Mari

Er dette er seriøst spørsmål? Selvfølgelig vet vel omtrent alle i hele verden at de aller, aller fleste foreldre befinner seg en eller annen plass mellom disse ytterpunktene. Hva er det du ønsker å diskutere? Du startet med dette: "Jeg tipper jeg ikke er alene om å ha sett familier der det virker som om det er barnet/barna som bestemmer. Veldig uheldig for barna og jeg lurer på om foreldrene tenker over hvilken bjørnetjeneste de gjør barna?" Da tenker jeg at det er helt relevant å fortelle at mange fornuftige foreldre forsøker å legge til rette for at barn får medvirkning i eget liv helt uten at det betyr at de er ettergivende, svake eller redde for å si nei. Man kan for eksempel la barnet bli hørt på grunn av at det er et krav fra samfunnet og hvilken rolle vi har tildelt barn, og som resultat av veloverveide valg basert på et visst personlig barnesyn og likeverdighet. Det betyr selvsagt ikke at barnet får bestemme hvor ferien går, men kanskje at de får komme med innspill. Når du så tydelig skriver at det er skadelig for barna å få bestemme så vil du selvsagt du få grunner til at det kan like godt være bra for de å få være med på å bestemme i sitt eget liv. Det trenger ikke være basert på dumskap eller manglende interesse. Å være en god forelder er ikke en smal sti men en bred motorvei og man kan lykkes som streng og man kan lykkes som grei.

