Mud

Da er frolic testet med stort hell. Bikkja klenger fortsatt, det er litt slitsomt Bare testet inne og i hagen, men hitill har det slått mer an enn noe annet. Tror jeg skal tørke blodpølse i helgen å ha som " ekstra godt"...

Jeg bruker ørerens mot sopp ( malacetic aural) og det fungerer bra på min hund. Hun har blitt nesten helt bra etter 2 behandlinger. Men mulig din er verre angrepet så lenge den må få kortison?

For en vanskelig situasjon Jeg er enig i at hun bør tåle mer. Man skal ikke måtte gå rundt å være engstelige, hverken dere eller hunden. Jeg har ingen gode råd å komme med, jeg har nesten motsatt situasjon : jeg tror bikkja digger 1 åringen mer enn meg. Hun skjønner veldig godt at han er liten og at om han bråker litt, mister en leke på henne eller plutselig løper bort å gir henne en klem ( eller bok i fleisen ) når hun sover så er det ikke vondt ment. Jeg ville nok omplassert. Småbarnsperioden er slitsom nok om man ikke må vokte barn Vs hund som en hauk oppå det hele. Det sagt så skjønner barn hundespråk veldig godt. Jeg omplasserte en Jrt til familiemedlemmer når guttungen var 5 mnd pga allergi. De har ukentlig kontakt og Jrt har vist seg å ikke være veldig barnevennlig. Han knurrer lett når han får nok og sønnen min respekterer det og trekker seg unna så det blir aldri farlige situasjoner. Hvordan reagerer datteren din? Edit:,justicia, en familiehund i en småbarnsfamilie skal kunne tåle normal oppførsel fra barnet. Dvs mye rart.. Det er umulig å forhindre at uheldige episoder skjer, da må man i såfall ansette en person til å følge barnet overalt. Vi tar det som en selvfølge at hundene takler at vi kommer til skade for å tråkke de på labben, klippe en klo for langt inn, stikke fingeren i øyet dems i det den strekker seg mot godbiten etc ( jeg regner med det ikke bare er jeg som kan være klønete ) , hvorfor skal de tåle mindre av barn?

Apperance of a lamb, heart of a lion ække tull har jeg funnet ut Kaia: var ikke de grisedyre?

Disse tidligere bedlissene på sonen ( eller pre-sonen) er liksom stakkars begge to? Ida sier stakkars Bimbo, du sier stakkars Carlos, tror de hadde det fett jeg Mozza ser litt sånn stakkarslig ut, men det er bare tull og tøys. Tror jeg skal teste ut frolic først jeg altså. Av ren latskap. Funker det så er det gull, jeg hater virkelig alt som er klissete og jeg ender alltid med altfor mange poser med muggen godis i kjøleskapet. Hjemmesnekret lever får jeg brekninger av. Herregud, jeg høres ut som den prinsessa * rødme*

Hvor får jeg tak i de? Dyrebutikk?

Hadde jeg kun gått etter utseendet så hadde jeg hatt saluki, husky og basenji. Og kanskje Berner.. Men man får ikke full klaff i pose og sekk, men det er allikevel greit å kunne få litt av begge deler. Jeg har full forståelse for at noen velger vekk min rase pga utseendet ( faktisk er det en positiv ting, de beste skattene er sjeldne ) , det finnes mange andre fine raser å velge i. Wheaten Terrier? Kan det være noe?

Det er de indre verdiene som teller bla bla bla.. Helt ærlig hadde jeg aldri fått meg bedliss hvis jeg ikke plutselig og helt uforklarlig fant de knallsøte. I en ideell verden hadde vi alle vært blinde, men det er vi ikke. Utseendet er en del av pakka og jeg hadde aldri fått meg en hund jeg syntes var stygg uansett hvor bra egenskaper den måtte hatt. De skal i det minste være sjarmerende stygge i så fall

En nedklipt bedliss ser veldig anderledes ut enn en i utstillingsklipp. De fleste holder de nedklipt når de ikke stilles. Tar du vekk utstillingsklippen sitter du brått med en whippet med krøller Hodeformen etc er bare juks Jeg liker at hun ser ut som en bedliss ( selv om " alle" tror det er en puddelvalp når hun ikke er nygredd ) så jeg har valgt å beholde hanekammen.

Jeg valgte Bedlington Terrier pga min sønns allergi. De fleste liker ikke utseendet dems, det gjorde ikke jeg heller, før jeg plutselig falt pladask. Grunnen til at jeg valgte akkurat den rasen er flere. De er smarte, utholdende, letthåndterlige, sterke mentalt, har lite sykdommer ( de DNA testes for en leversykdom som tidligere var utbredt før de går i avl. Her i Skandinavia i hvertfall ) de har en sterk personlighet, er fryktelig menneskekjære og barnevennlige og de tåler helt fint lengre perioder uten særlig aktivitet samtidig som de ikke setter noen begrensninger når man først bruker de. En veldig undervurdert rase som mange rygger unna pga utstillingsklippen. Men liker du ikke krøllehunder, liker du neppe utseendet til bedlissen

I forhold til min hund kom din som et skudd... Vi trener innkalling hver eneste dag, og frem til i dag har hun faktisk kommet som et skudd.. Men hun har begynt å oppdage verden og dermed muligheten for selektiv hørsel tror jeg. Tenkte jeg skulle trene innkalling i stua her i sted, men hun kom tassende bort, tok i mot godisen og gikk å la seg igjen. Sliten henne

Vet du: hadde jeg fått tak i et flådd katteskinn hadde jeg hatt verdens lydigste hund

Noen som bruker frolic? Brukte det mye på Loke en periode, men opplevde at han ble dårlig i magen av det. Vet ikke om det bare var han? De var veldig praktiske da... For meg som dør litt av v&h og som fryser ekstremt lett på fingrene..

