Mud

Jeg er svært sjarmert av både Cairn og Border terrier. Disse slår meg ikke som spesielt strie egentlig, ja de er terriere, men det er langt i fra de og feks en Jack russel terrier. Jack Russelen min er en heeelt annen type hund enn Bedlington terrieren min feks. Bedlissen er veldig myk, jacken er stri som fy.. Jeg innbiller meg - ut av de jeg har møtt - at både cairn og border er en mellomting av disse. Det fine med terriere er at de er robuste, det kommer godt med i en barnefamilie. Lettlærte, kvikke, tøffe og kule hunder.

Da kommer vi Med Tog og buss...

Å herregud! . Dødsbra! Lurer på hvilken gruppe jeg hadde havnet i...

Har ikke bil og har guttungen Antar du ikke skal ha med Soph? Skal du det så er jeg litt mer innstilt på å jobbe for å få meg dit, siden jeg gjerne vil gifte A bort til Soph asap så jeg ikke ender med en eller annen hundehatende svigerdatter...

Det er noe helt annet. Ethvert samleie i mellom to fruktbare er en kalkulert risiko ( har jeg erfart ) og man kan ikke planlegge hvordan man reagerer når man plutselig ser to blå streker på en tissepinne. Man kan diskutere det opp og i mente på forhånd, men det er faktisk kvinnen som har siste ordet fra det øyeblikket. Hadde pappaen til A ikke ønsket seg barnet hadde jeg allikevel ikke tatt abort. Selv om det var jeg som var mest i mot barn i utgangspunktet. Det skjer noe når man innser at det allerede er et liv der inne. Det gjorde det med meg i hvertfall..

Jeg ser egentlig ikke hvorfor det skal være så veldig anderledes enn i forhold hvor hun er hjemme, og han ville blitt en ypperlig hjemmeværende far. Hun kommer nok også til å bli en god mor, til tross for at hun ikke legger karrieren på hylla. Hun tjener allerede mye mer enn han, hun har en høy lederstilling, han er 'vanlig ansatt'. Et relativt vanlig hjem, bare at det her altså er den muligen fremtidige moren som er karrieremenneske.Men at hun velger å få barn pga han er litt rart. Men samtidig er hovedgrunnen til at hun ikke ønsket seg barn at hun liker å jobbe mye og ha mye ansvar. Med mann som ønsker å ta seg av ungen åpner det jo for muligheter. Å narre menn er urettferdig ovenfor både barn og mann... Det er slemt rett og slett.

Nå spurte du ikke meg men. Sannsynligvis vil du aldri føle du har gått glipp av noe viktig hvis du aldri får barn, samme som jeg ville gjort. Nå har jeg fått barn og det er vanskelig å se for seg et liv uten, men som tidligere nevnt tror jeg ikke jeg er lykkeligere enn de som velger å ikke få barn. Man kan ikke måle lykke sånn, det er individuelt. Men selvfølgelig får de fleste en altoppslukende kjærlighet til barna sine, hvis ikke hadde det ikke vært mange unger som vokste opp. De er ekstremt selvdestruktive og krever en kontinuerlig overvåkning for å ikke ta livet av seg på en eller annen absurd måte. Neida, noen får ikke de morsinstinktene..ikke alle er gode mødre, det ser man i dyreverden også.Men de er i et klart mindretall. En stor overvekt av mødre i pattedyrarten gjør absolutt alt de makter for avkommet sitt pga en sterk morskjærlighet og omsorgsfølelse. Det er ren biologi det, kan ikke krangle på det. Det har alt med en arts overlevelse å gjøre. Det finnes ikke en pattedyrart som hadde overlevd en generasjon hvis ikke mødrene hadde slitt seg halveis ut for avkommet sitt.

Jeg har faktisk en god venninne som nå prøver å få barn til tross av at hun egentlig ikke ønsker seg barn. Han ønsker seg det veldig, hun i utgangspunktet overhodet ikke siden hun følte et barn ville være i veien. Men så har hun kommet til at hun ønsker å gi han et barn.. Han skal være hjemme under permisjonen (utover de 6 ukene) og ha hovedansvaret hjemme. Som hun sier: hun kommer sannsynligvis til å bli fryktelig glad i ungen, men hun er ikke innstilt på å velge vekk karriere, Da får han gjøre det, og det er helt greit for han. De vurderer faktisk om han skal være hjemmeværende husfar de første årene. Jeg synes det er litt rart selvfølgelig, å velge å ha få barn for en annen persons skyld, men så synes jeg det kjipeste med guttungen er at han har en far jeg må forholde meg til livet ut også