Problemet nå er at du legger til rette for en diskusjon som blir ganske vanskelig å delta i. Det er ikke lov til å diskutere ut fra den generelle oppfatningen til mange mennesker, lik forfatteren du linker til, slik Mud gjør. Vi skal heller diskutere ut fra enkelthistorier som du får lov til å bestemme, og som du kan endre som det passer det slik at det stemmer overens med dine allerede ytrede meninger? Du har sett foreldre som..., og disse barna får problemer. Javel liksom. Der ligger det en masse antakelser som vi ikke får innsikt nok i til å kunne diskutere. For å forsøke å sette ting i litt kontekst her da. Barn har lovbestemt rett til medvirkning i sitt liv helt fra dagen de blir født til den dagen de blir atten.. Barn har altså krav på å få være med å bestemme om ting som angår deres liv. Norge forholder seg også til FNs Barnekonvensjon, som gir barn rett til å si sin mening og rett til å bli tatt på alvor. Dette sier noe om hvordan vi som samfunn velger å se på barn og hvilken verdi vi tillegger barndom. Det er altså like mye strukturene rundt foreldrene, som foreldrene selv, som definerer hva som er riktig og feil å gjøre med barn. Sånn sett gir det kanskje større mening når man ser hvordan dagens foreldre i stor grad er opptatte av å se barna sine, la de bli hørt, gi dem redskapene til å uttrykke seg. Det er i tråd med nasjonale og internasjonale bestemmelser og føringer hvor barn og voksne er likeverdige. Utviklingspsykologien har stått sterkt i barnesyn og barneoppdragelse, men nå ser vi en endring vekk fra dette. For å sitere barndomsosiologien så går barn fra å være "human becomings" til å være "human beings". Personlig synes jeg det er på høy tid. Jeg vet ikke om du er interessert, men jeg kan prøve å vise litt av den andre siden av mynten da. Jeg forsøker bevisst å la sønnen få være med på å bestemme ting som angår han. Det handler ikke om å ikke tørre å si nei og stå i konflikten, lord knows vi har hatt nok av de. Hverdagen med barn medfører utallige situasjoner hvor man må si nei og overstyre, for i størsteparten av tilværelsen så er det faktisk de voksne som bestemmer. Konflikter og hardt mot hardt ser jeg virkelig ikke verdien i. Jeg tror maktkamper i all hovedsak er destruktive for relasjonen. Jeg havner i slike nå og da som alle andre foreldre, og jeg føler oppriktig at de er parenting fails, ikke wins, selv om jeg alltid sørger for at jeg "vinner". Jeg ønsker mye heller å gi sønnen min forhandlingsredskaper og evnen til å danne gode relasjoner, enn å innfri det som virker som et rart kontrollbehov i å bestemme alt mulig bare fordi jeg i min autoritet kan. Å kunne å forhandle og å ha erfart naturlige konsekvenser er mye mer nyttig for han senere i livet enn å vite at "mamma og pappa bestemmer basta bom". Det vil hjelpe ham å tenke selv som igjen er egenskaper han får bruk for allerede nå som han i større og større grad møter verden alene og uten oss. Jeg er heller ikke så opptatt av å være konsekvent, jeg synes foreldre som holder hardt fast på å være konsekvent ofte er regelrett rigide, klarer ikke å representere den virkelige verden, og at de gjerne tvinger gjennom viljen sin uten at det er noe større bak det enn at "nå har jeg sagt det og da skal det bli sånn". Som om man aldri tar feil liksom. Er det ikke et like godt forbilde å være fleksibel og å innse at når man gjør noe dumt så kan man faktisk ombestemme seg og gjøre det bedre? Det er jo det jeg vil lære ham, ikke å gå rundt og bosse for bossingens skyld liksom, da kommer han jammen ikke langt i livet heller. Så noen ganger lar jeg ham få gjøre det han vil, selv om jeg vet at det er et rævva valg for ham. Jeg tror at å få erfare disse konsekvensene, som et direkte resultat av sine egne valg, er mye mere lærerike enn om jeg skulle sagt nei til ham og forklart ham hva som ville skje. Jeg kan love deg at barn er langt mer åpne for å høre mer om sammenhengene i livet etter en slik erfaring. Det som kan ses utenfra som å være ettergivende og la barnet bestemme, kan være et bevisst valg fra en forelder som kjenner sitt barn og vet hva som er mest effektivt i akkurat den situasjonen. Ja, barn har behov for voksent lederskap for å kunne utvikle seg sunt. Likeverdigheten stiller ikke spørsmålstegn ved dette, men påpeker en bestemt kvalitet i lederskapet. Her tror jeg det ligger noe langt viktigere enn å vinne masse kamper. Så for meg er ikke det å være en forelder en prosess med en start i fødselen og som ender i et sluttresultat hvor barnet er ferdig (med eller uten problemer som du nevner, som i seg selv introduserer en sånn risk society-isme som jeg tror er veldig usunn). For meg har barndom i seg selv en stor verdi og alle barn har en egenverdi som vi skal ta på alvor. Jeg skjønner ikke hva dette betyr. Hva er det som er barnas feil? Det kan lett argumenteres for at det stilles langt høyere krav til barn og unge i dag enn tidligere. Det starter allerede i barnehagen, hvor standardiserte tester har blitt et vanlig hjelpemiddel for å skille ut de som ikke er gode nok og vi ser en drastisk økning i spesialpedagogiske tiltak i barnehagen for eksempel. Ønskeverdiene for hva som er et riktig barn er snevre og satt, og faller du utenfor så må du ha spes.ped for å bli skvisa inn igjen. Barn fikk mye mer frihet tidligere. I dagens samfunn er barnas aktiviteter i mye større grad voksenstyrte og helst skal de ha pedagogisk utbytte av alt det de gjør i tillegg. Se bare på hvordan organiserte fritidsaktiviteter markedsfører seg. Det er få arenaer hvor barn bare får være barn lenger. Dagens ungdom lever i en nådeløs verden hvor alt de gjør dokumenteres og kan brukes i mot dem i potensiell evig tid. Kravene som stilles i sosiale media er utrolig harde for barn allerede i barneskolealder. De faglige kravene på videregående er noe helt annet enn da jeg gikk, nevøene mine hadde knapt nok tid til å være russ i det hele tatt. Ungdommer jobber knallhardt på skolen i forhold til det jeg og mine gjorde. Og siden jeg selv er blitt student som voksen kan jeg meddele at studenter i dag viser en ansvarlighet som jeg ikke hadde en brøkdel av da jeg var på deres alder. De er inkluderende, de lager alkoholfrie arrangementer slik at ingen skal føle seg utenfor, de trenger slavisk tre ganger i uka på treningsstudio, de jobber i tillegg til studiene, de er gode venner som er der for hverandre, de spiser gulrot og knekkebrød med avocado, de er tilstede på alle forelesninger og leser time etter time etter time på lesesalen. Og vet du hva? Det virker ikke som de har det spesielt bra. Problemet til dagens ungdom er neppe at de ikke takler å stilles krav til, det er heller at kravene de stiller til seg selv er altfor høye og/eller brede og at de ikke klarer å gi en sunn mengde med beng. Jeg sier det faktisk til de hele tiden, prøv å gi litt mer beng. Tenk av og til mer på hva som faktisk er godt for deg og ikke alle andre. Ta deg en dag i uka hvor du oppfører deg litt ansvarsløst. Nei, klart dette heller ikke gjelder alle, men disse skal også få være med på å danne grunnlaget for hva som er hverdagen til dagens barn og unge. Det blir fryktelig skjevt å hente fram de få som ikke liker krav, og samtidig overse den stadig økende andelen som tar i mot krava så bra at de faktisk blir sjuke av det.

