Maria

Nå er min rase et dårlig eksempel på "delt rase", for primært handler det om ulikt hundehold mer enn faktiske ekstremiteter. Genene på disse hundene har samme opphav og fysikken deres er ikke så ulik, selv om pelsen er det. Jeg er ikke begeistret for fløffballene som aldri brukes til annet enn utstilling, men heller ikke de stinkende ute-boende hundene med masse vakt som bor i hjemlandet. Det må gå an å ha en mellomting uten at det betyr at standarden ikke ligger til grunn i avlen. Men igjen - min rase er et dårlig eksempel.

Dette Gnålet mitt begynte som et svar på denne noe flåsete kommentaren.

Og det er jeg jo alle her enige i, eller? Jeg kan ikke se annet i alle fall. Ensidighet er aldri bra - det er min påstand. Det nytter ikke å avle om man ikke ser helhet i størst mulig grad. En hund som kan trekke behøver ikke ha god helse, en hund som er pen behøver ikke være dårlig til å trekke og en hund som er skikkelig god i selen kan også være NUCH. Det går faktisk an. Men det krever jo at man jobber med flere tanker i hodet på samme tid, hvilket jeg opplever at f.eks. @Snøfrost prøver å få frem i denne tråden. Det kan ta tid å komme dit man vil, og noen ganger vil man oppleve at man ikke kan leve opp til alle forventninger og krav. Man kan like fullt jobbe mot et mål om å få i pose og sekk. Det trenger ikke være ekstremt i den ene eller den andre retningen. Samtidig vil noen alltid være mest interessert i ytterpunktene, som for deres rase sin del er renavla trekkhunder og utstillingssiberians. En raseklubb bør vel ikke forvalte ekstremitetene, men legge seg på en god middelvei så nære standarden som mulig? Min rase er også litt delt per i dag. På kontinentet finner man de individene som aldri har sett en børste, og som kun arbeider i vann dagen lang. Andre steder ser man fluffy pelsmonstre som ikke har tatt et svømmetak i sitt liv - utstilling vs. "bruks" om du vil. Raseklubben jobber ikke for noen av disse ytterpunktene, men mot å få frem en hund som både er pen og brukandes, med standarden som utgangspunkt.

Er det noen her i denne tråden som har vært uenige i at det er uheldig at bruksraser avles utelukkende ut fra utstillingsresultater? Eller er poenget ditt også at det er utstillingsfolk som ødelegger raser? Nå bare spør jeg.

Hallo.. Jeg har aldri vært i mot at man skal se på helheten, også bruks, gemytt, helse, linjer, gener osv osv. Jeg understreker igjen at mitt problem her primært er retorikken og de grunnløse påstandene om at noen spesifikke grupper i hundemiljøet ødelegger rasene våre. Jeg har sett mang et eksempel på bruksvarianter av ymse raser som ser ut som noe helt annet enn en frisk og funksjonell hund, så dette går begge veier. Igjen - flere tanker i hodet på samme tid. Jeg er FOR brukskrav på bruksraser. Jeg er MOT at man slenger med leppa og mener i øst og vest, uten å faktisk vise til fakta. Men det blir en diskusjon på siden av trådens egentlige tema, så jeg lar den ligge, og ønsker meg mer fakta og mindre synsing i diskusjonen videre

Det skal aldri stikkes under en stol at flere raser blir mer og mer ekstreme. Men jeg mener at det er sneversynt å skjære alle utstillingsfolk over én kam og si at det er dem og dommerne som ødelegger raser. Det finnes mang et utstillingsinteressert hundemenneske som ser at enkelte hunder faktisk ikke burde fått premie i ringen, f.eks. på grunn av helseproblemer. Jeg kjenner så vanvittig mange reflekterte hundemennesker som i sin avl og gjennom sine aktiviteter både etterstreber å få frem god helse OG hunder som gjør det bra på utstilling. Poenget mitt er at verden faktisk ikke er så svart/hvitt, og at man må passe seg litt før man slenger med leppa om en meget stor og heterogen gruppe mennesker.

Jeg linket til Hundihuset over her. Han sender over hele landet, eller man kan hente på Skøyen. Veldig gode priser Man sender en mail og ordner det derfra.

Nok et konstruktivt innlegg... Du har mange meninger, men ingen argumenter. Synes ikke du bidrar noe særlig i tråden, jeg. Har tanken slått deg at utstillingsfolk på langt nær er noen homogen gruppe mennesker? Og at det går an å ha to tanker i hodet på samme tid? Mener du at alle som driver med utstilling ødelegger rasene sine? Jeg kan ikke lese så mye mer ut av det du skriver, nemlig. Så jeg blir jo nysgjerrig på hvilke erfaringer du baserer deg på.

