Kan bare snakke av egen erfaring, jeg flyttet ut 18 år gammel for å få meg hund. Altså hovedgrunnen til min utflytting var for å kunne skaffe meg hund uten å få nei fra foreldrene mine.
Jeg angrer ikke et sekund den dag i dag, MEEEN jeg måtte droppe folkehøyskole, utdannelsen min er satt 3 år på vent fordi jeg ikke fant leilighet med tillatelse til hund der jeg ønsket å studere.
Det er lite sydenturer og reising utenlands, de siste 5 årene har jeg vært en uke i Portugal liksom. Men igjen, dette plager ikke meg nevneverdig, jeg trives med en uke på hytta i kjære Norge. Dog er det noe å tenke på, for man binder seg veldig mye når man skaffer seg sin helt egne hund.