Maria

Jeg bruker forøvrig ikke matprat sin selv da. Jeg bruker Trines matblogg sin oppskrift med 6 egg. alltid perfekt resultat!

Men altså... Ærlig talt. Pavlova er den ENKLESTE kaka du kan lage. Ikke bruk Toro eller annet drit som er tilsatt masse ekstra e-stoffer og konserveringsmidler. Bruk matprat sin oppskrift, den funker fett.

Jeg lager også vaniljekremen selv. Da går man brukt både plommer og hvitter.

Oppå marengsbunnen har jeg altså en blanding av stivpisket kremfløte og vaniljekrem med bringebær, jordbær og blåbær oppå. Alltid en skikkelig slager

 

Jeg finner ingen lover som regulerer hold av utekatt.

 

Nettopp. Og det synes jeg er et problem, fordi det da blir mye ansvarsfraskrivelse ute og går...

Man har fullt lov til å la kattene reke rundt.

Under forutsetning at man tar ansvar for det katten gjør, så. Det er en skikkelig uting at folk lar kattene sine lufte seg selv, gå på do på andres eiendom, ta fugleunger i reir rundt om, slenge døde mus rundt på andres veranda osv. Det er vel helt åpenbart at selv om katter kanskje ikke er så gode bånddyr, så er det ikke "fullt lov å la kattene reke rundt" uten noen former for regler!? Jeg vil ikke ha noens katt rekende rundt min bolig, jeg. At reven går der får jeg ikke gjort noe med - den er et vilt dyr. Det er ikke en katt.

Og vedrørende å skyte katter så er det regulert under norsk lov det å skyte og å bruke våpen, så den saken er jo grei. Man skal følge loven, liksom. Å skyte er i overkant brutalt - det er jeg selvsagt enig med deg i.

Jeg er sjeleglad for at min mor bryr seg om hvor mange hunder jeg har, jeg. For hadde hun ikke gjort det hadde jeg sikkert sittet med 3-4 bikkjer og angret meg. Jeg er veldig impulsiv at natur, og trenger hjelp til å si nei innimellom. Så i mitt tilfelle er det helt innafor med masete mor, selv om jeg blir irritert på henne. Jeg tror grunnen til at jeg blir så irritert er at jeg VET hun har mer rett enn jeg liker å innrømme

Men har man bestemt seg og er sikker i sin sak er det lite foreldre kan gjøre. Men da kan man heller ikke forvente hjelp og avlastning - hvis man kjøper hund uten å bry seg om hva andre synes om det. Så det kan jo slå begge veier. Alt avhenger av hva man er innstilt på selv, rett og slett. Jeg for min del har nok ikke hatt lyst NOK til å ta ansvaret for en krøllebølle til,selv om jeg har ønsket meg en til i 10 år. Papillonen var et impulskjøp mer enn noe annet, og selv om jeg ikke angrer så kan jeg nok se i ettertid at jeg burde hørt på mor... Men igjen - det blir litt annerledes i og med at jeg aldri var 100 % sikker på at jeg skulle ha hund og klare å ha den helt alene uten hjelp.

Jeg synes du skal fortelle foreldrene dine at du har kjøpt hund, og at du tar ansvaret for den uten å forvente hjelp eller støtte. Det man kan forvente er at foreldrene oppfører seg som folk og ikke legger seg opp i en beslutning som allerede er fattet. Du sier det til orientering, du stiller ikke et spørsmål.

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

Vi har (hos min mor vel og merke, mitt barndomshjem) naboer med 2 slike "hundevonde" katter. De går jo akkurat der de vil. Plutselig sitter de på terrassen vår eller i hagen. Jeg har avverget mang ett katteangrep fra disse to burmeserne. Ingen av mine hunder er spesielt gale etter katter, men Chess kan finne på å gå og snuse mot dem. Disse to kaster med labbene så fort både folk og hunder kommer i nærheten. Men det fanges ikke opp av noe lovverk jeg kjenner til - dersom en av disse faktisk hadde gjort skade på en av mine hunder. Det hadde blitt ord mot ord antakelig vis..

Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt.

