-
Innholdsteller
5,240 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
129
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Mari
-
Det skjønner jeg godt, det er en kjip samtale å ha. Men jeg tror du vil føle det godt etterpå, det gjelder sannsynligvis ham også. Lykke til!
-
Jeg synes å bruke ord som "å stole 100%" blir litt absurd. Litt snålt. Jeg stolte på hunden min, absolutt. Nok til at jeg ikke frika om jeg ikke kunne se de. Om hun skulle reagere annerledes enn tidligere er da ingen krise, det betyr ikke fare. Klart, noe kan skje. Noe kan skje mellom søsken også. Eller om barnet er alene på rommet sitt. Eller sammen med foreldre. Jeg ser ikke på hund som en mulig trussel, jeg ser på det som et gode, et tilskudd til familien. Men som med alt annet her i verden må man bruke sunn fornuft og se an individene man har med å gjøre. Både hund og barn. I tillegg må man ta avgjørelser på grunnlag av sitt eget komfortnivå, som sagt hadde ikke en ripe i lakken vært noen krise for meg. Og jeg klarer ikke se for meg et scenario i vårt unike samspill (hund, barn og forelder) som kunne ført til noe særlig styggere enn det. Verden er stappfull av what-ifs, vi lever en hårsbredd fra en tragedie hele livet vårt, men jeg lar ikke det overskygge det livet jeg ønsker å leve. De aller, aller, aller fleste hunder vi har her i landet skader aldri barn, det kunne ikke falt dem inn, og jeg vil tippe at hovedvekten av de lever i hus side om side. Når jeg i tillegg hadde en svært så harmonisk og velbalansert hund sammen med et barn, og de to hadde enormt mye glede av hverandre, da ødelegger jeg ikke det samspillet, den lærdommen (helt unik!), det potensiale for vekst hos barnet ved å henge over de og styre detaljene. Om han tråkker over en grense og får seg et risp. Det kan jeg fint leve med, når jeg så hvilket utbytte de to hadde av hverandre. Han dør ikke av det, og jeg synes helt ærlig ikke at hunden skal det heller. De lekte sammen. Hadde draleker og diverse. Hun knurra og koste seg, han lo og hang på. Favoritten var at han styrte den fjernstyrte bilen sin mens hun jakten på den, nappet i den og var helt tulling. De hadde stor glede av dette begge to. Da hun døde insisterte han på å ha med teppet hennes i senga, og han sover sammen med det enda, selv om hunden har vært borte i over et halvt år (guttungen var rett over to år bare). Han snakker om henne enda, om at vi sparket fotball og at Fyda ødela ballen. Når vi nå snart skal få ny hund så inkluderer han allerede henne når han snakker om familien sin. Det blir spekulasjoner selvsagt, men jeg lurer på om alt dette kommer som et resultat av at jeg var såpass avslappet med de to. Lot de finne ut av ting selv, overvåket mye uten å blande meg så innmari mye inn. Det er livet jeg ønsker å leve sammen med min lille familie, så håper jeg at vår neste hund passer like godt inn i det livet. Jeg er ikke naiv av den grunn. Har ingen rosabriller. Det handler iallfall absolutt ikke om å ikke ha hverken respekt eller ydmykhet, det synes jeg er et enormt hopp å ta, og egentlig ganske nedlatende. Jeg klarer å vurdere disse situasjonene selv, jeg har erfaring nok og ikke minst nok kunnskap om hund. (Det ble litt rar bruk av fortid og samtid i dette innlegget. Men jeg snakker da om en relasjon mellom barnet mitt og en hund som nå er død. Får det liksom ikke helt til å funke når det i tillegg er litt personlig og så generelt i en salig smørje. )
-
Jeg hadde ikke tenkt så mye på kilo. Dere må ha nytt sete i den tiden uansett, og bøttesetene varer egentlig bare så lenge før barna trives bedre i stol. I min erfaring lenge før kiloen blir makset ut. Et tips jeg har er når dere skal skifte ut babysetene, så velg et sete som tar liten plass (uten at det går utover sikkerheten selvsagt). H begynner å sitte ganske trangt nå, og vi kommer til å slite med å ha ham bakovervendt fram til 4 med mindre vi skifter sete og/eller bil. Trangt trenger ikke bety noe forsåvidt, de færreste barn har noe problem med at beina står rett opp, men min begynner å småklage og det er kjipt. Billigere å skifte sete enn bil heldigvis, så det blir nok første forsøk. Trygg Trafikk anbefaler å velge sete ut fra hvilke som går gjennom Plus-testen. De har for øvrig mye god info på sidene sine. Her finner du en liste over de som godkjennes og de som ikke godkjennes. Bilstoler er dyrt ja, men det går jo an å kjøpe brukt. Kontrollfriken i meg klarer ikke det, men det betyr ikke at det ikke er et godt alternativ. Det er også ofte salg. Bor dere slik at det er mulig så kan man spare mye penger på å reise til Sverige å kjøpe også. Britax/Röhmer, BeSafe, Acta Graco, det finnes mange gode produsenter av bilstoler. Vi har heller ikke Isofix. Beltebase fungerer bra. Har du hørt noe mer om fødsel/keisersnitt? Kjipt at det er så tungt for deg allerede. Føler virkelig med deg. Det er tungt på slutten med en inni der, jeg kan tenke meg hvor mye ekstra du har å bære rundt på.
