Cloudberry

Idag knuste en bit av mammahjertet. Å holde henne nede med tvang for å få dryppa øynene etter at hun innstendig ba meg om å få slippe...

Å! Vet ikke hva jeg fjasa med der. Fiksa det

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i "ekstremt mye lyd" hos pinscheren. Varsling (som i 1-2 bjeff) må man regne med. Pinscheren min varsla når vi fikk besøk, og kunne "gneldre" om et dyr kom inn på hennes tomt. Og, hun hadde verdens koseligste godmorgen-lyder som var en blanding av et gjesp og et ul og et gruml. Bortsett fra det laga hun ikke noe lyd, i noe situasjoner. Synes både labrador og dalmatiner høres ut som gode ideer. En pinscher kan også fint trives hos dere, det kommer litt an på hva man ønsker seg. Pinschere flest elsker ikke alle fremmede som en labrador gjør, for eksempel. Både dalmis og boxer er jo en god del større. Jeg synes boxerne er nydelige, men etter den popularitetsboosten de virket å ha (iallefall i mitt nabolag/bydel) for noen år sida, har jeg blitt skremt vekk fra dem. Det var fryktelig mange ufyselige hanner heromkring på den tida. Jeg ser dem aldri lenger, veldig merkelig egentlig. Og forresten, angående tygging så kunne min pinscher ødelegge hvis hun var understimulert. Aldri store ting som møbler, men hun ødela en gang en sko, og to armbåndsur tygga hun istykker. Det der tror jeg går mer på individ enn rase.

@Arielle det må du kjenne etter selv, og si ifra. Vi tok imot besøk allerede på fødestua, og syntes det var bare stas. Men jeg har null problem med å skjønne at folk ikke vil ha besøk før etter en stund. Særlig det å vite om det skal være ok på forhånd er jo litt umulig. Kjenn på det når det er aktuelt, så sier du hvordan du vil ha det Vi fikk ett besøk som varte i 5 timer (!) da snuppa var halvannet døgn (tilreisende etc, så jeg fikk meg ikke til å kaste henne ut). Da var jeg så sliten at jeg nærmest kollapset da vi endelig fikk være alene. Det lærte jeg litt av gitt. Alle korte besøk var bare koselige for oss. Edit; fiksa nick

Sånn jevnt over har jeg bare i to tilfeller tenkt over om det er praktisk eller upraktisk med størrelsen på hunden. Det ene er i treningssituasjon, det er laangt ned til en liten hund for å belønne Det andre er plassen bilburene krever. En liten og en medium hund (mops og pinscher), samt ett barn og to voksne på bilferie = fullstappa, stor SUV + takboks. Det blir vel litt smak og behag, alt har sine fordeler og ulemper. Nå synes jeg sånn ca pinscher-størrelse (15-20kg og ca 50cm i manken) er perfekt. Ikke stor og ikke liten.

Så koselig å se bilder av de fine sonisbarna Vi kjøpte knapt noe som helst, er vel bare det siste året at vi har handla noe særlig til H selv, hun fikk så utrolig mye. Men vi har holdt oss til de vanlige kjedene, Lindex, Kappahl, HM og Cubus. Fine og greie klær til en fornuftig pris, ikke alt har super kvalitet alltid men så brukes det jo i en veldig begrensa periode også. Jeg for min del har aldri helt skjønt greia med å legge masse masse penger i babyklærne. Et og annet ekstra fint plagg skjønner jeg er stas, men for vanlige hverdagsklær i bomull holder "billigkjedene" og vel så det, spør du meg Ikke alle ungene bruker helt ned i 50. Vi hadde ingenting i 50, men mye av det hun hadde i 56 var stort i begynnelsen, men vi bretta bare opp ermer og bein. Så litt i 56 og 62 er greit å ha når de kommer, synes jeg. Vår familie er veldig opptatt av å gi fornuftige gaver, så alle vi fikk klær fra hadde kjøpt fra 62 og oppover, nettopp fordi man trenger relativt lite i de minste størrelsene. Er sååå koselig å pjuske med å ordne klart klær til den lille mens man går og venter.. H har fått nytt klesskap sånn at lillesøster kan arve kommoden, så nå skal jeg bare vaske ut av den og så kan jeg begynne å kikke litt i eskene med de minste klærne i. Gleder meg

Samboeren synes jeg er slem som outa hennes voldelige tendenser, jeg syntes det var for morsomt til å la være

Åå, jeg ler! H har begynt med rollelek med dukker og kosedyr, hvor hun snakker for dem. Nå var det originale, store Tigergutt, en liten Tigergutt og ei dukke som snakket sammen. Først lille Tigergutt og dukka; T: Hei, vil du leke? D: Nei! *slår tigergutt* T: gråter Store T: å nei lille bebi, ka skjedde no? dukka slem! *slår dukka i ansiktet og kaster henne avgårde. Store og lille T tar en seiersdans sammen og synger: "Dukka dukka nei og nei, er så slem å hei!" H sparker dukka så hun flakser avgårde.

