Maria

Vi kommer nok og titter på søndagen gidder ikke melde på, var for sen å melde på ordinær. Oppretter til Leja kommer, så vi får heie på henne

Det viktigste er at du kutter i matinntaket! Og når du begynner å trene så mye så brått holder kroppen på vann og næringsstoffer så godt den kan, den vil motsette seg forandringene, og du vil ikke gå ned i vekt før kroppen begynner å venne seg til den økte aktiviteten. Dessuten burde du prøve å finne ut hvor mye energi du forbruker og hvor mye du inntar, det er her nøkkelen til vektnedgang ligger. Man skal trene myyye for å gå ned i vekt om man ikke gjør forandringer i matinntaket også. Å sprekke kan alle forøvrig gjøre, men det er alle de viktige måltidene i løpet av en uke du må skjerpe inn på. Menge spiser for mye middag og lunsj f.eks. Nå skal ikke jeg si jeg er ekspert på noe som helst, men jeg har brukt mye energi på å lære meg om mat og slanking, for å si det sånn. Totalt har jeg gått ned 18 kg med de metodene jeg kan. Så det er bare å spørre ift tips til meny osv.

Min fars tante (min grandtante) hadde lundehund! Hunden døde et par år før henne. Hun ble vel rundt 80 tror jeg. Perfekt hund for henne i alle fall, til tross for at hun var veldig skrøpelig den siste tiden. Det var jo hunden og, nesten 15 år gammel. De var et skikkelig bra par de to.

Men okei. Jeg tenker at kanskje flere raser å se på hadde vært noe? Her er mine øvrige forslag. Masse forskjellig, men man må såklart lese igjennom og se hva som kan passe. Som sagt - kun forslag: - Boston terrier: Spretten, glad hund som jeg opplever som veldig sosial, flink med barn og lærevillig. Ikke bitteliten, men ikke stor. - Griffon-rasene: Morsomme, spretne hunder som er ganske små av størrelse. De jeg har møtt har vært veldig menneskekjære. - Japansk spisshund: En noe større hund igjen, men en ypperlig familie- og turhund. Nydelige er de jo og! En del pelsstell er det vel. - Lhasa apso: Tidligere nevnt av madam mim. Trivelige, glade selskapshunder. - Pomeranian/kleinspitz/mittelspitz: Intelligente og lettlærte, stort sett veldig sosiale hunder. Mye pels, men de jeg kjenner med rasene sier det er veldig greit å holde pelsen jevnt over. - Affenpincher: Liten klovn, men har selv ingen erfaring med rasen. Verdt å sjekke ut mer om? - (Basenji: Veldig flott, atletisk familiehund. Usikker på den sosiale biten, men det kan jo andre utdype? Opplever dem som utrolig allrighte, greie hunder.)

Men jeg lever på maks 1600 kcal om dagen, bare for å ha skutt inn det. Går jeg på 1800-2000 går jeg ikke ned et gram. Går jeg på 1200 går jeg heller ikke ned, men i sparepluss. Alle har veldig ulik mengde kalorier som må til for å gå ned, og for at kroppen skal "akseptere" at den må ned litt. Og ikke glem - man har en viss kroppsfasong! Ikke alle, deriblant meg selv, har anlegg for sixpack og sprettrumpe sånn uten videre

Vitsen er jo nettopp det at man kan få sol på kroppen selv om man er helt tildekket. Kroppen har godt av å få litt sol på seg, da produserer den mer D-vitaminer Mest vanlig er det kanskje å bruke sånne klær til barn. Det slipper jo ikke gjennom mye. Er perfekt til småbarn som leker mange timer på stranda hvis man vil være sikker på å unngå at de blir brent!

Grete Roede går kort og godt ut på å ta sunne valg og å ikke spise mer enn det man klarer å forbruke. I utgangspunktet kan man spise akkurat det man vil, men du lærer fort at om du vil fylle opp magen med mer mat så er det lurt å velge mager mat, da kan du spise mer. Du kan spise 4 knekkebrød i stedet for halvannen brødskive f.eks, og selv om det er det samme energiinnholdet i maten så føler du deg psykisk sett mer mett. Man skal veie f.eks. pasta, ris, poteter osv. til middag, og man skal veie kjøttrasjonen sin. Derimot kan man så og si spise så mye grønnsaker man vil. Man skal passe på å spise med jevne mellomrom, små måltider ofte. Det er faktisk veldig lett, men krever at man faktisk ikke fnyser av det å telle kalorier. Det er ikke sånn at man sitter og teller kalorier dagen lang, men man må lære seg å ha et bevisst forhold til energiinnholdet i maten mat putter i seg. Anbefales på det sterkeste! Og viktigst er kanskje det at man på Grede Roede endrer livsstil, fra å spise usunt og ikke tenke over hva man putter i munnen, til å tenke over kostholdet sitt og innarbeide gode matvaner . Det er IKKE en sånn speed-kur for å bli superslank.