Ja, det der er viktig å huske. Jeg har flere venner som ikke vil ha barn, og selv om jeg mener at livet mitt merkelig nok ble bedre etter jeg fikk A så tror jeg ikke at jeg i sum er mer lykkelig enn de. Jeg blir fortsatt provosert over folk som sier at barn er meningen med livet fordi vi er pattedyr. Livet mitt var ikke meningsløst før jeg fikk A. Hadde ikke uhellet/ hellet skjedd hadde jeg sannsynligvis levd lykkelig alle mine dager uten å savne en liten gutt jeg uansett ikke ante noe om. Jeg er bestemt på at jeg ikke skal ha flere barn da

Ask var et arbeidsuhell. Jeg skulle aldri ha barn. Ingen har noensinne vært mer sikker en meg på å ikke få barn tror jeg Når jeg hadde kraftige celleforandringer i underlivet for noen år siden brukte legene lang tid på inngrepet for at jeg fortsatt skulle ha muligheten til å få barn selv om jeg sa det ikke var nødvendig. Jeg sa klart i fra at jeg ikke øsnket meg barn, bare fjern hele greia, og ble nesten sur når de ikke tok meg på alvor. Livet mitt etter at jeg fikk barn har på alle objektive punkter blitt verre. Helsen er dårligere, økonomien er elendig, kjærlighetslivet er ikke- eksisterende, jeg har fått grå hår( !!), det går utover jobben min, jeg mistet hunden i mitt liv, jeg har ikke like mye kontakt med venner, jeg er kronisk sliten og trøtt, jeg har ikke kontroll på min egen hverdag, jeg har lite alenetid, er kronisk bekymret osv.. Alle nye undersøkelser viser at man ikke blir lykkeligere av å ha barn. Men ingen av de undersøkelsene har tatt med følelsen man får når ungen sier "mamma" første gangen, første smilet, første latteren, de små øyeblikkene når du føler at det største mirakelet i universet ligger i armene dine, øyeblikkene hvor dere ler sammen og du opplever en nærhet man ikke kunne tro fantes osv.. Det gjør det så uendelig verdt det..heldigvis. Hvis ikke hadde menneskearten dødd ut.. Det er ingen som tar på seg så mye ulønnet jobb og slit uten å få tifold igjen. Sånt som dette kunne jeg ikke forestille meg før jeg fikk barn. Men jeg mener fortsatt at man ikke nødvendigvis blir lykkeligere av å få barn. Jeg har blitt det. Men så har jeg en sabla bra unge

Bendik var kul med de tegningene Men nei, jeg ble ikke valpesyk... Edit: ikke fordi valpene ikke var søte, de var knallsøte, men jeg synes valper er søtest hos andre

Får lyst til å slå Kristin jeg. Hun prater som en sportskommentator eller noe. Utrolig irriterende og hun fremstår som vannvittig selvgod, selv om hun tydelig er ganske dum. Også provoserer det meg at Iselin er så gul i trynet. Andreas får meg til å miste troen på den norske mann, og Dennis er en drittunge. De eneste fornuftige der inne er Nina, Stian, Tommy og hun blonde jeg aldri husker navn på.

A har faktisk helt maken teppe, bare i mørkebrun og grønn! Dritfint! Han fikk det av en eldre dame som jobber med pappaen hans. Rare damen var veldig usikker på om han skulle få det siden hun ikke trodde vi 'unge' nå til dags likte sånne ting. Det er dypt elsket av meg, men lite i bruk siden jeg er usikker på hvordan jeg skal vaske det

OT: det aner meg at gutta våre er ganske like.. Som hans kjære mormor sier. Ask er verdens snilleste, greieste og blideste barn han - så lenge han får viljen sin Hvis verden går han i mot får hele verden høre det. Da er dramaqueen ut av en annen verden, og nei : det er ikke bare å avlede.. Man blir god på å lukke ørene og å tenke at sterk egenvilje sikkert kommer godt med senere i livet Kunne faktisk tenkt meg en sånn container på hjul jeg nå

Kiomy trener med O sovende i bæresjal henne, sett det selv, funket fett A hadde aldri i hele verden avfunnet seg med å sitte i vogna og se på at jeg trener M.. Derfor er det også uaktuelt å ta han med, siden han neppe ville avfunnet seg med å bli passet av andre i mens jeg ga hans elskede Mozza godbiter heller *sukk* Han er rett og slett ikke veldig medgjørlig på sånne ting, han hater å gå glipp av noe.

Den bruker jeg også.. Og litt eyeliner på øvre øyelokk, litt øyeskygge raskt påført med en finger og en eller annen mascara.. *kremt* Har liksom aldri blitt sånn opptatt av sminke jeg, selv om jeg sminker meg hver arbeidsdag.

Ja! Perfekt sted for hundefolk. Vikersund er bare 20 min unna og der har man alt man trenger. Hønefoss hundeklubb er en veldig bra klubb, med flinke hyggelige folk og gode treningsmuligheter. Og det bor fryktelig mange hundefolk der, og det av en grunn. Trenger ikke nødvendigvis kjøpe huset mitt da, det er ekstremt lave boligpriser der pga boplikten.

