Mari

Minipizza på grove pita. Kjapt, enkelt og du kan variere i det uendelige. Godt kaldt og kan fryses.

Jeg vetta pokker jeg nå. Var sikker på at jeg skulle ha denne gangen, Fyda hadde ikke og selv om vi hadde andre og gode løsninger så kunne det vært uøkonomisk om noe stort skjedde. Nå er jeg i tvil. Jeg ser jo også de negative konsekvensene av utstrakt bruk av forsikring på hund, så kanskje jeg bare dropper det denne gangen også. Har sendt forespørsel til gjensidige og skal ringe Eika i morgen for å høre hva de tilbyr. Er helt i sjokk over 5500. Hun er beviselig frisk OG voksen!

Jeg sjekket kjapt hvor mye Agria skal ha for hunden jeg får snart. 5500 i året?? Are you serious?? For veterinær og livsforsikring på en voksen og gjennomført helsetestet hund? Er det bare jeg som synes det er helt horribelt?

Hvis hunden vil lide noe forferdelig så er det, i min mening, ditt ansvar å avlive den humant før den rekker å lide.

Bankende

Jeg synes det er et absolutt like legitimt valg, 2ne. Jeg hadde syntes det var vanskelig uansett hva jeg hadde endt opp med å velge. Jeg ser begge sider så klart, og argumentene er like sterke.

Det der er vanskelig altså. La oss si at barnet utvikler astma. Astma og allergi er sterkt knyttet til hverandre og det er en reell sjanse for at barnet utvikler allergi mot hunder. Skal man da vente og se, eller skal man kvitte seg med hunden. I det første alternativet så risikerer man at det utvikles allergi som kan ha konsekvenser for barnet resten at dets liv og gi reelle plager, i det andre fratar man barnet muligheten til å vokse opp sammen hund med alt det innebærer. Begge alternativer kan gå ut over barnet, begge to er like gode/dårlige. Det er vanskelige valg å ta, men mine hundeinteresser havner langt ned på vurderingslista i et slikt valg. Det er alltid barnets beste som man strekker seg for å vareta. Den biten er den enkleste om man kan si det slikt - altså prioriteringen - selv om det betyr at hunden må gå. Men kommer det så langt så må det være utrolig tungt og sorgfullt, og noe man som hundenerd kjenner på i lang, lang tid. Jeg har ikke mulighet til å ha hund boende ute, ikke ønsker jeg et slikt hundehold heller, uten at jeg mener det er noe kritikkverdig i det.

Det er jeg usikker på dessverre. Det blir nok sikkert under tusenlappen, men du kan helt sikkert ringe og høre etter før du bestiller time. Det koster også litt å registrere chipen hos Dyreidentitet, men det er mulig det er bakt inn i prisen hos veterinær, isåfall havner du nok over tusenlappen igjen. Litt gjetting dette, så ta det med en klype salt. Om du er sårbar for store utgifter ville jeg sjekket hvor mye det koster deg å forsikre hunden. Du vil ikke få dekket utgifter som vaksine og chipping, men veterinærbehandling kan fort bli innmari dyrt ved skade og/eller sykdom.

Sykling er jo en veldig forsiktig måte å bevege seg på. Vil tro det er bedre for bekkenet enn å gå.

De som skrev dette var ikke edru! edit: Glemte å si at askorbinsyre får du kjøpt på apoteket.

Jeg bruker Heimdal Dyreklinikk og er veldig fornøyd der. Kompetansen er god og prisene er absolutt ikke ille. Angående hvilke vaksiner og når, så ville jeg fulgt veterinærens råd når dere kommer til time. De chipper ham med det samme vil jeg tro. Gratulerer med hund og lykke til videre!

Knallfine bilder, soelvd. Spesielt det hvor hun smiler i kamera. Modellbaby! Stakkar lille Soph. Omgangssjuka er hard for både store og små. Hvordan er det med minsten? Fortsatt god bedring!

Ja, jeg sier ikke at det ikke skjer. Da var dere åpenbart ikke en god match. Poenget mitt var at det kan finnes omstendigheter hvor man må velge mellom hund eller partner, helt uten at det er snakk om en partner som bare går i vranglås, men av helt legitime grunner, om du skjønner.

Det virker som folk ser for seg dette scenarioet om det skulle bli et dilemma mellom partner eller hund, men det er jo nødvendigvis slik. Folk kan bli syke av å bo sammen med hund f.eks, så syke at det ikke fungerer i lengden. Eller, som man ser av denne tråden så er folk veldig knyttet til hundene sine. Jeg kan se for meg at det kan gå så langt at hunden får unaturlig og usunn stor plass, at det går direkte utover forholdet og en partners behov ikke blir dekket. (Uten at jeg tror det gjelder for noen på sonen!) Så har vi økonomiske belastinger, om det plutselig blir snakk om så store summer at begge må leve med konsekvensen over lang tid, da er det jo avgjørelser man bør ta i fellesskap når man er etablert med partner. Det var tre omstendigheter hvor et ultimatum kan være helt legitimt tenker jeg. Angående hvor mye jeg hadde solgt hunden min for, så står jeg fortsatt på mitt, nemlig 42.

