Djervekvinnen

Nei det er ikke feil å tenke slik. Jeg var selv en stillesittende person før jeg fikk hund, og det var hunden som fikk meg til å gå tur hver eneste dag. Jeg er veldig glad for det! Nå kunne jeg ikke tenke meg å gå tur uten hund, og jeg føler liksom lysten til å måtte ta meg en tur ut daglig for å lufte meg Men, alle hunder liker å gå tur, så du trenger ikke gå for de mer aktive rasene. Du sier selv at tur lysten varierer, så da ville jeg satset på en hunderase som var middels i aktivitetsnivå. En som klarer rolige perioder bra, men som også kan være med på fjelltur hvis du vil det, ja og prøve ut litt hundesporter. Får du deg en aktiv rase, og du tror dette skal få deg veldig aktiv, kan du gå på en smell. Du kan risikere å få en understimulert hund som blir til plage for deg og du vil ha dårlig samvittighet. Ser du at du får et mer aktivt liv etter at du har fått hund og du øsnker å "oppgradere" innen hund, er det jo da ingen problem å få en ny rase senere. Bedre å gå den veien enn andre veien

http://www.an.no/nyheter/article6492855.ece Godt å lese slikt i disse rømlings-tidene.

Jeg ville tatt en prat med dem, for da får man et bedre inntrykk av personene. Man kan spørre mye om deres mål og tanker om avelen og hva de ønsker i ett kull, ja få en feeling på hvor seriøse dem er. Det er alltid en første gang for alle, og det trenger ikke å bety at det er dårlig. Det virker som om at de har erfarne folk i ryggen, og det er viktig. Det viktigste er hundene de skal bruke i avelen. Undersøk dem best. Og så bli litt kjent med personene Lykke til!

Jeg håper virkelig det!

Aktiviser hunden din!

Jeg er veldig glad for å ha en hund som ikke stikker av. Jeg husker den følelsen av fortvivelse da jeg var på jobb i postbilen og jeg så samboer kom kjørene og han stoppet meg og sa at Chanti hadde forsvunnet. Alle de tankene som svirret rundt i hodet mitt da, tenkte det værste med en gang. Vi hadde ganske netopp fått henne og hun var ikke blitt husvant. Hun hadde løpt ifra min samboer ved huset vårt og borte ble hun. Jeg var redd for alle sauene som var i området, redd for bilene på veien, redd for barna, ja i det hele tatt alt. Jeg kunne ikke hjelpe til å lete heller siden jeg var på jobb. Men etter en liten stund fant han henne igjen, bak huset vårt. Hun hadde ikke vært langt unna, bare rundt eiendommen vår. Stakkar hunden var bare usikker og forvirret over hele den nye situasjonen. hadde ikke knyttet seg til oss enda, og fremmed miljø. Siden da stakk hun aldri av. Men den følelsen husker jeg godt. Hadde følt det så mye værre hadde det vært Nitro, siden jeg er så knyttet til han og han er så kortpelset og "hjelpesløs" på en måte. Hadde ikke klart å slå meg til ro før han hadde blitt funnet. En gang skulle han gå tur med samboer opp i skogen et stykke unna huset vårt. Det var mye snø og mye basing opp igjennom stien. Da han slapp Nitro løs oppi bakken, snudde han tvert og stakk avsted ned stien. Samboer ringte meg å sa at Nitro hadde stukket av. Jeg hørte noen på trappa og kikket ut av vinduet, og der stod Nitro på trappa og ville inn hehe. Han nektet å gå tur i den snøen han, så da dro han like godt hjem igjen.

I det siste har mange hunder stukket av og forsvunnet fra eieren sin. Her var det nylig to hunder (pointere) som forsvant og de kom aldri tilbake eller ble funnet. Tidligere en hund her i nabolaget som ble søkk vekke og ingen fant den igjen. Leste i avisen i går at politiet i området( byområdet) fikk i 5 meldinger om ulike hunder som var stukket av. Jeg lurer på hvorfor hunder stikker av jeg. Løpetid eller jaktinnstink/spor er vel de mest sannsynlige, men det at hundene ikke finner veien hjem igjen er veldig merkelig.. Bor du på en ny plass, ja da forstår jeg, eller at du går tur i fremmed terreng, eller at hunden faller ned på en berghylle eller setter seg fast med båndet. Oppdretteren til Hera hadde en hannhund som stakk av etter en hjort og den hunden falt ned på en fjellhylle. Men de hørte jo hunden lang vei der den stod og skrek og bjeffet... Husker også at Hera satt seg fast med båndet og jeg gikk ifra henne, og da hylte og skrek hun skikkelig høyt Mine hunder har aldri stukket av. Ihvertfall ikke når det er så kaldt som nå da har de aldri vært langt unna. Og på fremmede områder har alltid hundene hold seg ekstra nært oss. Man hører om hunder uten pels som blir savnet på denne tiden, de må jo fryse bra fort. Finner ikke hundene sporene sine tilbake? er de ikke så smarte? Er det ulike instinkter ute å går, at noen hunder bare lar seg drive avsted og de aldri snur seg? Har din hund stikket av? Hva skjedde?

