Mud

Eh, nei.. Å føne håret innebærer å bruke 3 ganger mer tid på håret enn jeg gidder

Jeg har svidd av en tusenlapp på den soppbefengte bikkja allerede i dag, det får holde frem til neste uke Krelise: takk for link

Jeg har da ikke føner...* rødme* Vaske hund har jeg heller ikke gjort for ofte.. Ok, hva er sånn probakteriell greie og hvor får jeg tak i det?

Jeg håper virkelig malaseb er gull verdt, for billig var den ikke Men altså: man skal vaske så det skummer rundt munn og la stå i 10 min før den skylles ut og hunden må for all del ikke få noe i munnen?? Hvordan gjennomfører man dette? Edit: Tulip, bare sånne tynne stoffsokker som forhindrer at det kladder Har kjøpt gummisokker nå. Håper de passer. Og sitter på...

Nei, ikke fleece , vanlige snøsokker * kremt* Etter turen nå skylte jeg alle utsatte steder med edikkvann før jeg tørket henne grundig. * føle seg flink* Helt tørr blir hun jo ikke av et håndkle og nå slikker hun seg god og våt igjen. Men da får jeg kjøpe inn v&h , fiskeolje og nye potesokker. Og mer edikk... Takk for svar begge to Edit: alle 3! Hvor får jeg tak i malaseb? Og hvorfor så mye grønnsaker?

Ok, hun elsker jo epler... Men da skyller jeg henne etter balsamen da? * blÅnd* Å tørke henne rundt munnen etter mat går greit, men jeg burde kanskje vaske barten da også? Med litt edikk?

Eh.. Jeg har ikke fiskeolje.. Bare tenkte å kjøpe hvis det hjalp. Men edikk som skyllemiddel? Vil ikke det få pelsen til å floke seg lettere? Og hvordan får man en hund til å drikke edikk?? Jeg også tror hun er generelt plaget med sopp i hele " systemet". Det har faktisk blitt bedre siden hun kom, men det tror jeg bare er pga pelsstellet. Hun klør seg til blods enkelte ganger stakkar.

Har du ikke fått svar du? Hvordan du går frem med borettslaget aner jeg ikke dessverre.. Vil tro det varierer, hva med å høre med styreleder? Det finnes mange flotte allergivennlige hunderaser. Jeg personlig har veldig sansen for puddel Jeg valgte dog Bedlington Terrier. Litt fordi jeg falt for rasen, og mest fordi de er fryktelig barnevennlige, har god helse, har en god avknapp ( de kan hå lange perioder uten særlig aktivitet ) og samtidig kan brukes til noe. Alt dette har jeg fått. Jeg fikk inn en voksen hund som knapt hadde sett et barn før og hun elsker sønnen min ( 1 år ) med hele seg. Skal vi trene er hun helt i hundre, hun kan gå laaange turer, men skjer det ikke noe så ligger hun bare og er søt. Hun er mentalt sterk og veldig vennlig. Jeg er veldig fornøyd med mitt valg

Mozza er plaget av fuktsopp. Har ikke tatt hudprøve, men ifølge dyrlegen lukter det sopp. I tillegg ser det ut som sopp og i ørene hennes har sopprens gjort mirakler. Sopprens gjør vondt og jeg ønsker ikke å måtte bruke det resten av hennes liv. I tillegg klør hun. Mye.. Sopp er et problem på rasen og i min hverdag er det dessverre ikke reelt at jeg skal kunne tørke henne godt nok etter hver eneste tur eller når hun drikker. Hun bruker potesokker ute, men de beskytter ikke bra nok mot fukt og de hjelper lite på ører, mage og rundt munn. I tillegg tygger hun seg på labbene hele tiden, så labbene er sjeldent tørre lenge uansett... Vil det kunne hjelpe å råfore, eller vil soppen få enda bedre grobunn når hun får rått for? Er det noen annen måte jeg kan hjelpe immunforsvaret hennes på? Fiskeolje? Hvitløk? ( jada, jeg vet det kan være farlig, men litt går vel bra? ) Jeg har aldri hatt dette problemet på en hund før så alle råd er velkomne.. Hun har som sagt også sopp under magen og der har hun nesten ikke pels og er stort sett veldig tørr så jeg blir litt forvirret av dette..

