Mud

Har du en ammeklinikk i nærheten? For meg høres det ut som hun får for lite. Økedøgn varer ikke i flere dager. Samtidig er det kjipt å gi henne tilskudd hvis det ødelegger produksjonen liksom. Skal ærlig innrømme at jeg er av typen som er mer opptatt av at ungen er mett og fornøyd enn om de får pupp eller flaske.

heia Garmen!!!

Nei, jeg hadde også hatt store problemer med å sende til dagmamma. Hele barselgruppa mi måtte det de 3-4 første månedene pga manglende barnehageplass. Den er kjip... Føde Garmen, FØDE!

Jeg simpelthen ELSKER sonen! ! :lol:

Signerer 2ne jeg også. Det er lov å stoppe opp litt og kanskje vurdere om det man har lyst til å si er såpass viktig å få sagt at det er greit å såre andre.

det vil jo komme veldig an på arbeidsplass og stilling. Når jeg ble hentet hit fra konkurent fikk jeg gå på dagen og betalt ut oppsigelsestiden fordi jeg "visste for mye". Det synes jeg var litt overkill siden det aldri kunne falle meg inn å avsløre "hemmeligheter" for ny arbeidsgiver, da det uansett gir inntrykk av å være useriøs og upålitelig. Her vet jeg egentlig enda mer og har tilgang på alle systemer, noe som gjør at det ville vært uaktuelt med for mye kontakt med ev ny konkurrerende arbeidsgiver før arbeidsforholdet var avsluttet. Jeg hadde nok jobbet ut oppsigelsestiden, men blitt eksludert fra enkelte møter osv. Sitter man i kassa på Rimi og skal begynne på Kiwi blir det litt annerledes og da kan man nok diskutere det med forrige arbeidsgiver.

må man skrives inn på sykehus? Det tror jeg ikke jeg gjorde? Barnehage blir bra Lill! Tror de har litt godt av det jeg. De fleste. Lillesøster taklet det ikke, hun endte med dagmamma Men de fleste barn stortrives med å leke med andre A elsker barnehagen, og nå har de skaffet seg kaptein sabeltann cd . A er ikke lengre den eneste sjørøveren der nemlig. Lurer på om jeg burde putte en skriftlig beklagelse i sekkene til de andre barna hehe. . Det hadde nok kommet før eller senere uansett, så jeg har ikke så dårlig samvittighet. ..

Det var et veldig bra forslag. Instinktet sier meg at du har rett og siden det desverre ikke finnes en oppskrift på disse barna er innstinktet alt jeg har å forholde meg til hehe. . Jeg har ikke akkurat stresset med det, siden det skjer såpass sjelden, men det er frustrerende å føle at du overhodet ikke når inn. Men kanskje nettopp det er årsaken, at han ikke forstår.

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet. Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. .. Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

utdypet i editen. Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende. De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke. Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil. Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha... Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle. Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is. Uten gråt eller mas i etterkant. En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Marie: A var 7 mmd når han begynte med overnatting. Bare 1 natt. Jeg sliter litt med oppdragelsen kjenner jeg. Han følger liksom ikke "spillereglene". Eller gjør jeg noe feil? Når han gjør noe han ikke får lov til tiltross for gjentatte advarsler, får det konsekvenser, sant? Jeg prøver å unngå å gjøre en big deal ut av ting som er 'ufarlig' siden han rett og slett ALDRI gir seg. Avledning fungerer ikke. Et eksempel: han herper noe han ikke kan få lov til å herpe. Han har gått fra det ene til den andre ugangen hele dagen. Til slutt tar jeg med han oppå rommet for å snakke. Han hyler og prøver å stikke av flere ganger. Jeg forteller han må høre på hva jeg sier hvis vi skal gå ned igjen. Når det endelig går inn at jeg mener det forteller han meg at han heller vil legge seg enn å høre på hva jeg sier... Og han mener det... Han kler faktisk av seg og legger seg for å sove. Jeg burde kanskje bare gått i fra han, men jeg er redd han får seg etter og ned trappen. Dette er bare et eksempel av flere situasjoner hvor jeg føler jeg ikke kan vinne. Heldigvis er han stort sett veldig grei, men når han først slår seg vrang så er han det staeste og - faktisk - det mest manipulerende barnet jeg har vært borti! Hva gjør man liksom? ?