-
Det er noe helt annet. Jeg ville gått for Ergo. Den vil de få bruk for mye tidligere og kan bruke lenge. Min sønn er to år og åtte måneder, og den er fortsatt i bruk på reiser og slikt. Man kan kjøpe et nyfødtinnlegg til de, men selv foretrakk jeg slynge i nyfødttiden. Marimannen brukte Ergoen helt fra starten. Det første bildet jeg fant med de to så var Heljar 16 dager gammel. Jeg er stor Ergo-fan. Det var den babyartiklen som har blitt brukt absolutt mest her i huset. Men slikt er også mye preferanse, så det kan være lurt å forsøke å skvise litt info ut av foreldrene før dere investerer store penger. Håndmalt stol hadde jeg personlig ikke hoppet i glede over f.eks. MegaMarie: Jeg ble superglad for hjemmelaget! Det er laget med så mye hjerte, så oppriktig på en måte, sånt blir tatt vare på og spart til barnebarn den dagen de kanskje kommer. Jeg liker også å gi hjemmelaget. Koser meg med å finne oppskrifter jeg tror foreldrene vil like.
-
Jeg har fullfôret på V&H i ca ti år og har aldri pusset en hundetann. Har heller aldri fjernet tannstein, og de siste årene har jeg ikke vært spesielt flink på å gi bein heller egentlig. Det skal bli spennende å få nestemann, for jeg vet at hun må fjerne tannstein jevnlig og at det er ganske vanlig på rasen. Så får vi se om V&H klarer å fikse opp i rotet, eller om det ikke spiller så stor rolle hva hun spiser. Jeg tror raser er mer eller mindre disponerte for tannstein ut fra munnflora, og at det iallfall til en viss grad er arvelig. Lite spytt, mye spytt, enzymer, fôring, alt det har noe å si. Men noen hunder får tannstein uansett hva man gjør, andre får det ikke selv etter et liv på brødskiver og ikke noe annet. V&H kan være et mirakelfôr. Det forlenget livet til to av mine betraktelig. For andre funker det ikke i det hele tatt. Det er nok litt prøv og feil slik det er med andre fôr. Men man kan trygt si at det er et kvalitetsfôr, og om man - som meg - liker idéen om å fore mest mulig med hele, ferske råvarer og minst mulig prosessert, så er det et ypperlig alternativ så lenge hunden fungerer på det. Så, billig og svært bra. Tidvis litt upraktisk, men ikke akkurat veldig. Det vil nok alltid være mitt go-to hovedfôr, jeg har super erfaring og stor tro på produktet.
-
Kjipt for alle dette. Er det naboen så stikk og ta en prat med ham er mitt råd. Det er greit å høre hvordan det gikk og å skvære opp evt misnøye. Og beklag selvsagt, dette er din tabbe, og selv om naboen ikke reagerte som noen mønsterelev så betyr det ikke at man har noe ansvar i situasjonen. (Jeg er også en i rekka av de som hadde reagert på samme måte) Så hør med naboen, sitter han igjen med en følelse av "shit happens", så var det en shit happens-hendelse. Sitter han igjen mer flere tanker og et mer dramatisk inntrykk så ta der derfra. Om du ikke vet hvor de bor så vet du at de går forbi, så du kan holde et øye etter ham. Det aller viktigste du gjør med dette er å ta lærdom av det. Det betyr bedre sikring av hund rett og slett, slik at du vet at det ikke kan skje igjen. At det ikke var blod der og da trenger ikke bety noe. Hunder er oppskaket etter en turmult, adrenalin og greier, blodet går innover i kroppen. Det kan ta litt tid før blodet kommer selv om hullet er der med en gang.
-
Det spørs jo hvor mye man tåler og da tenker jeg. Noen avliver over et knurr, andre gir hunden mer slack. Guttungen min tåler ei ripe i lakken om han er for hardhendt, det er ikke noen biggie. Og jeg tror ikke at harmoniske og velbalanserte hunder går fra å være helt lugne og gode venner med barnet, til plutselig å gå til frontalangrep og skambite fordi barnet stakk fingeren feil sted. Så ja, min forrige hund stolte jeg absolutt på, og som Kanger var jeg heller ikke naiv.
-
Det er plusser og minuser med alt. Men jeg vurderer å kastrere den jeg skal ta over. Hun var veldig, veldig syk under sin livmorbetennelse, jeg ønsker ikke at det skal skje igjen. Samtidig har jeg opplevd alvorlige komplikasjoner etter kastrering av tispe, så jeg er veldig ambivalent. Men har din hatt livmorbetennelse? Dette var vel bare skjedebetennelse?
-
Så bra det ikke var noe alvorlig! Håper på kjapp bedring og mindre stank i heimen. Takkf or tilbakemeldinger Krutsi og Aussie. Håper det går bra med framtidssnuppa vår også.
