Mud

Det er ikke en fasit jeg kom med altså, bare en beskrivelse av hva jeg ville gjort helt automatisk med tispa mi. Merk: jeg ville ikke brølt, bare vært tydelig og bestemt i stemmen. Jeg innbiller meg at brøling viser usikkerhet. Jeg tror at det noen ganger kan være greit å tenke litt mindre og handle litt mer. Når man trener positivt blir man kanskje vant med å overanalysere for mye og glemmer å følge instinktet og magefølelsen. Jeg måtte få beskjed av en hundemann ( Østlie) at det handler ikke så mye om hva du gjør, men at du gjør noe, før jeg lærte å korrigere igen. Det var ikke rare korrigeringen som skulle til når jeg først lærte å mene det og å slutte å tenke, Faktisk skal jeg innrømme at jeg har hatt kraftigere frustrasjonsutbrudd på de jeg har trent mest mulig positivt, men da har det vært inkonsekvent og mer ukontrollert og derfor mye verre.. Selv om det skjedde svært sjelden og i unntakssituasjoner. Forøvrig var det hardeste fysiske jeg gikk inn med et kort napp i halsbåndet og det hardeste verbalt/ psykisk var et bestemt " nei" og en tydelig kroppsholdning. De fleste hunder tåler det...

Det er en setter... De er urolige de, akkurat som belgere kan virke stresset for de som ikke kjenner rasen. Det betyr ikke at de ikke trenger grenser, heller motsatt. Eier sier at hunden ikke har negativt stress, jeg velger å ta eiers ord for det siden eier kjenner hunden best.

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk. Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg. Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere. Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

Så fordi det ikke er det mest utbredte problemet så er det greit å mistenkeliggjøre hensiktene ved å ta det opp? Mitt inntrykk er at det er flere folk som er for ettergivende med barna sine enn det er folk som er for strenge, er det dermed feil å adressere de som er for harde fordi flertallet overdriver i andre enden av skalaen? Jeg har lest alt du har skrevet, men det forandrer ikke meningen min om siste innlegget ditt. Alt innen hundehold er det greit å ha oppe til debatt, men med en gang det blir påpekt at noen hunder kan lide under for liten grad av mulighet til å være hund pga overdreven lydighet, så er det altså ikke greit og skal mistenkeliggjøres, forvrenges og bagatilliseres. Samme om det er en person som burde vite mer enn de fleste andre i Skandinavia hva han prater om. Forøvrig kom jeg på en hund til. En Riesenschnauzer som het Peik som jeg vokste opp ved siden av. De trente bruks. Og ja, jeg VET at han turet sånn og nei, jeg lyver ikke.. Faktisk er jeg da opp i 4 stk jeg vet blir/ble turet sånn, det er et større antall enn de hundene jeg vet/ har visst blir mishandlet fysisk, så da er vel ikke det et problem heller da tenker jeg.. Edit: forøvrig heter den mest kjente boka til Hallgren Lykkelige lydige hunder.. Jeg vet ikke når du mener han kan få lov til å nevne at lydige hunder kan være ulykkelige også jeg?

Dette er den teiteste diskusjonen jeg har sett på lenge og det sier en del... Hvis den eneste måten å argumentere på er å trekke både motdebattanter og artikkelforfatterens ærlighet og observasjonsevne i tvil så spar dere... Spesielt siden artikkelforfatter kan mer om hund og trening enn flesteparten her inne til sammen. Jeg synes også det er festlig at folk kan forfekte en " ikke døm før du vet 100% sikkert " holdning samtidig som de ikke gidder å lese hele artikkelen og åpenbart mener at de vet mer om hunder de aldri har møtt enn vi som har møtt de.. Jeg skjønner at det blir stilt spørsmål ved motivene for å diskutere på den måten. Edit: Carina, seriøst? Så fordi du ikke vet om noen hunder som har det sånn ( selv om vi er flere som sier vi vet om det) så mener du det er mer sannsynlig at dette er en problemstilling Anders Hallgren har funnet på for å tjene penger? Du synes ikke det er en litt i overkant...arrogant påstand?

Som sagt, trege holder er noe jeg innbiller meg etter å ha lagt merke til at det ofte er mindre " flyt" hos de som bruker flere komandoer. Det er ikke en absolutt påstand. Hunden til t. s går ikke fvf av seg selv, like lite som mine hunder ( og mange andres) gjør det . Den får først en komando om å komme inn i posisjon og den holder posisjonen. Om hun kaller det på plass , fot eller gauda er uvesentlig. Jeg kjenner flere som bare bruker " plass" på alle øvelsene som har med det å gjøre. Så det eneste t.s trenger gjøre er å si " på plass" hvis hunden må friskes opp, det er totalt unødig å lære inn en ny komando.

Nettopp. TS har en komando på fvf, hun har bare ikke skjønt det. Men det har hunden hennes.

Tok det som en selvfølge at hun sier på plass jeg.. Mulig jeg hoppet til konklusjoner .

