Rocket

Fra mai i fjor, men er vel ca ganske lik enda.

Jeg er fryktelig glad i sonen, og det er enormt synd at vi har mistet så mange bidragsytere over flere år som vi nå har gjort. Det er ikke 1 enkelt som er skyld i dette, det nekter jeg å tro. Men stemningen her inne ER annerledes. Før var jeg aktiv, postet i både det ene og det andre, men jeg har blitt mindre og mindre aktiv på den fronten. Og det er ikke pga mangel på tid eller interesse. Det er blitt såpass at jeg vegrer meg for å like innlegg... Og jeg kan umulig være den eneste. Som tidligere nevnt, takhøyden har vært høy her alltid. Og det er en av tingene jeg liker med sonen, men med høy takhøyde så blir det vanskeligere for moderatorene å moderere. Veldig glad dere har fått dere en felles moderator konto nå til de vanskeligste avgjørelsene. Jeg tror flere enn meg savner å se mer til eier. I bunn og grunn så er det han som eier og dermed bestemmer her. Vet ikke hvor lett han er for dere å kontakte nå, men jeg kan umulig se for meg at det er lett å skulle ta avgjørelser på hans vegne når kontakt er vanskelig å oppnå. Jeg har i hvert fall inntrykk av at vedkommende har vært fraværende tidligere. Usikker på hva jeg egentlig ønsker at skal bli gjort. Er det heldig med strengere regler? Eller kan det være bedre uten moderering i det hele tatt? Aner ikke hvor mye inntekt forumet drar inn, men kanskje det hadde vært bedre med betalte uavhengige moderatorer med kun anonyme brukere? At ignoreringsfunksjonen har mangler er det vel bred enighet om, men det er jo noe forumskallets drivere må gjøre noe med, ikke sonen.

Denne tråden er bare fantastisk. !!! Sandy elsker at du deler med oss. #Lafittaflagre er herved min nye favoritt hæsjtægg. Jeg har faktisk lenge vurdert voksing, skal definitivt gå for hardvoks den dagen jeg tar steget å prøver. 600kr var da heller ikke en ille pris må jeg si!

Det krever jo litt ja, jordsmonnet her er rimelig sensitivt så det krever litt ekstra pleie for å holde seg pent. Har hørt kokkosolje skal fungere fint, men har ikke testa det selv enda. Ellers hyppig utskiftning av redskaper, holde dem tørre mellom bruk og rene ikke minst.Å klippe med gresset, ikke mot, hjelper også. Sukkerskrubb etc har stort sett vært min go to løsning.

Ja hun er rimelig omdiskutert. Jeg har helt ærlig ikke satt meg inn i hvordan hun faktisk gjør ting, men hun skal i det minste ha for engasjementet. Jeg er enig i mye av det Lene skriver. Genpoolen er også et punkt å tenke på, men skal ikke skyte seg selv i foten heller, sånn på lang sikt.

Jeg foretrekker svaberg, men så lenge jeg ikke er... ehh... aktiv... så får naturen stort sett styre plenen.

Jepp, det er enormt med løskatter her. Kari Mills er vel et kjent navn flere steder i landet, og hun har jo holdt på i sikkert flere tiår nå med å hjelpe der hun kan med hjemløse katter her omkring. Katter blir dumpet på gårdene rundt om, de formere seg, bøndene skyter ned bestanden, men nye katter dumpes stadig og formeringen fortsetter. Rett ut drit trist.

Får håpe noen lenger oppe i systemet endelig får øynene opp for dette... Det er faktisk så ille at jeg er for systematisk avlivning av ukastrerte katter uten id merking. I noen år i det minste. Populasjonen MÅ ned for å i det hele tatt ha sjangs å få bukt med problemet. Eventuelt catch and release av ville populasjoner etter kastrering. Men disse er jo en like stor trussel for småfuglene som de eide kattene, så det er jo også et dilemma å tenke på.

Jeg må jo si du er heldig om den bare har røytet merkbart i 3 dager. Min røytet 365 dager i året i 10år. Merket lite forskjell mellom røytetid og til vanlig etter han fikk voksenpels. Furminatoren var min beste venn!

Det er jo klart en risiko. Man VET jo aldri. Nå har jeg aldri vært i et åpent forhold så jeg aner ikke hva folk gjør. Regner ikke med sjangsene er store for at jeg havner i ett heller, jeg er ikke så keen på å dele.