Næææh ikke særlig god på å vaske dem Har de vel i oppvaskmaskinen et par gang i måneden, og ellers litt skylling iblant Så lenge de ikke ser for ille ut så.

For oss var det vanskelig med prøvetid pga vi bodde halve Norge unna. Er ikke bare bare å utsette hunden for unødig stress ved sending frem og tilbake med fly når hunden allerede har hatt det så utabilt fra før. Oppdretteren nevnte noe om at vi kunne prøve, men da vi tok kontakt senere for konsultasjon ved problemer ville dem ikke at vi skulle sende ho tilbake. Så da følte jeg meg litt låst egentlig. Hadde de vært naboene våre tror jeg vi hadde gitt henne tilbake.

2 år eldre er han.

Jeg har hatt kontakt med oppdretter lenge og fulgt med i planene og vist interesse. Så jeg har fått hold av valp leeeenge før kombinasjonen var bestemt. Så spesiellt hvis oppdretteren kjenner deg er det lettere å bli lovet valp lenge før, enn hvis du er helt fremmed. Derfor liker jeg å være tidlig ute og få en god kontakt med oppdretter, slik at de blir kjent med meg.

Ja har bord som vi blir å bruke på småtassene

Takk for tips! Hadde tenkt å dele opp. Så høre med hver enkel hva de føler de kan og ikke kan. Vet at de fleste som kommer har aldri stilt ut hund før. Så vi må nok ha en gjennomgang på hva som skjer på en utstilling. I første omgang tenkte jeg å lage en ring, så ta en og en hund inn om gangen, forklare hva som skjer i en ring, hvordan de skal stå og løpe osv. Så får hver enkel prøve seg litt alene med meg som dommer/forklarer. Så etterhver tar jeg inne flere som kan stilles opp i ringen og løpe etter hverandre. Ser for meg at dette ikke skjer første dagen, men kanskje etterhvert når folk skjønner mer. Så er jeg dommer og går over hundene, tar de på bord, sjekker tenner og kropp. Jeg er ikke så dreven på små hunder, men har noen der som vet mer om dette og kan bistå. Høres det ok ut?

Gjennom typen til en tidligere veninne. De to jobbet sammen og han var singel og de ville fikse meg med noen. Etter flere dårlige blind dates hadde jeg nesten gitt litt opp, så var egentlig litt likegyldig til å treffe han. Husker første gang jeg så han, da var jeg der han jobbet, og utenfor butikken stod det en dobermann bundet og jeg ble bare helt: WOW!!! og så rett bort til dobbisen istedet for å hilse på min kommende samboer. Arti at det faktisk ble oss to og at vi i tilegg fikk oss vår egen dobermann Var nesten litt skjebnen hehe. Han var min første kjæreste og jeg hans, og vi har holdt sammen siden. snart 11 år nå.

Jeg skal lede utstillingstreningen i klubben. Hvordan syns dere det funker best under en slik trening? Ha alle hundene sammen, dele opp? Små og store separert? Er litt usikker hvordan jeg skal legge dette opp. Da jeg har vært på noe slikt tidligere har vi delt oss opp i nybegynnere og erfarene i ulike ringer, og så har det hele vært som en slags utstilling rett og slett. Men syns at det gikk litt fort og man fikk lite tips. Men dette var da i en større klubb med mange flere folk som deltok.

Nei men at de har anlegg for å bli overvektige, slik som feks labrador. Vil tro det trengs mye mer mosjon av en labrador enn en greyhound for å holde dem i form. Mosjon er en veldig viktig del, man kan ikke bare holde igjen på maten.

Naboen har netopp fått seg mops og hun sa at mops var den rasen av småhundene som trengte mest mosjon, pga de ikke skulle bli overvektige. Sant/ ikke?

Høres ut som chihuahua kan passe din livsstil.

Jeg bruker det som et eksempel og syns det er relevant fordi veldig mange hunder lider av dette, eller at folk vil oppleve dette i løpet av livet. Grunnene kan være veldig mange, som man kan lese om her: http://www.manimal.no/?p=235 .Det er vanligere enn man skulle tro (leste en statisitkk en gang at det var det vanligste adferdproblemet blant hund), og ikke alle er kanskje klar over at hunden stresser alene. Jeg har erfart dette selv i stor grad, bortsett fra Nitro da som takler det fint, selv om han ikke er overlykkelig. Han er jo en borrelås hund som følger etter meg overalt, og vil ikke være alene ute på trappa eller i hagen engang hvis jeg går inn, eller så piper han når jeg går opp i andre etasje og han er igjen nede. Han er jo alene hund, han var ikke like "ille" da vi hadde to hunder. Men jeg er helt enig i at en trygg og rolig hund lider ikke nei. Syns bare det er verdt å ta med at det er veldig forskjellig hvordan folk og hunder har det, så det er ikke noen fasit på dette.