Fordi en hund som er vant med å ha en kommando på å sette seg i utgangstilling og en på å gå fot vil ha lettere for å forvente kommando på det momentet. Det mrd at stå under marsj skal bli vanskeligere skjønner jeg ikke.. Man komanderer da hunden i stå og sier fot når hunden skal være med videre. Hva er problemet med å gjøre det så enkelt som mulig? Fot betyr : hold deg i posisjon ved min venstre side til du får nærmere beskjed, sitt når jeg stopper/ står, gå når jeg går.. Edit: når man bruker på plass, kom og fot så har man faktisk 3 forskjellige komandoer på noe som strengt tatt er en og samme handling . Det blir helt ulogisk for meg.

Det samme gjør jeg... Bare at jeg bruker " fot " ( siden jeg er norsk og sånn ). Jeg bruker også fot på innkallingen. Fot betyr inn på min venstre side og følg meg samme hva. Jeg innbiller meg at man får hunder som er tregere til å sette seg under stoppene på fvf etc hvis man bruker en egen kommando på å sitte i utgangstilling.

Det er jeg enig i, faktisk synes jeg LP hunder ofte går verst i bånd Helt ærlig tror jeg ikke det har så mye med å gi hunden fri å gjøre, men mest med at man ikke gidder å trene på turer også.. Sånn er i hvertfall jeg. Når vi går tur tar både jeg og bikkja mest mulig fri når vi ellers trener mye.

Hvor er Lisa? Fiine bilder

Ha! Bæremeisen! Ask er et hav av tålmod i bæremeisen! Godt jeg kom på det denne mandagen og ikke neste... Ser dere en rødtopp i en rød bæremeis så er det gullet. Det lett rødsprengte og slitne ansiktet under tilhører meg..

Leser dere artikkelen før dere svarer? For det første: det blir påpekt gjentatte ganger at den ikke sikter til hunder som går fot ved passeringer eller andre steder det er nødvendig. For det andre : Anders Hallgren har vel aldri vært en forkjemper for hunder som er ute av kontroll. Det er veldig vanskelig å diskutere med folk som diskuterer noe helt annet enn tema..

Hurra! Nå ble dagen 1000 g bedre! Juhu!

Loke var lett å motivere, men hadde en lav konsentrasjon. Veldig lav. Jeg klarte å trene den opp til en viss grad når jeg begynte å trene spor med han. I tillegg trente vi mye på å bare sitte i utgangstilling med kontakt over lengre tid. Jeg valgte å ikke trene konsentrasjon samtidig som jeg trente andre lydighets øvelser, men å heller trene det separat. Ikke av en spesiell grunn annet enn at det virket smart * ler* Jeg tror det er begrenset hvor store mirakler man kan utrette, jeg fikk i hvertfall aldri en dypt konsentrert hund, men jeg fikk til slutt en hund som kunne gå fvf i 5 min uten å dette ut. Det var utenkelig før jeg begynte å ta tak i gullfiskmentaliteten hans.

Hva med kattemat og leverpostei?

Jeg føler meg litt som en dårlig hundeeier her.. Hundene mine skulle fått i seg rimelig mye sjokolade før jeg ringte vet. Tellus spiste en stor pose twist han uten at jeg vurderte å ringe * kremt* jeg ringte når Loke spiste en Ramstein cd da, men trengte ikke å komme.

Gad! Dumme dør! Går ikke ann å smelle noe annet foran da?

jeg får alltid litt hjerteklapp når jeg ser at du oppdaterer denne tråden! Så godt at han virker ok, i kveld skal det skje!

Dette høres ut som en dyrlege som prøver suge mest mulig ut av forsikringsselskapet. Jeg ville ringt de og hørt hva de baserer det regnestykke på jeg, og minnet de på at det faktisk ikke er sånn her til lands at man kan ta hva man ønsker for en tjeneste.

Men da regner jeg med at de finner en "ønskelig kvalitet", vet du noe om hva det blir? Med eller uten underull?

Jeg synes det var noen viktige poenger der. Spesielt det om dommere og vetrinæres ansvar. Å be valpekjøpere være mer kritiske blir litt skivebom, de valpekjøperene som er kritiske har ofte allerede hatt en syk hund liksom, eller er over gjennomsnittet opptatt av hund. De eneste som kan "oppdra" oppdrettere er dommere og vetrinærer.

Vil den langhårede schäferen få egen rasestandar hvor type pelskvalitet blir beskrevet? Jeg regner jo med det men.. Har latt meg fortelle en gang at grunnen til at langhåret schäfer ikke var godkjent på den tiden var pga veldig variabel pelskvalitet, noen hadde underull, andre ikke osv... Mulig det bare var sprøyt altså, han var litt sånn full av svada den schäfermannen. Han ville forøvrig gjerne parre den langhårede tispa si med Tellus for å få langhårede sorte schäfere *lol* Det var ikke så nøye at bikkjeskinnet var belger og sprøye gal liksom...

Jeg stopper heller ikke overalt, jeg har også hundene mine i bånd og fortrinnsvis ved min side. Når jeg gikk med Loke, Jonas og barnevogn midtvinters var det ikke mye slingsringsmon for hundene for å si det sånn. Men de fikk fortsatt snuse her og der når jeg følte det passet, de måtte ikke gå stram fot ved min side hele tiden. Det er ikke vanlige båndturer med en hund som går pent i bånd man vil til livs. Men hunder som faktisk går lineføring en hel tur...