Siden jeg tydeligvis er dårlig på å formulere meg så linker jeg heller til en artikkel om emnet fra forskning.no. http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/346799 Jeg mener at et faktisk kjønnskifte har funnet sted lenge før inngrepet.

Jeg har jo sett frem til dette veldig lenge, men overgangen var litt brå. Blir litt som amming. Gledet meg til større frihet, og når den kom savnet jeg det litt.... A har brukt i overkant lang tid på å lære seg å leke alene da, men han er fryktelig flink når han først startet . Har et helt eget univers han!

Men det er jo noen som har bestemt at man ikke juridisk har byttet kjønn før man fjerner evnen til å reprodusere sant? Nå skal jeg ikke påberope meg all mulig kunnskap om emnet men jeg minnes å huske at det var en flere år lang prosess for ei tidligere venninne av meg. Jeg ante faktisk ikke at hun var juridisk sett mann hele den tiden. Når det står mann på førerkort, pass etc og du på alle måter - bortsett fra en høyest privat en - er kvinne så åpner det for en god del belastende situasjoner vil jeg tro. Og jeg forstår godt at eventuelle lesbiske eller homofile stranskjønnede vil beholde evnen til å reprodusere. Kjønnsidentitet er så mye mer enn det i mellom beina.

god bedring til H! Sånt er så ekkelt! Jeg takler alt unntatt ting med pusten altså. .. Det jeg har ventet på i over 2 år har endelig skjedd. Ask leker alene... jeg får ikke være med lengre. Jeg får ikke smake på maten han lager eller lese i bøkene lengre. jeg får til nød lov til å reparere når noe går i stykker, men dett er dett. Jeg er byttet ut med en liten plastfigur og jeg er faktisk litt sjalu....

Hahaha Dusje gjør du med ungen bæljene på utsiden av dusjen, all dobesøk utføres med ungen på fanget og når ungen spiser fast føde spiser du restene Frem til da mister du bare all preggiskiloer rasende fort! Gikk opp 35 kg og ned 40 jeg *host* Men det er ikke så ille å være alenemor altså, det verste er at man får for mye barnefri.... Det fine er at man trenger bare bry seg om 1 person når man er sliten. Det er ingen flere som forventer noe av deg.

Omg!! :lol:

Jeg skjønner ikke spørsmålet helt jeg? personnummeret ditt forteller alle kjønnsidentiteten din, sant? Det hjelper ikke om du heter Ola og på alle måter føler deg som Ola hvis personnummeret ditt sier Kari? Eller det hjelper jo, men du blir nødt til å forklare deg hver gang du trenger personnummeret ditt. Identiteten din er juridisk sett fortsatt kvinne, selv om du på nesten alle måter er mann. Bortsett fra den siste lille biten, nemlig evnen til å reprodusere. Så for å bli juridisk akseptert med den kjønnsidentiteten du faktisk har, må du sterilisere deg. Det er veldig brutalt all den tid behovet for å reprodusere er en av de sterkeste driftene vi har og kjønnsidentitet er såpass viktig som det er. Edit: Nirm, å fryse ned er også en god løsning ja. Men jeg synes det blir helt feil for staten eller andre å definere når noen er mann eller kvinne? De fleste jeg kjenner har gått fra mann til kvinne og de var kvinner lenge før snoppen gikk.

:hug:

Joy

Bikkja di ser skummel ut, Soppen!

Så en dokumentar om kjønnskifte her om dagen ( mann uten penis) og da lærte jeg at de som skifter kjønn faktisk ikke får nytt personnummer før de kasterer seg. Dvs fjerner eggstokker eller penis. For en psyk lov. Det er på grensen til tvangssterilisering det.

Får litt dårlig samvittighet for at jeg tippet deg først. Jeg tar jo alltid feil! Hadde jeg tippet deg sist hadde du sikkert født først