Banshee

Jeg må bare innrømme at min første tanke når jeg leste denne tråden var at "Der blir hun boende." Vet at hun får det helt fantastisk hos dere, så gratulerer med nytt familiemedlem! Gleder meg til å høre om utviklingen hennes og se flere bilder fremover

Hun er aldeles nydelig, masse lykke til med henne!

Tjah, jeg har vokst opp på Stovner og følte meg tryggere der enn her. Riktignok bodde jeg på den "finere" kanten og beveget meg sjelden rundt senterområdet på nattestid Ellingsrud var litt mer ekkelt, men det eneste tullet der var med gale naboer. Den truende dørselgeren dukket opp i et lite tettsted på Hadeland, de er virkelig overalt. Bodde faktisk i et hus 50 meter nedi veien for lensmannskontoret, så de er ikke lite dristige heller.

Så ekkelt med det kartet! Vi har jo også planer om å flytte ut på landet, og når gubben er på sjøen store deler av året blir det helt klart betryggende å ha en liten Blade i hus. Låste dører, alarmer med tilkallingsvektere og politi er fine greier altså, men de er jo ikke på plass øyeblikkelig akkurat. Når det er sagt så setter jeg ikke han i "skuddlinja" med overlegg, håpet er jo at han avskrekke eventuelle innbruddstyver nok til at de stikker sin vei. For ærlig talt, en hissig dvergpinscher har ikke helt den samme effekten som en brølende presa

Jeg føler ikke helt at den testen er det jeg ser for meg som sertifikatsordning. Tenker mer i retning av teoretisk kunnskap FØR hunden er i hus i form av obligatoriske prøver som skal bestås o.l. Ressurser? Tjah...vi betaler vel mye moms på produkter og tjenester til hund, så det kan taes noe derfra - eller vi kan gjeninnføre hundeskatten. Man må ha førerbevis/sertifikat/godkjennelse for så mye annet, så hvorfor ikke for hund?

Ganske sentralt i byen. Mellom asylmottak, blåkors, politistasjonen, noen mc-klubber, og kommunale boliger med diverse klientell Haha, jeg kjenner meg godt igjen i alt du skriver der!

Eddie har jaget en slik dørselger før han, med den eldre herren vi leide leilighet hos som støtte (jada, jeg kom stormende for å hjelpe til jeg også...aggressiv dørselger som brøyter seg inn i huset til en gammel mann er rett og slett skummelt!) Øst-Europeere har stooor respekt for dvergpinschere. Vi har hatt en slik dørselger her og, men det var gubben som åpnet døra og de færreste tør å bli voldsom med han. Blade er normalt en snill og omgjengelig kar, men har reagert kontant når noen har hatt truende atferd mot meg. Om han hadde bitt vet jeg ikke, har ikke voldsomt lyst til å finne ut av det heller selv om jeg selvsagt er nysgjerrig, men truslene hans har vært nok til å få eklinger på avstand hittil Gullet til mor Han står bak grinda til stua når jeg åpner døra, men det er ikke noe problem for han å hoppe over om han virkelig vil. Kom på en ting, familiehunden vi hadde når jeg var barn, en bunnsolid goldengutt, bet en gutt i klassen min i armen når gutten tok tak i meg og skulle slenge meg i bakken. Det bør nevnes at ingen voksne reagerte negativt, de mente gutten kunne skylde seg selv når han var så dum. Hunden gjorde heller aldri noe lignende igjen, og han overdrev ikke på noen måte. Tok et godt tak og slapp igjen etter kort tid. Tror vel de fleste hunder først og fremst vil beskytte seg selv og sitt, egoistiske som de er. Men jeg bor i et ganske shady strøk, og jeg føler meg tryggere når Blade er med meg ute på kvelden ja. Hund generelt har en avskrekkende effekt tror jeg, med mindre "slemmingen" er speeda halvt ihjel eller psykotisk. Vet ikke om det bare er meg, men jeg føler at dette er litt tabu å snakke om i Norge

Tnååh, herligste vovvene da! Morsomme bilder. Blade er skikkelig misunnelig, her er det ikke så mye som et snøfnugg han kan rase rundt i.

Haha, herlige bilder! Jeg samler på sånne, men orker ikke legge opp til photobucket akkurat nå. Fikk ikke med meg quoten, men... Buffy, jo

Drømmemaskothunden her er en kangal som kunne ruslet rundt på den svære, inngjerdete tomta vi forhåpentligvis får og passet på hus og dyr. Og ellers bare vært kosedyret mitt, turvenn og hagepynt

Blitzen ødelegger litt da, men... Fant ingen bilder av Eddie med dådyrøyne

Men hvor er bildet av deg, da? Vil se Marit'en min!

Gratulerer med supersøt valp, navnet var jo perfekt God bedring til Ulf!

