Mud

Denne tanken likte jeg! http://touch.budstikka.no/nyheter/tuva-7-far-en-presang-til-bursdagen-1.7940786 Spesielt det med en gave. Det er ikke gøy for noen når det blir et voldsomt gavedryss, heller ikke for bursdagsbarnet. Lurer faktisk på om jeg skal kjøre en variant av denne når den tiden kommer. Heller kjøpe inn noe han virkelig ønsker seg og si det er fra barna.

Ikke hør på sånt. A har aldri - noensinne - sovi mer enn 12 timer i døgnet. Bortsett fra når han hadde svineinfluensa, men det teller ikke. Det er enorme individuelle forskjeller og jeg ignorerer alle "så mye skal barnet ditt sove " artikler . De drev meg til vannvidd og fikk meg til å lure på om jeg gjorde noe galt. Det er vanskelig å være mamma altså. Så mye man skal tenke på. Mest gøy, men man bekymrer seg for nye ting hele tiden. Gruer meg til han blir tenåring, da forsvinner siste rest av nattesøvnen tipper jeg. Nå er det forøvrig slutt på 6-7 timers barnehage-dager, jeg får kjeft hver dag over at jeg henter han for tidlig. Han har ikke lenger behov for mye mammatid, nå er det mest stas med barnehagen. Så nå skal jeg prøve å jobbe lengre dager de siste 2 ukene før ferien. Prøve. Mitt behov for Ask tid er nemlig ikke over. I dag gråt han pga Mozza. Vi kjørte langs elva der vi pleide å ture med Mozza og da kom tårene og spørsmålene. Helt sprøtt. Han savner den bikkja mer nå enn noensinne, og det er over et år siden hun flyttet. Kan det være været? At han kjenner igjen lufta og luktene fra turene bedre nå? Aner ikke, det er helt sprøtt. Han burde ha glemt henne, men han pratet om at han og Mozza løp over de små trebruene, han husker såpass mange konkrete ting som jeg har glemt ( og aldri nevnt) at det ikke er noen tvil om at han husker henne veldig godt. Det er sårt. Veldig sårt.

Det der har jeg også stusset på. Man kjenner ikke fargen liksom? ? Dere har rett. Nå sier jeg jo i fra at han ikke liker det, men jeg er ikke direkte nok.. Jeg får forberede en frase av noe slag, som ikke kan misforståes , som jeg kan bruke hver gang jeg ser hånda nærme seg. Edit: Ida, du har så vakre jenter!

Det blir fort litt dårlig stemning, og jeg er redd han plukker det opp. Jeg er alltid like dårlig forbered liksom, jeg synes fortsatt det er merkelig å pelle på tilfeldige barn, men det er åpenbart en helt naturlig greie for veldig mange. De gjør det før jeg rekker å formulere noe høflig. Kanskje jeg skal få lagd en t-skjorte til han hvor det står "Ikke ta på håret mitt, det er MITT" eller noe Edit: kom på en ubehagelig tanke. Kanskje det at jeg sier i fra vil lære han at det er greit å ikke ville at voksne tar på deg. Sånn i overført betydning. Altså det er jo "bare" håret hans, men kanskje det er like greit at han forstår at det som er en del av kroppen hans er hans uansett . Det er jo sånt man ikke vil tenke på egentlig, men kanskje litt viktig. Hvordan gjør andre det når fremmede begynner å ta på ungene og ungene viser at de ikke liker det? Smiler man høflig og forklarer at barnet er sjenert, eller forklarer man at det ikke føles ok for ungen ( av en eller annen merkelig grunn blir enkelte enda mer pågående når han viker unna) og derfor ikke er ok?

Jeg synes bare det var gøy at Ask koste med en Ask, men har skjønt i ettertid at det var et blinkskudd Jeg synes selv han har en fin hårfarge, men jeg er ikke komfortabel med at fremmede synes de kan ta på håret hans. I fjor var det en lettelse når vi barberte han, han så omtrent fysisk uvel ut når fremmede tok kontakt. I år er han visst ganske ferdig med å være sjenert, men det er fortsatt ganger han viser ubehag. Jeg tør liksom ikke si noe ( annet enn at han er sjenert), for jeg er redd det skal gjøre ting verre for han. Og at jeg sier i fra til en vil uansett ikke stoppe nestemann som bare MÅ ta på det gudameg så skjønne håret til den nyyyyydelige gutten. Ask har begynt å si "Hadet, damen!" da. Aldri så lite innbilsk er han blitt også. "Jeg har sånt fiiiint hår jeg , mamma. Du har svart hår".