La oss si det sånn.. Jeg har alltid synes andres barn er så mye roligere i vogna enn min. Han blir fly forbannet han, godt å høre at H er lik Jeg husker med gru julegavehandlingen lille julaften 2010 på OsloS. Gavene havnet i vogna, den bittelille babyen skulle bæres, så det så... Ligge der i vogna og kjede seg var overhodet ikke et alternativ.. Edit: vi har vært en uke i Nesbyen hvor vi var i bjørneparken og på langedrag + fjellturer uten å ta med vogn. Gadd heller ikke ta med vogna når vi dro en langhelg til Sverige. Savnet den ikke et sekund. Mye mer plass til bagasje

Har hatt han en 18 mnd tid, så vi har da vært litt rundtom Nå har jeg en unge som aldri har roet seg noe særlig i vogna. Det er for kjedelig rett og slett. Da lærer man seg teknikker og alternative løsninger.

Er du preeggis?? Eller bare ekstrem på å planlegge? Forøvrig går det ikke med stasjonsvogn,ikke med bare et bur og barnevogn en gang. Hett tips: dropp vogna.. Jeg har stort sett aldri trengt den når vi er på turer, selv ikke når A var liten. Skal man være borte i over en ukes tid så er det kanskje praktisk, men stort sett har det vært mer praktisk å la vogna bli igjen hjemme og heller bære... Nå som han er 'stor' går han endel selv, eller så bruker vi trehjulsykkelen hans eller akebrett alt etter som. Her hjemme bruker jeg vogna endel, fordi den står liksom her, men jeg tror faktisk aldri jeg har tatt den med på reise.

Min utheving. Ja, nettopp... Det er det med å kalle inn hunden som er problemet. Tror ingen i denne tråden har hatt problemer med løse hunder, det er løse hunder med eiere som ikke har kontroll som er irriterende.

Ja, det hender han har hunden i bånd også... Nei, jeg tror ikke det er sånn han vil ha det, han prøver å få den med seg, men klarer ikke. Det er mange som ikke evner det, det var en liten digresjon bare. Slapp helt av.. Jo, vi gjør det, men noen av oss jobber hardt for å unngå det... Så vidt jeg har forstått av hundeiere som har flyttet inn fra andre land er dette et helt særnorsk fenomen. Dette med at hunder bare skal ture rundt uten kontroll og alle andre hunder og folk skal synes det er greit. Jeg forstår ikke at det skal være greit. Jeg lar ikke ungen min plage andre heller jeg... Jeg overhøvler særdeles sjelden folk med uhøflige løshunder.. Fordi jeg mener det påvirker bikkja mi.Jeg tar tak i de og leverer de tilbake til eier uten noe om og men. Den eneste jeg har overhøvlet er narkisnaboen, det var av frykt for at hunden hans skulle skade seg. Den veiver midt ut i trafikken på et daglig basis... Han er i et kapitel for seg selv. Det har vi nok Fordi en stor svart gjeterhund er fryktelig mye mer skremmende for både hunder og folk enn en liten søt pomme. Uansett hvor snill han er. Overgangen fra å ha han til å ha M er formidabel. Jeg fikk kommentarer på hvor fantastisk lydig hun var sist i går, bare fordi hun lot være å hilse på noen som passerte bare fordi jeg sa 'hold deg her'. Loke var 100 ganger lydigere, jeg fikk svært sjelden kommentarer på hans lydighet. Sånn er verden rett og slett, jeg forventer ikke at alle skal skjønne helt av seg selv at min store hund er snill som et lam og totalt harmløs. Men merkelig nok går folk helt automatisk ut i fra at min lille lammelignende hund er det. Når jeg hadde Jonas og Loke sammen ville mange gjerne at hundene deres skulle hilse på Terrieren, men de rygget unna Loke.

