Maria

Nå la jeg ut dette bildet i "min hund" også, men jeg tror ikke Leja skal få det så vanskelig når det kommer til dådyrøyne-tigging... Jeg tviler på at jeg klarer å si nei til dette..

Åh, dere er herlige! Susanne, ditt innlegg skal jeg ta til meg og huske på. Masse gode tips der. Og herved skal jeg endre innstilling og tenke at dette går superdupert. Vi får låne en valpegrind av oppdretter den første tiden, og den kan vi jo bruke om det trengs Chessea er for lite sammen med andre hunder, hun. Det som er problemet. Jeg vet rett og slett ikke hva hun synes om hundebesøk, da det er noe vi ytterst sjelden har. På nøytral grunn er hun aldri noe problem. Oppdretter skal komme hit med valpen, faktisk. Hun ville gjerne kjøre henne hit selv og se hvor vi bor. Hun ville og ha turen, da hun er mye i Norge og fordi vi var hos henne i går synes hun ikke vi skulle behøve å kjøre så langt igjen. Hehe. Søteste damen Men da lar vi bare valpen være her alene uten Chess den første uka, så får hun bli litt kjent først. Dette blir spennende Og igjen - tusen takk for masse fine svar. Nå ble jeg i det minste litt roligere.

Jeg skal prøve å være flink til å ta bilder min mor er sur fordi jeg ikke valgte puddel, men jeg håper lille Leja kan smelte henne. Hun er en hard nøtt hun mor.

Herlighet, dere takk for koselige kommentarer! Jeg håper hun vokser seg inn i navnet sitt i hvertfall

Det dere beskriver er jo drømmesituasjonen. Og hvis det fungerer så bra, så skal jeg være såå fornøyd. Men jeg vet jo ikke hvordan det vil gå før det skjer. Å gå en tur med de sammen i starten er nok en god ide.

Ja, nå kommer jo lille valpen på nyåret. Men jeg er stressa! Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem når jeg skal introdusere nye valpen for Chessea og den videre prosessen. Chessea bor hos mamma stort sett. Jeg har henne hos meg noen dager i mnden, andre ganger oftere, andre ganger sjeldnere. Også er jeg hjemme hos mamma ca. annenhver helg på grunn av jobb. Valpen skal bo med meg og sambo. Men siden vi er mye hjemme i helgene hver for oss, regner jeg med at hun skal være med enten meg eller han hjem de helgene vi ikke skal være på Ås. Chessea er en veldig bortskjemt frøken som er vant til å ha huset for seg selv. Og jeg er så utrolig redd for å introdusere en ny hund som Chessea ikke liker. Også er jeg redd for at Chessea skal føle seg tilsidesatt, for hun vil alltid være min første hund, og den hunden jeg er så ekstremt glad i. Men hun kan vokte mat ovenfor andre hunder og hun er generelt stressa med andre hunder i hus. Tisper kan hun være litt voldsom med, og setter på plass yppete unghunder. Jeg har virkelig ikke lyst til å bli en sånn masekjerring som går og korrigerer Chessea. Hun har det så fint som hun har det, så jeg er jo redd dette skal påvirke henne på en negativ måte. Hvordan skal jeg gå fram? 2. Januar kommer valpen hit. Fra 9. januar skal jeg ha Chessea i ti dager, da mamma skal til utlandet. Skal jeg ha valpen her alene første uka og så hente Chessea hit til meg, hvor det er litt mer "nøytralt" enn hjemme hos mamma? Eller skal jeg ta med valpen hjem til mamma der Chessea er og la dem bli kjent der? Det er en forutsetning av de kan omgås begge steder. Jeg vet jeg kanskje problematiserer her, men jeg har ikke gjort dette før! . Og ja - jeg menneskeliggjør Chessea. Veldig!

Oppdaterte med litt flere bilder, jeg Deilig at hun er vår, ja! Endelig kan jeg lese til eksamen også.

Bilde av meg med Leja i fanget. Mamma Thindra ligger ved siden av og bare koooser seg Og her er lille Leja sammen med en eldre valp hos oppdretteren, Knut. Han er fem uker eldre enn henne. Sjekk størrelsesforskjellen, da! Hun er LITEN! Men hun kunne jammen sette Knut på plass og, tøffingen. Leja og mamma Thindra Hun er skikkelig elegant Krysser labbene så pent for kameraet. Håper hun blir en fotogen frøken! Chessea er liksom så... svart å ta bilde av! Alle bildene er tatt av oppdretter Anne Weiefors. Hos oppdretter har hun blitt kalt Nicolina.

