Mari

Grattis, @Absolute Entertainer! ENDELIG ble det deres tur!! Håper på et fint og begivenhetsløst svangerskap Hurra hurra for Jaran! Helt vilt at han har blitt fire allerede. Han høres ut som en skikkelig kul fyr altså, tipper han får en helt fantastisk bursdag

Hmf. Mønster får meg til å føle at jeg ikke kan å strikke. Skal begynne på bærestykket snart. Hvordan fikser jeg denne utfordringen med strikkefastheten? Går ned 1,5 mm på pinnestørrelse liksom? Jeg blir altfor opptatt av at det ikke skal bli for stramt at det blir altfor løst. Noen tips?

Jeg glemte det. Facepalm. Det skal ikke skje igjen.

@Mirai Herregud, så nydelig det ble! Delikat og sofistikert, synes fargen og oppskriften utfyller hverandre helt perfekt. Heldige Teserere

Jeg tenker at det er normalt å føle anger den dagen man må stå for de valgene man har tatt, uavhengig av hva man valgte. Det er naturlig å tvile på det meste når man står foran den vanskeligste avgjørelsen i hele hundeholdet. Men det er en grunn til at du valgte slik du gjorde, så ikke la tvilen få være avgjørende faktor for om valget var riktig eller ikke. Jo, klart det. Men det er jo liksom vi som tar valgene på vegne av disse hundene da. Dette er så sykt såre tema, og når jeg ser folk sette det ene framfor det andre så får jeg litt behov for å slå et slag for å være raus. Jeg tror at om vi ser "riktig" som en vei, så er den ganske bred. Så lenge vi behandler individet med respekt, empati og egenverdi, så har vi kanskje et større moralsk handlingsrom enn det vi tror.

Kan ikke begge deler (og alt i mellom) være like riktig men for forskjellige folk?

Det er det helt sikkert ikke. Men så er det noe med at man vet ikke helt hva man får, og jeg tror helt ærlig at disse egenskapene ikke er så innmari formbare. Enten så er de der eller så er de der ikke. Det man gjør er å tilrettelegge ved god sosialisering og miljøtrening fra tidlig av, men når/om den kommer til syne så må man styre den med lydighet og å være i forkant i alle situasjoner. En mulighet er eventuelt å kjøpe en voksen hund slik at dere vet hvor mye som ligger der og kan ta et informert valg på grunnlag av dette. Du skriver klokt litt over her om å bli bedre kjent med rasen, det tror jeg dere vil ha mye igjen for. Jeg tenker at man skal ønske disse egenskapene i en hund, ikke kjøpe rasen på tross av de om du skjønner? Da ender man kanskje opp med et hundehold man slett ikke trives med, og det er urettferdig både for dere og for hunden. Det er ikke så mange boerboels i Norge, men jeg ville investert i tid og penger slik at dere kan oppsøke miljøene og møte mange individer før dere bestemmer dere. Rasetreff og andre samlinger er en fin mulighet til dette. Jeg skaffet meg selv en krevende rase som det var to av i hele landet fra før av. Jeg reiste mye rundt for å møte hunder og jeg snakket med mange oppdrettere. Det tok to år fra jeg bestemte meg for rase til valpen var i hus. Jeg hadde så mye igjen for at jeg hadde brukt tid, reist rundt og møtt disse hundene, håndtert de og testet de litt på egen hånd. For det første fikk jeg se rasetrekkene på en helt annen måte enn å lese om de. I tillegg fikk jeg se med egne øyne at enkelte av linjene var ganske miljøsvake, noe oppdretterene ikke hadde vært åpne om i det hele tatt. På denne måten fant jeg også ut av hva jeg ikke ville ha når jeg tittet på kombinasjoner og stamtavler. Sånt tar tid, energi og planlegging, men jeg tror det er en investering dere vil ha mye igjen for om dere ender opp med å gå for boerboel. Lykke til i jakten!

