Mari

Du sørger. Du sørger slik det faller deg naturlig og du sørger så lenge som du må. Det er utrolig vondt å miste en god venn, utrolig vondt. Noen hunder blir man også mer knyttet til enn andre, de betyr mer, selv om man er like glad i dem alle. Jeg mistet min sjelehund for 7-8 år siden, jeg tenker fortsatt på henne og det er fortsatt såre følelser der. Men på en måte så føler jeg at hun fortjener det på et vis, så det er ikke negativt i seg selv at jeg aldri kommer til å komme over henne. Hun var verdt å aldri komme over. For mange er det pompøst og kanskje til og med latterlig, det er helt greit for meg (nå, ikke alltid). For det er ikke pompøst eller overdramatisk i mitt hode, det er en fin ting og det hjelper meg å holde henne og det hun har betydd for meg i live. Men når det er sagt så går livet videre. Støtten Venus har vært for deg forsvinner ikke selv om hun ikke lenger er der. Minnene har du for alltid. Den hun har vært for deg, den hun er for deg i dag, ingen av de tingene blir borte, for den dagen hun ikke er noe mer, så tar det ikke vekk fra den hun har vært. En dag snubler du over et lite valpehalsbånd og smiler, kjenner på de gode følelsene. Så tar du det på neste lille valp og lager nye gode minner. Når man mister sjelehunden så er det veldig rått og hardt, sorg er dramatisk rett og slett. Men smerten slipper mer og mer, den gjør det. Minnene slutter å være like rå, og på et eller annet tidspunkt så blir de ikke lenger sorg men de blir til positive gjenopplevelser. Jeg savner fortsatt hunden min, men når jeg tenker på henne så er det ikke savnet som er størst, det er stoltheten, minnene og betydningen hun har hatt i mitt liv som jeg sitter mest igjen med. Men slikt tar tid altså. Og det tar den tiden det tar uansett hva man selv ønsker og foretrekker. Hva andre mener om sorgen blir veldig på siden. Bare begrepet sjelehund er sikkert provoserende for mange, og jeg kan faktisk se den siden også, om man kommer fra en helt annen plass og har opplevd en annen og dramatisk sorg. Man må velge det vekk tror jeg. Folk sørger forskjellig, ingenting er riktigere enn den andre. Noen går videre fort, og det er bare positivt. Andre trenger mer tid, og det er viktig å huske på at det ikke er et tegn på svakhet eller på feil prioriteringer, det eneste det betyr er at man er forskjellige. Det er ikke bare greit, det er veldig, veldig fint. Nå fikk jeg litt behov for å poste bilder av henne og grine litt kjenner jeg. Holder meg til det siste. Men det er ikke sånn "jeg savner deg sånn"-grining nå, det er mer "du var så mye mer enn en hund og vi fikk for lite tid sammen"-grining.

Lill, det er umulig å strekke til å klare alt.

Kan du ikke få valpevakt da, Lill? Slik at du slipper å gjøre alt alene?

Aww. Bønna...

Sånt er det ikke noe fasit på heldigvis!

Meh. Litt platt.

Kommer til å gå dritbra, Garmen. Og om det blir bæljing så er det heldigvis en kort tur! Neimen, der er du jo, Tuva! Og er siste og endelig bevis på at sonenfolka lager de søteste babyene ever! Vi må få se mer til deg.

Min spiste med hendene, og han fikk smake alt han viste interesse for. Må sjekke linken senere.

Om du ikke føler du fikk det du betalte for, så er jeg litt glad i prinsippet om at du kan informere om dette og få litt refusjon. La de få sjansen til å ordne opp når de først får en misfornøyd kunde. Håper du finner bedre hjelp en annen plass!

Will do! Da tusler vi en tur i skogen først og tar en kaffe hos oss etterpå eller noe. Blir stas!