Jeg ville investert i en blåser, jeg. Koster ikke så mye mer enn en god hårføner, men kan blåse kald luft, og er veldig enkel å bruke. Jeg fikk et nytt pelsstell-liv etter at jeg skaffet meg en blåser til min portis. Bruker den med hell også på paillonen Noe slikt noe: http://m.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=45452295&ov=m

Portiser har ofte en grå flekk i pelsen der den kjertelen er. Noen har det helt fra de er små.

Hva med en slik til sommeren? Den vil jo være kjøligere pga den glatte overflaten, men samtidig være myk å ligge på, lett å rengjøre osv https://www.felleskjopet.no/produkter/hundematte-universal-50247695_BASE

@MarionS f.eks?

Der er jeg ennå "hardere", dessverre. jeg Fordømmer deres valg om å kjøpe og avle på en hund fra en valpefabrikk..

Biabed med saueskinn fra ikea oppi = helt supert! Hilsen sære-Chess på snart 11 år

Helt enig. Det er bruken av "du" jeg reagerte på. Jeg er veldig tilhenger av strenge krav til avl - helse, gemytt og egenskaper. Som jeg nevnte ønsker jeg også at f.eks. min rase skal få krav om vannarbeidsprøve med tider og stunder. Systemet for å teste er dessverre for ungt i Norge ennå. Jeg er bare ikke så tilhenger av "den tonen" der.

Unnskyld, men hvem er du til å stille folk til veggs for å avle utenfor en meget vid formålsparagraf, som gir rom for tolkning og skjønnsutøvelse? Uten en eneste introduksjon av deg selv i tråden? Jeg aner ingen ting om Siberian og avl på disse, men du er en ny bruker hvis formål med å svare i et emne på dette forumet tydelig vis er å henge ut noen? Eller? Jeg klarer bare ikke la være å kommentere, for jeg synes antydningen din er ordentlig dårlig stil. Til forskjell fra konkrete krav satt av en raseklubb en en formålsparagraf eller en anbefaling noe som alltid vil være gjenstand for subjektiv tolkning. Det største problemet med mange raseklubber, om du spør meg, er manglende konkretisering og omsetting til krav. Man må tørre å stille krav. Andre diffiuse målsetninger bør ikke være grunnlag for å kritisere andre så fremt de ikke avler på åpenbart sjuke eller gærne hunder. Er man konkret og stiller krav er det mye lettere å enes om hvor man vil hen. Og for å svare i tråden: - Hvilken rase har du? Hva er, i korte trekk, din raseklubbs anbefalinger og retningslinjer for avl utenom NKKs standard? Portugisisk vannhund. Sakset fra klubbens hjemmesider: Regler for å få kull på valpelisten: Dokumentasjon på helse (kopi av helseattester for foreldredyrene) skal scannes inn og sendes på mail. NKK's etiske grunnregler for avl og oppdrett skal følges. http://web2.nkk.no/om-hund/ansvarlig-hundehold/avl-og-oppdrett/ Minst en av foreldrene må enten være optigentestet/prcd_PRA med resultat Normal/Clear eller “free by parent” Minst en av foreldrene må enten være testet for JDCM/Cardio med resultat Probable Normal/1-1 eller "free by parent" Foreldredyrene må være fri for HD Foreldredyrene skal ha øyelysingsresultat som ikke er eldre enn 1 år I tillegg anbefaler RPVH også: Parring som med tilgjengelig informasjon øker risken for alvorlig sykdom eller funksjonshindringer hos avkommene skal unnvikes. - Er du enig med klubbens avlsgodkjenning? Ja, jeg er enig. Jeg synes dog vi skulle innført minstekrav til resultat på utstilling i tillegg til gjeldende krav, samt krav til kjent mentalstatus (MH-beskrivelse), og på sikt kanskje deltakelse i vannarbeidskonkurranse. Systemet for sistnevnte på utvikles før det er hensiktsmesssig. Videre synes jeg avvik fra rasestandarden er en selvfølge at ikke går i avl, men det er kanskje dekket av NKKs retningslinjer? - Er din hund etter avlsgodkjente foreldre? Om den er importert, oppfyller foreldredyrene de norske og/eller utenlandske anbefalinger og retningslinjer? Min hund er for gammel til at alt dette var etablert - herunder disse to gentestene man nå stiller krav til. Men i og med at ingen av hennes søsken har noen av disse sykdommene er kravene oppfylt uten at man visste det den gang gentestene ikke fantes. For øvrig er hun etter HD-frie foreldre med godkjent øyenlysning. - Som oppdretter, avler du innen raseklubbens anbefalinger og retningslinjer? Annonserer du dine kull gjennom raseklubben? Jeg blir trolig oppdretter med tid og stunder, og kommer til å avle innfor kubbens regelverk. Pluss litt til - Som hundeeier, uavhengig av avlsplaner, oppfyller hunden din raseklubbens avlsgodkjenning per i dag (voksne hunder som er av alder til å kunne være godkjent)? Hun er HD-fri, men bortsett fra det gidder jeg ikke genteste henne fordi hun ikke skal i avl. Hun er enten fri eller bærer. Det er lite interessant å vite hva hun er så lenge hun ikke skal avles på. Skulle avl vært aktuelt hadde jeg testet henne og/eller brukt en hannhund som var testet fri for begge sykdommer. - Eventuelt, har hunden din videre resultater og egenskaper utenfor minstekravet fra raseklubben? Ingen andre krav. Hadde det vært minstekrav til utstilling, f.eks. minimum excellent, hadde hun vært innenfor også dette kravet, ja. Det stiles strengere krav til kombinasjon enn til individ på min rase, egentlig. - Har du noe inntrykk av andelen oppdrettere som avler innen kontra utenfor raseklubben? De fleste avler innenfor samme krav, men noen også utenfor klubben. Men det handler om andre ting enn avlskrav. Noen kjøkkenoppdrett gjør som de vil, og det er liksom noe man alltid vil "slite" med, dessverre.