Kynisk? Det er vel heller det motsatte som ville vært kynisk. Denne prioriteringen er bare fornuftig.

Det er jo et spørsmål som er umulig å svare på. I forhold til hva liksom? Men jeg kan jo si noe med tanke på det som allerede er sagt. Hunden min betyr veldig mye, den er en del av familien og blir inkludert i stor grad. Men den betyr ikke mer enn samboeren min og iallfall ikke barnet mitt. Langt derifra. Jeg er like glad i hunden min som før jeg fikk barn, men med en gang babyen var ute så skiftet prioriteringene om. Det tenker jeg er helt naturlig og ja, slik det skal være. Jeg hadde strukket meg langt for å få hundeholdet til å funke, men jeg har ingen kvaler med at det er hunden som må ta støyten om konsekvensene begynner å bli store. Så jeg kan se for meg mange omstendigheter hvor hunden hadde vært på vei ut og jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet. Det hadde vært uendelig trist og en stor sorg, men jeg har flere ting som er viktigere enn en hund. Jeg har vært på en plass hvor hunden betydde alt jeg også. Jeg vet at det føles like naturlig som den plassen jeg er på nå. Ikke noe galt med det. Så svaret på hvor mye hunden er verdt for meg, så sier jeg 42.

Coop sine bleier var vi fornøyde med. De får du ti kroner rabatten pr pakke også, om du har coop-kort. De koster 40 kroner pakka tror jeg, og er gedigne. De minste størrelsene må det være minst 60 i. Den største som er x-large har noen og femti tror jeg. Jeg husker ikke helt. Pampers var ikke bra på min gutt og ja, jeg oppfattet de til å være små i størrelsen. Men så hadde jeg en fatso også da.

Jeg og brukte hundeposer. Hadde de i stelleveska også. Bleiebøtte funket ikke hjemme hos oss, vi ga den bort fort.

Selvsagt er man det. Man er gjerne med glad i de som er gjennomførte drittbikkjer også, inkludert de som er drittbikkjer nok til at man avliver de.

Ja, da er det vel et definisjonsissue vi har foran oss. Når man kaller en hund drittbikkje, så hører jeg at man snakker om hele hunden, jeg. Det høres ikke så situasjonelt ut i mine ører.

Belgerpia, du har da ingen monopol på å bestemme hva som ER en drittbikkje eller ikke. Det er jo et utrolig subjektivt begrep!

For et herlig innlegg, zorro! Blir glad langt inni meg av slike. Og ja, jeg tror det begynner å falle litt på plass for dere nå, og good for you som hører på datteren din og ikke teit helsesøster! Ting endrer seg så fort, helt vilt, men tendensen er uansett at det blir stadig enklere og mer forutsigbart. For meg er det smooth sailing for tiden, han blir tre i august. Men nå går det sikkert en uke, så sitter jeg her i tråden og spiser ordene mine. Og jepp, luggen til Ask er legendarisk og fantastisk! Jeg er også veldig takknemlig for denne tråden er og alle dere flotte damer som deltar. Skulle som Loke sett at jeg hadde den da H var tiny. Mammanett og babyverden er bare fiender for meg. Ikke min greie i det hele tatt.

Der blir fort innmari skummelt om store hunder skal bli ansvarlige for små hunders atferd. En hund, som alle andre dyr, må få lov til å forsvare seg fra angrep, det er et fundamentalt behov vi har i oss fra naturens side. Om man bruker samme logikk så kan man like gjerne legge ansvaret over på de små som opptrer aggressivt. At man må være ekstra forsiktig med disse, siden de lettere kan blir alvorlig skadet. Man kan ikke forvente at en stor hund kan ta en konsekvensanalyse og handle deretter i en presset situasjon, det er for mye å forlange fra en hund synes jeg. Små hunder kan helt selvforskyldt skape stygge konflikter, uten at den andre har skyld eller ansvar. Omstendigheter er alt! Jeg liker bedre at det må være den enkelte hundeeiers ansvar å ha kontroll på sin hund og at man alltid er ansvarlig for sin egen hunds atferd enten den er stor eller liten. Og så må man se på den enkelte situasjon hvor det gikk galt, ikke på størrelse eller rase. Og om noen prøver seg på at det betyr at jeg mener det er greit at store tar livet av eller skader små, så tar de naturligvis feil. So please. Hendelser som dette er bare skikkelig tragisk for alle involverte, og jeg har ikke nok informasjon om hva som har skjedd til å gjøre meg opp en mening i noe skyldspørsmål. Men jeg tenker at det gjerne er noe sånt man bør sitte igjen med etter en slik hendelse, økt fokus på kontroll og kunnskap om ALLE hunder og et tryggere hundehold, ikke stor vs liten og rottweiler, slem eller snill. Men andre innspill er alltid nyttige synes jeg, helt uten sarkasme. Og denne diskusjonen får meg igjen til å tenke hvor ufattelig lav terskel det er for å definere en dritthund her på sonen. At en hund har et dustete kontrollbehov rundt andre hunder reduserer ikke hele hunden til dritt. Det er en dille. Som i tillegg kan jobbes med. Hunden kan være totalt velfungerende ellers.

Takk!