Mud

Jeg har 1 kg kyllinglår i fryseren. Kryddertips takk !

Skal ærlig innrømme at jeg ikke ville trives med å ha hunder jeg ikke var komfortabel med å gå fra når de var løse sammen. Det har ikke påvirket rasevalget mitt noe særlig , har jo tilmed hatt en jrt hannhund med en annen hannhund. Men hadde det blitt klinsj hadde en av de måttet flytte. Mulig jeg er naiv , men jeg føler ikke det. Jeg vil bare ikke ha det sånn , det virker så styrete. Det er ikke min type hundehold rett og slett. Alle mine har gått overens , med på første gronnis hannhunden var jeg nøye med å fjerne alt av leker og tyggeben før jeg forlot han med blandingstispa.

Middagen i dag er potetgull.. Med jeg driver og koker til sammen 20l med fårikål til i morgen og fremtiden , mulig jeg prøvesmaker litt senere.

Det er reker. Jeg kaller de hele tiden snegler av en eller annen rar grunn. Reker liker lik ja... Har hatt vareopptelling nå og alle lever :-P

Hva er forskjellen på placebo innen skolemedisin og akupunktur? Hvorfor reduserer placeboeffekten akupunturens troverdighet og ikke skolemedisinens ? Jeg har en mor som har vært kreftsyk flere ganger og en av grunnene til at jeg fortsatt har en mor er hennes klokketro på at hun vil overleve hver gang. I tillegg til skolemedisin. Forøvrig fikk jeg ikke akupunktur mot hverken kvalme eller muskelplager , jeg fikk det når riedempende medisin ikke virket og situasjonen ble akutt farlig for meg. Hvor mye det virket aner jeg ikke, det hele var litt hektisk. Jeg lever i ihvertfall, så noe gjorde de riktig :-P Edit: la til litt.

Hva tror du prosentvis placeboeffekten på skolemedisin er ? Jeg jobbet sammen med ei som var avhengig av Paracet pga en slags omvendt placeboeffekt. Hun fikk hodepine i det hun bestemte seg for å ikke ta hodepinetablett. Hun måtte behandles på Modum bad. Edit: kan gi deg svaret med det samme. 20-30 %...

Jeg synes faktisk det er latterlig å dra inn placeboeffekten på alt man ikke kan forklare. Det forutsetter faktisk at vedkommende overhodet ikke har noen tro på skolemedisin , siden placeboeffekten like gjerne kunne slått ut der ? Så folk går da faktisk i årevis til leger og får piller de ikke tror på og som ergo ikke virker før de velger å stole blindt på en fyr med nåler ? Det er teorien liksom ? Eller er placeboeffekten bare forbeholdt alternativ medisin ? Skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk til akupunktur jeg også , men etter å ha brukt over 30 tusen hos veterinær ( som hverken jeg eller bikkja kan ha hatt troen på i følge logikken, må være rik jeg ) fikk jeg en haltefri hund etter 1 ( EN !) 15 min behandling hos Are Thoresen. Kostet meg 500 kr.. Diagnose fikk jeg jammen meg også.

Jeg fikk akupunktur på Rikshospitalet i forbindelse med fødsel. Det ble egentlig ikke avklart på forhånd, det oppsto en akutt situasjon de ikke klarte å håndtere med skolemedisin og vips så lå jeg med nåler i rumpa på Norges ledende sykehus innen fødsler. Den stakkars medisinbeleste barnefaren - som jobber på samme sykehus og er så skeptisk til alt han ikke leste om i medisinboka at han faktisk tviholder på at hunder kan ha placebo-effekt siden Loke ble bra av akupunktur - fikk helt fnatt. Han fikk beskjed av legen om at dette ikke er alternativ medisin lenger , det er bevist over enhver tvil at det ofte fungerer. Han er fortsatt skeptisk da.

Fisk flyter opp når de dør sant ? Karet er litt overfylt av planter så det er svært sjelden vi ser alle fiskene på en gang. Det ville vært fryktelig upraktisk hvis en lå og råtnet i en busk..

Jeg vet akkurat hvilken følelse du har nå :-D Hadde et par sånne med Loke, sånne ting som virker uoverkommelig, men så plutselig oppdager du at det er på plass og får lyst til å rope til hele verden at bikkja faktisk oppfører seg. Fantastisk jobbet :-D

Jeg syntes også nyfødt perioden var tøffest, og jeg kjente jeg hatet litt disse kaffelatte-mødrene som travet opplagte rundt og fant prosjekter etc. Nå brukte jeg lang tid på å komme meg fysisk etter fødselen ( tok over 3 mnd før det å tisse eller gå ikke var en lidelse ) og når jeg i tillegg i praksis var alene med en unge som fikk anfall bare jeg tenkte tanken på å fjerne meg mer enn 20cm fra han og som ikke sov mer enn 1 1/2 t i strekk de 6 første månedene føltes det litt too much til tider. Ask var en engel bare han hadde fysisk kontakt da , bare blid. Men krevende. Bæresjal og minimal bruk av energi på ' omverdenen ' fikk meg igjennom det. Andre maste om at jeg måtte få meg ut , men det var ikke fysisk mulig for meg å gjøre annet enn å ta meg av ungen og mine basale behov. Det var ikke mer igjen. ' Nyt spedbarnstiden ' meg i rævva Fra han ble ca 9-10 mnd har alt bare blitt koseligere og koseligere Unger er forskjellige heldigvis, han krever fortsatt fryktelig mye tilstedeværelse fra meg , men jeg har langt mer overskudd og jeg kan nå stort sett gå på do uten å ha en unge på fanget. Men jeg kan fortsatt ikke gjøre andre ting som å dusje når han er våken, alt det andre som må gjøres hjelper han meg med . Det er aldri mamma som lager mat osv her , det er oss.