Piperensere?

Lillesøster sparker i magen på en måte som kiler. Andre gangen hun gjør det, H gjorde ikke det såvidt jeg husker. H på sin side springer rundt her i ekstase. Hun får litt nye møbler til rommet sitt, og digger å hjelpe til med sammenskruinga. "Å, så spennende! Kjempekult!" kommer med jevne mellomrom

Knusbedårende begge to, @

Jeg fikk lokalbedøvelse før jeg ble klippet, de ville ikke vente på neste ri. Neste ri kom hele ungen ut på en gang Sprøyta var vond, klippet kjente jeg ikke. Ellers fikk jeg bare lystgass. Epidural synes jeg virker dritskummelt, ekkelt med den nåla i ryggen vel? Det vil jeg ikke ha neste gang heller om jeg får velge Syinga var ikke moro, men det gikk da greit. Det var vondt å sitte ei stund etterpå, men de første ukene etter fødselen var strengt tatt bare idyll på en rosa sky i forhold til hva jeg hadde forventet Det var litt kjipt da når smertene begynte å gi seg, og jeg glemte meg og satte meg på en normalt uforsiktig måte, ævv! Gruer meg på ingen måte til neste fødsel basert på den erfaringa jeg har gjort meg. Sa det allerede før vi forlot fødestua, at dette kan jeg fint gjøre flere ganger Jammen det var jo et flott kompliment fra datteren din da Hilsen nordlenningen. Her i huset er lillemor veeeldig mammadalt. Det går jo i perioder, men nå har hun vært klengete på meg lenge. Det sliter litt på oss alle tre, egentlig Jeg gir henne normalt med oppmerksomhet, og prøver å passe på at hun ikke får vilja si med at det er kun meg på alt, det får hun ikke lov å diktere. Men det er jo veldig kjedelig..

Gratulerer så mye @Krilo

Å herregud så grusomt Dette var som et smekk i trynet, enda jeg ikke kjenner Affinity. Stor til deg, takk og lov at du og ungene har det bra.

Jeg er gravid for andre gang nå, så jeg kjenner til dette med kvalme Vi ser forskjellig på det, er ikke verre enn det. Og som sagt, jeg har aldri vært i den situasjonen at jeg ikke kunne spise noe annet enn akkurat salami, så jeg vet jo ikke helt hvordan det er heller.

Takk for utfyllende svar, men nå misforsto du meg litt Jeg mente at jeg forstår ikke, på tross av diabetes, at man velger å spise noe som frarådes i svangerskapet. Men samtidig har jeg ikke vært i den situasjonen noen gang at jeg ikke kunne spise noe annet enn salami på knekkebrød, så jeg skal ikke være for bastant heller. Men jeg tenker at om det eneste pålegget jeg kunne spise var salami, så hadde jeg droppa det og spist knekkebrød med smør, eller noe annet. Ang alkohol; det er noe ganske annet å drikke et glass rødvin når man er gravid enn når man ammer. I svangerskapet går det jo direkte i blodet til fosteret. Om ungen får det via melka (og til tross for hva man trodde tidligere; alkohol som eventuelt videreføres i melka forsvinner gradvis, det er ikke konstant mengde fra melka dannes til den går ut av brystet) så går det først via barnets eget fordøyelsessystem før det kommer ut i blodet. Ikke at jeg drikker alkohol hverken når jeg er gravid eller når jeg ammer, men lell.

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet.. Men om jeg gjør det, så må jeg si at min egen erfaring er ikke at flere kg = mer trygghet nødvendigvis, det har mye mer med hunden å gjøre i mine øyne. Uva ville neppe turt å forsvare meg, selv om hun så skumlest ut i manges øyne. Mopsen derimot, hun har løpt en flokk med store oksekalver midt i mot uten å nøle et sekund. Hun jaga også en voksen mann opp i et tre en gang.. Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om det hvis jeg hadde erfaring med hunder som aktivt viser å ville forsvare meg mot hva det nå skulle være. Nå kom jeg til å tenke på min søsters rottishanne, som elsket alle mennesker. Vi kom snikende inn i huset midt på natta (langt å reise, og de hadde latt døra stå åpen). Bisken kjente oss ikke så godt, men han syntes det var kjempestas med besøk midt på natta han

Jeg skjønner ikke det helt @Martine, men så har jeg heller aldri vært i den situasjonen at det var det absolutt eneste jeg kunne spise

