Mari

Det var spikeren på hodet det.

Er det nok buhund i Slovakia til at det er sannsynlig?

Blanding av toller og Scilos. Tror du har fått deg en skikkelig altmuligmann jeg.

Helt enig med kanger, og det er min trøst også. Egenskaper som er utrolig gode å ha for barnet! Men ja, sinnsykt slitsomt for foreldrene til tider.

Nå tror jeg det er du som går og promper, for babyer dufter bare av sukkerspinn og solsikker de.

Gromguten Torgrim! Fine lille fyren.

Det er en stor lettelse å høre. Det er utrolig mange flotte raser der ute, både staff og rottweiler f.eks, og det er mange fordeler med å kjøpe renraset. Jeg håper du informerer dine venner om hvilken fare de utsetter de potensielle valpene for om de ikke opfyller dokumentasjonskravene, slik at de enten lar vær og parre eller sørger for at valpene ikke må leve med livet hengende i en tynn tråd. Du kan tenke deg selv hvilken skyldfølelse man må leve med enten man er den som har solgt valpen eller den som har kjøpt den. Lykke til i jakten på hund!

Om du nøster opp mye er det defintivt verdt det! Garnbollen er håndlaget av Marimannen, jeg fikk den til bursdagen min. Du kan ombestemme deg ang love potion. Co-op'en stenger om litt over en uke. Jeg sier ifra om jeg ser det er mange ledige hesper by then.

Send meg en pm om du ønsker å bli satt i kontakt med noen som har førstehåndserfaring med flere saker. De fleste når aldri nyhetene.

Sørg iallfall for at de du kjenner som vurderer å parre har dokumentasjonskravene i orden. Altså at valpene dna-testes mot far og mor, og at blodprøvene til foreldrene linkes opp mot deres stamtavler. Om de ignorerer dette så ville jeg ikke støttet dem i slik uansvarlig avl som kan ende med at valper blir avlivet uten god grunn. Det må være essensen av uansvarlig faktisk, siden de åpenbart er klar over loven slik den står i dag. For å ta et eksempel: Link til historie om blandingshund som måtte avlives, tråden her inne om saken, og link til lovverket. Ta det fra en som har kjempet for bullehundene og mot raseforbud i ti år, det er mange hunder som har mistet livet til denne loven, ikke tro at din hund vil være unntatt fare eller at det er en sjanse verdt å ta.

Så flink hun er. Snart krabber hun. Så går hun, og så løper hun rundt og du har ikke sjangs til å stoppe henne!

Pass deg, Frida. Det er en herlig og utilgivelig verden av nydelig garn.

Jo, og her er work in progress av Oslo-Anorakken. Strikker med Three Irish Girls "Hoppity" og "Very Blustery Day" på Springvale worsted som er en superwash base. Brnehagestrikken begynner å ta form! Skal hekle masse pulsvanter også tenkte jeg. De blir gode å ha på utegruppe til høsten.

Tømmerhoggergenser Jr er ferdig. Denne blir perfekt til vinteren tror jeg. Er veldig fornøyd med garnvalget og gleder meg til å få matchende colorway på samme base og starte på buksa! (gjett hvem som er frisør...) Work in progress bilde som viser strukturen bedre. Elysia KimR

Det er kjipt at det ikke er mer tilgjengelig for de som bor lite sentralt. Men det kan hende det koster dem mindre å fly til Stjørdal (om det er i nord de bor) eller en annen plass, øyelyse og selge valpene til full pris og registrert, enn å selge dem til redusert pris. Det er om ikke annet en tredje mulighet til de du lister opp. Noe å foreslå til oppdretter, Krøllat?

Såvidt jeg forstår fra NKKs sider så stemmer dette. Men jeg stusser på hvor oppdretter kan bo som gjør øyelysing umulig? Ja, mulig h*n må kjøre litt, men helt ærlig så kan det ikke være så vanskelig. Personlig hadde jeg tenkt at en selskapshund også skal være frisk, det er like viktig for en selskapshund som en utstillingshund. Min mening er at det skal (altfor) mye til for at NKK setter registeringsrestriksjoner på denne måten - det er 4 raser totalt liksom - så denne er nok satt med svært god grunn. Jeg hadde nok heller kjøpt valp fra en oppdretter som bruker de ressurser som kreves for å helseteste hundene sine før avl, jeg skal tross alt ha hunden i mange år, og de få tusenlappene man sparer på å kjøpe en uregistrert valp fra utestet opphav spiller liten rolle i lengden. Spesielt om det viser seg at valpen jeg kjøper får helseproblemer, de blir fort veldig dyre i lengden. I det litt større bildet ønsker jeg å bruke mine penger på å støtte de oppdretterne som tar helse alvorlig og som har en langsiktig plan. Det er disse oppdretterne jeg ønsker skal fortsette å produsere hunder, og ikke de som tar snarveier. Det er den beste måten å holde rasen frisk på, og evt avle ut problemer som måtte dukke opp. Selvsagt kan akkurat disse valpene være like friske som valper fra øyelyste foreldre, det er aldri noen garantier med hundeavl, men jeg ønsker å ha oddsen på min side når jeg kjøper valp, både for min egen del og med tanke på de som kommer etter meg. Lykke til!

