Mari

Skjønner. Men pelsen må jo ha blitt avlet lengre, ikke bare stelt lengre. Slik jeg har forstått det så gror ikke hår lengre enn det det er programmert til. Jeg ser hva du sier med at de ikke er uberørte, noe annet ville vært vanskelig tror jeg. Men alikevel så framstår de så funksjonelle og fine. Det har sikkert noe med at jeg kjente en myndenerd en gang, hun gikk veldig inn i historien og viste meg masse bilder. For en som ikke er like kjent med rasene så lignet de veldig på de jeg ser i dag. Iallfall mye mer enn de fleste andre raser.

Hurra, Kaja! Så deilig det må være å endelig være ferdig!

Glimt er rett over Bakke Bru, på hjørnet ved kammen der. Solsiden-siden. De afghanerne med kortere pels var virkelig nydelige. De ser ut som de har den mykeste pelsen i verden. Så snålt at det finnes utstillingsekstremer av mynder. Jeg forbinder de så autentiske og intakte disse gamle mynderasene, at de har blitt bevart liksom. Jaja, man lærer noe nytt hver dag.

Jeg tenkte det samme Den var helt rå!

Hesligst = heldigst. Lol

Om det skulle være slik at ville hundedyr har knappere vinkler enn utstillingshunder, hvorfor drar man automatisk slutning til at det er bedre? Naturen er ikke perfekt, det er ikke alltid resultatet er det ultimate. Jeg tar ikke stilling til hva som er hesligst konstruksjon altså, det er bare litt prinsippet naturlig = best jeg ofte tenker litt på.

Nei, jeg gjør iallfall ikke det? Sverige åpner vel også for bur under transport om jeg forstod det riktig? Vi har vel aldri vært på sort hvitt i denne tråden selv om begge sider har fått det til å virke sånn.

Jeg hadde prioritert sikkerhet i bil kontra komfort. Der er på langturer det er kjipt, men de er jeg personlig sjelden på og hadde heller tatt ofte pauser og luftet godt. Man planlegger jo sikkerhet med tanke på kollisjon, jeg gjør iallfall det. Det er derfor jeg har barnet bakovervendt enda også, på tross av at det både er upraktisk og han sikkert hadde syntes der var bedre å sitte forovervendt. Det er dramatisk mye tryggere for ham å sitte med ryggen mot kjøreretning. Når det kommer til hund og sikkerhet i bil så tenker jeg på folk før hund. Hunden skal ikke utgjøre en fare i en evt kollisjon. Men jeg innrømmer at jeg har brutt mine egne prinsipper her i en lengre periode, noe jeg ikke er veldig stolt over. Hunden taklet ikke bur. Pest eller kolera.

Slik jeg leser det så er alle enige om at vi burde ha et lovverk, og alle er enige i at et totalforbud er urimelig. So far, so good? Hva burde isåfall et godt lovverk inneholde? Om folk kommer til å bryte den? Selvsagt. Men samtidig har vi lover mot bruk av unødvendig ubehag i hundetrening, og vi har ikke lov til å slå barna våre når vi oppdrar dem. Jeg tør vedde venstrefoten min på at vi slår både hundene våre og barna våre mye mindre enn f.eks amerikanerne som ikke har slikt lovverk. Holdninger endres, man kan ikke lenger anbefale over en lav sko. Ja, det tar nok litt tid, men tid kan vi vel ta oss?

Ha ha! Det der høres så kjent ut! Sånne småttinger gjør virkelig at man finner sine indre manipulerende egenskaper, slik at man klarer å få det til å virke som ting er deres idé og ikke ens egen. For jeg vet iallfall at her i huset er det ingenting som er så motiverende for å gjøre noe, som at jeg sier at han ikke skal. Forutsigbart iallfall? Åh, de er nå søte også da. Det er jo helt utrolig hvor fort ting snur og de blir verdens herligste, sånn som Loke forteller. Eller bare sånne småting som at man får en klump med slappe hestehov plassert i hånda av et stolt lite barn som har tenkt på foreldrene sine på tur. Til lykke med dagen på lørdag!

Oh, please... Hvem?

Jeg tenker ikke på intelligens som et automatisk stempel av vellykkethet, det er ikke noe jeg higer etter sånn sett. Jeg driter litt i om guttungen er smartere enn gjennomsnittet eller ikke, om han studerer på universitet eller går fagskole og slike ting. Jeg håper han ender opp som et trygt og empatisk menneske som trives i livet sitt, alt annet er ikke så viktig. Huff, så kjipt med sånne ting man må gjennom. Om du har lyst til å fortelle hva som har skjedd så er vi her for deg. Lykke til! Håper dere kommer fram til en ordning som alle er fornøyde med.

