Fjollebolle

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

Tusen takk! Den visste jeg ikke eksisterte en gang, og den er bare et par gater unna - veldig kjekt å vite ?. Jeg har fått så hjemlengsel pga. dette VMet, det er Bergen og bergensere på sitt beste og jeg har kjent det liiiitt i øyekroken. Bare nydelig å se den gleden ?.

Jeg er sikker på det fører til en strålende videre karriere som avlshann! Sigar får meg uansett alltid automatisk til å tenke på Clinton-saken, så da passet det enda bedre (og nå lurer jeg på om det er på tide at jeg viser meg selv ut av denne tråden ?).

Det er veldig lov å være lei seg, og det er lov å være frustrert. Vet ikke hva det var du ikke fikk gjort, men håper det dukker opp noe mindre krevende du kan få vært med på og få glede av ?. Er kanskje ikke nødvendigvis en dårlig egenskap å ikke alltid la temperamentet styre tungen ?? ? Grattis! Og oksemuskel ? Tusen takk ?. Ellers fant jeg ut at snakk om kanskje endring av tollgrense var en fin unnskyldning for å gå på etsy og bestille to halsbånd og et kobbel til en kanskje fremtidig valp som det ikke en gang er sikkert blir noe av. Trenger ikke så mye grunn ?. Nå lurer jeg på om jeg skal bestille ett til utstillingsbånd i skinn, de er veldig fine...

Tror jeg ville sagt det der at der mistet dere en kunde, evt. sendt epost. Er bare ikke ok og både være dyr og i tillegg ikke engang vite om man skal være såpass dyr. Syns det er utrolig snikete. Vet du hvor det er billigst? Lurer på om det vlir noen utstillingsturer utenlands til enste år, og kjekt å vite når man ikke helt har oversikten ?.

Jeg glemte helt hjortehund, så må nesten legge dem til - de er noe av det fineste jeg vet ❤️.

Vet ikke om jeg er representativ, men her er det pga. kombinasjon behov for å løpe fritt og jaktinstinkt. Den dagen jeg vinner i lotto og får diger inngjerdet tomt blir det ihvertfall én mynde - de er bare utrolig vakre ?.

Jeg har jo en av rasene jeg syns er vakrest, samme hvilken variant så lenge det er min type. Vakkert, renskåret, elegant, godt utmeislet hode med god underkjeve og mørke mandelformede øyne. Kvadratisk, godt kroppet, bra beinstamme. Sånne belgere er helt der oppe ?. Ellers er jeg også veldig svak for salukier, afghanske mynder, greyhounds og faraohunder. Og skotske terriere har noen så fantastisk vakre hoder. En pen husky er bare en nytelse for øynene og. Irsk terrier og fox terriere og, begge hårlag.

For det første, jeg syns det er fantastisk at du har greid å jobbe opp selvbildet. Det er tøft gjort etter mobbehistorikk, og jeg er ikke annet enn glad på dine vegne! Så må jeg si, det er ikke din beskrivelse av måten du gjorde det på jeg reagerer på, det er det at du forteller andre at det er den eneste måten *de* kan få det bedre på, og at "det er ikke opp til andre at du skal føle deg bra". Jeg syns, helt oppriktig, det unødvendige og lite hjelpsomme kommentarer. Jeg har allerede svart på mesteparten av dette, og har forklart hva jeg reagerte på. Jeg får bare gjenta at jeg syns uttalelsene om egen lykke og hva det er og ikke er opp til er mer enn problematiske med tanke på hvor vanskelig det kan være å jobbe både med depresjoner og traumer, ting som kan gi manglende evne til å faktisk føle både trygghet og lykke. Det kan ligge virkelig grove ting bak man ikke har hatt, og fremdeles ikke har, kontroll over, men som er en direkte konsekvens av behandling man har fått av andre (noe jeg ser du er enig i). Du sier du ikke mente alt som jeg tolket det, og det er isåfall bra, men jeg har forklart at jeg syns det burde vært formulert annerledes - om i det hele tatt. Jeg ville aldri sagt dette er det bare du som kan uten å nevne muligheter for støtte, og ville aldri sagt man ikke bør la andre påvirke lykkefølelsen ens når det jo nettopp er det som har ødelagt oppveksten - og dermed allerede er skjedd. Jeg tror et fåtall kan skru av følelsesmessige reaksjoner på hvordan folk reagerer på en. Jeg syntes det som stod virket som om det forenklet hvor dypt redsel for å vise seg og for konsekvensene fra omgivelsene kan sitte i, og at det for meg ihvertfall ville vært direkte demotiverende når det kom på toppen av at jeg nettopp hadde delt noe som jeg antar er riktig sårt. Det må jeg få lov å mene like mye som at du naturligvis kan være uenig. Så: Ansvar for eget liv? Absolutt. Ansvar for å jobbe med egen helse, og søke hjelp *dersom* man er i stand til det? Absolutt. Lykke er annerledes, og selvbilde er ikke alltid noe som kan repareres om noen har gjort en god nok jobb med å trampe det i stykker, og da syns ikke jeg det er en nødvendig uttalelse. Du har sagt du ikke mener det er så enkelt som jeg syns det fremsto som i innlegget ditt, jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg reagerte så sterkt på innlegget som det står. Er noe i en blitt så skadet trenger man ikke nødvendigvis høre at dette må du fikse selv. Det er mye bedre måter å støtte på. Så må jeg få legge til at du reagerer på at jeg tolker, men du ilegger likevel meg noen meninger jeg ikke har. Jeg har absolutt ingen instilling til deg som person, jeg vet ikke hvem du er, og har kun reagert på noe av det jeg har lest her. I denne saken syns jeg absolutt at du i måten du formulerte en del uttalelser på har utvist manglende empati, og jeg syns kommentarene som de framsto var utrolig provoserende. Jeg har reagert veldig sterkt på enkelte av dine (og også andres, som jeg hentydet til) uttalelser her. Det betyr ikke at jeg har motvilje mot deg som person, jeg har heller ingen motvilje mot noen andre i denne tråden. Jeg kan reagere sterkt på uttalelser uten at det betyr at jeg legger noen for hat eller tar følelsene med meg i evt. andre tema utover det som diskuteres nå.