Aww, Marie... Jeg gjentar meg til det kjedsommelige, men eyes on the prize, det kommer til å gå over! Krysser alle fingre og tær for at manuellterapeuten kan finne en løsning på Johannes problemer på onsdag, og at dere kan få litt ro og hvile alle tre. Men til hyggeligere ting. Livet som småbarnsappa har sine nedturer iblant... Til vanlig er Lenny som et lite ekorn på tre bokser Red Bull. Uansett når på døgnet det er, så er det flatt jern, stram wire og høye kneløft som gjelder. Ranja og jeg mistenker at han enten er en adrenalin junkie, eller at han har et bittelite amfetamin problem. Han hater å ta på seg klær, han hater å sitte i bilstolen og han vil ikke bli bært en eneste plass. Men mest av ALT så hater Lenny å bytte bleie! Jeg får knapt sagt; «Lenny, nå må vi…» før han setter i et gaul som kunne skremt liv i publikumet til Sputnik for deretter å svi hull i flisene i et desperat forsøk på å unnslippe han der ***** løken (altså meg) som skal knekke ham ned på baderomsgulvet og vaske han i rassen. En periode fungerte det slik at vi bare fant noe som fanget oppmerksomheten hans mens han lå der. Som regel noe som var innenfor rekkevidde på badet. Det er egentlig ganske utrolig hvor mye Lenny har hatt i munnen mens en febrilsk pappa forsøker å spa ut noe møkk fra arslet hans. Vi snakker håndkremer, mascara, munnskyllevann, hårbørster, after shave, tamponger, fotfiler, bind og dassruller… En gang var det rett før jeg rakk ham dokosten, men tok meg i det i siste øyeblikk. Man kan jo aldri vite hvor Lennys munn har vært mener jeg… Nåvel… I dag skulle det ikke bli særlig annerledes. På vei over gulvet i full galopp, stopper Lenny og lager de der litt rare lydene, mens han i brøkdelen av et sekund skifter fra rød til lilla i trynet. Deretter bryter han ut i et tilfreds glis og fortsetter dagens cross fit trening. Umiddelbart etterpå sprer det seg en stank rundt i stua som mest av alt minner om brente bildekk krydret med stinkdyrpiss. Ranja Lunde har tatt seg en quvil, så da er det opp til meg og få desinfisert det der greiene som nå skvulper i bleia til min yngste sønn. Jeg kikker meg rundt etter noe som kan avlede oppmerksomheten hans, men innser at med den dritefrekvensen han har lagt seg til, har jeg gitt ham alt løsøre minst to ganger. Jeg må motvillig innse at det er ingenting i Rønna som kan gi meg et lett bleiebytte på Lenny... I et innfall født av ren desperasjon bestemmer jeg meg for at han kan få litt sjokolade med inn på badet. Det er jo lørdag, det nærmer seg barne-tv tid og det er jo Ranja sin tur til å legge ham tenker jeg. Så da gjør det jo ingenting hvis han får et bittelite sukkerkick sånn ca rett før leggetid…? Som tenkt så gjort! Lenny får storøyd en voksen bit sjokolade trødd i neven, og inn på badet bærer det. Hele sekvensen med å legge ham ned, ta av bukse, strømpebukse, brette opp body og genser går overraskende greit! Lenny koser seg med sjokoladen mens han småpludrer og gliser fornøyd. Dessverre for meg har jeg undervurdert effekten av sukkeret. Akkurat i det sekundet jeg får røsket av ham bleia, skulle man nesten tro at Lenny var med i Riverdance!! Bena går som trommestikker og jeg kjemper som en desperat løve mot klokka for å tørke av alt som er brunt sør for navlen til Lenny. Men Lenny har vært med på dette før. Når han ser at pappa får små svetteperler i pannen, stikker tunga litt sånn halvveis ut av kjeften på skrå, og når pappa begynner lavmælt og si «det var da jæ…», ja da er startskuddet for Lennys Harlem Shake!! Han gjør et rykk som parkerer pappa, og før jeg vet ordet av det er jeg i en kamp på liv & død med en liten sopp som har alle intensjoner om å vinne! Klær, våtservietter, snørr, spytt og tilgjengelige badeleker fyker rundt ørene tettere enn knyttnever på en løefest i Sveio! I en tåke av adrenalin, ungeskrik og krampe i låra, ser jeg i et glimt at Lenny har grisa til håndbaken min med de sjokoladeinfiserte hendene sine. Før jeg egentlig får tenkt meg, slikker jeg det i meg… Et tiendels sekund etterpå innser jeg det! Det der var ikke sjokolade! Det der var dritt! Jeg sleika i meg bæsjen til Lenny!! Plutselig er kampen over. Jeg står på alle 4 og brekker meg på baderomsgulvet, mens Lenny med et triumferende hyl spretter opp og sprinter ut baderomsdøra med en våtserviett fremdeles stikkende ut av de kritthvite skinkene…. Og jeg? Jeg står fremdeles og gulper på gulvet. Vurderer alt fra tannpuss til å skylle munnen i sprit, men klarer ikke å bevege meg. Det er bare en eneste tanke som farer gjennom hodet mitt; «Hva er det som har skjedd med livet ditt Biggen? Det er lørdags kveld og du får tiden til å gå ved å sleike i deg bæsj??!!??» Livet som småbarnspappa er som regel ganske givende, foruten de dagene du må ta i mot en del dritt... Ha en flott lørdag alle sammen :-)