Akkurat den delen føltes veldig naturlig. Merkelig nok. Det rare er at etter fødselen følte jeg meg veldig tom. Som om en del av meg bare forsvant. Vanskelig å forklare. Edit : soelvd. A var så aktiv som foster og baby at jeg ble helt skremt. Nå er han en rolig sindig gutt som trives best med kos og en bok..

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå. Men så ble han stor og alt var bare vondt

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Til Gry og Richard ? Richard så han hadde en..ehm..dårlig dag på banen

Vil se bilde av Georg! Får kampfisk, noe tetra greier , sverddrager og snegler sammen med 90l karet. Kampfisk er fine!

Liker ikke belger?! *sjokkert*

Vi oppgraderer til 90l i løpet av de nærmeste dagene *host* Det blir våres, i mens det lille blir guttungens. Dette er litt lett å bli hekta på...

Ask ble tatt vare på av Mamma de første timene i mens de jobbet med meg han , og han var alltid i samme rom som meg, selv om jeg ikke kunne ha han selv. Jeg syntes bare det var tøft liksom...

Rart det der hehe.. jeg hadde forsåvidt en udramatisk fødsel ( dramaet som var fikk jeg jo ikke med meg ) og syntes det var dritkjipt, dere som har opplevd drama gjør det gjerne igjen :-P Godt vi er forskjellige. Det er litt artig ;-)

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Tror ikke det. Pressriene mine kom riktig , men ungen ble utålmodig og snudde seg i fødselskanalen. Litt kjipt å måtte drøye enda mer når du allerede har måttet slite noen timer og endelig har fått beskjed om at du slipper keisersnitt. Jeg syntes ikke pressriene var vonde da , bare umulig å stoppe.

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig ! Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før. Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

Hehe.. jeg ble også sur etter fødselen gitt. Under fødselen var jeg altfor ' snill ' og klagde ikke et sekund noe som gjorde at de ikke skjønte noe når jeg plutselig besvimte av smertene ( fikk kjeft for den gitt ) , men etterpå ble jeg en hormonell furie. Jeg rablet når jordmora pakket Ask godt inn i oppvarmede pledd, la han lengst inne på en benk og gikk fra han. Han kunne jo ramle ned ! Jeg begynte å sloss med legene som prøvde å stanse blødningene mine og de måtte faktisk holde meg nede med makt. I mitt hode var alt over og de hadde å la meg være i fred. X'n og mamma prøvde å få meg til å innse alvoret , men jeg ante jo ikke at blodet fosset ut , jeg så det jo ikke selv. Ikke brydde jeg meg heller , jeg var sliten og ville ha ungen min. Så fikk jeg ikke lov til å reise meg eller noe når jeg lå på intensiven og når de attpåtil nektet meg å gå på do men tømte blæra mi manuelt ble jeg forbannet og begynte å grine. Når de skulle ha traumesamtale med meg dagen etter fødselen begynte jeg å le og ba de gå . I tillegg tok de fra meg gutten når jeg endelig hadde fått han fordi han ikke roet seg ( sulten og melken brukte lengre tid fordi han ble lagt senere ved brystet ) og jeg trengte søvn. De ga han melk og det brydde jeg meg ikke noe om , men jeg ble jo liggende å vente på at han skulle komme tilbake i flere timer. Til slutt sporet jeg han opp og fikk han tilbake. Så mye for den søvnen.. Jeg ble bare sur for at de ikke gå han tilbake med en gang. Jeg sov ikke et sekund på sykehuset faktisk , derfor fikk jeg komme hjem tidligere til tross for stort blodtap etc. Måtte komme tilbake hver dag i nesten en uke da , men vi bodde jo ikke så langt unna og xn jobber på riksen.

Jeg er så glad for at Ask var frisk og rask når han ble født jeg. Jeg fikk ha han hos meg hele tiden fra dagen etter fødselen, når jeg ble overført fra intensiven til barsel. Det at jeg ikke fikk ha han hos meg rett etter fødselen føles fortsatt utrolig sårt , jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det hvis det var han det holdt på å gå galt med og jeg ikke fikk holde han på flere døgn. Jeg var jo aldri bekymret for min egen del for jeg var så fokusert på barnet at jeg ikke fikk med meg min egen nær - døden opplevelse Hadde det vært han hadde jeg fått helt hetta. Tøft av dere å ikke få skrekken !