Jeg har gått på Grete Roede i 8 uker nå, og gått ned 7 kg Minst 6 til skal jeg ned. Har vært flink og tenke på kaloriinnholdet i maten, små porsjoner, mer vann, mindre salt, mer grønnsaker og mindre småspising. I tillegg spiser jeg lite brød, og heller knekkebrød. Føler meg så oppblåst av brød. Spist noe godteri, men vesentlig mindre mengder enn før og kun en dag i uka. Funker som bare det! Men har ikke hatt tid til å trene noe særlig, så det begynner nå samtidig med nok et kurs Jeg er stolt av meg selv, som faktisk ikke har kjøpt potetgull, min O store fiende her i livet, siden jeg startet på kurset! Og nå sitter det skikkelig langt inne å kjøpe det også, samt at jeg ikke heller har like lyst på det som før

Det jeg tenker, da. Som jeg skrev i et tidligere innlegg - en cavalier er hakket sterkere enn f.eks. en chihuahua. Og dersom man har problemer med å holde igjen en hund fordi man har svake hender betyr det allikevel ikke at man ikke får til rasen på andre måter. Men cavalierens fysiske kraft kan være for mye for noen, selv om de fleste vil anse rasen som liten. Aktivitetsbehovet er en ting, men den fysiske styrken er en annen. Og på bakgrunn av akkurat det kan det hende at en cavalier ikke er like godt egnet til en med "dårlige hender" som en hund som er ennå mindre av størrelse, men med samme aktivitetsbehov.

Det er helt på sin plass i skjerpe reglementet rundt denne typen import av hund, helt klart! Håper dette følges opp tett og at vi slipper å få inn masse nye sykdommer til Norge fordi det er mange som ikke forstår alle konsekvensene av å liksom være "godhjertet og snill".

Jeg har ikke akkurat bred erfaring med cavalier, men jeg kan si så mye som at jeg skjønner hva du mener! En dame i nabolaget her har en cavalierhann. Han er vel rundt 5-6 år nå, og fortsatt høyt og lavt. Han trekker mye i båndet, og hun som eier ham har vonde hender, kanskje sammenlignbart med moren til trådstarter. Hun må bruke magebelte for å klare å holde igjen hunden, faktisk. Det ser bare keitete ut når de to er ute og går, og jeg synes ikke det ser ut som at den hunden er helt enkel å håndtere for henne. En cavalierhann er ganske mye sterkere og noe større enn f.eks. en papillon. Det mest ideelle ville kanskje vært om moren din fant seg en rase som er av den mindre sorten, slik at hun ikke vil møte på nettopp dette med håndteringsproblemer ift. hendene sine. Men altså - hva med Chihuahua? Langhåret f.eks. Leter man godt finnes det masse chis som ikke er pinglebikkjer også. Jeg vet om flere

Jeg hører stadig at gemyttet på papillon er blitt myye bedre de siste årene, og vet at rasens entusiaster i en årrekke har jobbet for å få skikk på det med dårlig gemytt og svak mentalitet. Og slik jeg har blitt kjent med rasen er det ikke mye dårlig gemytt, altså. Min oppdretters hunder er alle morsomme, blide og snille hunder. Kun en av dem er litt reservert for folk. Andre oppdrettere jeg har kontakt med har tøffe hunder som tar utfordringer på strak arm. Så leter man godt i jungelen finner man hunder med godt gemytt også av rasen papillon Selv har jeg vært griseheldig, og har ei lite jente jeg er veldig fornøyd med gemyttmessig. Nærmeste nabo hjemme har forøvrig löwchen. Utrolig morsom og fornøyd hund. Han får småturer i området hver dag og ser fornøyd ut med det. Han er alltid klippet i "sportsklipp", og ser derfor ut som en god bamse. Chesseas' beste venn og store flørt hjemme forøvrig (de er begge født 19.6.05!)

Jeg ler så jeg griner av "burkini"... Haha. Selve navnet var bare festlig. Finnes faktisk sånne drakter man blir brun igjennom altså!

Det jeg henger meg litt opp i er at overskriften spør etter en SKIKKELIG selskapshund. Og jeg har jo papillon, men synes ikke at hun hadde fortjent å "bare" være skikkelig selskapshund hvis det innebærer lufting i hagen og kos på sofaen, nettopp fordi hun er en svært aktiv hund med masse energi og lærelyst. MEN dersom det er mer enn som så ts legger i begrepet så er det jo ikke det samme, og rasene å velge mellom blir brått fler. Min svigermor er 60, og jeg ser ikke på henne som gammel i det hele tatt. Hun kunne fint klart å ha både papillon, løwchen og tibbe, hun. Nå har hun jo en stor blanding! Men hun går jo timesvis med tur i løpet av uka og er masse utendørs. Ble litt o.t, men som sagt kan overskriften være litt misvisende.