Fytterakkern, det var dyrt! Når min altetende lille djevelhund hadde spist en halv kg sjokolade en fredagskveld dro vi inn til veterinæren, fikk i bikkja kull og fikk med noe hjem. 500 kroner kom det på. At det skal koste så mange tusenlapper ekstra for noen blodprøver og brekkmiddel er jo helt utrolig! Jeg gleder meg til å høre forklaringen på denne, spesielt på røntgenbildene som ikke ble tatt...

Dronning Maud med en av sine dvergpinschere: Dvergpinscher i dag:

En stakkar kan jo få fullstendig prestasjonsangst av alle de flotte bildene som ligger her Jeg har ikke hatt speilrefleks eller interesse for foto særlig lenge, disse er blant noen av de første bildene jeg tok av noe annet enn hund. Tar gjerne imot kritikk på dem Har ingen superfancy bildebehandlingsprogrammer, så føler det er litt begrenset hva jeg får gjort i etterkant. Nikon d3100 med kitlinse (18-55 etellerannet).

Eddie er på soverommet, under dyna, og Blade er på stua. Eddie flyr rundt og leter etter mat hele tida, og det blir Blade stressa av (begge har matforsvar ovenfor hverandre inne.) Skulle de begynne å krangle er Eddie fint ferdig, så den sjansen tar jeg selvfølgelig ikke.

Med Eddie kan jeg faktisk risikere å måtte ta et skritt ekstra for ikke å ramle når han plutselig finner ut at han skal spurte fra den ene siden av båndet til den andre...han er sterkere enn han ser ut som altså Blade eier ikke særlig impulskontroll, er rimelig intens til tider og lever stadig i håpet om at båndet blir lengre jo mer han drar, men han er jeg så obs på at jeg har kontroll selv om han er råsterk. Har nok mer med teknikk å gjøre enn ren styrke (jeg har litt ekstra vekt som hjelper meg og da, hehe). At han hopper opp og ned får bare være, så lenge han ikke kommer seg fremover :rolleyes2: Det var nok verre for han som alltid går vindskeivt med rottisen sin som vil spise hundene mine, han lot bikkja gå først rundt et gatehjørne og vips så lå mannen på ryggen og kavet. DA snudde vi, gitt...

Hun er norsk, så det er vel ikke helt umulig

Neida, du er ikke alene om det Jeg satt nesten med kleenex'en klar. Synes det var et fint program, men som de fleste andre her skjønte jeg ikke hva bloggeren med chi'en hadde der å gjøre. Stakkar liten vofs, den var imponerende tålmodig.

Det ER deg ja, jeg var litt usikker på om det fantes flere wheaten-Archie'r! Om det er krise at hunden varsler så hadde jeg sett på en annen rase foreløpig, ja. Du KAN få en som ikke bryr seg, men sannsynligheten er stor for at den sier fra når det kommer noen. Dp'en er ikke, og skal ikke være, en labrador i miniatyr Du får låne lille klædden når vi kommer oss tilbake til østlandet dersom savnet blir for stort da vettu Virker som han hadde det kjempefint hos deg ihvertfall!

Hellandussen! Og han kommer nok til å bli stunning som voksen

At det skal være forskjell i gemyttet på de to fargevariantene høres veldig rart ut, om det var fakta skulle jeg tro det var mer kjent i miljøet. Hvilket kjønn du velger kommer helt an på dine personlige preferanser. Eddisen min er 6 år nå, og han krever fortsatt en del aktivitet til tross for sykdom og at han står fast på kortison. Han har alltid vært et matvrak, noe som er vanlig for dp, glad i å leke og ekstremt lærevillig - det er både en fordel og en ulempe. Det går fort med disse småttisene, så det gjelder å henge med i svingene . Han jager presaen min rundt i full fart når de løper løse, og synes det er kjempemoro. De knytter seg ekstremt sterkt til folk de er glade i, og husker godt. Min så ikke oppdretteren sin på et år etter at han ble levert, men hylte av glede når han så oppdretteren komme mot oss langt bortefra. Eddie hadde separasjonsangst, men det ga seg plutselig når vi flyttet - merkelige greier. Jeg har aldri vært borti så varmesøkende hunder før. Eddie ligger under dyna med meg hver natt, tett inntil. Dette er noe han har gjort siden han var bitteliten valp og jeg var redd for å knuse ham . De varsler, veldig. Noe kan selvsagt dempes, men de er avlet frem for det så noe vil alltid være der. Jaktinstinktet er også sterkt tilstede, både moren til Eddie og han selv har tatt rotter og mus. Katter er han også ivrig på å jage, men det går greit med de tre vi har selv (innekatter, dog). Han er ikke redd for å fly i trynet på rottweilere om han synes det er på sin plass. Det er mange som sier om sine raser at de er store hunder i små kropper, men det stemmer helt klart for dvergpinscheren. Jeg liker best store hunder, men disse er så kule at jeg tror faktisk det blir flere i hus en gang, om jeg finner noen jeg liker. Vær obs på mentalitet og helse (ikke bare det som registreres på dogweb, men allergi o.l. også), så går det nok helt fint å få en liten dvergpinscher i hus Også må jeg selvsagt legge inn et bilde av vakringen min:

Så fine de er, alle sammen