-
Innholdsteller
1,349 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Cloudberry
-
God bedring Eneste som er verre enn å være syk med friskt barn er å være syk med sykt barn Medbabyklipper her Jeg klipper min egen lugg selv, så H lider samme skjebne Men nå er det på tide med frisørtime tror jeg. Jeg har utsatt det lenge, for det er virkelig hat for henne. Eller, det var iallefall det den ene gangen for ett år siden da vi prøvde for første gang. Det er ikke artig med en fremmed oppi ansiktet med saks, for tenk.
-
Dette var vel ikke nødvendigvis svar til mitt innlegg, men jeg synes det er interessant så jeg fortsetter lell Poenget mitt er, et friskt, sprekt og problemfritt svangerskap er ikke det samme som null ubehag og smerter. Det er helt normalt å ha både ubehag og smerter, men den gravide behøver ikke preges av det. Vi er vel delvis inne på den "graviditet er ingen sykdom"-floskelen her. Ingen kan vel påstå at plager som følge av svangerskap ikke kan være både invalidiserende og grusomme, men de helt normale, fysiske ubehagene man nødvendigvis har, de er ikke farlige og slikt man bare må regne med. Altså tror jeg ikke så veldig på at selv om man har hatt et lett svangerskap og lett fødsel, er det ensbetydende med null smerter. Men, det inntrykket får jeg av enkelte gravide. Tvert de får vondt, er trøtte eller noe, er det slitsomt. Det er en fysisk belastning å gå gravid, du vil merke det Jeg merker at jeg ikke får til å forklare helt det jeg mener, men håper dere skjønner likevel. Selv var jeg tidvis avhengig av krykker for å gå over stuegulvet, men det siste (bokstavelig talt) jeg gjorde før de første riene kom, var å gå tur i halvannen time med @Aslan og bikjene. Fort gikk det vel ikke, men jeg tror ikke hun oppfatta meg som helt invalid Oj! Da er ikke mitt så lavt? Har man ulik terskel for hva som gir plager kanskje? For jeg sliter jo litt med mitt blodtrykk, selv om det er mye høyere enn ditt var. I hverdagen merker jeg veldig lite til det, bare når jeg er i blodbanken. Da kommenterer de alltid at det renner så sakte hos meg, og jeg må fortelle at jada, det er sånn alltid
-
Takk for at du deler erfaring @Krelise Sist hadde jeg rundt 110 over etellerannet stort sett hele svangerskapet, og da merka jeg ingenting. Men ja, det er plagsomt, noen dager er verre enn andre. Alt annet er i skjønneste orden da, så det er heldigvis bare plagsomt, og ikke farlig
-
Jeg synes det er så ubeskrivelig ekkelt å besvime, og har heldigvis lært meg å kjenne igjen følelsen i minuttene før det svartner, så jeg har ikke svimt av en eneste gang i svangerskapet, såvidt jeg klare å huske. Jeg blir brått veldig kvalm og det prikker litt for øynene, og da er det bare å legge seg ned på flekken. Men ja, det er jo de samme rådene jeg fikk, så da er det vel ikke annet å gjøre
-
@Mud kan jeg spørre hva blodtrykket ditt var? Jeg har kronisk lavt blodtrykk, men har aldri hatt så lavt som ved siste kontroll like før jul. Da var det 90/50, og jeg plages jo litt med det. Tidvis kan jeg ikke stå oppreist mange minutter uten å måtte ligge flatt for å unngå å svime av. Men blodtrykk har jeg liksom ikke greie på whatsoever, og jeg aner ikke hvilke verdier som er urovekkende lave? Legen var uansett ikke spesielt bekymra, så jeg regner med jeg har litt å gå på. Han ba meg bare passe på å drikke vann, gjerne farris, og legge meg ned hvis jeg ble dårlig. Well, duh
