Djervekvinnen

Æsj, ser ut som det er opprydding nå. jaja, pleier somregel å gå glipp av det uansett

Jeg bor også på bygda og her trues det med mattilsynet for mye rart. Noen områder er verre enn andre. Sladrekjærringer eller noen som ikke liker noen, prøver å ødelegge for noen, så ringer de mattilsynet med bekymringsmelding. Veninnen min ble utsatt for det en gang, noen hadde ringt bekymringsmelding ang hestene som så tykke ut. Mattilysnet ringte og sa at de måtte komme på kontroll, siden de var pliktig å undersøke bekymringsmeldingene som kom inn. Dyrlegen kom, sjekket og ristet på hodet over dete tullet. Hesten var tykk ja, men mange vinterutegangs hester blir gjerne det. Uansett, sladder og tøv må man bare prøve å heve seg over, hvis det er grunnen for mattilynets besøk. Ellers må man bare ta til etterretning hva som er problemet og om man kan fikse noe, forbedre noe. Det kan jo være noe man ikke tenker over som hunden som bjeffer mye ute, er til sjeanse for naboer etc. Jeg med mine mynder kan jo i værste fall risikere at noen ringer inn pga de ser tynne ut, men det hadde de nok ikke kommet så langt med da Men igjen, har du ikke noe å frykte med ditt hundehold, så trenger du ikke være bekymret

Bruker selolje fra V&H

Snusmumrik: Utstillingsvarianten kan ikke måle seg med løpsvarianten i fart. De er mye større og tyngre. De kan løpe ja, og mange har gode innstinkter, men vil ikke måle seg med farten, som de som har løpshunder er opptatt av. Det er ikke det der er snakk om her. Det er innen utstillings linjene genpoolen kan være liten, for løpsfolkene vil ikke dette være en problemstilling. Men om de er villige til å bruke hannhunder/tisper på utstillingslinje er usikkert, da må man vel kjøpe fra begge linjer selv. Jeg tror ikke utstillingsvarianten vil ta noen skade av å bruke fine, sunne løpshunder i linjene sine. Det er bare sunt å få inn noe nytt blod, og det kan forbedre eksteriøret på mange.

Jeg leser en del om rasen og spør folk som har rasen og kontakter oppdrettere. Gjerne ringer og prater med dem.

I min rase har man egentlig løsningen i mine øyne, vi har jo tross alt løpsgreyhoundene som er i stort flertall enn utstillingsvarianten som er samme rase, bare at folk ser på de som to forskjellige og vegrer seg for blande. Sånn sett er vi jo heldige som har den muligheten, siden hundene er like, men kan forbedres eksteriørmessig og hjelpe til sykdomsmessig, siden de to ulike har "sine" ting, uten at det vil bli de store forandringene som det kan bli hos andre raser hvor man krysser inn to helt forskjellige. Hvorfor det ikke blir gjort er litt ukjent for meg. har prøvd å spørre utstillingsoppdrettere om dette, men har fått vage svar. De ser på løpshundene som veldig annerledes både gemytt messig, eksteriør og pels. Og jeg vil tro løpsgjengen ikke har lyst å blande sine med de ubrukelige freakene (som de ser på show varianten som)

I mine øyne er det at hunden får nok mat, godt stell, nok mosjon og aktivitet, helsehjelp og nok oppmerksomhet.

Gratulerer! Håper det blir hunden som du har drømt om!

Det er ikke dårlig mentalitet, det er personlighet i mange tilfeller. Det å ha egne meninger, ha ulike terskler for ting. Det er ikke lyden i seg selv som er problemet, det er det at hunden bare uttrykker seg og ikke gjør noe mer enn det. Hadde Nitro glefset etter meg hadde jeg ikke ville hatt han mer, fordi jeg ikke ville klart å stolt på han. Jeg er sikker på at jeg kunne fått bort knurringen ved å banke han som valp, men det er noe jeg ikke vil gjøre. Det er helt greit at han føler som han gjør. han bare er sånn. Jeg er helt totalt uenig i at en hund som knurrer er dårlig mentalt. Helt uenig!

