SiriEveline

En fast hånd tror jeg kan være fint i trening av fuglehund, men min definisjon av det er nok annerledes enn mange fuglefolk. En fast hånd for meg er å bestemme seg for hva som er lov og ikke lov og holde seg konsekvent til dette. Eks. jeg tillater ikke trekking i bånd på jakt, da kommer det et nei hver gang hunden stikker hodet/brystet foran benet mitt, om ikke nei er nok drar jeg båndet bakover så hunden havner i rett posisjon. Dette gjøres 100% konsekvent, altså hver eneste gang hunden går ut av ønsket posisjon. Jeg føler at dette gjør at hunden forstår at selvom vi er på jakt har jeg forventninger. Min erfaring er at dette også gjør innkallingen enklere (som selvfølgelig er godt trent på i forkant) fordi jeg konsekvent hele dagen har beholdt gå pent kravet, og da er det naturlig for hunden å høre etter ved annen type kommando. Poenget mitt er ihvertfall at det ikke er nødvendig med hard dressur, og i mine øyne hjelper det sjeldent på problemet det blir ofte bare et utløp for frustrasjon for hundefører.

Gratulerer så mye @Malamuten jeg regner med at belønning var utrolig god tiltross for tung fødsel. Håper du kommer deg fort til hektene!

Lykke til! Så spennende

Yey! Krysser alt jeg har for dere! Så skummelt @Malamuten men godt alt var bra. Spent på om det skjer noe!

Veldig typisk på unghund ja, min var jo noen måneder ca 3mnd, det endte i operasjon

Det er store endringer innen fuglehundmiljøet og det er flott å se, dessverre henger det endel igjen. Det er heller ikke nødvendigvis gamle gubber, jeg har vitnet unge damer som har vært (etter min mening) altfor tøffe mot hundene sine. Det sagt så ser det ut til å bli mindre og mindre av det og man kan fint få frem en god jakthund basert på humane metoder, man trenger kanskje ikke klikker, men godbiter, rosende ord, lek og et godt innlært nei fungerer veldig godt.

Nå kjenner jeg at jeg bare måtte kommentere. Det er ingen som rotter seg sammen mot deg her, saken er bare det at dine meninger og synspunkter er i stort mindretall. Ikke bare på dette forumet men stort sett over hele Hundenorge, basert på min erfaring ihvertfall, kanskje noe mer av tankegangen innen jaktmiljøet men det er stort sett på vei ut. Når man da ikke kommer med konkrete råd i en ganske spesifikk situasjon, der de fleste andre med andre tankeganger kommer med spesifikke råd, må man nesten tåle at det kommer mye argumenter.

Min erfaring med cherry eye fra en hund var at det kom plutselig, det var ingen forvarsel før kjertelen plutselig hadde poppet ut. Selvfølgelig ikke noe bilde på mobilen nå, det ligger på den døde telefonen.

Gratulerer @Lillekrapyl !!

Gratulerer med flott Ask!!

Da tror jeg vi egentlig er ganske enige, det bare virket ikke sånn i forrige innlegg, mulig jeg misforsto budskapet ditt. Veldig i at man må se på mulighetene istedenfor begrensinger og vil man så får man til mye! Guttungen min var jo med på jakt flere ganger ifjor og det var ikke noe problem. Det er bare å prøve seg frem så finner man det som funker for sin familie

Jeg føler egentlig at du ikke helt leser det jeg skriver... det virker nesten litt som du tror at jeg f.eks. bare har barn og hund i hagen de fleste dager eller 500m tur, og unntaksvis går lenger. Jeg elsker å være ute, det er jo nettopp derfor vi er ute omtrent hver eneste dag, guttungen elsker også å være ute så det passer veldig godt sammen. Vi forsøker å gå gode turer så ofte vi kan og trives ufattelig godt med det, men det er ikke til å legge under en sko at jakthunden ikke alltid får alt han trenger på slike turer, og må derfor suppleres på andre måter (sykkel, trekk, joggetur, kveldstur osv.). Det sagt er får han nok mye ut av turene altså! Når han går for egen maskin er det snakk om 500m på en time, men med bæresele blir det lenger turer. Men det er faktisk ikke alle barn som syntes det er veldig stas å sitte i bæresele/meis over lengre tid, mitt er et av de, han kan jo gå for pokker, hvorfor i alle dager skal han bli båret eller sitte i vogn!? Det føler jeg ihvertfall han tenker av og til, han elsker å gå selv og utforske. Mitt barn er 16mnd og det er for tidlig for ham til å gå langt for egen maskin, men ser for meg at han fort blir med på timesturer i normalt tempo om et par år kanskje. I helgene er det mye enklere for da kan vi legge tur til ca sovetid, og siden han sover 1-2t på dagtid får vi ofte til turer på 1-3t, og klart hadde jeg jobbet litt annerledes så hadde det kanskje vært enklere. Men med 8-16 jobb på man ta det man får. Det sagt føler jeg at hunden min totalt sett får det han trenger i løpet av en uke, og tror det bare kommer til å bli lettere og lettere og kombinere barn, hund og tur jo eldre han blir, til dagen han ikke gidder å bli med da, men da er han nok så stor at han kan være hjemme alene, men den tid den sorg. Hele poenget mitt er ihvertfall at man må ta litt som det kommer, som Krilo sa, det viktigste er nok å ikke lage altfor mye planer, men heller ta ting som det kommer og gjøre det best ut av den situasjonen man til enhver tid befinner seg i. For meg var det nesten enklest i begynnelsen, både fordi guttungen trivdes med å bli båret, og fordi jeg gikk hjemme og hadde all tid i verden, nå er det litt vanskeligere, og etterhvert tror jeg det blir litt enklere igjen, med andre ord går det nok litt opp og ned.