-
Tja, det er ganske mange ubehageligheter i forbindelse med svangerskap, og endel smerte. Men det er jo helt naturlig, og jeg har litt inntrykk av at mange gravide (ikke myntet på noen her inne!) blir litt hysteriske for smerter, ubehag og tretthet. Ja, det stikker og strekker i livmor og magemuskler. Ja, bekkenløsning kan være helt forferdelig (men langt fra alle får plager med det). Ja, du kommer til å bli så trøtt som du aldri har vært før. Men det hører liksom med. Man kan ikke bli gravid og forvente at alt skal være som normalt, bare at magen blir større og en unge plutselig plopper ut. Det er stort sett mye fysisk ubehag med å gå gravid, og det er jo greit å være forberedt på at det kan være både vondt og slitsomt. Om det er verdt det? 9 måneder med ubehag mot det største i livet? You do the math Svangerskapet er en ganske ubetydelig del av det å bli forelder. Å, det er så koooos å vaske og legge klar bittesmå klær Nå fikk jeg brått litt dårlig samvittighet av å tenke på hvor sirlig orden jeg hadde i klærne til H før hun kom og ei god stund etterpå. Nå er det mer kaos
-
Idag var det ei sliten frøken som kom hjem fra barnehagen gitt. Tar på å starte opp igjen etter ferien. Hun hadde et nytt blåmerke på kneet, og jeg pekte på det og fortalte at det het blåmerke. Snuppa som har en stor helt for tida repliserte "Blåmerke ja. Vi må ringe Brannmann Sam!"
-
Takk Vi har holdt på med dette i et års tid, så det er deilig at det endelig har løsna, sjøl om det selvsagt ikke var noe hast Det er jo mye som skal på plass før de er klare, både fysisk, psykisk og sosial modning og læring. Hun sover fortsatt med bleie da, men innimellom er bleia omtrent helt som ny om morgenen, så det kommer vel det og
-
Uff, det er vondt å kjenne på Men jeg håper som @Helianthus at du blir positivt overraska. De utvikler seg jo så veldig i rykk og napp disse småttingene, og hun tar garantert med seg en god ferie inn i opplevelsen av å begynne i barnehagen igjen, som et "fundament" tror jeg Hun lærer jo om det å være i barnehagen kontinuerlig, kanskje denne ferien og nye oppstarten blir en positiv opplevelse? For vår del var jo barnehageoppstarten i 2013 ganske gjennomsnittlig tror jeg, men vi har fått endel tilbakemeldinger på at H har funnet seg mye mer til rette i høst enn ifjor. Uten at vi opplevde at hun mistrivdes ifjor, men i år er hun mye mer selvstendig. Jeg tror det er både tilvenning og modning som har gjort at hun plutselig ble en "proff" barnehageunge. OG! I jula ble bleieslutten virkelig et faktum Har vært litt frem og tilbake på det der, men nå har hun vel hatt tilsammen 2 uhell siden 19. desember. Det tror jeg tells som å ha slutta
-
Gratulerer med en hel drøss valper!
-
12. mai her
-
Vi har ei ringslynge. Ble ikke brukt så mye mens H var bittelita, vi fikk det ikke helt til og hadde ikke store behovet. Den var veldig kjekk å ha når hun ble noen måneder gammel og kunne sitte i den, kjempeenkel å ta med seg og smette på. Har ikke tenkt på om jeg skal prøve noe annet denne gangen, kunne vært kjekt med noe som funker med mini-baby i sommer kanskje..?
-
Jeg er i gang med Glad-teppe fra Pickles, men er litt usikker på disse trådene jeg skal ta med meg oppover. Skal jeg gjøre noe med dem underveis? Hvis ikke blir de jo liggende langs kanten som ei løkke, det er jo ikke så fint.. Skal jeg bare jukse dem inn når jeg plukker opp for å strikke kanten?
