SiriEveline

Æsj, skulle akkurat si at jeg tror jeg kommer, men det blir isåfall hundeløs, mor og far reiser til fjells med voffsene.

Jeg kommer! Hundeløs riktignok, men med kamera

Bowling på Rud også Veldig koselig der også, er liksom ikke overfullt og slikt

Idag ble det lasagne på oss! Noe jeg gjerne skulle laget fra bunnen av, men det ble fra pakke idag da. Men målet til neste gang er hjemmelaget.

Yaris er/var en smisker, og det er noe endel hunder finner irriterende. Men da skal det jo holde med et knurr for å si ifra "motparten". Og slikt som dere opplevde kan jo skje, og da gjør man som deg og Margrete og tar hensyn fremover. Også er det jo opptil enhver person å velge hvem man slipper hundene sine med, tispe eller hannhund. håper den rekker å bli bedre

Det er godt med slike sovehjerter Og til hannhunder sammen, på dressurtrening med jaktfolket pleier hundene å få løpe løs etterpå og der er det hanner og tisper osv. Vi har enda tilgode å se en slosskamp, og der er ofte opptil ca 10 hunder på disse treningene.

Han ble ikke bedre nei, men mye har helt sikkert med at han ble kastrert i en alder av 5 år. Dermed er det meste godt innlært uansett. Det ble heller ikke gjort særlige treningsstiltak da han kunne av aggressiv om de ukjente hunden kom for tett på. Men dette var verdens tryggeste hund rundt mennesker ihvertfall.

Kan bare fortelle om egen erfaring fra kastrering. Det var en 5 år gammel hanne som allerede hadde endel hannhundaggresjon (startet som angrip som valp om jeg ikke tar feil). Han utviklet også separasjonsangst etterhvert. Etter kastreringen fikk han problemer med å holde vekta, og dårlig pels. Og psykisk ble han enda mer usikker, og han sluttet heller ikke å stikke av. Tiltross for alle hans problemer så levde han et flott og fullkomment liv, men det var med haugevis av tilpasninger.

Endelig er PC'en her Deilig å endelig få redigert litt bilder og slik! Tilogmed fått blogget fra MyDog! Kanskje jeg tilogmed tar turen ut idag og knipser litt, er jo så fin sol ute!

For å si det sånn så skal det ikke mye til å få most bakluke altså. En lastebil skled på parkeringsplassen på jobben og inn i bakluka på bilen min, den var godt trøkt men en hund hadde garantert overlevd for lastebilen hadde ikke noe hastighet. Det var det som fikk meg til å tenke. Og dersom jeg har nødutgang der jeg bøyer ned baksetene så kan jeg egentlig få tak i hunden fra hvor som helst (har stasjonsvogn). Nei tror jeg sier at jeg glatt betaler 400kr ekstra for nødutgang altså.

Men ser jo ut til at venninnen til TS vil få tilbake pengene de har betalt for ferien og andre kostnader rundt planleggingen, om hun skulle måtte jobbe.

Håper det er greit for Mari at jeg joiner tråden litt, da jeg også er på utkikk etter et bur til bilen.Håper det er greit for Mari at jeg joiner tråden litt, da jeg også er på utkikk etter et bur til bilen. Hvor mye ekstra måtte du betale for å ha kant på de nederste 15cm?, og hvordan bunnplate har du da valgt? Samt er det veldig mye tyngre? Jeg tenkte først at jeg ikke gidder å ha noen nødutgang på buret, men så begynte jeg å tenke litt og ser jo at det kan være situasjoner der man kan trenge det. F.eks most bakluke som ikke kan åpnes og skrekkslagen hund eller rett og slett bakluke som har gått i vranglås og nekter å åpne seg. Noen som har noen tanker rundt det?

Litt OT, men den siden var genial. Lærte tilogmed noe nytt om kamera mitt, som sikkert er grunnen til at det overlevde 5 timer ute i duskregn, det har værbeskyttelse gitt...

Jupps! Og som foreslått under passer søndag fint Tenker å ta med Iver så får han litt trening på nytt sted.