Der sier du noe jeg synes flere kan tenke litt over, faktisk. Det er ingen menneskerett å ha dyr. Det samme gjelder for hund og katt. Det vil altså si at jeg synes man skal la være å ha katt dersom man mener den ikke kan ha et fullverdig liv uten å gå ute alene hvis man bor i et område der løse katter lever under stor risiko for å bli tatt av hund, jerv eller whatever. Hvis man ikke kan ha den inne kan man heller ikke forvente at nabolaget skal forandre seg for at man skal kunne ha katten ute. Det er ingen her som har sagt at de tenker slik, men jeg har blant annet naboer som har sagt dette. De mener alle bør være ekstra forsiktige når de har hundene sine ute fordi de har katt. Og DET er ikke greit for meg. Jeg tar generelle forhåndsregler, men forventer at ikke katten til naboen reker på tomta vår på bekostning av mine hunders bevegelsesfrihet. De får jammen være forsiktige selv - de velger å ha sin katt løs uten tilsyn. Domestisert eller ei - kattene eies av menneskene, og det er ikke alle steder det er egnet å ha katt. Ei heller hund.

Og misforstå meg rett. jeg har ikke noe i mot katter. Men ansvarsfraskrivelse har jeg meget i mot. Jeg prøver selv å være en hensynsfull hundeeier, og forventer at andre i nabolaget som eier ymse slag av dyr også er hensynsfulle ovenfor meg. Da blir det mye mer harmonisk

Siden jeg ikke får redigert innlegget mitt fra mobil.. Skulle ikke stå "mellomting av foreldrene begge to", men "mellomting av foreldrene alle sammen".

I tenkt situasjon kan du få hva som helst, tenker jeg. Det er sjeldent sånn at valpene blir en mellomting av foreldrene begge to Noen vil kunne bli store, noen små og noen midt i mellom. Men det kan også bli slik at alle blir små eller store.

Det finnes et kull av min rase der mor var liten for rasen og far var i toppsjiktet. Alle valpene ble STORE, typ mye støtte enn maks for rasen. Selv med den lille mora. Det kunne man ikke forutsett.

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

Det siste der er vel de fleste her på hundesonen enige i? Dustefolk som ikke tar ansvar for hunden sin liker vel de færreste. Men det er ennå slik at hunder kan ta katter, og det kan like gjerne være et uhell som slurvete bruk av bånd og sikring av hund. Sistnevnte er ikke greit uansett, så lenge man har en hund som jakter. Som nevnt over her ser i alle fall jeg det som en selvfølge at man følger norsk lov og at man oppfører seg som folk og sikrer hunder man ikke kan stole på.

Jeg vet lite om historien altså. Bare nevnte det siden det var noe de selv ble så overrasket over og siden det ble nevnt over her. Sier ikke at det er greia i denne saken her.

Chess hadde en skikkelig drage-periode da hun var 8. Hun skulle ta alt som gikk på fire bein. Etter løpetiden ble hun seg selv igjen, og er snillere enn noen gang. Men det var noen måneder der jeg ikke kunne stole på henne. Hun var bare så innmari bitch! Hvorfor aner jeg ikke, men hormoner var nok en viktig faktor.

Det kan rett og slett bare være hormoner og voksen hund. Eller masse annet vi ikke skjønner fordi vi ikke får spurt hundene hvorfor de er som de er

Jeg mener dette er situasjonsavhengig. Men det forundrer meg stadig hvordan hunder har fått en så spesiell plass i samfunnet vårt at det faktisk forventes at hunder har hjernekapasitet på linje med mennesker og andre "høyerestående" dyr. I en tenkt situasjon der en hund dreper en katt på nøytral grunn der begge er løse er loven, slik den er utformet, avgjørende i skyldspørsmålet. Det er med andre ord vanskelig å unngå at hunden blir syndebukken fordi loven sier at en hund skal holdes forsvarlig i bånd eller være under kontroll. Tilsvarende lovskrifter finnes ikke for en katt.

Hvis en katt kommer inn på privat eiendom der en hund er forsvarlig sikret på eiendommen mener jeg det er urimelig å klandre hundeeier for et eventuelt kattedrap. Det er nå ennå slik at man har ansvar for egne dyr, enten det er hund, katt, marsvin eller hva det enn måtte være. Derfor mener jeg det er situasjonsavhengig. Jeg mener også at kattedrap ikke nødvendig vis er noens skyld. Og her kommer det jeg snakker om over her med hundens plass i samfunnet inn.

Hunder er dyr. Dyr med instinkter. Hunder finnes i et vanvittig mangfold, der noen har mye jaktinstinkt og jakter på "alt", mens andre jager katter med lite alvor, og noen jager ingen verdens ting. For meg er det en selvfølge at man skal ha kontroll nok på hunden sin til at den ikke dreper katter på offentlige områder, andres eiendom eller på tur i skogen. Men når uhellet er ute snes jeg det blir feil å utelukkende klandre hund/hundeeier for at hunden har instinkter som utfordres i et uoppmerksomt øyeblikk. Det ER en kalkulert risiko å slippe ut en katt. Ikke bare pga hunder, men pga biler og andre rovdyr også. Det betyr ikke at jeg er i mot at katter skal få bevege seg fritt, men det betyr at jeg mener en katteeier ikke kan påberope seg retten til å stevne enhver hund som utsetter katten for noe, når man tross alt velger å la den være ute uten tilsyn. Litt sånn "shit happens"... Man kan ikke være føre var i alle situasjoner, enten det er hund eller katt man har. Lovverket ligger til grunn, og sunn fornuft. Utover det skjer uforutsette ting man kanskje ikke liker.