Vi går er ute nesten hver ettermiddag, ofte tur, men altså vi snakker om å gå kanskje 500m på en time. Hunden får løpt mer når han er løs i hagen for å si det sånn. Vi går lenger og fortere på en kort halvtime etter legging om det lar seg gjøre den dagen. Litt bedre nå som det ikke er båndtvang da kan jeg av og til slenge guttungen på ryggen å gå litt ut i skogen så Skau får løpt løs. Men 2 timers tur som startet denne diskusjonen lar seg sjeldent gjøre. På en typisk dag er det henting i bhg 16.30, hjemme og klar for å gå ut ca 17:00, middag må spises senest 18.30 så man må jo være hjemme til ca 18.00 for å begynne på maten (unntaket er de gangene mannen feks trener etter jobb og kan begynne på middag når han kommer hjem, så kan vi komme rett til ferdig dekket bord). Slutter man tidligere er det gull, jeg vurderer sterkt 80% stilling etterhvert for da tror jeg mye hadde gått bedre rundt.

Når man har 2-3t med tid til å være med barnet sitt på ettermiddagene vet jeg hva jeg prioriterer. Det er også nesten alltid en gang i uken hvor det ikke lar seg gjøre, jobb eller annet, feks også hundetrening. Men det er som flere sier nesten litt verre nå som han går, men veldig i eget tempo. Klart vi kan gå en times tur, men blir ikke veldig mye for hunden akkurat ihvertfall ikke om han ikke kan slippes der vi går (evt i båndtvangen). Hender jeg får guttungen litt i bæresele så vi kan holde litt høyere tempo men langtur blir det uansett ikke for guttungen må ha middag før leggetid. Men av og til har vi tatt med oss middag og spist uti skogen, men det er noe tiltak og skjer ikke hver dag akkurat. Men det er jo ikke akkurat noen sorg for meg at hunden får lite tur en gang i uka, såpass burde de fleste hunder tåle, tar det jo stort sett igjen de andre dagene eller helger. Helgene blir det fort flere times turer, og nå som jakta er igang er blir det ihvertfall endel. Enda mer fristet... jaja må ha mannen litt mer på laget og ikke minst vil jeg at "valpen" skal bli litt mer voksen.

Det er en kabal men man får det som regel til på et vis. Men det blir endel prioriteringer og man må vurdere litt hva som er viktigst. Dette er en av grunnen til at jeg ønsker en hund til (i tillegg til mange andre) slik at de kan aktivisere hverandre litt ekstra, både i hagen men også på tur løs.

Du sier noe der... største ulempen er jo ofte at hvis vi tar en langtur rett etter barnehagen så er det stor sjanse for at guttungen sovner og legging blir et lite mareritt og døgnet snudd på hodet... Det verste er de kveldene man er helt alene, da blir det dessverre lite tur på vofsen så jeg priser meg lykkelig for hage!

Veksler endel, han er jo bare 16mnd så trenger oss enda mye i leken sin, men når han feks farter rundt alene i hagen og utforsker så blander vi oss ikke. Men er tilstede i fall han søker kontakt et øyeblikk, han er jo også såpass liten at han ikke kan være alene et sted enda.

Som oftest er det litt lek inne eller ute, så middagslaging mens han leker litt mer og så middag, kveldsstell litt lesing og legging. De dagene vi får til mer er det feks oppdagelsesferd i nabolaget, kjøre radiostyrt bil med pappaen, besøke vennepar med barn, tur med hunden hvor C blir båret, besøke besteforeldre. Men jeg har en aktiv gutt som ikke er spesielt sliten etter barnehagen enda ihvertfall.

Jeg har to orbiloc lys og tror de er sånn ca 3 år gamle og lyser som bare rakkern de altså, har bare vært å bytte batteri ved behov (noe som ikke er veldig ofte akkurat).

Fy fader altså! Kjenner jeg blir skikkelig forbanna inni meg. Håper dere kommer noen vei med det! Vi hadde faktisk foreldremøte igår der temaet var mye om hvordan barna skulle ha det og barnehagen ser på det som en selvfølge at man er glad i barna. Det føltes ut som det gikk igjen i hvordan foreldrene opplevde at barna hadde det, eks. løper rett inn i barnehagen og kaster seg inn i leken om morgenen.

Kjenner enda mer på at vi blir der vi er, har endel vennepar i barnehagen som kunne vært aktuelt å bytte til og de kommer alltid med kommentarer om ting, eks at de er lite ut osv. I vår barnehage føler jeg virkelig at C sine ønsker og våre forventninger passer med det vi opplever. Faktisk vurderer vi litt å flytte ned dit (10min herfra) da vi uansett ser etter nytt sted slik at han kan gå i naboskolen.

Fy søren så kjipt! Men veldig godt at hun har kommet i en barnehage som setter pris på henne Hun er jo en fantastisk jente! Jeg har jo fått barnehageplass et lite stykke unna som tilhører en annen skolekrets. Men usikker på om jeg vil bytte selvom det var planen, jeg føler at C trives så godt der. Men vi får bare ta det valget når det evt. kommer en gang i fremtiden.

Gratulerer så mye!!

Jeg føler veldig med deg, men barna tåler nok litt og jeg er ganske sikker på at de ansatte kommer til å være veldig føre var nå. Du får prøve å ikke bekymre deg for mye

Og bare for å få det frem, jeg er kjempeimponert over deg! Stå på