Mari

Ja, det gjør det! Og ja, det gjør du! Sjalet fant for øvrig sitt rette hjem og blir brukt kjempemasse. Det har til og med vært i Barcelona en tur og vist fram sitt snasne seg. Jeg var så usikker på hele prosjektet, men venninna mi rocker det og det ser kjempekult ut på henne Her er oppskriften. Det var utrolig morsom strikk. Det skjer så mye hele tiden at man aldri rekker å bli lei. Litt patentstrikk er det også der. Jeg skal strikket et til meg selv også tenker jeg. Få se hvilke fargekombinasjon du ser for deg da, og hvilket garn! Sånt er artig. Exploration Station Jeg er forresten med på mystery knit-a-long igjen. Aner ikke hva det blir til slutt, men artig å få clues hver uke og bare se at ting blir til.

Joda, det er der dere starter. Valget om dere har lyst til å bli godkjent tar dere etter kurs, da er det et mye mer informert valg. Så ikke ta den største avgjørelsen enda, ta den som er litt mindre. Men det er ikke de enkle plasseringene man skal forberede seg på. Klart de finnes, men det er kanskje ikke sånn kjemperelevant siden man som fosterforelder ikke vet hva man får eller hvordan ting blir. Det er en av grunnene til at det er en innmari stor avgjørelse, man vet ikke i forkant om det er en "enkel" plassering eller ikke. Jeg tror for øvrig ikke mange barnevernssaker er enkle, de er alle vanskelige. Ja, barnevernet/fosterhjemstjenesten er rette instans å snakke med, de vil hjelpe Tinkie til å ta valget som er riktig for dem.

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli.

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik. 4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det. 5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering. Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din.

Ååh! Grattis! For en følelse det må være...

Jeg er i mot rasespesifikk lovgivning, ser større ulemper med det enn fordeler. Hva med å heller kreve at dyrevelferdsloven blir håndhevet? Hvordan tror man at mer lovgivning vil løse problemene når vi allerede har lovverk som skal beskytte mot nettopp dette? https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97 § 25.Avl Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner. Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Nitrist Det er hardt å være mops.

Jaja. Du om det.

Hva mener du? Det holder å se tiltalen for å avgjøre om hundene skal avlives? Det er jeg isåfall uenig med deg i. Om jeg var på avlivningsbølgen ville jeg heller sett på videoene enn tiltalen.

Du skal ikke telle med forside, vedlegg, referanser eller innholdsfortegnelse. Om forordet ditt er faglig, altså valg av tema eller teori eller noe, så kan det hende den teller. Det er også ganske vanlig å operere med +/-10% på sidetall, men hør med veileder ang dette. Personlig hadde jeg ikke satt hvert kapittel på ny side med så smal ramme på sidetallene, det synes jeg deler opp for mye og ødelegger flyten samt spiser opp altfor mye plass. Ja, kapitlene er inndelinger, men de inngår i en helhet som er oppgaven din. Referansene hadde jeg satt på ny side da.

Jeg forstår at det er vanskelig, virkelig. Det er vanskelig. Jeg synes også det. Vi vil jo innerst inne helst se for oss en gjeng med harrytamper som er machorusa med hunder som kun har levd for å drepe og jage, mens eierene har stått i ring rundt og klappet, heiet og bruset med testofjærene sine hundekampstyle. Fordi saken er så stygg og fordi de stakkars dyrene måtte tåle så grusom behandling. Det er enklere å velge å se det sånn, at disse eierne har skapt monstre. Gjøre det hele svart hvitt. Jeg har stor forståelse for det.

Denne jaktformen forutsetter at man har solid kontroll på hundene og at de har høy terskel for overslagshandlinger og tåler veldig mye. Ellers er det potensielt farlig for både hunder og menneskene rundt. Får de mulighet til å jakte dyr så vil de helt sikkert gjøre det, men deres verden består ikke av å lete etter hver minste lille trigger som kan lure bak en sten. Utenfor disse hendelsene har de levd rike liv, blitt trent i lydighet og andre hundesporter og var i særdeles god fysisk form. De lever ikke ene og alene for å få hugge løs på dyr. Jeg vet det er selvmotsigende for sakens natur, men de har blitt behandlet og fulgt opp svært godt av menneskene sine. Vi må tørre å stå i den dualiteten for å se hele bildet selv om det er vanskelig, i stedet for å ta enkleste utvei som er å la hundene bli dratt med i dragsuget av sine eiere. Hele poenget er at hundene skal få mulighet til å vise hva slags trussel de gjør for folk og fe, og at de ikke skal avlives på grunnlag av antakelser om deres reaksjonsmønster eller vår følelsesmessige reaksjon når vi ser videoen av hva som har skjedd. Vi må forsøke å være mer nøkterne enn det. Det synes jeg hunder fortjener, og jeg synes at vi skal bo i et samfunn som mener det samme. Hunder er levende dyr med egenverdi som fortjener rettsvern. Hvis vi er villige til å gi avkall på det så vil det kunne ha store ringvirkninger som kan affektere både deg og meg.