Det blir jo litt O.T. da, men som en videre rulling av tankene til *mokken*.. Søstra til Chess fikk nylig påvist nyrestein (?). MASSE nyrestein. Så mye at hun trolig hadde gått med det i 1-2 år (eier hadde ikke merket noen store endringer på hunden før den siste tiden). En veterinær mistenkte at det var livmorbetennelse og var i ferd med å ta ut hele greia, mens eier nektet å slå seg til ro med det. De dro til en annen veterinær som fant masse steiner, som måtte ha gjort veldig vondt. Og det skulle visst kunne påvirke både humør og hormoner. De ble tatt ut, og bikkja er friskere enn på lenge.

Dere som har gått ned så mye kan gjerne fortelle hvordan det har gått til! Har som mål å gå ned 20 kg, men mangler litt motivasjon til å begynne!

Du bør begynne med å lære deg kalorier. Veie maten og telle kalorier. Da kan du, om du ikke greier å spise sunt hele tiden, telle også usunn mat, men likevel holde deg innenfor anbefalt kalorigrense. Start f.eks. med 1700 kcal om dagen, spis så sunt du kan med grønt og magre proteiner. Spiser du sjokolade går det på bekostning av resten av maten. Etterhvert finner man ut at man kan spise ganske mye mager mat på få kalorier om man velger rett.

Men det er så enkelt som kalorier inn og ut. Underskudd på sikt = vektnedgang. Start med 17-1800 per dag og kutt gradvis ned etterhvert som du blir vant til redusert mengde mat. Belønn deg selv med kos en gang i blant, f.eks. totalt 350 kcal i uka. En liten sjokolade eller noe sånt. Eller is. Eller sorbet. Det du liker.

For meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord der selve betydningen avhenger av sammenhengen ordet brukes i. Jeg omtaler hundene mine ofte som bikkje, f.eks. "har du husket å mate bikkjene?". Da bruker jeg det i en mer kjælen betydning. Likevel kan jeg også si "åååh.. Den bikkja irriterer vettet av meg". Da er det selvsagt mer negativt ladet. Men det samme ville jo vært gjeldende for ordet hund - måten man bruker det på bestemmer om det er negativt eller positivt ladet.

Bikkjene mine er verdens beste osv...

http://brownhunt.dk/silhuet-3

Da ser det ut som lille gul blir min er hun de siste bildene er av!

Wæh!!! Hun er søøøøøt!

Høres veldig ut som en eller annen hudirritasjon for meg i alle fall. Svigers sin hund gjør dette. Hun er allergisk mot "alt"... Hun får sår av det. Dessuten tenker jeg det er stor sannsynlighet for at adferden er selvforsterkende og at det blir litt manisk hvis han får holde på.

Ville vært obs mtp mulig allergi fot noe jeg altså.. Eller en eller annen annen form for hudlidelse.

Hadde ikke Chess vært så gammal hadde hun vært perfekt som leirhund

Håper dere finner noen! Må jo være helt knall.

Boxer til dame som er litt lang? Alle jeg finner er bare litt lengre enn en truse, trenger manne-lang boxer.

Kanskje noen av disse?

http://xwear.no/products/bambus-79074

http://www.joggeshop.no/craft-dame-new-cool-boxer-mesh-1.html

http://www.skistart.com/nor/klaer/undertoy-underwear/one-way-understall-master-boxer-dam.html

Jeg kan forresten meddele at jeg har en egen "vifte med tærne-rutine" når jeg dusjer. Skyller ut lo. Så jeg tenker faktisk på det jeg og, selv om jeg ikke gnikker på føttene mine. Jeg har forøvrig helt fotangst og vil helst ha minst mulig med egne og andres føtter å gjøre.

Kom på at jeg pleier å vaske føttene om sommeren hvis jeg har gått med åpne sko.

Der kan man se!

Beklager mange skrivefeil i innleggene mine. Mobil ass.,

Men sånn som i går: Er på jobb i 7 timer. Drar rett ut i skogen med jentene og går tur i ca 3.5 timer. Kommer hjem med slitne, varme føtter med sokkelo under neglen, men de er ikke "skitne" iofs sjøl om jeg har pumpa i myr etc. Ville dere ikke vaska føttene, fordi dere ikke "svetter på føttene"?