Jeg har faktisk ikke skrivd noe her tror jeg, bare lest og lest Grattis for valper i magen! Jeg synes dog det er litt rart å tenke på at Talli skal ha sitt andre kull når jeg fortsatt tenker på henne som en valp

Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert over at så mange av deres familie som legger seg opp i ting de ikke har noe med jeg:P Greit hvis man bor hjemme, har mye behov for hundepass fra familie eller tar med seg ørten hunder som ikke oppfører seg hver gang man drar på besøk. Da på påvirker det jo deres liv også, men utover det har vel ingen noe med hvor mange hunder man har! Mamma er allergisk og syntes selvfølgelig det var litt leit at hun reagerte på Mozza for det betyr at hun vil se barnebarnet sitt mindre siden hun ikke bare kan svinge innom og hilse på lengre. Nå kommer hun bare til å se han de helgene jeg har han og hvis ingen av oss har andre planer etc. Men hun hadde full forståelse for at jeg ønsket hund , selv om jeg er alenemor. Hun skjønte at dette er noe jeg trenger for min egen del.. Resten av familien synes bare det var koselig at jeg hadde fått meg hund igjen siden de alle visste hvor ufattelig glad jeg var i Loke og de tenker vel slik at Mozza er et slags plaster på såret. De er ikke alle glad i hunder, de bare skjønner at jeg er det. X svigers er glad i hunder ( spesielt terriere) og de sendte meg tilmed grattis sms når Mozza kom. X'N prøvde seg med noen bemerkninger om det å være alene med hund og barn før hun kom, men jeg bare nevnte at jeg har da vært alene med barn og 2 hunder tidligere... Sånn i praksis. Når Ask blir stor og flytter hjemmefra skal han få gjøre akkurat hva han vil så lenge det ikke innebærer et utall antall barnebarn med forskjellige damer, dop , kriminalitet eller for mye alkohol Tror også jeg kommer til å slite med å ikke bry meg hvis han ikke gidder å jobbe, men bortsett fra det så er det ikke min jobb å blande meg inn.. Får han en lidenskap blir jeg lykkelig, selv om det er fotball eller langrenn * grøss*

Med Loke var jeg nazi på det siden han bygde seg opp så vanvittig høye forventninger til alt han møtte som muligens kunne ligne en hund. Med Mozza er det fordi jeg ikke vil at hun skal få negative opplevelser. Når hun får mer selvsikkerhet i møte med hunder kommer jeg til å bli mer avslappet. Virker bikkja hyggelig, så hvorfor ikke.. Men det kommer an på Mozza. Hvordan hun blir til slutt. Jeg tror det er langt større mulighet for å pådra seg smitte ved å dra på utstilling faktisk.

Det var akkurat det som var poenget mitt, mulig jeg uttrykte meg klønete Det hjelper ikke om man bruker positiv straff når man ikke klarer å sette grenser. Man kan også like gjerne sette grenser uten å ty til positiv straff. Helt ærlig så tror jeg ikke det har så himla mye med hverandre å gjøre alltid. Det er på det mentale plan og gjennomføringsevnen det stort sett skorter, i begge leire. Blir du redd bikkja har du tapt, og du taper ofte enda mer hvis du begynner å straffe i affekt. Det viktigste er at man har tro på det man driver med og at man GJENNOMFØRER uansett hva bikkjedyret mener. Det var vel også den instruksen jeg ga deg når du skulle klippe klørne hans: bare ikke gi deg uansett hva han prøver å mene. Gikk flott det!

Det er akkurat det at hunden " gir opp" man utnytter. Loke klarte fint å passere en og en hund også etterhvert når han fikk nok mengdetrening. Det var det eneste som virket for oss i hvertfall Det ble ikke så innmari stas lengre og derfor lettere å kontrollere. Det er denne taktikken jeg bruker på Mozza Vs mennesker også ( selv om hun er usikker, ikke gira) og det ser ut til å virke på rekordtid. Med ros og godsnakking i tillegg

Jeg duller for lite. Jeg har måttet lære meg å dulle mer etter at jeg fikk vesla. " vil du ikke så skal du" fungerer særdeles dårlig her altså. Det er vel der vi har størst kræsj .. Men jeg mener at man må kunne være sjef over bikkja fordi om man trener positivt. Samtidig er det ikke bare de som trener positivt som sliter ned det. Loke kom jo fra hjem hvor de oppdro tradisjonelt og han trodde helt oppriktig at han kunne velge om han ville børstes, klippes klør på, ha på sele etc. Når han kom til en klikkertrener ble det slutt på det rimelig raskt og det helt uten fysisk korreks eller bruk av klikker "Sånn er verden lille venn, enten du liker det eller ikke - metoden" fungerer like godt på hunder som barn.. Bedre på hunder faktisk.