Stemt

Keep it coming Ting som er utprøvd og forkastet er tubeost, eggerøre og vafler. Stas hjemme, men ikke såååå stas ute.

Leter etter godbiter som får Mozza til å dø på seg ( ev som overgår tisseflekker) Loke var lett, en liten pinnekvast var nok.. Fiskepudding eller kattemat var himmelen. Så hva er din hunds absolutte favoritt? Trenger inspirasjon...

Hundekamp på sonen! Nydelige

Jeg vet at vi bare trenger tid. Følte det på samme måte med en blandingstispe jeg overtok, men etter et års tid var vi helt på nett. Men når man har hatt en hund som har vært " alt" i livet er det en overgang å få ny hund av en helt annen type. Men det visste jeg før jeg fikk henne

Jeg skjønner hvordan du føler det. Jeg tar meg selv i å bli frustrert på Mozza fordi hun ikke er Loke. Han hadde sine negative sider han også, men de lærte jeg jo å leve med. En så enkel greie som å ha en hund som hopper inn døra i det man sier " inn" eller ikke døøøøør på seg når jeg blir litt sur blir føles plutselig veldig viktig, selv om det rett og slett er jeg som trenger litt tid på å tilpasse meg. Hun har mange flotte egenskaper, og er sannsynligvis den snilleste og mest mentalt sterke hunden jeg har hatt, men vi er langt i fra noe team. Forhåpentligvis blir vi det etterhvert, selv om jeg er forberedt på at det kan ta tid. Jeg ser at hun er alt jeg ønsket meg, men hjertet mitt er fortsatt fylt av en annen hund. Alt står og faller på meg, hunden er alt hun skal være. Men noen ganger er det frustrerende ...

Jeg napper ned og sier nei til hunder som overfaller meg, men ikke på en hard måte.. Det er en naturlig reaksjon i min verden og noe alle tåler. Jeg har aldri møtt noen som har nisforstått det heller, men så har vel de fleste hunder jeg har møtt hørt et nei før liksom.. Jeg hadde heller ikke reagert hvis noen hadde gjort det med Mozza som tidligere nevnt. Men brøling etc BLIR noe helt annet. Da krysser man en grense i mitt hode..

Jeg er en av de som mener at hunder har godt sv dager med lite aktivitet. Lider jeg på turen så blir den ikke lang for å si det sånn... Trodde jeg endelig hadde fått meg en hund som var like frysepinne som meg, men neida... Går seg varm henne, det gjør ikke jeg * brrr* -20 hadde blitt maks 10 min tur her i gården

Mozza sier i fra selv, hun danser på to ben pent og forsiktig før hun kanskje setter en pote ned.. Jeg tar det som en selvfølge at hundefolk klarer å se den komme og tar et skritt bakover om det ikke skulle passe. Hadde hun vært busete hadde det vært anderledes, men hun er så langt der i fra

Hvis du ser neste setning du har quotet så ser du hva t.s virkelig mente... Det er det jeg diskuterer. Ikke har jeg opplevd å bli tisset på av hannhunder heller . Men nei, det trenger ikke være ufint å straffe andres hunder, men brøling og å ta fysisk er sjeldent greit.. Jeg skiller på hundefolk og folk som ikke har all verdens kunnskap om hund når det kommer til Mozza ja. Ethvert menneske som kan ørlite granne om kroppspråk ser at hun må få lov å ta kontakt på sin egen måte. Om det passer vedkommende eller ikke å få en liten pote på seg er for meg underordnet siden hun er så liten og forsiktig. Jeg er ganske sikker på at man må ha manglende empati for å straffe henne i den settingen og jeg velger å tro at de fleste soniser har empati med hunder.

Men hvorfor ikke ta det med eier? Hvor møter dere forresten disse hundene? Jeg har på mine 35 år ALDRI møtt en fremmed hund jeg syntes det ville vært på sin plass å brøle til eller å straffe fysisk med noen ørsmå unntak av hunder jeg har brølt vekk fra mine hunder. Å begynne å brøle eller kjekse tak i fremmede hunder i oppdragelsesøyemed er helt merkelig oppførsel synes jeg. Heldigvis er den sjelden.

Så at det kan være noe fundamentalt i veien med oppdragelsen til de som tror det er ok å straffe andres hunder i hytt og pine er ikke et alternativ? Folk er forskjellige , hunder er forskjellige , man har forskjellige grenser og hunder er på forskjellige stadier i oppdragelsen. Det er neppe bikkjas feil... Mozza hopper når hun sjekker ut folk , det lar jeg henne gjøre siden hun er såpass usikker. Jeg avleder henne når hun skal hilse på helt fremmede, er det hundefolk el " kjentfolk" tar jeg det som en selvfølge at de skjønner greia faktisk. Hadde noen soniser begynt å brøle eller straffe henne fysisk når hun hoppet i går vet jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert.. Og nei, hopping er ikke greit, men med Mozza er det litt greit enn så lenge allikevel, skjønner? Man plukker henne heller rolig ned, man straffer ikke.. Et minimum av høflighet er faktisk å ta det med eier hvis bikkjedyret gjør noe som ikke føles ok.