Nei, det er ikke så rart om du setter deg inn i hvordan vokting virker. Jeg sier ikke det for å være nedlatende på noen slags måte, for jeg forsto det ikke selv før jeg faktisk fikk oppleve det. Det er ikke det samme som å varsle, det er en territoriell greie, et alvor og en mistenksomhet. Flokken og hjemmet er det som betyr aller mest, og han jeg kjente hadde glatt gitt sitt liv i en kamp for å passe på meg. Ikke uten en drabelig fight mind you, men han hadde gjort det glatt. Som en selvfølge. Min daværende hund ble også inkludert i flokken hans og han var fantastisk med henne. Det er kanskje mye det det handler om i boerboelens hundeaggresjon. Det er litt oss mot røkla. Nå tror jeg @Mirais Marvel ikke rakk å bli voksen i hodet sitt mens hun bodde med ham, han var valpete og uhøflig. Det kan jeg uten problem se for meg kan være en ungundsgreie med en boerboel.

Tja, jeg har vært så heldig at jeg har blitt kjent godt med en, men jeg har ikke eid en selv. Kunne godt ha tenkt meg det på en måte, men det er visse ting som må ligge på plass før jeg skaffer meg en. Og det bringer meg over i et spørsmål til @Leyoness, hvordan bor dere? En boerboel vokter. Mye. Det tar tid før voktingen modnes, og spesielt alvoret bak den, 3-4 år kanskje, men den tror jeg ikke er mulig å sosialisere bort. Jeg personlig ville ikke hatt en boerboel om jeg bodde i tettbebygd strøk. Den jeg kjente bodde midt i Oslo, og det fulgte med seg mange ulemper og hensyn og ta. Man må være veldig i forkant og restriktiv, ha haukeøyne både på andre hunder og fremmede folk. Hunden "min" var ikke tilgjengelig for fremmede. Han var en herlig fyr, når jeg først slapp inn i varmen. Noe som tok både tid og innsats for øvrig, før det kunne jeg ikke engang se på ham uten den dype fryktinngydende trusselbuldringen fra magen, og det er ingen overdrivelse på noen måte, et blikk var nok. Men når jeg ble en av hans så fikk jeg oppleve en lojalitet som jeg aldri har sett i en hund hverken før eller siden. Det var fantastisk å oppleve, en helt unik connection. Men den lojaliteten bunner fra voktingen, og den igjen er et stort, stort ansvar. Dette var en hund som tok ansvar i situasjoner han oppfattet som truende, han trakk seg ikke tilbake. Og terskelen for hva som var truende var lav. Å ta kollektivt var et problem. Å dra til veterinæren var et problem. Å få besøk hjemme var et problem. Med en boerboel slik jeg kjenner den må du som hundeeier være på hele tiden. Det er en hund som ikke venter på din godkjennelse, men som tar ansvar selv. Og vi snakker heller ikke om en hund som boffer fordi den hører noe, den har et alvor i seg som gjør at den ikke er redd for å selv ordne opp. Når den veier 60+ kilo i tillegg må an være sitt ansvar bevisst. Alt det sagt så elsket jeg den hunden. Han var morsom, livlig, atletisk, lydig og vakker. Han kunne i prinsippet gått løs 24/7, han hadde aldri forlatt eier og han brydde seg hverken om folk eller fe så lenge de ignorerte han eller folkene hans. Han elsket å løpe etter kong og å vasse i elva. La igjen digre sikkelklaser overalt. De ble til stein om man ikke fikk tørket vekk med en gang, som havregrøt liksom. En flott, flott hund som jeg godt kunne tenkt meg å eid. Men da skulle jeg ha bodd på landet med egen eiendom og uten naboer rett ved. Da tror jeg en boerboel kan få utløp for voktingen sin, kanalisert den på riktig vis, slik den kanskje blir mer balansert. Men jeg skulle også hatt høyt gjerde og skilt som advarte, for jeg tror ingen hadde sluppet inn uten spesifikk tillatelse fra eier. Alt dette er basert på ett individ. Med en eier som var ganske involvert i rasen og hadde god oversikt. Kanskje var han mye mer voktete enn den jevne boerboel, det vet jeg ikke. Kanskje var han helt utypisk. Men han var helt sikkert en boerboel. På den tiden var det stor splittelse i rasemiljøet i Norge, hvor ene siden presenterte rasen som en fantastisk familiehund, mens den andre ønsket å være mer advarende og forebyggende. Jeg vet ikke om det er slik lenger, men det kan være greit å ha i bakhodet når du spør deg rundt i miljøet. Jeg hadde ikke uten videre trodd på den som maler en rosenrød hverdag med en boerboel, men jeg hadde definitivt vært åpen som en som tør fortelle om både fordeler og ulemper. Jeg ville oppsøkt mange individer og sett på og håndtert dem, men helst mest voksne og ferdig modnet for å få et realistisk inntrykk. RRer har jeg møtt mange flere av, og de er ikke det samme kaliber i et hele tatt. Jo, noen vokter her også, men det er ikke sammenlignbart i det hele tatt ut fra min erfaring. De er langt mer håndterbare, er ofte mer uinteresserte enn de er voktete, og de er ganske sære og snåle.