Ja! Det må vi få til! Vi reiser sørover i uke 29, datoene er jeg ikke helt sikker på enda, men om du får det til når du reiser oppover og ikke nedover, så går det garantert bra. Du har nummeret mitt, sant? Vi har forresten fin skog rett ved meg, har du med hund? Hadde vært veldig koselig.

Note, jeg har ikke kalt deg dømmende.

Det kan jeg ikke svare på. Den hunden jeg hadde som var brachycephal (om hun i det hele tatt var det, for hun hadde abslutt snute), fikk jeg slengt i fanget mitt. Jeg har ingen planer om å sitte og forsvare en type avl som jeg ikke engasjerer meg i, og som jeg derfor heller ikke har så mye kunnskap om. Det er også synd om tråden går dit, for da er det vanskelig å holde den konstruktiv tror jeg. Men jeg kan si en ting, at selv om min hund kunne hatt bedre luftveier, så levde hun et veldig godt og aktivt liv sammen med oss. Hun var med på alt hun, ga 100%, og det var kun da hun hadde lungekreft at jeg merket at hun begynte å senke tempoet. Da var hun også ni år gammel, og jeg trodde det var alderen. I hennes forrige hjem var hun kjent for å ha sinnsykt mye motor, energi og ståpåvilje, og hun hang i springpolen i timesvis om hun fikk mulighet. Den staminaen har ikke de fleste hunder, og det krever god fysikk. Selv om hun kunne vært sunnere, så betyr det ikke at hun ikke var sunn. Men nå begynner vi å bevege oss litt bort fra den forfriskende åpne og lite dømmende tråden jeg satte slik pris på.

Hvor ofte skjer dette dere egentlig? Som sagt etter 8 år som hundeeier på Oslos sentrale østkant, 3-4 ganger, max. Og det var i parker hvor jeg vet at (tungt) narkomane kan oppholde seg, og antar dermed at det var de som var synderne. De er ofte ikke helt ved sine fulle fem. Jepp, det er gross som bare det. Skårer sikkert 8 av 10 på grosshetsskalaen når bikkja kommer løpende med brun bart.

Ok, da leste jeg deg feil. Barn er barn. Noen klarer å gå på do når de må, andre pingler kanskje ut i siste sekund. Noen lover foreldrene sine mer enn de kan holde og tør ikke å si fra senere. Eller de blir dårlige. Eller de rakk det ikke. Jeg har ikke aning om det er flesteparten jeg. Poenget mitt er at det vet vel neppe du heller? Hva tror du da? At helt vanlige voksne mennesker går rundt med en rull dopapir i veska og setter seg ned i parken og bæsjer som den naturligste ting i verden om de føler behovet melder seg? For min erfaring tilsier ikke dette nemlig. Men seriøst, er dette diskusjonsmateriale?

Ehm, *billeder* skulle være *bullehunder*. Jeg tror det finnes sunne fraller jeg da, og med tanke på åpenheten i denne tråden så tror jeg det er håp for rasen yet. Populariteten er en stor utfordring, den fører som L8 L påpeker til at alle avler på alt.

Du, han gleder seg veldig! Men det må jo sies at han neppe helt forstår hva det innebærer da. Men han snakker mye om henne, sør hvor hun er og nr hun kommer. Bilburet står i bilen allerede, og han viser det fram til alle som vil se. Spesielt buret faktisk. Weirdo.

