tvinne seg". Det er iallfall det Poe sin gjør. For jeg er helt enig med deg at fluffet varer i kort tid, nettopp fordi pelsen tvinner seg. Jaja, det er som du sier heldigvis ikke så farlig. Dommeren skal kunne se hundens gode kvaliteter selv om pelsen ikke er tipp topp, så får du bare lese kritikken med det i bakhodet Lykke til! Ikke glem og fortell om hvordan det går da

Aww, så fin hun er! Ang utstilling så aner jeg ikke, men synes du er modig som tør prøve deg på å få dreisen på pelsen. Men hun er jo aldeles nydelig, så dette må jo bare gå bra! Jeg synes Poe blir veldig fluffy med bare kamming mothårs, men det er kanskje ikke nok? Jeg trodde ikke det var lov med produkter i pelsen på utstilling, men her kan jeg veldig lite skal jeg innrømme. Må du gro pelsen lang for å få den i utstillingskondisjon?

Edit. Fulgte ikke godt med og leste kun første innlegg før jeg svarte. ? alt hadde blitt sagt før gitt ?? Edit 2: Zombietråd i tillegg også ja...

Hva ønsker du å jobbe med da? Jeg tenker at bachelor i ped neppe vil gi deg de største mulighetene på arbeidsmarkedet sånn isolert sett, men arbeidserfaringen din vil nok også telle mye den dagen du er ferdig. Men sånn helt egoistisk sett kan du gjerne begynne på instituttet altså. Ha med hund i bil slik at vi kan gå tur sammen innimellom og sånn Jeg er tilbake på lesesalen fra og med i dag. Har meldt meg opp til mange stp dette semesteret og undervisningplanen er mildt sagt kaotisk. Det kommer til å bli et krevende semester og i tillegg venter jeg på operasjonsdato som kommer til å sette meg ut av spill i noen uker. Uææ...

Jeg liker best å strikke gensere nedenfra og opp fordi jeg da får strikket ferdig ermene først, og de synes jeg er litt drepen.Bruker da magic loop og strikker begge ermer samtidig på samme pinne. Finnes det en god måte å montere armer på gensere som er strikket ovenfra og ned som ser bra ut? Da kunne jeg fortsatt å strikke de slik jeg liker og bare feste de på når bol og bærestykke er ferdig strikket.

Jeg forstår det Men det er mange oppdrettere her inne som sikkert har kjøpt denne forsikringen, og kanskje kjenner til den. Så jeg ønsket å spørre her først, i stedet for å ringe Agria om en forsikring som tross alt ikke er min

Valpen er kjøpt i Sverige ogi vilkårene står følgende: «Försäkringen gäller endast i Sverige. För hund som överlåtits till ny ägare eller till fodervärd gäller försäkringen dock i hela världen» Det betyr at den dekker skjulte feil på valp som er solgt til Norge? «Försäkringen har ingen självrisk.» = ingen egenandel?

Poe ble veldig nære en Offa. Jeg synes det høres artig ut på trøndersk og funker perfekt på en liten pøbelramp

Har hatt helt glatthåra hunder med korte (hvite) hår og røyteperioder har handlet om helt ****** eller enda verre. Støvsuging daglig året rundt gitt...

Jeg ville bare rapportere om at å nappe ørehår ikke er noen stor greie i det hele tatt. Jeg kan gjøre det når hun sover og hun våkner ikke engang liksom. Jeg vet ikke om jeg gjør det rett, napper nok eller på riktig plass, men jeg har iallfall fått ut noe hår. Jeg synes hun har mye brun ørevoks, men virker ikke rød eller irritert. Hun skal få vaksine i neste uke og jeg tenkte å høre om vetten kan ta en titt nedi der.

Jeg ville definitivt forsøkt med skjerm. Jeg hadde nok vurdert det slik at risikoen for at han setter seg fast er bedre enn at han får muligheten til å jage halen slik han gjør når du ikke har muligheten til å stoppe ham. At han kan holde på i timesvis tenker jeg er et problem du bør få bukt med. Har du snakket med oppdretter? Det kan ikke være noe fysisk? Fulle/vonde kjertler i rompa eller noe?

Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal styre eller hjelpe valpen. Min valp lever selvfølgelig ikke i en grenseløs eksistens. Når hun trenger hjelp til å roe seg, så får hun det. Jeg lar henne ikke stå og spise kattebæsj eller vime hvileløst rundt i huset, jeg trodde heller ikke det var det bildet jeg framstilte. Men med mindre hun viser at hun trenger hjelp eller støtte, så trenger jeg heller ikke være i forkant eller stresse med ting som kan skje aldri blir noen issue uansett. Jeg har også en selvstendig valp som kan finne på å stikke av, tilfeller har hendt siden jeg hentet henne. Hun er allikevel løs 90% av tiden. Så går vi på noen smeller og gjør noen feil, men det går jo bra det og. Jeg vil at hun skal kunne være løs så mye som mulig, og da må hun også være løs så mye som mulig. I trygge omgivelser selvfølgelig, jeg bør kanskje presisere det. Jeg har gjort feil med tidligere valper og jeg kommer garantert til å gjøre feil med denne. Sånn er det med alle vil jeg tro. Vi fokuserer på en ting som vi dreit oss ut på forrige gang, eller på oppskriftene som står i boken og legger ikke merke til den andre tingen og plutselig så har vi en uvane. Men denne gangen kjenner jeg at perfeksjon ikke er målet, det er jo uansett helt urealistisk. Jeg vil mye heller kose meg og ha det gøy framfor å forebygge. Jeg vil vise henne gode vaner, men orker ikke bruke masse energi på å dempe helt vanlig valpeatferd som mye energi, biting og tissing. Om det viser seg at det hun ikke vokser av deg disse tingene, eller at hun blir stressa over lengre perioder, da blir det selvsagt noe annet. Men helt vanlig valp får hun være, og jeg tenker at det er en investering for den dagen ting faller mer på plass. Jeg har ikke noe problem med at folk gjør det annerledes enn meg, for med hund er det heldigvis mange veier som fører fram til en stødig og god voksen hund. Og det er vel kanskje nettopp det som er poenget mitt. Jeg velger en mer laidback rute denne gangen, og det har gjort valpetiden en million ganger finere.

Liker henne veldig godt så langt iallfall. Jeg trodde hun ville være mer forsiktig, men hun er tøff og frampå ? Uttaler det som i Edgar Allen Poe ?

@Sunnivamb Du har hatt valpen din i bare noen få korte dager. I denne perioden er den største oppgaven deres å bli kjent og trygge på hverandre. Ceres biter, det kommer hun til å gjøre i mange uker framover og det kommer sannsynligvis til å bli verre før det blir bedre. Det er en av hennes måter å utforske verden på, et tegn på en sunn og nysgjerrig valp. Avled når du kan, gi henne tyggbare alternativer og når det stormer som verst så forsøk å husk på at dette kommer til å gå over. Hun kommer også til å tisse inne helt fram til hun er moden nok til å holde seg. Dette er en biologisk modning, ikke viljestyrt, og mens du venter på den så tar du henne ut etter hun har spist eller sovet, eller når det har gått en stund siden sist. Og så tørker du tiss mens du humrer av deg selv fordi du skulle jo egentlig ha skjønt at det var på tide, men så ble dere begge så oppslukt i morsomme ting at det gikk helt i glemmeboka. Det blir så mye hyggeligere når du bare aksepterer at slik er det for en stund nå og at uhell ikke er et steg tilbake. Hun kommer til å skjønne greia, jeg lover Hvor mye aktivitet hun skal ha kan du bare prøve deg fram på. Så lenge hun er med, ikke koker i toppen, men er alert og har det gøy så ser jeg ikke poenget med å avslutte kun fordi hun er så ung. Tvert i mot så kan du ikke få for mye kvalitetstid med valpen din, og å dele opplevelser er en kjempefin ting for dere å gjøre sammen. Det bygger en god relasjon, og en god relasjon er den aller viktigste grunnmuren du kan bygge nå. Jeg merker på min valp når hun er veldig sliten, med tiden kommer du til å gjøre det samme. Hun (og du!) tåler å kjenne på sine egne grenser, og hun blir ikke ødelagt av hverken for mye eller for lite aktivitet i de ukene det tar dere begge å bli kjent med hva hun tåler og ikke. Ikke vær redd for at hun blir for sliten eller at hun ikke blir sliten nok, det vil gå opp og ned framover og dette kommer til å gå helt fint

Hvis alle bedlingtons er som henne så ser jeg absolutt for meg at vi kanskje får oss en til om et par år. DET trodde jeg aldri at jeg skulle si! Men hun er seriøst helt fantastisk!