Altså, ikke at jeg bør være så høymoralsk, jeg leste det du limte inn liksom

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Hm, husker du hvordan de brukte det? Jeg har ikke tid til å lese Distinksjonen nå ass. Har endel original-litteratur på pensum og jeg kan teorien godt nok til å bruke de. Må bare finne ut til hva. Helt ok å ikke være venn med Bourdieu altså. Men herr professor som skal sensurere er uten tvil en storfan, så da skriver jeg deretter. Og fyren er jo som du sier veldig brukanes og man trenger liksom ikke å personlig kjøpe greia. Ja, jeg tenkte muligens å bruke fysisk kapital isåfall, om jeg går veien med forskjell i aktivitetsnivå gjennom sosiale klasser. Reproduksjon og alt det der. Når man snakker om barn er fysisk kapital sentralt. Kunne brukt denne artikkelen som case isåfall, her er det mye man kan plukke fra hverandre og drøfte. Kunne eventuelt spinne videre på et arbeidskrav i samme emne hvor jeg skrev om hvordan gutter og jenter blir behandlet forskjellig (og tildeles forskjellig kapital) i norske barnehager selv når barnehagen aktivt jobber mot det. Det sosiale blir kroppsliggjort (både av barnehageansatte og av barna) og en del av det ubevisste. Vi produserer og reproduserer strukturer som kanskje aldri er innom bevisstheten. Derfor er det også så innmari vanskelig å få gjort noe med. Gad. Føler ingenting engasjerer og at jeg aldri kommer igang. Stress.

Siden jeg postet mener du? Nah Det virvaret lengre opp er så langt jeg har kommet.

Kan noen hjelpe meg med en problemstilling? Skal bruke Bourdieu, habitus, social field etc. Det er et ped-emne, må omhandle barn eller education, kropp og sosial klasse. Vurderte å se på hvordan man kan bruke Bourdieu som en forklaringsramme for hvordan det fortsatt er sosiale klasseforskjeller på hvor mange minutter aktivitet pr dag for voksne. Dagens skole skal være en helsefremmende arena (og skal være klasseløs), og barn generelt er mer fysisk aktive (organisert idrett) enn tidligere. Men jeg klarer ikke snevre det inn til å passe på max 10 sider. Evt noe om hvordan den norske stat bruker utdanning med mål om å utjevne sosiale forskjeller, og bruke Bourdieu på å forklare hvorfor det ikke funker? Pokker ass, jeg er altfor sent ute med dette For extra bonus points; In english, please!

Skulle tro det var enda viktigere å signalisere til dem at folk følger med da. Bare det å skrive med en forventning om et svar signaliserer også noe. Å bare kapitulere og tenke at ingenting nytter er selvfølgelig også et valg.