Jaaaaa jeg venter! Tispa som jeg skal ha valp i fra har enda ikke fått løpetiden og hun har aldri vært sen før! Hun er over 7 år, og dette skulle være siste kullet. løpetiden var ventet i desember/januar. suuuuuukk!! Det MÅ skje noe snart!

Ja hunder med seperasjonsangst lider. Noen har bare uroen, andre mer ekstrem med ødelegging, ulig og gjøre ifra seg. De hundene som ikke bryr seg, lider ikke nei. Men slik som mange skriver her så høres det ut som alle hundene er sånn og sånn, punktum. Noen raser er avlet for å være i flokk. Det blir unaturlig for dem å være alene. Da vil det hjelpe å ha en til hund som selskap.

Prøve å legge tilrette for muligheter som feks ha en til hund som selskap, ha hundepass en og annen dag, ent.en lufter, ta hunden med i bilen, på jobb. Det ville ihvertfall jeg har gjort ved full arbeidstid. Hadde det blitt mer jobb enn vanlig arbeidstid ville jeg selv ha vurdert om det å ha hund passer mitt liv og om jeg da kan gi hunden nok. Hva ville dere som jobber fulltid ha gjort hvis deres hund hadde seperasjonsangst?

Tror nok de fleste her på forumet vier mye av sin resterende tid på hundene sine og det er veldig bra. Det viktigste er at de blir aktiviserte godt og får nok oppmerksomhet og omsorg resten av tiden. Nitro takler fint å være alene, men han syns ikke det er topp. Han måtte jo "tåle" Chanti som var helt vill alene, og det ble nok stressende for han med så mye støy.. Det er derfor han bjeffer i bilen, fordi hun lærte han det. Kjipe greier. Jeg kjenner jeg er litt små"stressa" over å få ny valp og skal lære den å være alene. Er redd for å gjøre noe feil eller noe slikt, siden det har vært mislykket med de andre. Nitro er rolig, går å legger seg selv oppe når vi gjør oss klar om morgenen, ikke noe urolig eller stresset. Vi har veldig rutine på det. Noen dager kommer han luskende i gangen og streeeeeekker seg når jeg kommer hjem, andre dager er han mer pesete og overgira. tror kanskje det har med å gjøre hvor mye energi man har tappet fra han. Men hvis jeg forlater han på ettermiddagen/kvelden, så blir det bjeffing. Rart det der..

Jeg har ikke nevnt det noen sted at folk er uegnet av å ha hunder alene hjemme lenge. Dette er basert ut ifra mine egne personlige meninger og det faktum at JEG ville hatt problemer med å gå ifra hunden så lenge, og dette ville ha resultert i negativt stress for min del og konstant dårlig samvittighet. At hunder som ikke har problemer med å være alene, er det, er helt greit det, selv om det er lenge i mine øyne. Jeg får bare ekstra vondt av de hundene som ikke liker det. Og dette er ikke et sjeldent problem akkurat, veldig mange sliter med dette. Jeg mener å huske at i Sverige har de bare lov å ha hundene alene i max 6 timer? Eller gjaldt det kun i bur? Trodde det ikke var lov med bur i det hele tatt?

Det er forskjell på hunder. Noen hunder er opptatt av nærhet og selskap, noen raser er også mer avhengig av å ha en flokk rundt seg for å trives, enn andre som trives godt alene og er selvstendige. Alle mine 3 hunder har vært opptatt av å være sammen med oss. At en hund bare ligger og sover i 8 timer, ja det er jo perfekt det, men jeg tenker på alle de hundene som ikke liker å være alene. Det kan være uling, bjeffing og stress. Jeg har ofte hørt hunder i hus (ja eller i hundegård) i nabolag som bjeffer når de har vært alene, og jeg snakket med feieren som sa sitt sukk over alle hundene de hørte bjeffet i hus hvor eieren var på jobb. (dette var før de klatret opp på husene) Hundene har det ikke bra. Med reisetiden mener jeg at man er sammen med hunden sin. Man trenger ikke vie all oppmerksomhet til hunden når man er sammen med dem. De ønsker bare å være sammen med oss. Som jeg skrev i mitt første innlegg så har jeg nok dette synet fordi jeg har hatt hunder som har mistrivdes alene. Har man ikke hatt den erfaringen så ser man nok annerledes på det. Også syns jeg at 8-9 timer alene er lenge generellt (tenker da på hunder som ikke har annet selskap), det er min mening. Jeg vet godt at de fleste hundeeiere lar hundene være alene mesteparten av dagen. Det er normalen. Men jeg kan ha min mening fordet. Hvorfor er de så strenge på det i Sverige?