I dag, taco! En evig klassiker og sunt er det også. Bruker mager kesam i stedet for rømme, ikke ost og fullkornswrap. Ellers tomat, mais, salatblanding og rødløk. Liker Dessuten - hjemmelaget tacokrydder. Mye sunnere enn pose og minst like godt!

Dalmisen er rase jeg bare får mer og mer lyst på. Vakre, teite, kule dyra! Dessverre vil pelsen alltid være en negativ greie her. Men det er lov å sikle! Og Casper er dæven meg en flott hund. Nydelige bilder!

Jeg tror også at papillon kan passe! Men det jeg vil få skyte inn er at jeg faktisk ser et helt enormt potensiale i papillonen som rase, og at den har mye å tilby hva gjelder arbeidslyst og treningsvilje. Det er hunder som trives veldig om de får være aktive og jobbe. Samtidig merker jeg godt at min tåler å være mer inne enn det portisen min liker. Men hun må allikevek aktiviseres i form av lek, litt trening på triks osv, for ikke å bli helt bananas om vi ikke får gått ordentlig tur en dag. Hun er jo ennå ung, så det vil sikkert roe seg ned det også. Jeg synes ikke det er mye pelsstell med papillon enn så lenge. Men nå er jo jeg vant med portis, da. Og såå mye vil det aldri bli. Regner med at det blir mer når voksenpelsen er skikkelig ute. En ting jeg synes er litt jobb med papillon er det å gå løs. Den lille minien min stikker gjerne en tur og finner på saker på egenhånd, og hun har mye jakt i seg. Sammenliknet med portisen som alltid er klint oppi siden på meg så synes ikke jeg at papillonen er spesielt "trofast" på samme måte. Men mye trening og individuelle forskjeller vil selvsagt avgjøre hvorvidt det lar seg gjøre eller ikke å ha en løs. Det ER mye lyd i en papillon. Ikke nødvendig vis i form av bjeffing, men også lyder generelt. De "snakker", de. Det synes jeg personlig er veldig sjarmerende, men bjeffinga MÅ man være konsekvent med helt fra starten av om man ikke ønsker å ha en løsmunnet hund. De bjeffer gjerne når de er glade, når noe er skummelt og i det hele tatt. Jeg ser MegaMarie skriver at en del småhunder bruker lang tid på å bli husreine. Og det er nok riktig, men må få skyte inn at min ble husrein i en alder av 5,5 måneder. Synes ikke det er så aller verst jeg altså! Forøvrig bare å spørre om det er noe du lurer på. Jeg opplever rasen som enormt glad og fornøyd og i det hele tatt litt rusa på livet. Herlig på alle måter. Jeg er ganske fersk med rasen selv, men er aktiv og sjekker og lærer meg linjer, stamtavler, resultater osv hver eneste dag.

Tenkte å prøve på denne fra uka som kommer jeg http://m.kk.no/php/art.php?id=895101

I dag ble det posesuppe fra Toro, kremet blomkål og brokkoli. Med rundstykker ved siden av. Ikke akkurat luksus, men er lat om dagen og orker ikke lage middag hver dag etter lange dager på skolen. Dessuten tømmer vi skapene for mat om dagen. Penger spart I går laget jeg en veldig god tomatsaus med løk, basilikum, chili, hvitløk og tomatpure. Til den hadde jeg byggris, sambo spaghetti, og pølsebiter av kylling og kalkun, også rester. Tomatsausen var skikkelig nam! Og tzatziki da. Det er digg, det!

Men hvordan får du opp den menyen der?

Will do Følger nøye med så ikke gamle tenner blokkerer for nye osv, så da får vi bare se hvordan det går. Utstillingsstjerna skal ha pene tenner må skjønne

Takk for svar! En jeksel kom flyvende da vi hadde drakamp her en dag, så vi får fortsette med det. Hun får frosne koteletter og diverse annen snacks nesten hver dag, så vi får bare krysse for at det kommer av seg selv

Men dere! Det er jo mye bedre med digestivekjeks enn bix-it, uansett! Må bare si det Mamma lager bunn med digsetive og masse smør, og selve kaken med sitrongele og mandarin kremost fra tine. Den er SÅÅÅ god! Men har ikke oppskriften

Hm. Jeg skal høre med oppdretter hva hun sier, hun snakket jo om dette før vi hentet Leja og at det er en del småhunder som må trekke melketennene. Så jeg venter nok litt til før jeg går og får dem trukket. Og betryggende å høre at det ikke koster 3700 over alt. FOR en pris liksom. Sjekket Lørenskog Dyreklinikk. No way til den prisen!

Wow! For en vakker, vakker hund