-
Huff, glemte å ønske riktig lykke til med TS! Oppdater når du er hjemme da! Illeluktende utflod høres veldig pyometra ut. Men jeg har inntrykk av at åpen pyometra er lettere å behandle enn lukket heldigvis!
-
Aussie, fikk hun livmorbetennelse igjen etter det? Jeg skal overta en hund som fikk en skikkelig pyometra, men som de fikk behandlet til slutt. Hun ble parret på neste løpetid etter anbefaling fra veterinnæt, og går drektig med valper nå. Jeg lurer veldig på hva vi kan forvente framover når vi tar over henne.
-
11 shades of awesome! At jeg gikk glipp av denne muligheten gives me the sads.
-
Har du forsøkt andre pumper, ElZorro? Jeg husker jeg har lest at det kan være avgjørende og dessverre en litt prøv og feil-greie.
-
Forresten, forrige fredag var det vikar på barnehagen, og alle barna skulle presentere seg. På tur og orden, så flinke vettu. Så kom de til Heljar; Jeg heter godgutt! Så artig alder dette altså. Både vi og barnehagen merker godt trassen (omg, dramadronning!!), men steike så mye rart som kommer ut av truten for tiden. Og så mye mer det er å finne på nå! Det blir bare bedre og bedre disse barnegreiene, det er bare for babyfolket å glede seg!
-
Endring under kjøp og salg
Mari replied to Wanderlust's emne in Spørsmål og Tilbakemeldinger til Administrasjonen
Åja, ok. Det bør du sikkert ta i en egen tråd. -
For noen nydelige bilder av ei skikkelig vakker jente! Lykke til som melkeku, Marie. Håper det hjelper for dere. Sånne har vi hatt noen av, Loke. Det blir sannsynligvis ikke arr heldigvis, de leger så godt disse små. De fleste med ganske store kutt og flere sting kan man nesten ikke se det på bare få år etterpå. Jeg ville ikke laget noen greie, bare sagt at neste gang kan han si fra.
-
Endring under kjøp og salg
Mari replied to Wanderlust's emne in Spørsmål og Tilbakemeldinger til Administrasjonen
Altså - slik jeg forstår Anette - det er ikke mulig å endre innstillingene bare for kjøp og salg. Og Simira har helt rett angående folk som sletter innlegg i hytt og gevær, det ødelegger så utrolig mye. Jeg er glad innstillingene er slik de er, for vi har prøvd det andre veien også her inne, så får det heller være litt tungvint med kjøp og salg. Det er jo ikke der det er mest action uansett. Om det er noe som kan endres på sikt så er det flott. -
Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...
Mari replied to twix_fan@live.com's emne in Hundeprat
Jeg skjønner så godt den det prestasjonsgreia, Siri! Det er så deilig å ha hund for selskapet og gleden og ikke noe mer. Jeg likte ideen av å prestere, resten var jo dritkjedelig! -
Når du bruker konkrete mennesker og konkrete hunder, så er det ikke lenger tenkte scenario, Siri.
-
Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...
Mari replied to twix_fan@live.com's emne in Hundeprat
Kanskje du gjør det, men folk er da forskjellige og legger forskjellig betydning i ting og det må da være helt greit det og. For noen er rase avgjørende, for andre er det sekundært. Det finnes ikke noe riktig eller feil her. Jeg synes faktisk raser er unike jeg, det er sammensetningene som gjør dem unike. Og ja, følelsene hos oss mennesker også, men det gjør dem jo ikke mindre unike selv om det er basert på følelser? Jeg er vel en av de få her inne som har fått fratatt muligheten til å eie de to rasene jeg holder kjærest, og det har faktisk kjempebetydning. Det er drittkjipt. Alle hundekjøp etter det har vært på grunnlag av de forskjellige kompromiss jeg har inngått med meg selv. Sånn som på neste hundevalg så har rase vært i stor grad irrelevant, jeg har lett etter riktig individ. For ja, når jeg ikke kan få det jeg mest vil ha, så kan det være litt det samme. Og selv om jeg vet at hundeholdet blir like koselig og jeg blir akkurat like glad i den hunden som jeg hadde blitt i min etterlengtede pit bull, så er det ikke det samme når mye av gleden i anskaffelsen er borte. Ikke det samme i det hele tatt. Jeg vil fortsatt ha hund, det er åpenbart for jeg sitter nå her og tvinner tomler mens jeg venter på nestemann. Fordelene veier opp. Men jeg er mye mer meh enn om omstendighetene var annerledes. -
Jeg skal gi deg en jeg.
-
Whaaaa? Bare så det er sagt så kan 99,9% av alle bullehunder gi deg en annen erfaring enn det der! Hva i alle dager. Og så kjipt. Hun her sloss ikke. Men hun er innpåsliten (jeg tipper småusikker) og får litt deng av andre. Da underkaster hun seg. Akkurat det tror jeg ikke blir noe problem altså. Så du det dorky trynet, eller??
-
Den hadde jeg ikke tenkt på engang! Men toget har gått. No way i iskalde helheimen om guttungen tillater at hun skal hete noe annet. Han blir direkte sur om jeg foreslår noe annet. "Nei! Putle!!"