Chessea har så sykt manipulerende blikk. Hun er så søøøt at jeg aldri klarer å si nei SKal prøve å få knipset noen bilder av henne når jeg drar hjem i ferien.

Jeg håper det kommer masse terrorister så både Ingvild og Marie kan få! Jeg vil ha masse sonen-bebiser i 2012!

Takk, folkens! Jeg legger inn bilder så snart oppdretter tar flere. I all valperusen i dag glemte jeg helt å ta et eneste bilde

Takk, folkens Jeg og sambo er solgt. Fineste, lille (ekstremt lille!) valpen som sov som en stein i fanget mitt i dag Og Ingvild - du kan få være valpepasser når du vil!

ENDELIG skal jeg få valp igjen! Og herre gud så spennende det skal bli. I dag ble det bestemt at vi henter hjem lille Leja rett over nyttår. Leja er en hvit/rød (sobel) papillonfrøken født 3. november 2011. Hun er fra kennel Weiefors i Sverige, og den eneste valpen i deres N-kull. Hun vokser opp sammen med flere andre papillons, noen av dem bare måneder eldre enn henne selv. Foreløpig er hun en tøff, bestemt jente som virker trygg på seg selv. Hun sier ifra om de eldre valpene blir for voldsomme og har verdens snilleste mamma som passer henne som en edelsten. Hun legger seg ukritisk til rette i fanget på dem som kommer på besøk. Hun er jo bare babyen ennå, så det blir veldig gøy å se hva hun utvikler seg til å bli. Dessverre yter ikke bildene henne rettferdighet, for hun er ganske übersøt! Hun har et sånt lurt blikk og et smil om munnen. Planene for lille Leja er først og fremst å være selskaps- og turhund. Men vi skal prøve agility og lydighet og masse annet gøy, det er jeg bestemt på! Dessuten vil vi prøve oss litt i utstillingsringen. Og selvsagt skal hun bli sambos machohund. hehe. Han elsker å kose, så jeg tenker de to blir et skikkelig kose-radarpar. Navnet er litt nerdete.. Men hun er oppkalt etter en busk som heter Sommerfuglbusk, på latin Buddleja Davidii, pga rasens sommerfuglører og min grønne utdannelse. Så nå skal jeg oppdatere framover med hvordan det går! 2. januar er hun helt min! Uploaded with ImageShack.us

Jeg er jo i ferd med å få meg en maskothund! Jeg kommer alltid til å ha portis i hus, men en liten maskot må med Papillon fordi den er stor, men liten, enkelt og greit. Av andre småraser kunne jeg tenke meg dvergpuddel eller havanais. Ellers så SKAL jeg ha en affe en eller annen gang i livet. Det er vel lov med stor maskothund og? EDIT: Jeg ser i tråden fra snart to år tilbake at papillon ikke var med på lista mi. Men det må ha vært fordi jeg ikke hadde møtt den søteste, lille hannen på tur ennå. Haha. Vi møtte en papillon som hadde stukket av hjemmefra jeg og sambo på tur, og ble helt solgt begge to.

*Marianne* får sagt det! UMB er best

Jeg skal se på valp på lørdag og bestemmer meg da for om jeg skal ha eller ikke. Men jeg er 99 % sikker! Så hvis alt går etter planen kommer det en liten frynsemus hit 2. januar Og blir det hund skal jeg selvsagt oppdatere dere!

Nå har jo jeg gått for papillon som neste rase, og kjøper forhåpentlig vis valp på nyåret. Jeg kan ikke mye om rasen, og er ennå usikker på hvordan jeg og rasen vil gå overens. Men ut i fra de kriteriene jeg satte meg og de forutsetningene en papillon har i teorien, så burde rasen passe meg bra. Jeg har de samme kravene til rase som deg, og ville ned litt i størrelse. Selv har jeg en portugisisk vannhund fra før. Den rasen vil alltid være "min" rase, men i en periode nå som student er papillon mer hendig. Som Sandyeyecandy skriver, søk på rasevalgforumet og let etter info. I rasevalgtråden min kom jeg fram til dvergpuddel og bichon havanaise, jeg. Og det er ennå raser jeg liker veldig godt. Så se deg litt om på hva som finnes der ute. Men vil du ha en livlig, morsom, pen og velbygget selskapshund er nok ikke papillon noe dårlig valg Jeg kan brette ut med erfaringer når den tid kommer!