I dag går det såå tregt på jobb. Jeg jobber egentlig konsentrert med kvalitetssikring av min egen rapport, men så detter jeg helt ut og blir ukonsentrert igjen. Vi skal nemlig hente vår nye bil i dag,og jeg gleder meg barnslig mye Vi har kjøpt en ny "fresh from the box"-bil, vi! Det kjenner kvalmende stas, egentlig. Jeg trives så godt med å få utfordringer på jobb merker jeg. Man kan bli workaholic av sånt Ennå en grunn til å skaffe seg en hund til - jeg MÅ hjem på ettermiddagen. Stakkars neglisjerte leiligheten min - jeg er jo aldri hjemme. Gamlemor er hos mamma denne uka, og minien er hos svigers (de truer oss hvis de ikke får passe henne). På tide å få "sin egen" hund (altså, begge er jo mine, men de er ønsket hos familiemedlemmer, og er mye der også) Og bur! Må jo ha kelabur i ny-bilen.

Da går du for det. Send en henvendelse til retrieverklubben og spør etter info om kommende kull. Det er en bra begynnelse. Du får en flink oppdretter til å velge et individ som passer dine behov, men velg en rase som du gjør deg godt kjent med slik at du får konsentrert deg om det som er viktig - helse, gemytt osv. Hvis du fortsetter å se på masse forskjellige raser blir det mye vanskeligere å finne den hunden som passer deg best. Hvis du egentlig ønsker deg en retriever så kjøper du ikke en shetland sheepdog eller en setter. Du kan helt sikkert ha en golden/labrador, men du må ha riktig individ som passer akkurat deg

Jeg tror så absolutt du er inne på noe. Spennende å høre hva andre tenker, for jeg er helt overbevist om at riktig mat = mye mer tilfreds hund.

Hør, hør! Jeg har selv en hund jeg fikk da jeg gikk på videregående, som skulle være min hund når jeg flyttet hjemmefra. Sånn ble det faktisk ikke, fordi hunden "hører til" hjemme med min mor, i huset der vi alle bodde sammen. Hvis hun ikke hadde passet hos mamma hadde alt blitt så mye mer komplisert. jeg er sjeleglad for at mamma hadde kapasitet og mulighet til å ha hunden vår hjemme mens jeg studerte og hadde en hel rekke andre tanker i hodet. Interessene forandrer seg, og man er faktisk prisgitt hjelp fra andre noen ganger. Det er utrolig viktig at moren din også vil ha den hunden du skal kjøpe - at hun føler det er en bra hund også for henne.

Det er jeg helt enig med deg i. Men min oppfatning er at det som primært lager dårlig stemning "der ute" grunner i sjalusi og personlige konflikter mer enn det å dømme folk for deres valg av rase, blanding mm. I mitt rasemiljø slenges det mye dritt, men jeg synes det går mye på person, og lite på valg knyttet til disse tingene som går igjen i tråden her. Ikke noe bedre det, snarere tvert i mot. Men igjen - jeg er helt enig med deg i at hundemiljøet tidvis fremstår som svært lite trivelig og veldig dømmende. Dessverre. Man lærer etter hvert hvem man trives med og hvem man bare holder seg unna.