Nå kan jeg bare snakke for min egen del selvsagt, men ja, jeg tenker at ungen min må tåle at folk brøyter opp kjeften hans og egentlig gjør hva de vil med ham. Jeg ber gjerne tannlegen ta litt ekstra hardt i. Om folk lugger, biter, slår eller sparker, det er litt same same for min del. Hund og barn er jo identiske og herdes skal de alle mann. Det er nok derfor ungen er en sterk gutt som tåler mye og er bittelitt bedre enn alle andre barn som har blitt født gjennom historien. Enn du? Synes du det er ok å ha hunder som ikke tåler at fremmede mennesker er i nærheten av de uten at det er dyreplageri? Skjermer du dem fra all fysisk kontakt med mindre du har skrevet og underskrevet en kontrakt som går gjennom hva som skal skje ned i minste detalj? Synes du det er best å være den som pakker inn i bobleplast og Glava og stopper all overraskende interaksjon slik at du skaper et skjørt aspeløv av et vesen som ikke er forberedt på at andre vesener eksisterer i samme verdenssfære som dem? Er det sånn "jeg er en ekte dyrevenn fordi min hund aldri har opplevd et eneste unødvendig ubehag i løpet av livet-skrytegreie"? Jeg liker denne måten å diskutere på. Det er skikkelig spot on. Lærerikt og givende. Håper du har en fin dag i det som forhåpentligvis er fint vær hos deg også, Kanger. Her er det iallfall vår i dag og sola skinner!

Ja, det er akkurat sånn, hårfine grenser. Sensitivt. Jeg har selv stupt i hyperforsvar i denne tråden i tilfeller hvor min reaksjon ikke har vært proporsjonal overhode for å si det pent... Det er såre greier med disse ungene altså, enten man har dem, ikke har dem men vil ha dem eller ikke har dem og absolutt ikke vil ha dem heller. Jeg synes det er fint med åpenheten på mange måter, for det byr nettopp på muligheter som dette, at noen kan uttrykke at ting ikke blir mottatt slik intensjonen var. Det er jo bra at folk blir gjort oppmerksom på at andre kan bli lei seg, sinte eller såra av våre velmente spørsmål. For da vet man det til neste gang slik at man legger fram ting annerledes eller bare droppe det helt. Kanskje man forstår litt bedre når man får innsyn i andres perspektiv og følelsesliv. I dunno, jeg er en naiv humanist med troen på det gode i folk. Adopsjon er en kur for barnløshet, men det er ikke en kur for infertilitet, og det er infertilitet @Absolute Entertainers kamp handler om. Adopsjon er noe annet, selv om adopsjon ofte har en sammenheng med infertilitet, så er det fortsatt noe annet. To forskjellige ting liksom, med forskjellig utfordringer og vanskeligheter. Om de blir blandet så kan jeg forstå at man føler seg misforstått når man står opp til halsen i IVF og følelser og skuffelser og hormoner og emosjonelle investeringer og attpåtil andres graviditeter og babyer. I ramble. Vet ikke om noe av det der gir noe som helst mening. Jeg bare forstår folks velmenthet og andres krenkelser og at noen ganger blir det bare krøll selv når alle bare vil det beste.