Det er jo derfor jeg har møtt deg, Siri! Ikke på utstilling, men på viltstengselseminar

Jeg studerer for å bli landskapsarkitekt og er nå midt i mitt tredje år. Universitetet i Ås. Det er et professjonsstudie, så det blir en master på meg. Jeg ønsker å jobbe med overordnet planlegging gjerne med noe fokus på forvaltning av grøntområder. Utrolig hardt studie om jeg skal være ærlig, men veldig spennende og helt enorme variasjoner i senere arbeidsoppgaver. Så jeg skal holde ut! Fra før har jeg et år på husdyrvitenskap fra UMB med mye realfag. Fokus på produksjonsdyr, men også foring av hest og hund. Jeg har virkelig tatt en helomvending innenfor utdannelse, men er glad jeg fikk prøve litt forskjellig før jeg bestemte meg. Ved siden av studiene har jeg to eksrajobber. Jeg har jobbet i snart fem år i dyrebutikk, der jeg jobber nesten hver helg. I tillegg er jeg utlånsvakt på universitetsbiblioteket her på UMB. Veldig trivelige folk og god lønn - liker!

Huff. Ja, men det er viktigere å prioritere helse Blir spennende å høre hvordan det går i romjula, da. Jeg hadde ikke fått dratt uansett.. Da måtte jeg hatt med en 9 uker gammel valp, og det er nok litt drøyt

Chessea har sengen sin i gangen, der hun legger seg når hun vil ha fred og ro og mye på natta. Men hun ligger stort sett der hun vil, bare ikke i sofaen eller senga Men hun er glad i sin egen seng også. En svindyr en som sådan. Men den er skikkelig fast og fin og akkurat passe stor til dyret som liker å vri seg som en mark i senga Her ligger hun mye.. Stolen i stua med ullteppe og saueskinn. Det tok henne bare to år å tørre å hoppe opp i den, siden den snurrer Men nå er det rett opp uten å mokke.

Afghanere altså... Hadde det ikke vært for pelsstellet hadde jeg eid en afghaner i dag. Det er min absolutte drømmerase. Helt sett bort i fra egenskapene, da. Den er i alle fall den vakreste rasen jeg vet om!

Kjøp nå i alle fall ikke refleksbånd med strikk hvis dere er redde for at det skal vikle seg rundt magen som det står over her at har skjedd før. Bruk halsbånd med feste/klype som spretter opp slik at halsbåndet faktisk detter av om katten skulle henge seg fast. De med strikk i detter ikke like lett av. Hvis dere vil bruke med strikk, som fungerer veldig fint for de fleste, anbefaler jeg disse fra Bobby: http://www.designfor...etag-1718p.html Det er refleks over hele båndet også kan man skrive adresse og nummer inni halsbåndet. Disse selger vi masse av på dyrebutikken hos oss

Dette med sensurering av faglærer er veldig normalt her på UMB i alle fall. Jeg har vel avlagt godt og vel 15 eksamener nå, og det er ikke sjelden faglærer står som sensor av oppgavene. Ofte er det en ekstra sensor som liksom er "ekstern", men vedkommende tilhører som Bananen sier også instituttet/universitetet stort sett. Jeg ser ikke egentlig problematikken i den løsningen i og med at alle besvarelser anonymiseres. Hvis det er en person som vet hvilke intensjoner som ligger bak hvert spørsmål og hvilke krav som bør stilles for oppfyllelse av besvarelser innenfor ulike tema, så må det jo være faglærer. På muntlige fremlegg har vi alltid faglærer tilstede, men en ekstern sensor som tar seg av tilbakemeldinger osv. Det synes jeg fungerer veldig fint, da vi ikke er anonyme på muntlig. Det skal sies at jeg vurderte sterkt å søke om ny vurdering/klage på en eksamen jeg strøk på for halvannet år siden. Jeg skrev side opp og side ned og følte jeg virkelig hadde grep om faget, og faglærer hadde fått for seg at man trengte 50% riktig for å bestå. Tilfellet hos alle andre er 40%. Men jeg orket ikke klage fordi jeg visste at samme lærer ville se på klagen. Og han... Han er en gammal surpomp og nekter å gi seg. Men jeg kontet et halvt år senere, fikk en annen sensor og fikk en soleklar B! Så der kan man jo si at faglærer ikke akkurat burde vært sensor. Hva er greia med at man VIL at flest mulig skal gjøre det dårlig på eksamen i faget man er ansvarlig for!? Det kommer faktisk litt an på om klagen skal behandles av en annen sensor enn den du i utgangspunktet hadde om du burde klage eller ikke. Hvis man stryker har man forsåvidt lite å tape på å klage.

Her må jeg si meg helt enig med Ida. Her burde kanskje du være mer oppmuntrende og happy. Hunden min hadde aldri giddet flere repetisjoner om jeg var såpass rolig selv. Hun må motiveres med hele meg Så jeg synes Monti er veldig flink jeg da Jeg roper braaaaaa og jippiiiii etter klikk og jeg da helt koko