Vil da ikke si at mine hunder er crappy drittbikkjer som er crappy i hodet sitt fordi de knurrer. Det er jo en helt naturlig del av hundens språk å knurre. En ting er om hunden knurrer og utagerer i hytt og pine mot folk og hunder, eller knurrer fordi den er veldig nervøs eller agressiv, det er ikke bra, men ikke hvis det knurrer fordi den er sliten og vil ha sin Space. Litt forskjell der, men vet ikke om du mener at all knurring er crappy adferd.

Mine topp tre utseende: Greyhound! Dobermann Ibizahund

Jeg var heller ikke vant til knurring før jeg fikk en "Knurrer". Jeg ble ganske paff og usikker når det skjedde første gangen og reagerte med å skulle straffe. Men etter hvert som man bli kjent med hunden og skjønner at dette er bare "personlighet" så ser man ikke på det som noe big deal. Ikke er jeg redd hunden eller usikker med han rundt andre folk. Man lærer seg hunden å kjenne og hvilke grenser de har, og litt knurring er ikke verdens undergang. Jeg har lært at det er nesten like vanlig som det er uvanlig I hvert fall ettersom tiden går og jeg hører mer og mer om dette og at dette kan være en del av rasen jeg har. Det er ikke bare å få bort, det eneste du oppnår er å fjerne knurret, men hunden har alikevel de samme følelsene i seg, så det må man bare akseptere. Noen har lavere intimterskel og andre må bare prøve å ha siste ordet. Det er lov å prøve seg

Vi har variogate universalgrind. Er veldig bra. Kostet 3000 kr på Ipet.no. Det er verdt å investere i god kvalitet som holder. Jeg har prøvd sånn billig gitter og det gikk i stykker veldig lett. ALternativt kan du ta kompostgrind elementer og stripse fast i baksetene (bak dem og stripse i hodelenet for eksempel.) slik at det blir tett bak til bagasjeområdet. Det gjorde jeg på min forrige bil og det funket bra det også Det hindret hunden i å hoppe frem. Kjenner flere som bruker den løsningen. Man får 4 kompostelementer på biltema for 200 kr.

Mine to knurrer en del. Mest Nitro, han har alltid vært endel knurrete mot oss. Han ønsker mye Space og knurrer hvis vi kommer for nært eller vil kose når han ikke vil det. Jeg bryr meg ikke så mye om det, for han er bare sånn og han har aldri gått lengere enn knurring. Jeg har fått råd om å "ta han" for dette, siden knurring mot folk ikke er lov, men jeg har selv ikke gjort det fordi det er jo en slags kommunikasjon og jeg respekterer hans grenser. Men samtidig er jeg sjefen og jeg gjør alt det jeg måtte ønske, så noen ganger kan jeg snakke strengt til han elle at han går vekk fra meg. Jeg lar han aldri være uten oppsyn rundt barn pga dette, men det er kun når han er trøtt/sliten at han blir ekstra sur, ikke ellers. Mynte er veldig til å ta igjen, glefser imot oss hvis vi er ekstra strenge. Dette tillater vi ikke og da blir hun satt på plass. Vi er aldri urettferdige mot henne, det er bare hun som får et "raserianfall" og skal"ha siste ordet" på en måte. Så vi er veldig kosekvent på at det er VI som bestemmer og er sjefen og vi lar oss ikke pille på nesa av slik oppstanasig oppførsel. Hun kan også knurre hvis jeg kommer å setter meg i sofaen og det er litt trangt. Men jeg bryr meg ikke om det og later som ingen ting. Det ender oftes med at hun går bort selv. Så den ene er sur og sær og den andre bitchy og kranglete lett skal det ikke være hehe. Men dette er ikke noe problem i mine øyne, overhode ikke. Bare så det er sagt.

Det blir spennende! Håper det kommer en liten tass som passer perfekt

Phhhfff, det er da ikke et problem, det finns jo spesialbutikker!

Ja det er fort gjort. Har opplevd det noen ganger Torshammaren har knallgode seler, skal bestille en til valpen derifra Har til Nitro og er veldig fornøyd.