Ja, det var faktisk en av hovedtingene jeg fikk ut av innlegget ditt. Mobbing kan føre til ting som følstendig rasert selvbilde, manglende evne til å stole på mennesker, selvskading agorafobi, PTSD, osv. Å da sitte og fortelle folk at de er ansvarlig for egen lykke når alt som kan minne om det på mange måte kan være tatt fra dem er helt håpløst og ufattelig provoserende, spesielt når det finnes ganske mange mennesker som prøver å jobbe seg gjennom traumer, men ikke kommer i mål fordi skadene er såpass store. Depresjon og angst er ofte livslange ting man kan trenger mye støtte og hjelp for å jobbe med, i enkelte tilfeller blir folk uføre pga. ettervirkningene. Da bør man holde seg for god for å fortelle folk at: Er man mobbet er det ikke sikkert man har fått et valg der. Hva andre mener kan gå utover en både fysisk og psykisk, og som en som har vært utsatt for begge deler vil jeg si det psykiske var adskillig verre. Når man i tillegg legger til at man har sin egen mobbehistorikk og har jobbet seg gjennom det selv kommer du farlig nærmt "jeg greide det, da burde alle andre". Om du ikke vil ha reaksjoner eller vil trigge ganske steke følelser får du heller skrive for noen er det mulig, for du skrev det som om det på generelt basis, og da er det ikke vanskelig å trekke slutningen at ansvar for ens eget personlige ******* ligger på ens egne skuldre. Og personangrep? Jeg mener oppriktig ut fra ditt innlegg at du utviser en fullstendig mangel på empati. Mobbing, vekt og selvbilde er utrolig såre temaer. Du må gjerne syns jeg overtolker, jeg syns samtidig du viser manglende forståelse for at andre kan ha andre opplevelser enn deg. Og jeg blir fysisk uvel av å lese en del av postene her inne.

Steike, skulle ønske jeg hadde visst for lenge siden at det bare var å jobbe seg gjennom det, og at siden noen har kommet seg gjennom sine opplevelser så burde alle andre også gjøre det. Ufattelig lærerikt å være på sonen innimellom, kanskje spesielt når det gjelder å lære om mennesker og empati .

Stort sett går det greit... men om vi noengang møtes skal jeg fortelle deg om bergensfaren, datteren og gullfisken på dyrebutikken ?.

Godt vi er flere, selv om jeg blir nysgjerrig på om det kun er eksilbergensere som sier sånn ?. Og må innrømme, innimellom setter jeg på dansk tv fordi jeg syns det er så behagelig å høre på - miljøskadd ??. Ja, men selvfølgelig! Jeg vet jo inderlig godt de kan være trang eller smal i fronten, jeg burde jo ha brukt hodet og koblet. Det skjer ett eller annet når jeg oversetter et språk jeg er så usikker på tror jeg, jeg blir så bokstavlig og mister all flyt og fortolkningsevne - da blir det litt ser ikke skogen for bare trær. Det positive var at oversettelsen var rett da, så får jeg jobbe med resten ?. Og takk for hyggelig tilbakemelding ?. Jeg syns det er kjempemoro å oversette, føler jeg lærer så mye av det ?.

Siden man er litt halvsjenert pleier man å lese litt her inne uten å skrive så mye, men kan man hjelpe (og få litt nytte av å ha kjøpt flere årganger med franske belgerblader fra 70-80 tallet for å lese utstillingskritikker av hundene i stamtavlen m.m. ??), så kanskje man kan rote seg frem til noe (med all verdens forbehold om feil!): Komplett saksebitt. God størrelse. Rød m/charbonnage. God kondisjon. Kunne hatt 1-2 kg mer. Medium hode (medioligne står i den franske versjonen av standarden, beøgeren er en "medioligne" og rustikk hund). Bra maske og godt utmeislet. Vakre, svarte øyne. Middels store, velbårne ører. Flat skalle. "Lett"stopp. Rett nese(rygg) med godt volum. Bra nakke på kort kropp. Velvinklet. Bryst (går) til albu (tror jeg det betyr), mangler noe volum. Forbrystet er litt... jeg vet ikke hva som står. Er det "serré" er det trang, men aldri hørt det om forbryst før? Gode bevegelser. Velbåren hale. 2 år. Fordi bergensk er 1/3 dansk (hilsen bergenser som sikkert kommer til å få stokkepryl for det utsagnet neste gang hun er i Bergen ?).

Enig med de andre, han høres helt helt normal ut ?. Så må jeg bare legge til, av alle hundene jeg har hatt er det bare to som har vært skikkelig kosete fra dag én - han siste av typen ville opp i fanget og klemme litt før man skulle ut, benytte enhver anledning til kroppskontakt, og der er kullsøster helt make. Ingen av de andre har hatt tid utenom innimellom, og med han som hadde mest å ta seg til tror jeg ikke egentlig han ble kosete før han rundet året. Da tok han det til gjengjeld godt igjen ❤️ Så sånn kan ta tid, og det er ingenting galt med verken dere eller valpen for det ?.