What? No. Jeg har selv barn og jeg hadde ikke vært bekymret for å ta over en av disse hundene. Jeg har møtt flere av de, og jeg gjenkjenner overhode ikke det du beskriver. De er solide hunder med svært god avstamning og stabil mentalitet. Jeg har eid et kullsøsken av en av de til og med, med jaktlyst ut av huet og rævva helt uten å ha blitt trent til det. Han var verken den første eller den siste hunden med dyreliv på samvittigheten, men jeg hadde stolt på ham med barn uten å tenke to tanker engang. Jaktlyst i varierende grad er helt vanlig for hunder, selv på selskapsrasene, og man trenger ikke å ha trent de for at de skal chompe til om muligheten byr seg. Vi har plenty av de historiene her på sonen, det er så enkelt som at hunder er rovdyr med alt det innebærer. Det er selvsagt aldri greit at det skjer, og man tar alltid sine forhåndsregler for å unngå det. Tar man over en av disse hundene så trener man lydighet og later man som det er båndtvang hele året. Og så går man turer og leker og koser seg med hunden så mye man får til ellers. Man trenger ikke gjøre det verre enn det trenger å være heller. For meg dreier denne tråden seg om to diskusjoner som jeg kanskje føler blandes litt. Den ene handler om handlingene, og der har vel alle som en tatt avstand og mer til. I tillegg ser vi faktisk rettsvesenet gå sin gang i denne saken, det blir opprettet tiltale og det kjøres rettssak som skal avgjøre skyld. Det er gjort grundig etterforskning og innsamling av bevis. Sånn sett er det en av historiene som viser at ting funker som de skal for en gangs skyld. Den andre handler om hunders rettssikkerhet og hvorvidt vi tillater en føre var-holdning til avlivning av hunder eller om de skal få mulighet til å bevise seg selv som de individene de er gjennom objektiv testing av uhildete fagpersoner. Det første innebærer det som for meg er en skremmende holdning og vil skape en potensielt grufull presedens. For meg handler det om noe større enn akkurat de enkeltindividene i denne saken, selv om jeg mener de har akkurat like stor egenverdi som alle andre hunder, inkludert den du deler sofaen din med. Det handler om hvilke holdninger vi ønsker at samfunnet skal ha til hunder, om vi ønsker å gi dem rett til rettssikkerhet. Ingen av oss er immune mot at hunden vår kan skade noen eller noe under rette omstendigheter, slik er det bare. Den risikoen synes jeg er verdt å leve med, for et utbredt hundehold er til stor samfunnsnytte i bred forstand, og risikoen i seg selv gjør ikke hunder til tikkende bomber.

Enig. Det hadde ikke slått meg at dette skulle være noe jeg måtte trene på og hadde blitt overrasket om hunden hadde reagert. Men det er klart det handler mye om at jeg alltid har hatt bullehunder. Sikkert litt likt med kelpie på den måten ser jeg for meg.

Ja, jeg hadde latt en dommer gjøre det. Hadde sikkert tenkt at jøss det var jo veldig da, men jeg har alltid hatt hunder som tåler direkte behandling fra folk og jeg hadde ristet det av meg like fort som de ville gjort. Tror jeg iallfall. ?

Samtidig, hun vet jo at adopsjon eksisterer, det er ikke sånn at man introduserer et nytt og banebrytende konsept. Ser for meg at om det blir aktuelt en dag og det føles riktig for @absolute entertainer så plukker hun opp den tråden selv. Om du skjønner? Jeg kan ha forståelse for at å bli stilt spørsmål om adopsjon når man er så sårbar rundt egen infertilitet, kan føles som man må rettferdiggjøre egne valg. Det er sikkert ikke så annerledes enn når folk spør barnløse om de ikke skal ha barn snart. Det kan være all verdens grunner og man har jo egentlig ikke noe med det på en måte. Jeg vet ikke jeg altså. Jeg har aldri hatt noe behov for biologiske barn, men jeg vet at det er et innmari sterk ønske for mange og at det er lett å være insensitiv selv om det ikke er intensjonen. Vi som ikke har vært der aner jo ikke hvordan det føles å bli spurt, så det er jo bare fint at noen påpeker at det kan oppfattes sårt. Så kan man mer hensyn neste gang liksom. ? @Krilo han er altså bare så skjønn han der! Jeg er litt nysgjerrig på en ting. De som legger ut bilder og ber om at det ikke quoted fordi de skal slettes, sånne helt uskyldige bilder liksom, hvorfor gjør man det? Om man vil beskytte barnas privatliv, hvorfor legger man ut i det hele tatt? Jeg forstår ikke helt logikken. Er ikke judgy på det altså, bare nysgjerrig.

Hell yes, Line! You got this! Vi heier på deg Skal sende av gårde oppgave til sånne smarte snille selv i løpet av helga. Skummelt! Men nå må det komme på plass altså, har en hjemmeeksamen å forberede meg til også. Stress nå, men om tre uker er det ferie!!

@Line Hvordan går det nå?

Takk for forklaring @Pringlen, det var oppklarende og satte saken i litt annet lys

Jeg fant denne som var litt mer oppklarende enn den linken. https://www.njff.no/jakt/Last nedsider for jakt skyting og hund/Last ned hund/Bjørnehund-test - informasjon til deg som hundeeier.pdf Fant også denne videoen

De legger det fram som en mentaltest av noe slag, jeg stusser litt over det. Bestått/ikke bestått liksom, hva betyr det? Er det aversjonstrening? For øvrig enig i at dette virker unødvendig uavhengig av det er en stor belastning for bjørnen eller ikke. Men jeg har egentlig ingen peiling på dette. Har denne type trening med, eller testing på bjørn noen nytteverdi i Norge? @Symra&Pippin, jeg tror hiprøver er lov i Norge ja.

@AussieAllTheWay Se der ja! Der er det jo egentlig bare å flytte inn