Ikke så mye mer enn litt kjeks/godis når jeg går hjemmefra, og dentasix hver dag. Noen ganger kan de få tørrfisk eller griseøre ol.

Så godt å høre! Håper det fortsetter i samme sporet

H- selen stoler jeg ikke helt på hvis hunden rygger og rykker bakover. Lett at den kommer over hodet og hunden kommer seg ut. Har ikke funnet så mange Y seler som passer en myndekropp, men Ruffwear sin webmaster harness passer best. Ellers bruker jeg spesiallaget mynde- sele.

Huff ja dette var en veldig dårlig annonse. Snakk om å villede de stakkars valpekjøperne på det viset.. Greit nok at vi med erfaring ikke lar oss lure av sånn bull, men det er mange som ikke har hatt hund før som leser det og tenker hvor bra det høres ut.

Her er min første tattoo som jeg fikk da jeg var 17 år. Liker den fortsatt godt Den er faktisk min favoritt av de jeg har. Fant den i en bok om symboler og syns den var fin. (liker jo skilpadder også da) Jeg tok en litt større tatovering på sideflesket for endel år siden og det gjorde alt for vondt (unormalt vondt etter hva jeg tidligere hadde følt). Etterpå så det ut som at blekket begynte å flyte /trekke ut i huden, slik som når man tegner med penn/tusj. Jeg dro tilbake dit og viste det, og han fortalte at det var pga et parti dårlige nåler som han hadde fått. Nåla var splittet i tuppen og rev huden som en heklekrok. Og for å fikse det hele måtte han tatovere hele tatoveringen på nytt! altså nytt blekk oppå det andre. Jeg grudde meg skikkelig da, fordi det gjorde så vondt første gangen, men det gikk mye bedre andre gangen jeg tok. Nå ser den bedre ut, men ikke perfekt. Men jeg har det på en plass som ikke vises så godt uansett.

Takk for deres erfaringer! Det hadde heldigvis ikke blitt verre til i dag. Og så klarte jeg å få i han en dråpe også. Skulle ønske han lærte av dette og holdt seg unna katter, men det er vel heller motsatt nå

Det er bra å høre! Han er ganske hoven nå, men får se i morgen hvordan det ser ut. Det værste blir å få i den dråpen i øyet, alene, med en diger hund som ikke vil. Typisk at samboer skulle reise bort akkurat nå. Jeg får legge han på gulvet og sette meg oppå han. hehe.

:sint_01:Gaaahhh blir så irritert på de kattene som er å sniker rundt i hagen vår! Vi har brukt tusenvis av kroner på å gjerde inn hagen vår så hundene får vært løse, men så kommer det inn katter selv om. Det er flere ganger jeg har hylt med hjertet i halsen når de har løpt etter katter før, og i mårres skjedde det igjen. Jeg slapp de ut på do når jeg stod opp og jeg ser i stuevinduet at de løper etter en katt som blir trengt opp i et hjørne ved gjerdet. Mer så jeg ikke for jeg løp ut i full fart og da hadde katten kommet seg unna og opp i et tre. Jeg så når jeg kom inn at Nitro var rød i øyet. Halve pupillen var blodrød og sår oppe over øyelokket. Jeg ringte veterinæren og spurte hva som var best å gjøre og hun ville jeg skulle komme med han. 2 timer etter det hadde skjedd var jeg hos veterinæren og han fikk øyedråper og antibiotika. Det var veldig begrenset på hva hun kunne se/gjøre siden det er en liten kjellerklinikk langt ute på bygda. Men hun sa at vi skulle prøve dette en ukes tid. Han er nå ganske hoven og rød. Men han har fått to runder dråper og fikk tabelett tidligerere i dag. Jeg kjenner at jeg ikke er så bekymret, men vet jo at kattebitt/klor kan være alvorlig i øyeområdet. Men jeg satser på at det skal gå bra! Noen som har opplevd lignende? (vet ikke hvordan det gikk med katten, den satt i treet halve dagen før den forsvant, men tror det gikk bra)