Jeg ser ikke hensikten med å diskutere hvilke motiver som ligger - eller ikke ligger - i en person jeg aldri har møtt eller har kjennskap til utover en 500 ords artikkel i Karmøynytt. Hvordan skulle jeg kunne vite noe som helst om hans tankeprosesser? Men sånn generelt så er det vanlig at bedrifter svarer på spørsmål de blir stilt ja. Det er mange årsaker til det. De har et omdømme å vareta, de har potensielle kunder som kan gi dem potensielle penger, de vil vise at de ønsker å ordne opp i kjente utfordringer, kundeservice er en ting som eksisterer, etc etc. Som forbrukere har vi makt liksom, å ignorere folk er neppe hensiktsmessig for noen bedrifter. Spør på face f.eks, så legger man litt ekstra press. Jeg ser virkelig ikke skaden i dette og om det kan gi en ventil til å få ut frustrasjon og sinne på vegne av dyra, så tenker jeg at dette kan være en bra ting? Jo, jeg gjetter at for alle som er investert i dyrevelferd så er det vel interessant hva som bør gjøres for å sikre at dyreparken driftes iht loven?

Men da gjør du iallfall noe. Om du skjønner? Det er lett å lese hvor frustrert du er liksom, og det er jo ingen god følelse. Som profesjonell aktør i næringslivet som drifter en dyrepark bør (og skal!) administrasjonen absolutt kunne svare på disse spørsmålene, uavhengig om det er en privatperson eller ikke som henvender seg. Det er en selvfølge for meg at bedrifter skal kunne svare på hvordan de forholder seg til norsk lovverk. Det er helt grunnleggende informasjon som bør være tilgjengelig for alle som ber om den så lenge man ber om den på en ordentlig måte. Jeg er helt enig i at disse spørsmålene godt kan stilles til Mattilsynet også, det er ikke noe enten eller liksom. Det står i artikkelen at Mattilsynet mener det er bedriften som har ansvaret for tiltakene, men at de må være innenfor vedtaket, så jeg tenker at dette er en helt naturlig ting å kunne spørre bedriften om ettersom Mattilsynet har vært involvert i den grad at et vedtak faktisk har blitt vedtatt. Bedriften bør også se hvor hensiktsmessig det er for dem å spille med åpne kort på dette tidspunktet. Når TGIFs kjøkken blir stengt på dagen pga rottebæsj i suppa så forventer jeg at når de åpner igjen så kan de fortelle meg helt konkret hvordan de har endret sine rutiner slik at jeg kan ta et informert valg hvorvidt jeg ønsker å dra og spise der. Synes ikke dette er så annerledes sånn sett.

Jeg synes du skal ta kontakt med dyreparkens administrasjon og forhøre deg om hvordan de forsikrer seg om at dyrevelferden er varetatt. Fortell at du savner disse opplysningene i den offentlig tilgjengelige informasjonen, men at Mattilsynet er tydelige på at tiltakene er dyreparken sitt ansvar (ref artikkelen). Etterlys hvilke konkrete tiltak parken gjennomfører utover ansettelser av dyrepasser og veterinær, på bakgrunn av at dyrevelferd strekker seg forbi mat, vann og medisinsk behandling. Spør hvordan de varetar artstypiske og individuelle behov for de forskjellige dyrene, hvor mange dyr de har vs. hvor mye ressurser de har til hvert dyr, og hvordan de evaluerer trivsel. Sett det i lys av, og minn dem på, at alle dyr har krav på å få muligheter til stimulerende aktiviteter og annen naturlig atferd. Forhold deg så nøytral og saklig som du klarer. Dette skal dyreparken kunne svare deg konkret på. Kanskje får du svar som beroliger deg, kanskje får du svar som du kan ta videre til Mattilsynet som de igjen kan bruke i sin evaluering i hvorvidt parken driftes i henhold til lov om dyrevelferd, eller du kan bruke informasjonen til å kreve at Mattilsynet må vise hvordan dyrene er vernet med tanke på lovteksten. Alle mulighetene kan ha et konstruktivt utfall. Du har så mye engasjement, Kanger, men også mye håpløshet og frustrasjon. Kanskje det hjelper om du føler at du har et snev av handlingsrom når det kommer til dyrevelferd om enn i liten skala. Det er iallfall lov til å håpe.

Altså. Denne tråden gav meg visuelle bilder av tanken på å ende opp med en grand danois med en mankehøyde på 135 cm og hvilke praktiske utfordringer det hadde gitt i hverdagen. Tråden er jo gull om ikke for noe annet enn det. Så mange nydelige bilder. Så mange. Herregud, hunden hadde jo vært langt høyere enn meg!