Kjære vene, Kanger, du kan være så overdramatisk noen ganger altså. Jeg har ikke sagt en eneste gang at det er greit at noen å gjøre fra seg i offentligheten. Men så lever jeg i en verden hvor ting kan skje alikevel, at det kan være årsaker til at mennesker bæsjer der andre ferdes. Hver gang er selvsagt unødvendig, men så ligger da omstendighetene slik til at noen ganger så skjer slikt alikevel. Som du sier, uteliggere, narkomane, barn, lavtfungerende alkoholikere, folk med utviklingsproblemer, noen gir beng, hva vet vel jeg hva som ligger bak den enkelte ruke? Det skjer at folk bæsjer i det offentlige, jeg har bare ikke behovet for å høylydt dømme, okke og oie, over noe som kan ha en enkelt forklaring. Les, forklaring, ikke unnskyldning. Ja! Og det gjelder da vitterlig 99,99% prosent av landets befolkning også. Seriøst, folk flest bæsjer ikke ute i offentligheten. Man trenger da ikke blåse dette så til de grader ut av proposjoner til at det virker å være et samfunnsproblem akkurat. Jeg har hatt bæsjeetende hunder i over 10 år, de har smasket det i seg hver gang om de har fått mulighet, men det har da alikevel ikke skjedd mer enn et fåtalls ganger. Og jeg har bodd på Oslos sentrale østkant i 8 av de 10 årene liksom, hvor jeg ser for meg at i den grad dette skjer i byen, så skjer det nettopp der. Opplever man dette ofte i sitt nærområde så vil jeg tippe at det skyldes en ekkel enkeltperson jeg, og ikke et tegn på et utbredt problem. Jeg synes nyanser alltid er nyttig, og de gangen jeg ikke ser de selv så setter jeg pris på å få de belyst.

Jeg kan sikkert sette meg ned på dogweb og dobbelsjekke opp mot opplysningene jeg har fått. Det er ikke min rase og har derfor ikke hatt noen grunn til å dobbelsjekke, men jeg vet at alle får se papirer. Hel enig i at det er en knall rase. Helsen er deres ankepunkt, for mentalt er de bare billeder på sitt beste. Tøffe, lekne, aktive og stappfulle av personlighet. De har vært høyt oppe på vurderingslista mi.

Du at noen barn er store nok til at de er ute uten foreldrene sine? Men ja, jeg forsøkte å nyansere. Du får ta det som du vil.

Jeg tok meg nettopp i å si, det er greit, H, du kan få en smoothie, men da må du love meg å se litt på tv. Hvordan havnet man på slike plasser i livet?

Mange av disse menneskene er barn som ikke klarer å holde seg lenger. Mange av disse menneskene er kanskje folk som ikke er velkomne til å bruke restaurantenes toaletter og som muligens ikke har et eget hjem og toalett i det hele tatt. Bare for å sette det i perspektiv. Noen gir beng ja, men jeg vet ikke om det er flertallet. Og jeg vet akkurat hvor irriterende det er med mainnskitetende hunder og bæsj på snuten.

Med lov så tenker jeg sykehusets reglement, ikke nasjonal lov av type rødboka. ?

Jeg er helt enig med deg. Jeg bare tenker at uvitenhet også er en grunn til at folk kjøper valp uten den beste research, ikke bare vil ha-faktoren. Noen ganger glemmer vi her inne at folk flest ikke har forutsetningen til å vite så mye om hva som skiller seriøst oppdrett fra useriøst, og at det ikke for alle er åpenbart hvor man finner den informasjonen heller. Det blir jo enklere og enklere, og det er bare positivt. edit: Og for mange så vil det høres utelukkende positivt ut når oppdretter sier at det ikke finnes helseproblemer på linjene, ikke grunn til bekymring. Jeg leser egentlig ikke tråden slik, jeg. Jeg leser bare folk som åpne om helseproblemene rasen har, jeg leser ikke at folk maler dem som døden nær. Tvert imot beskriver både Belgerpia og L8 aktive liv med franske bulldogger som både kan og klarer å leve både aktivt og normalt. De er supre bikkjer, det er det ingen tvil om. Det er helsen som er deres største ankepunkt, mentalt er de veldig bra. Føler at det er naturlig at det kommer fram, spesielt også siden TS stimulerer til mer diskusjon rundt temaet. Men at de er sykere enn mange andre raser, og at det har utgangspunkt i dens mer karikaturiske fysiske trekk og stor popularitet er bare å være ærlig. Noe som igjen er første steg for positiv endring.