-
Gratulerer så mye @Krelise Blir 7 uker-isj mellom miniene våre da
-
Jeg er litt treig av meg, sjeldent inne fra noe anna enn mobil, men gratulerer så mye @Martine Blir leeenge å vente for stakkar E nå da Her venter vi nok med å snakke om lillesøster/bror til over jul, minst. Tipper vi kjøper ei lita bok om det, og tar det derfra
-
H hadde en liten runde med tannpussenekt - ikke så ille som du beskriver, men da hjalp det stort at hun fikk ha en egen børste mens vi pussa med den andre
-
Takk dere Er heldigvis ikke så ille til vanlig - men jeg overdreiv nok litt med husarbeidet på en litt dårlig bekkendag, og da blir det sånn. Ja jeg krysser fingrene for det, "alle" sier jo at baby nr 2 er den roligste fordi de kjapt venner seg til å ikke ha eneretten på oppmerksomheten fra mamma og pappa. Vi får se
-
Min H har jo alltid vært sovebarn - såpass at vi ikke egentlig føler vi vet helt hvordan det er å få baby. Hun sov jo fra hun ble født. Tipper at rompetrollet i magen blir stikk motsatt Her i huset er stemningen stigende etter omgangssjuke som starta brått på torsdags morgen. Bare H som fikk denne gangen, så må ha vært et virus jeg og pappaen er immune mot. Skjønt igår fikk jeg litt noia og skrubba ned hele badet, følte det var smittefarlig bare å gå inn der. Resultatet ble at jeg lå på sofaen ute av stand til å røre meg hele kvelden - samboern prøvde å hjelpe meg opp to ganger, men det var så vondt at tårene spratt og jeg bare bestemte meg for å ligge i ro der. Til slutt greide jeg å sparke/trille ut av sofaen og reise meg opp. Trivelige greier..
-
Takk for det Idag har vi forresten fått høre at "melken kommer ut av rompa t kuen!". "Nei, melka kommer ut av juret". "Ruret?" "Ja, det heter jur, det melka kommer ut av". "Åja. Melken kommer ut av rompa t kuen!"
-
Ja @Martine, hadde det sist også, ble egentlig ikke helt bra etter forrige svangerskap. Jeg også, er igang med fysio og trening nå i det minste
-
Ikke noe kjærlighetsforhold mellom barn og hund her heller gitt. Eller det vil si, H koser mer enn gjerne på dyrene, som bare vil vekk Mopsen synes det er litt okei da, fordi koblinga mellom barn og mat er ganske veletablert i hodet hennes. Pinscheren ser helst bare at tida med småbarn i hus kan gå over. Vondt bekken. Tjukk mage. Misfornøyd.
-
Jeg er litt treig av meg, men som et lite innspill til helsesøster-debatten vil jeg bare skyte inn at det er frivillig å gå til helsesøster. Det er fryktelig synd at enkelte helsesøstre skaper utrygge foreldre - men om man opplever det av å gå på kontroller ville jeg enten bytta helsesøster eller droppa det i det hele og store og kun tatt vaksinene. Det er også synd at det virker, både her og ellers, som det går litt sport i å ha den teiteste helsesøstra. Vår sa mye som jeg var uenig i, men jeg kan ikke huske å ha blitt så voldsomt opprørt over det. Jeg lukka ørene for det jeg ikke syntes hang på greip, og hadde positivt utbytte av å gå på kontrollene. Det anbefales Begge gangene testet jeg 2-3 dager etter IKM, positivt tvert på begge. Enig med Martine Paracet er ikke farlig å gi, anvisningene på pakken er så godt innenfor det som er trygt (ifølge min nærmeste nabo, som er allmennlege) at å gi paracet for å dempe feber og ubehag gir langt mindre "uheldig" virkning enn at gutta skal ha ei slitsom natt som en paracet kunne hjulpet mot. Her er livet med 2-åringen fylt med masse latter. Idag kommanderte hun at hun ville ha "strammann stram!". Det tok litt tid før vi skjønte at hun ville se brannmann Sam Det kommer gullkorn hver eneste dag og vi blir stadig forbløffa over hvor stor hun plutselig har blitt, hun forstår og kan så mye. Lilletøtta
-
Dæven så kjappe dere er Takk!
-
Gratulerer med dagen Emilie! Jeg fikk brått så lyst å oute meg sjøl til dere; 13+6 idag
-
Nydelig jente @Irenen, gratulerer så mye