Jeg sliter med selvtilitten, så hovedproblemet mitt hadde nok ikke vært at en potensiell partner hadde hatt en ONS med noen andre, men at jeg da hadde blitt meget usikker på meg selv. Hva mangler JEG som gjør at partneren valgte å være med noen andre liksom. Hadde det derimot vært godt diskutert og pratet om på forhånd, og vi var trygge på regler rundt og det ikke ble løyet om, så hadde jeg nok ikke hatt problemer med det. Tror jeg. For meg er det viktigere med det emosjonelle båndet enn det fysiske. Jeg hadde nok hatt vanskeligere for å komme over emosjonell utroskap enn et casual ligg/kyss/flørt som ikke betydde noe mer. Så lenge jeg er trygg i forholdet og har tillit til partneren min så er jeg særdeles lite sjalu. Jeg har kun opplevd utroskap hvor jeg fikk vite det en god stund etter det allerede var slutt. Det var jo ikke hyggelig, men da var jeg allerede såpass over vedkommende at jeg ikke brydde meg så veldig. Jeg er litt der at merker man at man er interessert i andre, så prater man med partneren først. Er man ikke enig, så må man ta et valg. Enten avslutte og gå videre eller finne seg i et kompromiss etc. Eller finne seg i å være monogam om det er det partneren ønsker.

Nei jeg går nesten ikke tur lenger, og når jeg gjør det så tar jeg med meg hesten som selskap. Ellers så er eneste turene jeg gjør solo nå, jogge/intervall treningstur. Veldig glad hesten jeg har på fôr kom uka etter jeg måtte ta Rocky, ellers hadde den fysiske aktiviteten min droppet enda mer drastisk. Ingen tvil om at jeg helst vil kjøpe egen leilighet innen ponni reiser videre, så jeg har mulighet til å ha hund igjen. Det er bare ikke det samme å gå tur uten en firbeint.

Idag så jeg utøya filmen på kino. Skikkelig, skikkelig sterk film. Synes de har laget den veldig bra, gir deg et innblikk i hvordan det føltes for dem som var der den dagen, uten å gi gjerningsmannen noe oppmerksomhet.

Et ufattelig vanskelig tema. Jeg er veldig på gjerdet om jeg synes det er ok eller ikke. For de som liker å gå gravide og som mer enn gjerne kunne tenkt seg å være surrogat så synes jeg det hadde vært en flott mulighet, men så er mulighetene for at det blir misbrukt store føler jeg. Human trafficking er jo et stort reelt problem, og surrogati er nok en av de mulige stedene disse ofrene havner innen. Økonomi kan også være en avgjørende faktor til at noen som i utgangpunktet ikke ville blitt gravide lett kunne havnet i en situasjon som blir uheldig. Så er jo hormoner og følelser en stor faktor, når man har bært frem et barn i 9 måneder og så gir det fra seg. Hva vil de emosjonelle/psykiske følgene bli? Uansett hvor mye man forbereder seg på noe sånt så vil man jo aldri med 100% sikkerhet vite hvordan man vil reagere. Reglene og opplegget rundt noe slikt måtte vært veldig nøye kartlagt og undersøkt på forhånd for å gjøre det så bra som mulig, OM det skulle bli lovlig i Norge. (Noe jeg ikke tror vil skje på lenge enda)

Sorry. Fiiiiin liten gjeng da! Håper kvitebjørn finner seg sitt eget hjem i nærheten av deg så du får sett ham ofte. <3

Hør på dyrelegen din og eventuelt få en second opinion om du er usikker. Nå hadde min hund en ganske utbredt sykdomshistorikk og diverse plager som gjorde at mitt valg ble som det ble, men jeg avlivet Rocky etter vi fant et brokk bak i det området. Hos ham hadde prostata flyttet på seg og blæren kunne gå igjennom brokket når som helst. (Som ville ført til store smerter) Han hadde også en betennelsestilstand/inflammasjon som ikke ble bedre på medisiner, fikk såklart også smertestillende. Når han da også mistet matlyst og måtte begrenses veldig for å ha det ok, så ble det slik. Han slet veldig med avføring spesielt, fikk det skjeldent til på første forsøk, siste uka dukket det også opp blod i avføringen flere ganger, anatgeligvis fordi han hele veien følte han måtte presse(stoppet sikkert 20-30 ganger på en 15min tur for å prøve å gå på do, selvom det var tomt til slutt), så vi kunne ikke gå for langt før det dukket opp blod. Hadde han vært frisk utenom brokket så hadde jeg vurdert operasjon av det. Han var også 10år.

Takk! Det ser lovende ut! Finnes en del "hacks" med denne typen ramme såvidt jeg kan google meg fram til, så mange muligheter der! Noen spesielle typer du tenker på?

Hallo!! Jeg trenger hjelp til å finne en bilderamme, eller bilderammer eller andre løsninger hvor jeg får plass til rosetter inni. Det er snakk om i hvert fall 5 stykker + bilder og eventuelt kanskje en liten flette eller noe. Noen tips til hvordan jeg kan få det til? Bildene kan jeg nok lime eller på en eller annen måte feste på bakgrunnen så de ikke sklir rundt. Det skal bli et dekorativt minneobjekt om en hest som skal gis til eier.