Poe vokser og gror ALTFOR fort! Jeg friker helt over hvor stor hun har blitt på så kort tid, for jeg digger virkelig livet med denne lille jenta. Hun har rukket å bli 11 uker allerede og det føles som jeg dro og hentet henne i går. Hun er fortsatt en dødskul liten sak, kunne ikke bedt om en bedre hund tror jeg. Rampete og pøblete, trygg og god, tøff og nysgjerrig, bitete og forbanna, morsom og søt. Alt det klarer hun å være i løpet av et lite kvarters tid. Jeg føler meg kjempeheldig

Jeg trives med min aktive, nysgjerrige og utforskende lille valp på 11 uker jeg da. Hun får løpe rundt og styre inne, hun er med på gåturer på 1-2 timer, hun har masse leker tilgjengelig hjemme og hun sover når hun er sliten (som regel men ikke alltid). På lørdag var vi i byen i sikkert tre timer, det gikk helt fint. Blir møtt av 20 unger som kommer stormende for å hilse når jeg henter guttungen på SFO. Jeg skåner henne i svært liten grad. Hun er liksom med overalt hun, og jeg bare stoler på at det håndterer hun glatt. Det meste går jo helst bra her i livet. Jeg skjønner ikke hvorfor målet over alle mål er at valpen skal ligge som en sekk inne og må "ro-trenes" dit. Min valp er et knurrende, bitende haimonster med skarpe tenner og forkjærlighet for hender. Hun er ei rampete lita jente som klarer å finne sikkert 20 ting hver eneste dag som hun egentlig ikke har lov til å bite i og som jeg var sikker på jeg hadde ryddet bort. Hun tisser inne når jeg ikke har fulgt med godt nok og hun ber om å få komme opp i sofaen når hun vil sove. Så da får hun det. Sånn er det å være valp. De har en helt ny og diger verden som de skal oppdage og den nysgjerrigheten, energien og utforskertrangen vil jeg ikke dempe, tvert i mot vil jeg ha masse av det. Jeg elsker disse sidene av henne, til tross for at de tidvis er litt altoppslukende. Jeg elsker det når hun børner rundt og ikke enser omverden, elsker at hun får tidenes mest rampete blikk rett før hun hopper fram og forsøker å bite av meg nesetippen, elsker at hun blir drittforbanna når jeg tørker av henne etter tur, elsker at hun har klart å skvise seg inn i skyvedørsgarderoben vår og funnet en sko som hun bærer triumferende rundt med halen som ei flaggstang. Vi har ikke noen binge eller bur som hun passifiseres i. Det kan være både upraktisk og irriterende til tider, men men, sånn er livet akkurat nå. Hun sover i senga vår for trygghet og omsorg. Etterhvert skal hun ut, kan hende det blir pes når den dagen kommer, men so be it. Det er verdt tryggheten nå som hun er baby. Hun har lært seg øyenkontakt og sitt(ish) og begynner å skjønne at hun skal se på meg når hun ser en annen hund. Tror jeg. Kanskje. Jeg tenker ikke så mye på dette. Hun får helt latterlig mange godbiter når vi er på tur, for alt mulig rart. Når hun kommer til meg, ser på meg, går forbi noen, og noen ganger bare fordi hun finnes og besitter en helt umulig grad av søthet. Jeg gidder ikke å tenke ihjel valpetiden. Det har jeg gjort før og det er mye mer stress enn å bare go with the flow og nyte tiden med valp. Seriøst, dette er den koseligste valpetiden jeg har hatt. Ikke fordi valpen er så rolig og enkel, hun er en helt vanlig valp med alt det innebærer, men fordi jeg ikke stresser med hva som er det riktige å gjøre og når. Ting kommer til å falle på plass. Alt kommer til å ordne seg. Det tar bare litt tid for en valp å finne fornuften sin og mye av veien dit er å bare få leve livet sitt som valp først. Så får hun kanskje en uvane eller to, det er heldigvis ikke noen biggie. Valpen min har blitt utstyrt med en god grunnpakke i den lille nøtta si, derfor prioriterer jeg å ha det absolutt mest mulig gøy med henne. Det tror jeg danner et mye bedre grunnlag enn å drive med rotrening og å time klikkerøkter ned til x antall minutter. Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp, i mellomtiden må jeg stå i peset som er å ha valp (med biting, tissing, bjeffing og overtrøtthet for eksempel) og ta det med mest mulig humor, mens jeg oppriktig nyter den lille, dumme og usannsynlig søte lille klumpen som lukter aldeles nydelig og har den mest fantastiske valpemagen. Det meste utvikler seg aldri til noe problem, men ordner seg av seg selv med tid og modenhet, så det framstår som litt bortkastet for meg å bruke masse tid på ting som sannsynligvis faller på plass helt uten innblanding. Jeg har en glad og lykkelig liten valp som gjør irriterende og herlige valpeting hele dagen lang, og vi ler så vi griner av dette lille dyret og nyter hvert sekund. Måtte hun aldri bli voksen!

Jeg trives godt med studiet, men jeg skal innrømme at det ikke er det som tenner meg mest. Tok et emne på tverrfaglig kulturstudier forrige semester og hjernen gnistret, det var så gøy! Allikevel så er rådgivningen morsom også, og jeg har gjort det veldig bra hittil. Går i et engasjert kull hvor vi får til masse kule diskusjoner på forelesning, det er morsomt og motiverende. Vi kan være skikkelig uenige, men på en bra og respektfull måte om du skjønner? Men jeg vet kullet etter meg er endel døllere sånn sett, så man er vel litt prisgitt medstudenter også. Jeg stortrives som student og håper virkelig jeg får mulighet til å ta master ?