Du, alle mine hunder bortsett fra den første har hatt et eller annet nivå av hundeaggresjon i seg, de kunne ikke slippes med alt mulig, en var direkte utagerende da han flyttet inn hos meg. Men det har helt seriøst ikke vært noen biggie altså. Og jeg bodde smack midt i Oslo med dem alle som en. Så OM du kommer dit at han ikke liker alt på fire ben så er det ingen krise. Din hund har som oss alle sine feil og mangler, kunsten er å klare å se sjarmen også i disse.

Min første hund var en knurrende, bjeffende, glefsende monster da hun var på din sin alder. Hun vokste opp til å bli den mest språksterke og vennligsinnede hunden jeg noen sinne har sett. Hun fikset opp når andre sloss, ved å gå i mellom og avlede, aldri aggresjon. Hun ble brukt på fryktaggressive hunder, hun var rett og slett en hund som alle kom overens med og som aldri havnet i trøbbel. Hun var aldri den tøffeste hunden i gata, men hun var trygg og god, miljøsterk og kunne være med overalt. Hun hadde sine feil, aboslutt, men andre hunder var absolutt ikke en av dem. Mitt råd er å finne noen gode, rolige og trygge hunder som ikke er overivrige. Gå båndturer sammen med disse, slik at din hund slipper å havne i situasjoner han føler han må forsvare seg. Etterhvert kan han gå turer løs sammen med de. Løsslipp ala herj har han iike godt av, det vil bare bekrefte at han har grunn til å være smånervøs. Du har en bitteliten valp. Det du har foran deg nå kommer til å forandre seg utrolig mye. Men du har også en bullehund, og mange av disse er ikke kejmpeglad i hunder av samme kjønn, spesielt hannhundene. Dette trenger ikke å være et større problem enn du gjør det til. Beste måten du forebygger dette på er å sørge for at han så mange positive opplevelser med andre hunder som du får til. Han trenger ikke settes på plass eller andre ting du vil få servert av andre mennesker. I tillegg til dette skal du trene masse lydighet. Det bygger bånd mellom dere og hunden, en god relasjon, du gir inntrykk til hunden at dere er et fellesskap, og det vil du ha med deg resten av hundens liv. En 11 uker gammel valp som viser usikkerhet vil jeg ikke ha de største bekymringene for. Det er en stor og skummel verden for mange 11 uker gamle valper. Det er også derfor du ser at han ikke vil gå tur, han synes det er litt skummelt og trenger litt tid til å fordøye inntrykkene. Ting endrer seg så mye fra den alderen at den hunden du har om et år er en helt annen. Så forsøk å slapp av og fokuser på å skape en positiv verden rundt hunden din, sammen med rolige og trygge hunder, sammen med deg i lek og trening, og så skal du se at han vokser opp til å bli en flott fyr etterhvert. Lykke til!

Så utrolig tragisk og respektløst.

Det er en greie med å være forelder det der altså. Vi har lett for å se oss selv som barn.