Idag har jeg fått kost på litt firbente! Fint lite som slår litt staffe og flat løøøøøv. Glade dyr ass!

Gratulerer med 3 valper!

Jepp. De har likt det veldig godt! Nå har de jo gjennom hele livet fått avskjær fra vår mat og en smakebit av Rocky sin V&H i ny og ne så de har jo vært vandt med litt forskjellig. Mine har hele tiden hatt tilgang på tørrfôr av god kvalitet, så alt annet kommer oppå eller ved siden av tørrfôret. Så jeg kan ikke uttale meg noe om hvor mye som behøves for å fullfôre på det, og om de ville hatt like god appetitt på det hele veien etc.

Ahh, ja det kan stemme. Jeg har bare regnet på det på AAP.

Ja jeg har lest på travelt om ufør idag. Jeg har jo litt peiling fra før iom søs er ung ufør, men hun har liksom ikke arbeidskapasitet så arbeidsaspektet er ikke noe vi verken har snakket om eller satt oss særlig inn i. Men av det jeg kan lese så virker det ikke til å gi noen negative aspekter eller muligheter i fremtiden for min del. Jeg "kan" jobbe, men da har jeg ingenting til overs til noe annet akkurat nå og er ikke på et mentalt bra sted, og det varer jo ikke lenge om jeg skal holde på sånn. Så jeg er jo i praksis ufør om jeg skal ha et normalt liv ellers liksom. Enn så lenge. Ung ufør tillegg blir jeg definitivt å få søkt på ja, og jeg antar jeg har krav på det, er på mitt 4år med AAP i år, så vil jo få tilbakebetalt for det med all sannsynlighet. Dette med økonomi frister definitivt enorm. Å bo på pappas loft i en alder av 24 er liksom ikke toppen av kransekaka, gir lite rom for privatliv og sosialt liv hjemme. Og jeg er jo "heldig" og har en god egenkapital i arven etter mamma om vi bare selger den leiligheten i volda. Så økonomisk så har jeg en god base å gå utifra om jeg bare har litt mer å rutte med til lån når vi ikke har utleieinntekter, da vil vi jo også ha krav til bostøtte begge to. Honnørkort er også genialt for meg som pr.idag er avhengig av kollektivtransport, selvom lappen er påbegynt så er det nok noen måneder igjen til jeg blir ferdig med den. Gratulerer til hoppeloppa! Fin ettåring! Ja, akkurat den økonomiske biten ville vært et enormt stort pust i bakken, bare det å faktisk kunne bo for meg selv hadde vært helt fantastisk! Skal ærlig innrømme jeg har trålet finn litt idag på leting etter noe som kan være billig nok for meg i min kommune. Absolutt mer åpenhet rundt det. Alle jeg har snakket med om temaet idag har vært kjempepositive (utenom pappa som synes det er fælt med to psyke døttre, men det er mer i sympati enn noe annet. Om enn noe feilplassert på akkurat dette), og de sier stort sett det samme som dere. Med ro og økonomisk frihet og kunne fokusere på å bli frisk og ikke sitte å stresse som jeg er altfor fær på å gjøre. Det er faktisk en gullbillett, når man bare får tenke litt på det. Ja dette er absolutt en risiko, søs fikk også en skikkelig trøkk av hele ufør greia, så jeg er obs på at det kan skje med meg også. Samtidig så har jeg jobbet mot så lite trykk fra nav som mulig de siste månedene sammen med psykologen min. Men hjernen virker på rare måter så mulig jeg uansett får en smule breakdown alikevell. Ja det er også en trygghet i seg selv, at om jeg faktisk ikke skulle klare å holde noe særlig jobb så har jeg faktisk uføretrygden å falle tilbake på. Det har jeg jo ikke nå. Tusen takk for innspill alle sammen! Sonen er god

Jeg trenger ikke utstillingsstjerna i kullet, men jeg vil gjerne ha en pen hund fordeom. Rocky var ikke en voldsomt edel beagle, han var en grov type, men han var fremdeles pen slik han var, på tross av en flekk feil farge her og der, lang rygg osv, det var ingen tvil om at han var en beagle. Jeg kommer nok til å takke nei om jeg får tilbud om en hund med tydelig ustillingsfeil, for jeg vil ha muligheten til å ta turen på en utstilling uten å bli diska hver gang f.eks. Selvom jeg nok ikke kommer til å reise landet rundt på utstillinger så er det jo et par - 3 stykker innenfor rimelighetens grenser her i området hvert år. At eksteriøret er funksjonelt er uansett førstepri.

Takk for svar! Og han synes det fungerer bra? Ingen problemer med nav ifht økonomi? Tusen takk for svar! Ja jeg kjenner jo mye på dette, men som du sier så vil det jo gi den roen som jeg trenger til å faktisk komme meg på bena og bli frisk nok til å forhåpentligvis kunne jobbe i hvert fall litt.