Jeg begynner sisteåret på rådgivning og voksnes læring neste semester. Jeg er veldig usikker på jobbmulighetene etterpå, jeg vil tippe sjansene er større med en profesjonsrettet utdannelse som sosionom om du kun tenker bachelor. Kanskje du skal høre med studiekonsulenter på de respektive instituttene? Jeg håper på master etter jeg er ferdig, så en PhD og videre en jobb i akademia, men ikke akkurat største nåløyet å skvise seg gjennom Men med en master i rådgivningsvitenskap tror jeg at jeg vil få ganske store jobbmuligheter. Så var det om jeg bør velge mastergrad ut fra interesser eller jobbmuligheter da...

Jeg synes det er utrolig bra at han sier fra om dette nå og at han er så tydelig på hva han ønsker å leve med og ikke. Jeg tenker at det er helt greit å ikke ønske å ha hund, også om det er en dealbreaker for kjæresten. Like greit som at det er omvendt for deg, hvor du må ha hund selv om det betyr slutten på forholdet. Jeg synes også han er redelig i det at han sier i fra før dere har flyttet sammen og til tross for forelskelsesrus som tross alt kan gjøre at man går med på ting man egentlig ikke ønsker på sikt. Det blir kanskje litt motstrøms da alle virker å mene at han ikke forstår hvor viktig dette er for deg, men fra hans side er det kanskje du som ikke forstår hvor viktig dette er for ham? Hvis det er slik så må dere vurdere om dere i det hele tatt kan være sammen med så motstridende behov. Her må dere prate sammen åpent og ærlig rett og slett, noe som er lettere sagt enn gjort i mange tilfeller. Jeg synes heller ikke dette er et ultimatum fra ham. Det hadde heller ikke vært et ultimatum om du sa til ham at du trenger en partner som aksepterer at du har hund for å kunne være sammen med dem. Man har ikke så mye annet valg enn å kommunisere sine grenser liksom, og de vil variere fra menneske til menneske. Jeg tenker at dette virker å være et område hvor dere er inkompatible. Så får dere diskutere hvorvidt det finnes et kompromiss som dere begge kan leve med. Men helt ærlig? Etter fire måneder så tenker jeg at dere ikke har vondt av å vente litt med å flytte sammen heller. Fortsatt være sammen, kjenne på hvordan det er å være kjærester hvor en har valp og så ta det derfra. Håper det ordner seg med både mann og valp!

Jeg gjør ikke så mye ut av dette jeg kjenner jeg. Hun er med over alt og får hilse på snille hunder når det passer. Løper ut hele tiden med henne, det er omtrent det eneste jeg faktisk har et fokus på. Jeg vil at hun skal tisse og bæsje minst mulig inne. Leker gjerne inne jeg, hun herjer og drar og løper, jeg synes bare det er hyggelig. Trener smått kontakt og selvkontroll, når jeg føler for det og med korte økter. Krokodillevalp er kjedelig (og litt vondt) så klart, men da er hun gjerne trøtt og sliten og trenger å minnes på at det er sove hun egentlig vil, så da blir det en økt på fanget med litt hjelp til nettopp det. Jeg tar det meste litt som det kommer og har enda veldig få forbud. Orker ikke bekymre meg for hva som kan komme i framtiden, det får jeg ta hvis det blir aktuelt. Det viktigste akkurat nå er at hun har det gøy og fint, og at hun knytter bånd til oss i familien. Jeg tenker at det meste faller på plass etterhvert, og om hun får noen uvaner på veien så er ikke det verdens største krise.

Poe er en så kul liten valp! Ja, det er skarpe tenner som hugger i alt når hun er trøtt, men så tar det bare to sekund før hun slukner. Hun er oppe og tisser en gang pr natt, ellers så sover hun gjennom. Hun er kjempeleken. Jeg trodde ikke hun skulle tenne sånn på kamplek, men hun fyrer skikkelig altså. Røsker og river og står på. Kjempegøy! Dessuten er hun tøff og nysgjerrig. Tar alt nytt med den største selvfølge, og om hun skvetter av noe så er hun rett på og undersøker med en gang. Storkoser meg med denne herlige og søte jenta, og er så glad for at jeg har fri fram til midten av august og kan ha full oppmerksomhet på henne framover. Her er hun med mannen på jobb Alle mannfolka stod bare i ring og på at hun sov.

Hun er dritsøt og bare helt herlig. Koser meg så mye med henne