Er det bare jeg som synes lista over ting man frarådes å spise ikke er så ekstrem? For min egen del synes jeg det er et så ubetydelig offer at jeg har null problem med å gå uten gjennom svangerskapet. Jeg glemte meg på sushibuffet og spiste tunfisk, og spiste antagelig ost av upasteurisert melk i Italia uten at jeg blir hysterisk av den grunn. Men å holde seg unna matvarer som i å droppe salamien selv om man har lyst på, det synes jeg ikke er så ille gitt. Jeg savner 2 ting; blåmuggost og alkohol Idag har jeg veldig lyst på rødvin.. Jeg fikk forøvrig risengrynsgrøt av noe natur- eller villris av noe slag på føden. Det var stille og rolig den helga, så vi var lenge på fødestua, og jeg ble ikke tilbudt mat før lunsjserveringa kom. Jeg husker ikke lenger om barnelegen (som vi uansett måtte vente på før vi fikk dra) kom før eller etter maten. Det var vel iallefall 2,5 timer etter fødselen. Jordmor spurte om vi ville ha, og presenterte den med noe skepsis i stemmen. Da jeg spurte om den var god dro hun fryktelig på det, "Mja, noen synes det…. ikke jeg!" Jeg takket ja likevel, og det var det mest fantastiske måltidet jeg har spist i mitt liv. Samboeren var mer enig med jordmora, hihi. All mat smakte godt de første dagene, jeg hadde reneste ulvehungeren.

Uff, så kjedelig God bedring til vofs, håper alt går bra og at han blir helt som før!

H og pappaen var på badet for kveldsstellet da jeg hørte et vræl. Ikke lenge etter roper pappaen at jeg må komme og se. Der står H, oppløst i tårer foran doen. Hun hadde mista (sluppet?) lille geitekilling-figuren sin i do Pappaen hadde ryggen til mens hun satt der med figuren i hånda, så han tror hun slapp den oppi med vilje før hun brått innså hva som hadde skjedd. Snarrådig pappa sprang og fant engangshanske og berga opp killingen til mamsen som ga den en grundig vask med både sprit og såpe. H ble lykkelig igjen og ville ha den med seg når hun skulle legge seg, men lovet at den skulle få stå i ro oppå nattbordet.

Det varierer vel på de som vurderer det også, og hvordan hun legger det frem. Jeg tviler veldig sterkt på at hun har fått innvilga planlagt keisersnitt "bare fordi". Nå skal ikke jeg starte noen ny runde med "skremselspropaganda", men fødselen merkes ei lita stund etter at ungen er ute altså Jeg var helt smertefri 2-3 uker etter fødselen. Ble klippet, så de stingene hadde nok litt å si da. Men! Det var langt fra så ille som jeg hadde frykta, og de som tar keisersnitt har normalt mye mer smerter i mye lengre tid. Jeg ville aldri ønska meg keisersnitt. Lillemor her er på vippen på om hun trenger dupp i barnehagen eller ei. Rent praktisk løser vi det slik at hun får velge selv fra dag til dag om hun vil sove. Det funker greit, men de dagene hun ikke sover tar hun naturlig nok kveld litt tidligere. Idag ble det på sofaen, før barne-tv var ferdig. Jeg bar henne i seng og skifta på henne der uten at hun fortrakk ei mine, så hun var sliten, ei 12-timersnatt var helt på sin plass. Men det er jo så kjedelig for meg at hun legger seg så tidlig..

Vi sitter hos henne til hun sovner, @Krutsi. Men til forskjell fra i høst, er hun nå faktisk interessert i å legge seg. Ikveld leste vi ei bok, så skrudde vi av lysene. Hun la seg ned, lukka øynene og var stille til hun sovna. Det var for all del koselig med opp til en time med prat på sengekanten, men jeg tror dette er bedre for henne gitt

Kanskje det? Men jeg må prøve hos frisør først, for nå har hun kjempelangt hår, men i varierende lengde, så jeg trooor det er best at noen kyndige prøver først Urk, må se på det der jeg også snart. Sist ble jeg helt fortvila, det er ganske utrolig hvor komplisert det går an å formidle et regelverk. Jeg anser meg selv som en normalt oppegående person, men det derre der var helt utmattende. Gruer meg. Sist fylte jeg ut alt riktig, men fikk ikke noe penger før flere uker ut i permisjonen. Ringte 4 ganger før jeg greide å få nøsta opp i det. Joda, de hadde fått søknaden og alt var korrekt, men det var lagt til side fordi de hadde regna med at jeg fikk penger fra arbeidsgiver og de bare skulle refundere. Eh, nei? Pappaen må fylle ut farskapserklæring etter fødsel Her i Trondheim bryr de seg ikke om det før da iallefall, i tillegg til at opplysninger om far står på fødselsskjemaet som Siri Eveline nevner. Vi er inne i en god leggerutine igjen, det er så deilig det.

Jeg tenker på det innimellom, for eksempel da det ble kjent hva de fryktet terroraksjonen i fjor sommer skulle gå ut på. Det skremte meg litt. Mer enn å oppleve ringvirkningene av den planlagte terroraksjonen med kapringa av fly mellom USA og London. Jeg var på Stanstead den dagen, og jeg ble aldri redd, det tok bare veldig mye lenger tid å komme seg hjem. Men det påvirker ikke hverdagen min i noen som helst grad.