Kjære fine du Avlivning er ikke enkleste utvei, det er den aller vanskeligste utveien, det er derfor du ikke klarer å ta den. Hun har vondt i kroppen sin og hun har vondt i sjelen sin. Hun sier i fra på sin måte og nå kan du med god samvittighet høre på det hun forteller deg. Nå er det helt greit å si stopp.

Dette sier jeg med de beste intensjoner. Om jeg ikke hadde trent hund aktivt tidligere, så ville jeg startet med en litt enklere type hund og bevist for meg selv at dette er akkurat det jeg ønsker gjennom å faktisk leve den livsstilen som kreves når man har ambisjoner. Mallen trenger ikke være din første hund, gjør den det? Du kan komme veldig langt med en rase som er driftig nok til å brukes, men ikke helt Formel 1 liksom. Jeg tror faktisk muligheten for at du kommer lengre med en enklere hund absolutt er tilstede. Jeg ser av profilen din at du er ung, du har mer enn nok tid til å prøve både den ene og den andre rasen gjennom den lange hundekarrieren du har foran deg. Utnytt deg av det, du kommer til å lære helt uendelig mye. Jeg tror ikke at en malle automatisk blir farlig eller at du må være ekspert for å temme den fra å bli en tikkende bombe. Men jeg tror at hverdagen med en fort kan bli en annen enn det du ser for deg. Gode intensjoner og interesse er ikke alt. Kanskje ender du opp med å bruke all treningstiden du har å rutte med på å temme eller avtrene, i stedet for å hanke inn resultatene du ønsker deg. Det er ikke mye mestring og motivasjon i det. Hverken for deg eller hunden. Det sagt, en malle kan være perfekt for deg, hva vet vel jeg. Vi har sett ei ung jente tidligere her på hundesonen bevise oss alle feil med sine flotte maller og imponerende resultater. Men hun har også vært ærlig og realistisk i hva det har krevd, og hva det er hun har i enden av båndet. Da er det virkelig herlig å se hvor godt det kan fungere. Om mallen er perfekt for deg nå så er den også perfekt for deg om noen år. Feilene du kan lære av med en brukshund i mellomtiden kan være av helt uunnværlig verdi. For feil gjør vi alle, men konsekvensen av de er det hundeindividet som avgjør. Noen typer hund er mer tilgivende enn andre. ?