Jeg lurer på når man evt skal innse at samfunnet er helt avhengig av folk som får barn. Vel, jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg mistrivdes veldig i barnehage, hadde det ikke godt og gråt veldig mye. Det er utrolig trist når det er slik, jeg var mye med pappa på jobb, men alle har jo ikke mulighet til det dessverre. Men barnet mitt er ikke slik. Han har det helt oppriktig veldig bra i barnehagen, de finner på så mye, han har gode venner der, og han har et liv hvor ikke vi har direkte del. Det siste tror jeg er sunt. Veldig sunt faktisk, og det ruster dem for deres eget liv som de startet veien mot allerede fra den dagen de blir født. Han er trygg på de som jobber der, de har god omsorg for ham, varetar behovene hans og ser gutten min som det lille mennesket han er. Det er en fryd å være på foreldresamtaler, vi er alltid helt enige i våre beskrivelser av ham. Det tegner at han er trygg i barnehagen og tør være seg selv. Så minst mulig trenger ikke nødvendigvis være det beste for alle barn, ei heller til barn av oss som hatet hvert sekund i vår egen barnehage. Min erfaring er nesten udelt positiv, og jeg ser at om jeg hadde holdt ham hjemme så mye som mulig så hadde det vært begrensende for ham. Du som har studert barn vet akkurat hvor forskjellige barn er, og ja, det er mange barn som ikke er skapt for barnehagesettingen, men heldigvis er ikke barna våre kloninger av oss selv. Så gå ut fra at datteren din kommer til å trives i barnehage du, for sjansen er størst for at det er det hun kommer til å gjøre. Men sårt kommer det til å være. jeg har måttet jobbe litt med å ikke se H i barnehagen gjennom mine egne briller farget av mine erfaringer. For virkeligheten er faktisk en annen. Det er en bevisstgjøring det og. edit: glemte å svare 2ne!

Mye blir annerledes enn det man hadde planlagt når ungen er i hus ja, men sånn skal det også være. Det tar en del tid og søvnløse netter å finne sin egen vei, og det er vel en greie man aldri helt kommer i mål med. For meg er barnehage nesten utelukkende positivt. Jeg er heldig som har et barn som trives veldig godt der, det er ikke alle barn som er skapt for barnehagesettingen. Han får som sagt mye der som jeg ikke kan tilby, og den gir meg muligheten til å være den mammaen jeg ønsker å være de timene vi har sammen. Men et sårt punkt der inni hjertet er det jammen alikevel.

Ja, det er det jeg har gjort hittil. Eller, problemet er at det fort kan gå i buksa. Ikke noe big deal i og for seg om ikke det ble den gedigne slosskampen det ofte blir med barn i trass og full av meninger. I går ble det temmelig grisete for å si det sånn, da vi for første gang ever hadde bæsjeuhell. Jepp jepp, good times. Men det er på generell sutrebasis, ikke sutring fordi han ikke kan drite ute liksom, om du skjønner? Ja, borettslaget jeg bor i er veldig stort, har store fellesarealer og mange av de. Det er fint å bo her med hund, men ikke til å unngå at de tisser og bæsjer på fellesareal altså. Når jeg får Putle er det planlagt at hun skal være med meg og H på ettermiddagene, så da kommer hun til å gjøre fra seg rundt om, men hele plassen er lagt opp til det på en måte. Du må komme på besøk en gang så skal du få se. Og tisse. Haha! Ja, det blir det jammen. Den er ekstremt kort ja. Og det er vanskelig for en liten pjokk å prioritere tid til å gå opp, tisse og gå ut igjen. Tror nesten det er vanskelig å forstå at vi faktisk skal ut igjen også.

Vi er heldige fordi vi jobber på forkskjellige tidspunker, så hver dag er kort dag for H. Eller, han er der i ca 6,5-7 timer hver dag, det er egentlig ikke lite sånn sett. Men mange har ikke mulighet til det og er avhengig av å ha barna flere timer i barnehagen enn det som er nødvendig for oss. Jeg tror ikke det trenger å si noe om hva slags foreldre de er, eller bety at de er mindre opptatt av barna sine enn det andre er. Samfunnet er lagt opp slik at begge foreldre skal jobbe, helst 100%, og det er mange som ikke har økonomi til å jobbe særlig mindre. Samfunnet er også helt avhengig av at vi formerer oss, helst i større grad enn det vi gjør nå til og med. Til slutt blir det umulige krav å innfri. Barnehage er et sårt punkt for de aller fleste foreldre, jeg tror vi alle har et behov for å si at nettopp vår personlige bruk av barnehage er bra og konstruktiv, og dermed blir det også lett å balansere på linjen hvor andres bruk av barnehage ikke er bra eller konstruktiv. Det er skummelt lett, jeg personlig prøver å være bevisst på det. Folk kan velge andre løsninger enn det jeg gjør, og de kan være absolutt like bra. Selv om de hadde vært dårlige løsninger for meg og min familie. Det er så fint når man har mulighet til å ordne det slik at alle parter trives tenker jeg! Jeg har også hatt flaks synes jeg, og deilig er det.