Men som jeg skrev tidligere da. Dere må vel ha tiltro til at hver enkelt klarer å vurdere egen hygiene og eventuelt ytterligere behov for vask av føtter, eller hva det nå enn skulle være, hvis de er ekstra svette og møkkete. Det er vel ingen som er prinsipielt i mot å vaske seg noe sted, men man kan vurdere hvorvidt det er nødvendig å gni seg inn med såpe over alt hver gang man dusjer. Jeg skjønner ikke helt greia med å skulle "arrestere" dem som ikke gnikker seg inn med såpe hele tiden, jeg. Folk flest eier både folkeskikk og selvinnsikt nok til å vaske ekstra seg hvis det er behov for det, liksom.

Men vasker dere ikke dusjen heller da, eller? Det renner jo akkurat det samme rundt omkring på gulvet i dusjen/badekaret som det gjør ned mellom tærne..

Det er da to helt forskjellige ting?! Man skyller jo av seg såpe - også den som renner nedover på føttene. Jeg er allergisk mot såpe, så jeg må alltid skylle meg godt. Men å vaske dusjen er jo noe man gjør for å fjerne fett- og kalkansamlinger. Så vidt meg bekjent har ikke jeg kalk- og fettansamlinger på føttene...

Jeg har aldri pleid å gni inn kroppen med såpe, jeg. Bruker det i håret i form av en veldig mild sjampo og under armhulene. Resten av kroppen gnis inn med såpe dersom jeg er skitten. Utover det renner det sjampo og såpe nedover hele meg når jeg dusjer, og beina står i masse såpevann mens jeg dusjer kroppen. At jeg kan bli oppfattet som uhygienisk av den grunn vil jeg virkelig ha meg frabedt. Ærlig talt folkens - de fleste har da et greit forhold til personlig hygiene. Å nærmest få sjokk fordi ikke alle gnir inn føttene med såpe i dusjen er litt sånn... Overdrevent. Jeg tenker litt sånn - pass på deg sjæl og sørg for å ha den hygienen du ønsker å ha. Utover det så kan ulike vaner være passende for den enkelte. Jeg slutter aldri å bli overrasket over at man kan lage artikler og skriv om alt mellom himmel og jord. Generelt synes jeg folk flest klarer seg bra, jeg. Selv uten å vaske beina hver dag eller andre greier forskingen viser vi burde gjort mer eller mindre av. Tenk så mange som biter negler, a! Ekkelt? Ja, man kan kanskje si det. Ekkelt for andre (annet enn visuelt)? Tja. Nei? Noen som dør av det? Neppe. Jeg bare reflekterer litt rundt det at alle har ulike vaner og uvaner og at det kanskje er helt greit..

Jeg kan tipse deg om noen jeg personlig liker. Men smaken er jo som baken da. Jeg liker den nette typen med silkelett pels, ikke den tyngre typen med tykkere pels og mer massiv kropp. 3-3,5 kg er liksom den størrelsen jeg foretrekker, mens andre liker dem nærmere 5 kg.

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels. 

 

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk  

Og jeg er enig med deg

Det er en skikkelig trivelig rase. Aldri vært borte i en så enkel hund som Leja. Hun kan gå og gå og gå, men sitter gjerne på fanget i timesvis. Vanvittig trofast og snill hund å ha i hus. Hun er litt sånn "født lydig" også synes jeg. Leker masse med rotta og ballen sin og henger som ei fille etter leker når vi trener. Matvrak uten like (ikke såå vanlig har jeg skjønt), og veldig lett å belønne.

Det jeg liker så godt med rasen er humøret. De er bare blide. Dog har min lille i alle fall masse personlighet og liker å bestemme selv. Hun er veldig klar når hun ikke liker ting - spesielt ovenfor andre hunder. Men hun slipper alle inn i huset her, har ikke ressursforsvar overhode.

Jeg synes så og si aldri jeg treffer dritale papillons lengre. De finnes helt klart, men mange er flinke til å avle på godt gemytt. De er jo opprinnelig nedavlet fra større spanielraser, og jeg synes de har litt av den samme spiriten.

Leja er veldig årvåken, på godt og vondt. Hun har lett for å ville varsle om litt mer enn det jeg synes er behagelig, men det har virkelig blitt så bra at det knapt er lyd annet enn når det ringer på døra. Konsekvent trening har løst den biten greit. Men det er i deres natur å varsle - det er det ikke noe å si på. Men det går an å "fikse"