Jeg snakker ikke nødvendigvis om deg, Dachslys, jeg kjenner deg jo ikke, men jeg har ofte fått inntrykk av at veldig mange ikke helt forstår det lille ekstra som mange av de driftigste brukshundene har, og hvilke krav som stilles til håndtering. Som flere har nevnt er det ikke nødvendigvis aktiviseringsbehovet som er det mest krevende i hverdagen, men heller voktingen og skarpheten som ligger i mange av de. Dette kommer med et visst ansvar som går utover treningstimene, hundesporten og skogsturene. Selv tok det meg en stund som fersk hundeeier å forstå hva som faktisk ligger i disse egenskapene. Jeg trodde vokting mest var varsling og skarphet handlet om sosial tilgjengelighet og kanskje litt om terskelen for varsling. Men så fikk jeg den store gleden av å bli godt kjent med en hund som hadde både vokt og skarphet godt forankret i sin mentalitet og det gikk stadig opp nye lys for meg etterhvert som jeg lærte ham å kjenne. Han var en fantastisk hund med en lojalitet jeg aldri hadde sett før. Han hadde gitt sitt liv for å passe på meg, det er jeg sikker på. Enn det? Det var rett og slett noe helt eget, noe grunnleggende autentisk som lå i det å bli innlemmet som en av hans kjære. Men det kom også med et stort ansvar. I praksis kunne ikke hvem som helst komme bort til ham, for han hadde en lav terskel for hva han definerte som en trussel (ikke for seg selv, men for hans folk), og det lå en tyngde og et alvor i det han definerte som sin oppgave. Han måtte settes bort når det kom besøk av folk han ikke hadde godkjent og for å bli godkjent måtte man bruke tid og innsats. Man trengte ikke å låse døra når man dro hjemmefra for å si det sånn, men man gjorde det allikevel fordi konsekvensen kunne være stor for den om forvillet seg inn uansett intensjoner. Det var en hund som tok ansvar i situasjoner og håndterte de deretter. Han krevde at man måtte være i forkant hele tiden, at man var observant, forutseende og hadde svært god lydighet. Jeg snakker ikke om malle eller hollender her, ei heller tror jeg dette er en typisk beskrivelse av en skarp hund, og jeg antar at skarpheten i gjeterhundene sikkert har et annet uttrykk. Men det står likevel som en beskrivelse av utfordringer som man kanskje ikke så for seg og som kan bli svært problematiske om man ikke vet hvordan de skal håndteres. Det er disse tingene jeg tenker det er nødvendig at nye eiere har en god forståelse av før de skaffer seg en driftig hund med alvor. Det handler om å skaffe seg en hund som man ikke bare lykkes med, men også gir et hundehold man oppriktig trives med. Jeg tenker at det er egenskaper man bør ønske seg i en hund. Motivasjonen bør ikke være å skulle kvele de, men heller kanalisere de. Et godt hundehold handler nok mye om aksept tror jeg, aksept for hvem man selv er som hundeier og aksept for individet man har valgt seg. Det kan være slitsomt for mange å hele tiden måtte være "på" som hundeier, for andre er det en naturlig del av pakka og noe man gjør helt uproblematisk. Her må man bare klare å være ærlig med seg selv i hva man faktisk ønsker uavhengig av "vil ha"-faktoren som er så lett for oss alle å se seg blind på. Lykke til i jakten!

@SiriEveline Jøss, jeg har ikke tenkt på å bruke mål så aktivt. Skal tygge litt på den eller om jeg bare skal beholde systemet jeg har hvor jeg kun bruker mål på ting som går over tid sånn som årsavgift, ferier og pensumbøker og sånt.

Måten jeg har løst dette på er at jeg har skrevet inn det faste beløpet jeg bruker på postene hver måned inn i navnet på posten. F.eks heter strømposten min "Strøm (700,-)" og forsikring heter "Forsikring (1400,-)" osv, det gjør det lettere for meg å fordele pengene når de kommer inn. Nå er jeg også kommet dit jeg lever en måned på forskudd (100% pga YNAB!), slik at pengene som kommer inn denne måneden skal brukes først i april, så jeg kan legge inn mars uten å gå i minus. Men ellers så stemmer det du har lest, du skal ikke fordele penger du ikke har. Det er også litt av poenget og du får et hands on forhold til pengene dine, det er kjempenyttig altså.

Ja, skriv inn hele summen du har på konto. Du kan bare plusse sammen de du har på de to kontoene dine, det er ikke så viktig hvor pengene står i banken så lenge de er i YNAB også (og totalen stemmer). (Sannsynligvis vil du heller ikke ha behov for de to kontoene heller etterhvert som du bruker systemet.) Så putter du det du har lagt av inn på ferie-posten din. Da ligger de der og du bruker ikke av de før du faktisk skal på ferie. Resten av pengene du har på konto i dag putter du inn på de postene med høyest prioritet. Om du har en telefonregning som forfaller den 20. f.eks, og du får lønn 25., så må du sette av penger til telefonregning før du får lønn. Men alle pengene du har på konto skal settes på poster. Når du får lønn i slutten av måneden gjør du det samme med disse pengene, du kan putte de inn på mars-budsjettet når du har dekket alle postene i februar. Ikke tenk på det som står på transactions-lista di opp mot hvor mange penger du har på konto i dag. Det viktigste er at du legger de pengene du faktisk har i hånden/konto, blir fordelt på de postene de skal brukes på. Jeg har transactions planlagt i mai som står på kommende transactions liksom, men jeg har fortsatt ikke fått pengene som skal delegeres på den posten, men det spiller heller ingen rolle. For de kommer jo etterhvert og da setter jeg de på riktig post. Bare spør, men veldig fint om du har konkrete spørsmål, da er det så mye lettere å svare. Ellers er det lett å forvirre mer enn man hjelper. Jeg synes også YNAB var kjempeforvirrende i begynnelsen og var så frustrert over at jeg ikke skjønte bæret. Men pling så datt poletten på plass og så var det bare "Aha! Selvfølgelig!". Bare stå i det og ikke gi opp! Du kommer til å skjønne det. Les tutorialsene på sidene, terp om du må, og følg de slavisk i begynnelsen.