Kan begge dager i helgen Men jobber ukedager, og siden hund ikke bor hos meg så må en av dem hentes så da blir det litt tungvint (ihvertfall neste uke siden jeg har senvakt).

Berry? Som i Burberry Eller det blir kanskje litt maskulint, minner litt mye om Barry.

Det håper jeg og, tenker endel på deg og situasjonen.. og det bare må finnes en god løsning som fungerer

Deilig å vite at dere holder dere her, da har jeg noen å trene med For jeg har også tenkt å forbli i området! Drømmen er jo å ta over den lille gårdsdriften her etterhvert, men det blir nok noen år til gitt. Ahh for en herlig dag! Hyggelig og blide kunder er som balsam for sjelen Og så elsker jeg treningsmotivasjonen jeg har fått, og gleder meg til trening etter jobb idag igjen!

Du har så klart helt rett, og jeg syntes feks moren min er flink som tar kollektiven til vanlig. Bilen er reserveløsning. Men personlig har jeg litt angst for nye ting med buss, så da finner jeg helst en annen løsning først. Men hadde ikke blitt hjemme nei.

Hvilket blir det kanskje? Da er jeg hjem etter en hektisk dag, trening og påfølgende fiskemiddag hos venninne. Det kaller jeg en deilig dag

Holder til i Bærum, men disponerer bil

Jeg er med!

Leser du egentlig hva Monica skriver, hun sa bare at man bør faktisk prøve før man løper til lege. Hun skriver tilogmed at dersom det ikke funker så er jo neste steget legen. Det er jeg helt enig i, og noen ganger er ikke sykdommer, søvnproblem osv noen dans på roser, men det tror jeg du vet mye mer om enn meg. Men man skylder seg seg å gi det et ordentlig forsøk, og da er jo det logiske steget å prøve å vente til kvelden med å sove.

Det jeg også har fått, for meg virker det bare som han trenger å få vite rollen hans, og det er ikke å passe på mamma. Kan jo også nevne at han har litt rar oppførsel mot henne noen ganger, virker rett og slett som han er hodestups forelska. Det er altså tydelig at han er veldig knyttet til henne og det er nok også derfor vi har erfart at utstilling er mye bedre dersom f.eks. jeg går med ham for da slapper han mer av. Men så er jeg også mye mer bestemt enn mamma. Likte ideen din med oppgaver i park osv., rett og slett bare gå litt andre runder enn de samme gamle.

Iver, min mors engelsk setter har alltid vært en forsiktig type. Han ser riktignok svær og maskulin ut, men det er nok langt fra sannheten i hodet hans. Han har alltid vært litt usikker på nye og brå ting, men det har egentlig ikke vært noe problem. Og det eneste vi merket til det var at han aldri hoppet på besøkende, med mindre de er godt kjent som i nærmeste familie. Nå den siste tiden har det blitt mer tydelig at vi må gjøre noe før det evt. eskalerer veldig. Dersom noen kommer inn med f.eks. en hodelykt eller noe annet rart på hodet, og det er folk han ikke er så kjent med, så er busten opp med en gang og han uler. Dette kan også skje om han ligger ved kjellerdøra og mamma plutselig kommer opp trappen med et lass med klær slik at han ikke helt skjønner at det bare er "mammaen" hans. Spørsmålet nå er hva vi skal gjøre? Det er jo absolutt ikke noe hyggelig for besøkende at Iver prøver å skremme dem bort, selvom det er han som egentlig er rett besøket. Han har gjort dette i mindre grad mot mine kusiner på 7 og 8 år, og han tør ikke å gå bort til dem helt av seg selv. Tipset jeg har gitt til mamma til nå er at hun tar tydelig kontroll over situasjonen. Og at hun ber han legge seg om det kommer besøk, hver eneste gang, og sier ifra når han kan komme å få hilse på. Slik at han kanskje får tillit til at mamma kan ta seg av situasjonen selv, og ikke trenger hans hjelp til å beskytte noe. Blir det riktig? I tillegg sa jeg at kanskje å ta han ut i nye situasjoner som ikke er vanlig for ham, som f.eks. t-banen osv. slik at han blir trygg på at han ikke må passe på sånn. Noen gode råd?