Det er helt naturlig å diskutere loven i en sak som dette, det betyr ikke at man støtter folk som bryter den. Fra et dyreetisk syn, spiller det noen rolle om eierne av hundene har de pga av vrangvilje, uvitenhet eller ubetenksomhet? Gjør det egentlig det? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så relevant å plukke eierne fra hverandre, spesielt hvis det betyr at man ignorerer det faktum at dokumentasjonsplikten er vanskelig og for mange umulig å innfri. Det største signalet slike saker sender er at loven ikke funker slik den er tiltenkt, og at resultatet er at uskyldig blod blir spilt. Det tror jeg vi alle kan enes om? Jeg har masse empati for disse eierne. De har mistet hunden sin, og som en som selv har mistet hunder jeg var veldig glad i så vet jeg at det gjør helt utrolig vondt. Det suger å være de akkurat nå, og jeg tipper at selvbebreidelse har de mer enn nok av, det er ikke noe jeg trenger å tilføre ekstra. Hva godt skulle det føre med seg uansett. Jeg er mer opptatt av at det er hunden som må ta støyten, at det er den som straffes. Helt uten god grunn. Det for meg helt rystende, slik andre tydeligvis synes det er rystende å havne i en slik situasjon in the first place. I stedet for å trampe på og hovere over folk som allerede ligger nede, så føler jeg at min oppgave heller er å sette søkelys på en lov som ikke fungerer, og å tale saken til hunder som blir avlivet kun på grunn av hvordan de ser ut. Jeg skulle ønske noen kunne forklare meg hvorfor dette er en så mye mer usaklig eller irrasjonell vinkling på saker som dette, når det tross alt er en like aktuell vinkling som å fokusere på eierne som får svi for tabben de har gjort. Jeg synes det er et mye større og alvorligere problem, jeg tror å la vær har store negative konsekvenser, og jeg tror det affiserer langt flere av oss enn antallet mennesker som mister hunder til forskriften.

For en godtråd! Bare trivsel i denne tråden, skikkelig artig å kose seg med. Du har kjempefine hunder, Tonje! Også høres de ut som de er skikkelig artig å leve med også!

Aww. Ja, det er jo der jeg også er. Hvor man går fra å være på grensen til vanvidd til å smelte totalt fordi man får en diger kos og en "mamma, vi er bestevenner". Men jeg skjønner at stormene dine er mye verre enn mine, for mine er bare irriterende og slitsomme, Mens du har med noen som er smart og innfløkt, som har kompliserte ting som gjør at det stormer. Og som ikke minst har evne til å gå inn for å såre om de vil. Hormontroll vil noen ganger det. Mine runder er himla enkle og ukompliserte i forhold.

Som 2ne sier er det ikke nulltoleranse. Men uansett, det er vel ingen som har sagt at vi skal kopiere Sveriges lov ord for ord. Tenker du at det er behov for regelverk rundt burbruk i Norge? Tror du folk flest bruker bur på en forsvarlig måte, eller tror du Drøbaks anbefalinger er blitt mer eller mindre normen for den representative burbruker? Jeg spør disse spørsmålene fordi du åpenbart er veldig misfornøyd med hvordan tråden utvikler seg, så da tenker jeg at det kan være en ok måte å få tråden tilbake på riktig spor igjen, ved å diskutere om det er nødvendig med regelverk i Norge og hvordan det isåfall bør være. Da kan det være greit å bruke Sveriges regler som utgangspunkt, da har vi iallfall noe å diskutere ut ifra.

Man må jo bare le. Det er godt å vite at man er fler også synes jeg, og at det er helt normalt og slik de skal være. Røyk høres sykt godt ut. Men dette var jo ikke det jeg ville lese. Faser jo. Faser! Det er jo tanken om at det går over som gir meg tålmodighet de verste dagene. Men hormoner ja, jeg husker at det stormet ille over lite når jeg var på den alderen. Føler med deg!

"Mamma, koffor de?", "Se på meg nå.", "Mamma, ka gjør du?" "Koffor de?", "Ka ska vi no?", "Ka gjør du?", "Mamma, se på meg", "Se på meg nå.", "Hva er det?", "Mamma, koffor de?", "Se på meg gjør." "Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma? Mamma?" Sånn er livet her også for tiden. Masingen er til å bli sprø av. Min ser heller ikke på tv. YouTube snuttene må være korte korte, da kan han klare å se noen i strekk. Han leker ikke for seg selv i det hele tatt, ikke vet jeg hvordan jeg skal stimulere det heller, for om jeg bare overser så ender det i at han slår og sparker og biter fordi han kjeder seg. Jeg tenker at han vokser det av seg, og i mellomtiden så forsøker jeg å sørge for at vi trives best mulig alle sammen. Det hjelper å være mye ute, så det gjør vi hver dag etter barnehagen. Bortsett fra i dag fordi jeg er i dritform. Jess jess, dette har dere i framtiden jenter. Når barna deres blir 2-3 år gamle. Jeg fikk et ildsprutende monster her akkurat nuh faktisk. Og sånn går dagene. Verste av alt er at jeg definitivt føler vi er i en god periode for tiden. Trass og masing er uendelig mye lettere å håndtere enn hylgråtende spedbarn. Jeg gleder meg veldig til min kommer i den alderen hvor sånt er en kul aktivitet. Akkurat nå er ikke tålmodigheten og konsentrasjonen helt der enda. Men det høres helt utrolig koselig og fint ut, og så vil jeg så gjerne stimulere lysten til å lære.

Han høres dritkul ut, Bikipile.

Holy crap.

Helt utvilsomt!

Nei, men Lill da. Trassing er kjempeslitsomt! De dagen hvor alt går på tverke og man ikke kan gjøre NOE riktig? Da er det helt lov til å sette pris på at roen senker seg. Selvsagt er det det. Det betyr ikke at du ikke er glad i henne, eller at du ikke setter pris på hver celle i kroppen hennes. Men alle unger er drittunger innimellom, det er lov å se drittungen i sitt eget barn uten at det er noe kritikkverdig. Å være drittunge er helt normalt og sunt! Og det ligger alltid helt legitime grunner bak, så jeg forsøker ikke å si noe negativt om barna om du skjønner? Men det er unektelig ganske krevende å forholde seg til. Til og med supermødre kjenner seg igjen i det.

Hørtes fancy ut. H fikk velge. Da ble det kaviar og majones. Well balanced meal...

Middag ja. Hva tror dere om brødskive?