Amigo!

Ja! Steeking heter det ja. I følge tutorialen jeg fant skal jeg hekle langs klippekanten først og så er det bare å klippe i vei. Skumle greier og jeg skjønner ikke hvordan det kan være nok, men de sier så. Mulig jeg kjører en form for ekstra forsterkning, jeg er litt usikker. Ble så lettet av Peer Gynt-skrytet nå! Håper virkelig det blir bra. Hun på butikken anbefalte superwash garn først og jeg var litt sånn, nei alle sier jo at man ikke skal klippe i det fordi det er for glatt, så jeg ble litt usikker på hennes råd når hun sa det ikke var noe problem. Hun tenkte nok på når man bruker symaskin først, noe jeg ikke har. Peer Gynt var det en bra pris på også, iallfall halvparten av det jeg er vant til å betale for garn (pinlig). Megabonus med bra pris! Hurra! Nå må jeg bare få gjort ferdig Siri slik at jeg kan begynne på kofte! Selv om jeg har så lyst til å starte nååååå! Jeg elsker å starte nye prosjekter. Har mer eller mindre bare ermene igjen på Siri, så det bør gå relativt raskt. Jeg har hatt noen strikkefri dager jeg også, hektiske tider som hos deg.

Jeg føler meg nesten som en hedning som har kjøpt norsk garn til en kofte. Lommeboka derimot forteller høylytt at det er definitivt norsk jeg burde gå for, og ikke alt det fancy håndfargede fra USA. Jeg skal prøve meg på å klippe for første gang! Det blir spennende. Tror dere Peer Gynt funker til det? Jeg har ikke symaskin. Er Peer Gynt holdbart og egner det seg til en kofte jeg har planer om å flytte inn i? Butikken sa ja til alt.

Du starter med pengene du har på konto nå og legger de på de høyest prioriterte postene. Når du får lønn så fordeler du de pengene på de andre postene.

Coop Mastercard er det eneste kredittkortet vi har. Det er når vi bruker det mest mulig at vi sparer mest også, så vi bruker det konsekvent, og så overfører vi en gang i måneden. Jeg orker ikke styre med så mange kort selv om det kanskje hadde lønnet seg på enkelte ting. Gjennom Coop får du 30 øre pr liter på Circle K og 35 øre på Esso. De har endel andre medlemsfordeler også Den 1%'en gjennom Mastercard kommer i tillegg til vanlig medlemsutbytte. Det må sies at pengene utbetales en gang i året, du får ikke rabatt der og da.

Det spørs vel helt på hva du har tenkt å bruke det til. Vi bruker Coop sitt fordi vi får 1% på absolutt alt vi bruker kortet til (max 2.500 pr år tror jeg). Har du tenkt å bruke det mest på drivstoff så er vel Santander sitt det som gir best utfall. DNB kjører gode kampanjer, men det avhenger av at du skal bruke penger på akkurat det de har kampanje på (f.eks 30% på Expert eller whatnot). Kredittkort lønner seg selvfølgelig aldri hvis du bruker det som et kredittkort da. Sånn sett er ikke rentebetingelser med på vår beregning, for vi lar det aldri stå negativ saldo utover de rentefrie dagene.

Vi skal gå fra Rotvoll og har 2 timer på oss. Sist gikk vi i din retning, S&P og det var bart og fint. Men også lyst. Kanskje vi bare skal gå samme veien denne gangen også.

Det funker veldig bra hos oss også! Det er så befriende å få god oversikt. Å ta tilbake makta liksom. Ikke er det så dyrt for de som ikke studerer heller. En femtilapp i måneden ca, jeg tror vi sparer så mye mer på å bruke det enn det det koster.

@Line @alle-andre-trønder-soniser! Hvordan er det å gå langs Ladestien etter det har blitt mørkt nå for tiden?