Mønstersrtikken er ujevn og strikkefastheten på mønster vs glattstrikken er bare lol. Men jeg klarte det!! Har ikke skylt den opp enda, ville bre skryte litt Håper på litt bedre bilder i morra, for da skal den i bruk også

Mente selvsagt ikke at det gjelder for alle rexer Derfor skrev jeg også "skal" i anførselstegn. Klart det er individuelle forskjeller, det var mer eller mindre hovedpoenget mitt. For meg er det en kjip tanke at katter skal tilbringe hele livet sitt innendørs. Det rører ved noen prinsipper i meg, noe grunnleggende etisk og respekt for artsspesifikke behov. Det bare føles... feil. Samtidig har jeg ingen grunn til å betvile det når Wachita skriver at hennes katter lever fint inne, og til og med har valgt det selv. Derfor blir det også noen nyanser her, og et skille mellom katter generelt og en eller annen spesifikk katt. Men ja, denne debatten danner hele grunnlaget for hvorfor vi ikke har skaffet oss katt. Hæh? Denne kom litt som lyn fra klar himmel for meg. @QUEST Det står mellom devon rex og sibirkatt om det i det hele tatt blir noe. Vi har kontaktet sibirkattens venner (raseklubb eller noe sånt) for å få komme på et besøkshjem og stikke nesa i en katt. Har ikke noe behov for kattunge, tvert i mot skulle jeg helst ønske vi fant en voksen katt som innfridde våre krav. Jeg bare ser for meg at det er langt mellom at slike er tilgjengelige. Ja, klart det er egoistisk å skaffe seg en innekatt. Det er egoistisk å skaffe seg kjæledyr. Hva som er etisk ligger vel ikke på om hva som er egoistisk og i hvilken grad, men om dyret har et innholdsrikt og godt liv. For meg iallfall.

Hm. Lurer på om jeg skiller litt her. En ting er prinsipiell basis, hvor jeg tenker at katter som art bør ha muligheten til å få være ute, helst så selvstyrt som mulig hvor de kan gå ut og komme inn slik de selv vil. At katter generelt trenger å være ute som et grunnleggende behov. På andre siden er det katteindividet, hvor jeg tenker at det er mange katter som trives som innekatter og som kanskje til og med hadde mistrivdes med å være ute. Slik Wachita er inne på. Da er det selvsagt greit å ha innekatt, spesielt i de tilfellene hvor det faktisk er selvstyrt det også. Noen raser virker å bli avlet for å være innekatter og som ikke "skal" være ute, devon rex er et eksempel tror jeg. De egner seg ikke til å være ute såvidt jeg har forstått. Så kan man diskutere hvorvidt man bør avle fram katter som trives som innedyr, det er en relevant diskusjon i seg selv, men den fanger ikke individets trivsel på en måte. Så her er jeg litt ambivalent kjenner jeg. Skulle så gjerne ha hatt katt, men har ikke mulighet til å ha den ute slik vi bor nå. I tillegg må den være allergivennlig, så omplasseringskatt kan bli en utfordring å finne (?). Sånn sett frister det å kjøpe en rasekatt som er avlet for å ha et godt liv som innekatt, slik at vi (spesielt ungen) kunne hatt mulighet til å ha kjæledyr. Men det er jo temmelig ego, pluss at jeg er som sagt skeptisk til hele prinsippet bak slik avl. Samtidig er all kjæledyrhold og avl temmelig ego liksom. Så jeg er litt ja, men nei, men jo, men... Så vi har ikke kjæledyr vi Jeg kan for øvrig ingenting om katter.

