tulip

Til neste gang, så mangler det alternativer/grunner til HVORFOR hunden ble overvektig, og ikke bare hvorfor hunden ikke går/har prob med å gå ned i vekt.

Slarkete ledd, ja. Det skal virke lett betennelseshemmende samt at det visstnok strammer opp leddbånd. Det beste er jo at det ikke finnes skadelig, er umulig å overdosere, så om det ikke funker har man bare tapt noen kroner.

Hun ser fransk ut i håndleddet ja, ikke brystkasse/albue. Prøv med C-vit tilskudd, det sies å være vidunderkur for slikt.

Det har vært mus på loftet her jeg bor hver sommer/høst i alle år, inntil nå.. Mio er en superduper musefanger, og han ble faktisk feit de første ukene her. Det har vært stille på loftet i lang tid, men når vi hadde nattefrost forrige uke hørte jeg han rase rundt på loftet igjen, det var vel noen håpefulle som hadde kommet inn

Jepp. Tom Labb og Apetitt nærmer seg dette nivået.

Blå harl er ikke godkjent i FCI nei, men i UK er den godkjent. Mine er av skandinavisk/tyske linjer. De har sine eksteriørfeil de også, men jeg liker veldig godt typen. En miks av mine to hadde vært perfekt i mine øyne, da den ene er litt lett og den andre litt tung. Merlen er 82 cm høy, og rundt 58 kg, mens harlekinen er ca 77 cm og 70 kg.

Ja, det er helt normalt. Noen få blir sykelig innbildte, og blir så påkjent mentalt eller fysisk at de faktisk bør kastreres, men ellers hjelper mindre mat og mer mosjon (for å unngå at protein går til melkedannelse) på det fleste. Hos mine hovner kun det bakerste juret bittelitt, ingen mental endring i det hele tatt.

Nei, moren er sort og faren er harlekin. Man blander ikke blått inn i harlekin, for da får man blå harl+merle, istedenfor sort. Blå parres bare med blå eller sort. De går flott sammen Jeg hadde fint kunnet hatt to GD valper samtidig, det er de enkleste valpene jeg noensinne har hatt med å gjøre. De krever utrolig lite og er mye roligere enn valper av andre raser, syns jeg.

Ja, det er noe lignende som på dalmatiner, manglende pigment. På vanlig merle er ikke dette et problem. Det er flere seriøse harlekinoppdrettere i DK, så merle skulle det fint gå an å få tak i Mine er 4,5 år, de er kullsøsken, og søstre. Det er ikke stor forskjell på personligheten, det er mest på det tillærte vil jeg si, iom at jeg hadde merlen fra hun var valp, og kjøpte harlekinen som voksen for ett år siden.

http://www.nordic-giant.com/erneringens_betydning_04_03%5B1%5D.pdf Her er et enkelt sammendrag, kildene står nederst på høyre side, slik at du kan søke de opp og lese detaljene selv.

Merle er en helt vanlig farge i harlekinfamilien, den er ikke utstillingsgodkjent. Den har akkurat samme helse og mentalitet som resten av kullet den kommer fra, det er ikke noe særskilt med det. Grunnen til at den visstnok ikke er godkjent, er at om man parrer to stk, får man helhvite valper, som oftest har hørsels og synsdefekter, samt om man parrer den med andre farger, blir de "feilfarget" merle, dvs gul merle, brindle merle, blå merle osv. Jeg har selv en merle, den til høyre på avataren min. Verdens enkleste hund

Fawn er gul, dvs den mest vanlige fargen, og selvsagt godkjent.

Det finnes allsorts i USA som her, noen går aldri tur, noen innimellom og noen går mye. Noen trener ingen ting, andre trener for morro, og noen trener for alvor. Noen er i hundeparkene hver dag, noen innimellom, noen aldri. Noen har hunder i "barnehage" (hva skal man kalle det, dagmamma passer liksom ikke det heller) noen lar de være hjemme alene. Men som sagt, av det jeg har observert i hundeparkene, så er de intakte hannene best på oppførsel. Og hundeparkene der er noe helt annet enn de usle 6-8-10 måla her, de har store badedammer eller storbekker (vi var også i en der hundene hadde egen strand og havet å bade i, det var satt opp massive nettinggjerder 25 meter ut slik at hundene ikke kunne svømme vekk fra området), trær, busker, ting og tang å klatre på, inn i og under, vannkraner og slanger til å dusje hundene med osv. Den minste vi var i var beregnet for hunder opp til 15 kg, og det var på rundt 20 mål, tenker jeg. SELVSAGT finnes det mindre og dårligere hundeparker her og der, men stort er standard over dammen

Mhm, der og da. Men når de fleste fôrer mindre mengde på det, endel ruskproblematikk (ørebet, kløe, rennende øyne, ånde osv) blir borte, samt outputen reduseres, viser det seg at i lengden er det en hel del billigere. Det er "artig" at mat skal billigst mulig, mens andre ting betaler vi gjerne mer for når det er kvaliteten det skiller på.

Nå har jeg vært i endel hundeparker i USA (kasteringens foregangsland), i flere stater, og de med best oppførsel er intakte hanner, faktisk. Uavhengig av størrelse. Deretter kommer store tisper, uahengig av om de er intakte eller ei.