Nei, det har han definitivt ikke. Men jeg har min i bånd når vi møtes nå og er forberedt slik at jeg får den unna. Han har ikke kontroll i bånd engang, han får ikke hunden med seg forbi andre hunder med må stå der å kope så lenge hunden vil kope... Jeg er ikke sur på mannen (det skreiv jeg også i AN), finner ikke innlegget igjen.. Han kunne ikke vite at M var så redd, og jeg var på et sted det er vanlig å slippe hunder løse. Jeg går der for at hun skal oppleve hundemøter, men jeg har henne i bånd når de kommer. Grunnen til at jeg tok frem den historien var fordi Ida mente hun ikke hadde problemer med hundemøter etter 1 møte. Det var det jeg også trodde... Jeg dreit meg ut. Det har jeg heller aldri påstått.. Jeg hadde ei tispe som så godt som aldri var mer enn 5 meter unna meg. Gjett hvem som punget ballen til Old boys laget til godset? Bikkja likte ikke ballek en gang...Det var første og siste gangen hun bet i en ball, til tross for alle mine forsøk. For det første merker man veldig fort om dette er en 'vane' hunden har eller om eieren er oppriktig overasket. Man møter ofte den samme bikkja løs og ute av kontroll gjentatte ganger også. For det andre har jeg opp igjennom årene hatt endel turkamerater, og det er faktisk overraskende mange av de som påberoper seg kontroll til tross for at jeg opplever at hunden deres løper bort til andre flere ganger i løpet av en tur... For meg er ikke det kontroll. Jeg har flere ganger fått kommentarer på at jeg ikke slapp Loke der jeg kunne møte andre hunder, spesielt fordi han faktisk var utrolig mye greiere å ha løs enn å ha i bånd. Han ble ikke grei ved alle passeringer før han ble 'storebror' for Ask og tok den oppgaven veldig alvorlig. Han holdt på å dø på seg av glede hver gang han så en annen hund i mange år han, tosken. Løs var han en engel... og jeg opplevde bare en gang at han skremte en annen hund (tidligere nevnte puddelsaken) . Han hadde et godt språk og var gjennomført trivelig, hunder som ikke likte andre hunder likte gjerne Loke. Men med mindre det var et sted hvor man kan forvente å møte et høyt antall løshunder (alle byer har vel et sånt sted, og helt ærlig så mener jeg man ligger unna sånne steder om man ikke liker hunder eller ikke vil ha hunder bort til seg ) slapp jeg han ikke men slet nesten armene av meg. Han var stor, svart og altfor vennlig. Det følger et stort ansvar med sånne hunder, ikke bare de aggressive.

Nå må du huske at jeg har vært i andre enden stort sett hele mitt hundeliv. M er første hunden jeg har som ikke liker fremmede busete hunder. Bortsett fra Tellus, men ingen turde buse bort til han så det var ikke noe problem. Allikevel klarte jeg faktisk å tenke meg til at det ikke var ok at min store vennlige ferdinand av en belger hilste på fremmede hunder uten eiers samtykke. Jeg irriterte meg også over det den gang, (nei, det har aldri holdt meg våken, hverken da eller nå) rett og slett fordi eiere som bryter hundeloven ved å ikke ha kontroll på hunder som buser rundt gjør oss alle en stor bjørnetjeneste. Det hjelper ikke at hunden bare vil leke liksom... Har du lest noe av det jeg skriver? Når har jeg skrivd at jeg ikke var dum? Jeg feilberegnet både M og den andre hunden, jeg har hele tiden sagt jeg var dum. Men jeg har som sagt LÆRT noe av det. Det er utrolig dårlig debatt-teknikk du driver med... Les det andre skriver, forhold deg til det, så kan du svare. Forøvrig kunne hun hatt en vannvittig god stopp ( jeg bruker ikke 'stopp', jeg bruker 'hold deg her', og den sitter faktisk allerede), men en hund som er vettskremt og frykter for sitt liv hører ikke særlig godt. Det heter blokkering. Søk det opp. Edit: og som jeg skreiv i første innlegget, shit happens. Men en hund som kommer 9 av 10 ganger eller bare stort sett er ikke under kontroll. At den ikke kommer bør være unntaket som bekrefter regelen. Ja, det ER dyr vi snakker om, men mange har en svært avslappet holdning (ev selektiv oppfatning) til lydigheten hos egne hunder.

Jeg syntes det var flaut at jeg ikke tok henne i bånd, siden jeg trodde hun taklet det bedre og at hunden var høfligere. Jo, jeg hadde kontroll når jeg valgte å ha henne løs, jeg hadde derimot ikke kontroll når den andre hunden jagde henne. Det er en forskjell. Min hund var hos meg og under kontroll. Den andre hunden hadde en eier som var flere hundre meter unna og ikke klarte å kalle inn hunden sin. Min hund prøvde å komme inn til meg når jeg kalte henne inn, men ble hindret av den andre hunden. Hun løp ikke bort til andre, hun løp rett hjem, fordi det å komme til meg ikke var et alternativ pga den andre hunden. Det er en ganske stor forskjell, det regner jeg med du skjønner. Og ja, jeg hadde vært flau hadde mine hunder løpt bort til andres hunder eller andre folk til tross for at jeg kalte de inn. Det er vel derfor mange ikke gidder prøve å kalle inn en gang, men bare later som de ikke ser det? I min verden er ikke dette noe å diskutere en gang, og det har det aldri vært. Selv ikke når jeg hadde verdens triveligste belgergutt som elsket alt på to og fire bein. Jeg stiller høyere krav til at mitt hundehold ikke skal være til sjenanse for andre enn mange andre gjør skjønner jeg.