Jeg tror du undervurderer "oss" som har trykket ja litt også. Dette er en tråd som omhandler det å dømme andre. Da svarer man på spørsmål knyttet til det - i trådens ånd liksom. Men det betyr jo ikke automatisk at det er noe som opptar mye av tiden min/vår likevel. Det er jo en hel haug av tanker som surrer i mitt hode i løpet av en dag - dette er jo bare en av dem. Jeg tenker trolig mye mer på jobb, familie, venner og mine egne hunder. Men innimellom er jeg borti situasjoner der jeg kan ha en mening om andre, og da beskriver jeg i denne tråden i hvilke sammenhenger jeg kan komme til å være litt dømmende. Behøver ikke være mer hokus pokkus enn det, vel? Personlig er jeg en av dem som jobber aktivt for et godt hundemiljø, spesielt innenfor eget rasemiljø. Jeg innrømmer at jeg tidvis dømmer andre, men det går jo ikke ut over det faktum at jeg primært vil at hund skal være gøy, koselig og hyggelig. At jeg er klubbnøytral, arrangerer rasetreff uavhengig av oppdretter osv.. La meg komme med et eksempel. Jeg lunsjet med en konsulent på jobb her en dag. Vi begynte å snakke om hund, og det kom opp at han hadde en blanding. Måten han forhelliget oppdretter av denne hunden og de kunnskapene han åpenbart ikke hadde om hund gjorde nok at jeg nok dømte ham litt, og at vi hadde en litt het diskusjon om hund. Likevel er han en feiende flink konsulent - helt rå i sitt arbeid. Men hundekunnskapene ble jeg ikke så imponert over. Jeg mener - trenger man å ta sånn på vei for at folk snakker løst og fast om hva de tenker om ulike ting..?

Men hva vil du ha mest? hvilken av disse rasene vil du helst ha? De er så ulike, at du er nødt for å ta stilling til hvilken av rasene du aller helst vil ha, for så å velge riktig individ i riktig kull

Rasene du lister opp har veldig ulike egenskaper- retrievere, spaniels, gjeterhunder og stående fuglehunder - det nytter ikke å ønske seg en av disse rasene uten videre refleksjon. Jeg foreslår at du/dere bestemmer dere for en eller to raser som dere ønsker å gå for, og forholder dere til det. Å finne en oppdretter ut i fra hvem som har ledig valp til sommeren er sjeldent noen god taktikk. Valg av rase og kull er mye viktigere, om du spør meg. Det krever tid å finne gode oppdrettere, og om det er ledig valp fra et sommerkull er avhengig av ren flaks i mange tilfeller. Golden og labrador fra "vanlige" utstillingslinjer har trolig mye til felles. De er relativt store og sterke hunder som krever aktivisering og trening. Det er viktig å gjøre gode undersøkelser på helsesiden. Jeg kjenner ikke til rasenes helseproblemer i særlig grad, men HD, AD, mentalitet, allergi mm. er ting som slår meg. Cavalier og cocker er mindre, men krever selvsagt også sitt. Det samme gjelder for helse og gemytt, men i tillegg er dette raser som krever pelsstell og som har lange ører som også krever sitt stell. Shetland sheepdog er en gjeterrase med litt andre egenskaper enn spanielene. De er kvikke og lærer fort, kan ha en del lyd og energi. Setterrasene er jakthundraser. Det er mange oppdrettere av disse rasene som kun selger valper til jaktinteresserte folk. Det er aktive hunder som krever mye fysisk mosjon! Felles for alle rasene er at det er viktig å sette seg inn i hva de krever og å bruke tid på å finne en seriøs oppdretter. Jeg synes dere må ta stilling til hva dere ønsker med hundeholdet. Hva er det moren din vil ha? - Hvor mye tur går hun? - Hva tenker hun å aktivisere hunden med? Vil hun trene lydighet eller gå på kurs og lære med hunden? - Er hun interessert i jakt? - Foretrekker hun små eller store hunder? - Hva med pelsstell? - Hva liker moren din best av hundetyper? Hva er det hun virkelig ønsker seg?

Når jeg skriver dømmer så mener jeg primært inni meg. Jeg kan stille kritiske spørsmål, til og med skifte mening om folk og deres valg, selv om jeg ikke skråler høyt. Det er sjeldent produktivt, om enn veldig fristende Og vedrørende spørsmålet som ble stilt over her om egne valg; selvsagt kan man kritisere egne valg når man ser seg tilbake. Så jeg prøvde å få frem at det nettopp er intensjonen bak et kjøp jeg gjerne reagerer på, mer enn kjipe ting som dukker opp. Jeg er for øvrig ekstremt fornøyd med valg av første oppdretter. Mest sannsynlig en kombo av flaks og god reesearch. Oppdretter nummer to er jeg også fornøyd med, men reesearchen min i forkant av kjøpet var ikke god nok (synes jeg i etterkant). Mange dømmer meg før de kjenner meg fordi jeg har miniatyrhund. Jeg vet dog at mange av fordommene kan motbevises, og er påfølgende åpen for å endre mening dersom jeg er dømmende overfor folk som har valgt annerledes enn meg. Skulle bare mangle. Så selv om man tør å innrømme at man dømmer andre trenger man ikke være slem eller mangle selvinnsikt.