@minstemann Du, jeg forsøkte faktisk med Wiltons matfarge en gang. Første gangen jeg farget. Et par bilder lengre ned. Det er akkurat samme prosessen med syrefarger som med matfarger. Vann, farge, syre, varme. That's it. Noen bruker munnbind, men jeg må innrømme at jeg bare lufter godt mens jeg holder på. Jeg har ikke målt opp og veid, mye mer slump for min del, men så er det ikke så farlig om resultatet blir akkurat det jeg så for meg. Det er moro nok å bare holde på og prøve meg fram. Det sagt, tror ikke det er så mye lettere å få forutsigbart resultat med matfarge heller. Du må ha eget utstyr til syrefarger bare, ikke bruk kjele eller røreting til mat senere. Jeg kjøpte noen billige plastflasker til å blande fargene i. Noen anbefalinger har jeg for øvrig. Bruk stor nok kjele. Til de sju hespene jeg farget samtidig kjøpte jeg en kjele på 16 liter, og det var egentlig for lite. Liker best å ikke farge mer enn to hesper av gangen, mye lettere å få til jevnt resultat mellom hespene når de ikke er så mange. Jeg fant mye hjelpsom info på denne gruppa på Ravelry, de er lette å spørre om råd også, selv når man er noob. Jeg har kjøpt farger fra Dharma Trading Company, billig frakt på kun $4 men den tar litt tid. Har brukt både Jacquard og Dharma og merker ingen forskjell på kvalitet mellom de to. Ser de har Lanaset på tilbud nå og jeg har hørt mye bra om det. Glemte at du spurte om å strikke med selvfarget garn. Mitt har aldri blødd over på fingrene, bortsett fra det ene som ble farget med matfarger. Resultatet ble en gave, jeg er usikker på om fargen holdt. Men jeg forsøkte å farge det svart og det ble ikke helt sånn for å si det sånn. Fargen delte seg i blått, grått og lilla. Basen var ufarget Malabrigo Worsted.

Bruk initialer. Jeg ville skrevet det slik. Bruker APA. K. Sørensen (2017) og F. Sørensen (2017) fant at hunder er verdens beste dyr.

Konditorfarge er ikke spesielt fargefast har jeg hørt. Eller, jeg har hørt mye om matfarger, ikke spesifikt konditorfarge, da jeg skravler mest med amerikanere. Siden det var så mye forskjellig om matfarger så begynte jeg rett på å farge med syrefarger og eddik/sitronsyre. Det holder som bare det. Synes resultatene bli fine, selv om jeg ikke erfaren nok til å ha noen slags forutsigbarhet på resultatet enda Her er litt av garnet jeg har farget

Sitter og knoter med mønsteret nå. Jeg kan ikke fjerne tre masker noen steder i slangene, da blir det tull med de hvite prikkene. Må evt fjerne 6, og det ser jeg for meg vil se rart ut. Jeg får tatt tre i midten mellom slangehodene. Kunne evt tatt seks der, men da blir det ingen hel vertikal stripe mellom slangehodene. Klarer ikke helt se for meg hvordan det blir heller, men får bre ta sjansen tror jeg. 12 masker utgjør 6 cm i vidden på genseren, så jeg bør vel få fjernet så mange så mulig.

Dette fikk meg til å smile. For et varmt dyresyn som skinner gjennom det flotte håndverket ditt

Wow, disse var utrolig fine! Ante ikke at dette var en greie utover klatting med ungen rundt påske. Vakre var de, og utført med imponerende presisjon

Love it!! <3

Takk! Jeg er veldig i tvil om jeg skal tørre dette eller bare strikke de ekstra 12 maskene. Det vil jo ikke utgjøre så mye på vidden og jeg er redd slangen vil se snål ut. 4 cm ca. Jaja, har litt tid på å tygge på. Ermene først Setter så stor pris på all hjelp! Ser for øvrig at det er sprang på opp til 23 masker her og der Får bare tvinne og tvinne tråden.

Det ødelegger de små prikkene og stripene. Men kanskje tre? Fare for at det ser rart ut da kanksje. Kan sikkert ta tre i midten også. Her er bilde Og tusen takk for all hjelpen! Det er virkelig helt gull edit: fjernet bilde, pga evt copyright.

Woah! Herregud, folk er så sjukt flinke!! Den var helt sinnsykt kul! Kanskje jeg avanserer til noe sånt om jeg i det hele tatt klarer å få til et enkelt slangebånd rundt en liten mage Og sorry for alt maset, dere blir litt notatblokk eller noe sånt.