Enig med deg ang fettet, men tenk etter; er det virkelig dyrere?? Med 80% kjøtt koster det rundt 800 for 13.5 kilo, mens de vanlige har max 30% kjøtt og koster rett under 700 for 15 kilo...

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to

Hard, tørr og lite output Man justere selv hvor hardt det er med mengden ben. Jeg gir alt fra dyr, dvs vomma, sener, hud, lunger, hele kyllinger og fisk osv, gir man bare muskelkjøtt vil hunden få mangelsykdommer. Og nei, jeg syns ikke mine hunder lukter, og de bades veldig sjeldent. Man gir hunden ben etter dens tyggestil, er den nøye kan den få selv de minste ben, er den glupsk er det bedre å gi større ben. Jeg gir fisk når jeg får det gratis, jeg kjøper det ikke. Jeg bruker endel vom og hundemat (et norsk ferdigprodukt) hvor det er laks, ellers gir jeg selolje for å tilføre omega-3. En smule bløt avføring som du sier, er et sterkt tegn på feilfordøyelse, grunnen kan være allergi, for mye mat, for mye karbohydrater og for mye fett. Hos grander er det oftest for mye mat... Om du søker litt i ernæringsforumet her, vil du finne mye om råfôring, det er diskutert mange mange ganger

Jeg gir ikke BARF etter Billinghurst/Lonsdales modell, jeg gir kun kjøtt, ben og innmat, ingen grønnsaker/frukt. Jeg begynte dagen hun kom hjem, men det var ca 50/50 da min far plutselig skulle være snill og gav meg ett års forbruk på RC. Jeg hadde ikke kjøpt tørrfôr selv, nei. Orijen er et meget godt alternativ, om man ikke kan/vil gi rått, men jeg synes det har for lite fett. Og ja, mange oppdrettere er helt imot mye fett og proteiner, og hyler seg gule og blå, men da henviser jeg bare til forsøkene som faktisk er gjort på GD (tre rene GD forsøk) som viser at fett og protein har absolutt ingenting å si, men overfôring og for mye/lite kalsium i forhold til fosfor. Er mineralbalansen rett, og hunden ikke får bli fet (og det skal lite til på GD syns jeg) kan den få ubegernset med protein og fett. Det er slett ikke vanskelig å sett sammen slik mat selv, og i DK er det flere butikker som har spesialisert seg på rå hundemat

Som sagt er dette med hofter og trapper en myte, og en dårlig unnskyldning for dårlig avlsarbeid, rett og slett. Og det er ikke sant at GD har mye hofteproblemer, dessverre rtg det for få hunder, men trenden sier at det er under 10% som har C, D eller E diagnose. På albuene er det ennå færre som rtg, men også der er tallene gode. Det er uten tvil linjer som har mer HD enn andre, det leser man seg fort til på Dogweb, Koiranet, Hunddata og Hundeweb, samt OFFA om man søker amerikanske linjer. Andre linjer har ikke en eneste hund med (avlest) diagnose. Jeg fikk mye pes fra sk grandeeksperter for at jeg kjørte min GD for hardt som valp og unghund, men hun er da fri i alle 4 hjørner Trapper gikk hun fra hun var 8 uker og 4 dager, mange mange ganger dagen, men det var dog bare 12 trinn hver vei. Om det er en ny GD du ønsker deg, så gjør grundige undersøkelser, hvilke oppdrettere rtg (slik at du kan se hvordan linjene ligger an) spør om de har mange med mavedreining (husk at hanner er mer utsatt enn tisper) og snakk gjerne med med valpekjøpere så langt tilbake i tid som du kan. Ang frykten din for mavedreining, så er det to ting jeg vil tipse deg om; 1. fôr rått, da det ikke vil danne seg gasser i mage/tarm, 2. søk så stabile og rolige foreldre du kan, stress er en stor faktor for GD.

Et arbeidsomt individ vil du finne innen enhver rase, selv om det kanskje ikke var arbeidet du forestilte deg, men siden hele tråden ble basert på voktere og rundering/redningsarbeid, syns jeg det er greitt å fortsette der Hadde det bare vært snakk om "jobb" fra børjan, så hadde jeg anbefalt GD og spor tvert liksom, jeg har ennå ikke møtt en GD som ikke er sporglad/nøyaktig. Å endre preferanser som tilpasning/utvidelse av horisonten kan være veldig bra det så jeg skjønner at du vil "videreutvikle" tråden, men jeg er fortsatt nysgjerrig på store vokteres egnethet til rundering og redningsarbeide jeg (jeg har svart for gigantene ser jeg, de store har jo et større utvalg, og endel raser jeg ikke er er så godt kjent med).

jma, jeg tviler ikke på at bikkja di er herlig,men vil du si at han og rasefellene egner seg innen redningsarbeid og rundering?

Det er en 60l sekk som har båret mange kg voh Men blokka er dessverre akkurat litt for bred til å komme neddi

Tro om jeg må ta med meg ryggsekken i morra?

Kan ikke ekstrasekken stå på yttersia i en fôrdunk da? Og den du bruker kan du ha i en plastkasse med hjul (da blir det klaring til gulvet) og ha under senga, sofa el. Varmekabler varmer godt, sjekk selv ved å legge en matte el på gulvet, en time etterpå er det "glovarmt" under matta, men ikke der det er lutfsirkulasjon (dette tar jo med seg varmen opp mot taket).