For litt over et år siden trosset jeg redselen for å ikke strekke til, og kjøpte meg en toller.
Det har vært et år med mye glede, mye sorg og masse fremgang. Desverre måtte vi si farvel til Dina rett før jul 2010, så da ble jeg og Midas alene.
Uansett, den lille røde fleeceballen har vært en aktiv kar fra dag en. Han elsker å få oppgaver og jobbe, han er tøff, men samtidig er han mammas lille gutt, og slipper meg ikke av syne lenge av gangen.
Det første året til Midas har vi brukt på å lære han å være hund i menneskenes verden. Å være veloppdragen, men samtidig ha sine meninger og innstinkter inntakt. Å lære hundespråket og gå overens med andre hunder av ulik rase.
Vi har også gått mange blodspor og trent mye på tema innen sporingen. Han er en arbeidsmaur og veldig motivert i sporet. Han har utviklet seg veldig godt i sommer, og fra å nulle på den første sporprøven, gikk han til 1. premie på 3. prøven. Han har også fått mange gode resultater fra utstillinger i sommer, og har nå begge småcertene.
Han er røntget i sommer og har B hofter og A albuer.
Jeg har ikke angret et sekund på at jeg kjøpte toller. Det er en perfekt rase, og Midas er et perfekt individ for meg.
Noen bilder av kjekkingen min
Bompibjørn
Tenkt at den lille fjompen har blitt så stor