Men når 2 åringen er større så er jo også babyen større og gutter ER ofte mer voldsomme altså. Husker en artikkel i nkk om biteskader hsom omhandlet at de som ble bitt oftest var 2 år gamle gutter og " synderen" var stort sett familiens hund. Jeg ser at min lille gutt (16 mnd) er vanskelig å oppdra på å la hunden være i fred, vi jobber med saken, men er neppe i mål på en goood stund enda. Noen ganger må man faktisk snu ryggen til og da er brått ungen inni buret. ( " Mozza sooover" er mitt mest brukte utrykk for tiden) Jeg tror dere bare utsetter problemet om dere venter og om et par år kan hun være vanskelig å omplassere. Jeg fikk inn en voksen omplasseringshund som ikke var barnevant ( men av en barnevennlig rase) for 3 uker siden og hun ser faktisk ut til å like maset hans. Jeg går jo inn og overstyrer hvis jeg synes det blir mye, men hos henne har jeg ikke sett noe tegn til ubehag. Intet stivt blikk, spenning av muskler, demping etc er hun veldig trøtt legger hun seg bare innerst i buret sitt og da lukker jeg døra for å skjerme henne. I tillegg lar jeg han være godbitdispenser, selv om det neppe er bra for lydighetstreningen Blir spennende å se om dems gode forhold fortsetter, men siden jeg står for alt det " slemme" ( rensing av ører, dusje, klippe klør etc ) og han det gode ( utdeling av mat og godis) ser jeg ingen grunn til at det skal gå over. En god hund - og de finnes det faktisk mange av - klarer fint å dele hjem mrd små barn. Hvis ikke hadde neppe hunden vært menneskets beste venn i mellom så mange år..

Tror jeg ville gjort det omvendt jeg... Gått alle turer med de to sammen på steder det var flest mulig folk. Såpass mange at det kommer hunder og folk " hele tiden". Det var slik jeg fikk bukt med det på Loke. Mengdetrening, mengdetrening, mengdetrening, mengdetrening...når jeg unngikk problemet ble det bare verre.

Det er liksom ingen som bryr seg med om far i huset er fotballgal og mor driver med scrapping eller noe like vanvittig... Men HUND! Da blir man plutselig Viggo Venneløs og neglisjerer barna da eller? Så teit... Tilmed mamma som ikke er superglad i hunder skjønner greia liksom. Og hun har aldri hatt en hobby i hele sitt liv. Bortsett fra å se på sport da, og det bruker hun mer tid på en jeg gjør på bikkjer...

Jeg tror faktisk den eneste hunden jeg har elsket fra første sekund er Loke, men for meg et det unntaket.. Mozza kryper seg inn i hjerterota her, hun er så morsom å trene! Men helt annen hund en Loke.. Nå gjemmer hun seg litt for meg fordi jeg har renset ørene hennes, Loke ville ha glemt det i det jeg var ferdig

Jeg har den fordelen at onkelen min var hundekjører i maaaange år. Jeg overgår aldri han i antall hunder og mengde hundegalskap uansett.. Han har banet vei og gjort den særdeles bred

Takk for oppklaringen

Skjer det i nærmeste fremtid så bør du ikke hilse på bikkja mi nei. Hunder er ikke født ferdig oppdratt vet du, det tar tid og er eiers ansvar og jobb, ikke din.

Nei, jeg tar det som en selvfølge at de ser den komme og ikke begynner å " oppdra" bikkja mi. Mozza er i bånd når hun hilser henne .. Jeg holder henne igjen og drar hun rolig ned hvis hun begynner å klatre i mens jeg sier rolig nei. Som med en valp. Det tar jeg som en selvfølge at hundefolk tåler, hvis ikke får de slutte å hilse på andres bikkjer.

Når hun skriver at nå som han er kasterert kan hun gi han mosjonen han trenger ved å la han løpe løs i skogen og få ut energien sin og at han dermed er mer fornøyd og spiser bedre ( naturlig nok ) så lurer jo jeg på hvorfor man får seg polarhund hvis man ikke kan gi den mosjonen den trenger uten å slippe den løs. Så vidt jeg vet er det første side i " hvordan holde en polarhund boka" ( hvis den hadde fantes). De trenger ofte mye mosjon for å trives og de kan ofte ikke være løse.. Edit: jeg er ikke kategorisk i mot kasterering, jeg har selv kasterert en hund ( etter råd fra atferdskkonsulenter) , men jeg har også valgt å ikke kasterer til tross av anbefaling fra atferdskkonsulenter. I begge tilfellene tror jeg at jeg gjorde det riktige valget for hunden.

Beklager, mulig jeg har feil briller på, men kastererte du en polarhund for å kunne slippe den løs? Eller mistolker jeg helt feil her?