Ask hilste på et Asketre i dag. Det var løøøøøøv altså. Ask sto og koste og pratet med treet i mens vi sto og fniste. Barn er så selvopptatte *flir*

"Ingen av de, de er ikke fine" er svaret her da. Det verste er at jeg ikke skjønner preferansene hans. Han digger Albert Åberg, men grøss når jeg viste han en Albert Åberg genser på butikken i går. Den var ikke fin, den hadde feil striper. .. Edit: glemte et ord

2 plagg å velge i går ikke her, og shoppingtur med guttungen tar eviglang tid, for han er ekstremt kresen og elsker klær.. Utvikler dette seg sender jeg med faren penger når han skal ha nye klær. Han er av samme ulla. Jålebukker. Ask sin nye forklaring på "alt" : " jeg bare flyttet/tok/ helte på den ( stryk det som ikke passer), så sølte/ ramlet/ veltet den av seg selv" :lol : :lol : Halv 5 var pokker så tidlig, lenge siden han har våknet såpass tidlig kjenner jeg. Savner bleiene, det er tissetrengsel som ødela for oss..

Ask har blitt venner med en svenske. Slusevokterens hund -Simen - er egentlig litt redd barn, men falt helt for Ask, siden han ikke maser på bikkjer. Den diltet etter A overalt faktisk. Supersøt!

Soph og A har en del til felles

gledene ved samsoving btw.. 92-95 cm ( aner ikke) kropp tar opp mye plass. ..

Jeg synes hun har kul stil jeg Vi er i Sverige. A sovnet 22:30 og sover enda. Mammaen er våken. Har overlevert en del babyutstyr til venninna mi som har termin om 2 mnd og det er sprøtt hvor fjernt graviditet allerede har blitt for meg. Jeg husker det føltes ut som jeg alltid hadde vært gravid, allikevel husker jeg ikke følelsen av å være gravid. Sykt hvor fort man glemmer!

Toya, Hera. Sheila, Rex, Doffen, King , laika

Neida, jeg tror ikke 1 verbalt uhell eller 100 gjør noen skade jeg heller, men det satte i gang tenketanken. Man har forskjellige ting man er opptatt av som foreldre og vektlegger forskjellige ting. Høflighet og humor er vel det jeg er mest bevisst på i det daglige. Man spør pent ( jeg får mark av "mere!!") , man takker pent og man tåler en spøk. Andre har fokus på å sitte pent ved matbordet *rødme* Jeg er litt opptatt av dette med selvfølelsen hans i tillegg. Sikkert fordi jeg har en god porsjon av det og min eldste søster manglet det helt i oppveksten. Hun var mer populær enn meg, jeg var 100 ganger lykkeligere enn henne. Andre kan være opptatt av andre ting, uten at det gjør de mindre bevisste og reflekterte. Det er jo livserfaringen som avgjør hva man vektlegger, og A krever at jeg er gjennomtenkt siden han grubler såpass.

Nydelige bilder! Det er noe så vakkert og skjørt over Skinny Og valpene. ...

Innser at jeg er herdet. Har aldri noensinne satt mine bein på en rideskole og har ridd inn sånn ca 14 travere Men i hine hårde dager var det tut og kjør, du lærer av å ramle og fokuset var på å kunne kontrollere hesten. Eller det var kanskje mest hos oss som drev på traverstall..

Vold er aldri greit. Det har han blitt forklart hundreogsnørrogførti ganger og jeg må sikkert forklare det hundreogsnørrogførti ganger til. Det er lov å være sint, men man slår ikke. Hvordan føler du det når andre slår deg osv osv osv... Det er mer den generelle greia spnn for fremtiden jeg grubler over. Eller det med at de allerede deler hverandre i hvem de liker og ikke liker var vel det som satte igang tankeprosessen. Forøvrig tror jeg ikke volden er hovedgrunnen til at han ikke liker frøkna lenger, jeg tror vel også det kan bunne ut i at han har begynt å få litt ærlig motstand Edit: kom på hvordan jeg kan forklare det bedre! Hadde samtalen vært sånn: "Jeg liker ikke når Laila ( fiktivt navn) biter og slår meg" "Ok, men hvorfor slår og biter du andre da? " Så hadde det vært ok. En helt vanlig samtale her i huset btw.. Men den var sånn : "jeg liker ikke Laila lengre, bare xx og xx og xx" "ok? Hvorfor ikke? " "Fordi hun biter og slår meg, og det er ikke lov" "da skjønner du kanskje at ikke andre liker deg når du slår og biter de?" Sånn ca. Den siste der føles bare ikke ok

Takk for svar! Jeg er jo ikke veldig bekymret, men jeg er jo klar over at det han blir godt likt for nå er ting som kanskje ikke slår så heldig ut når han blir eldre. Han er den veldig veslevoksne og bestemte typen ( heldigvis har han bøtter av humor) og det gjør han visst umåtelig populær hos mange barn ( ikke minst eldre jenter ser jeg når jeg henter. ..) og voksne . Det, og hårfargen gjør at han ofte blir lagt positivt merke til. Rødt hår , hissig temperament og snusfornuft er ikke like tiltagende på en 14 åring liksom *flir* Jeg har egentlig ikke reflektert så mye over det før plutselig her om dagen *ler*

Hmm.. forklare. . Jeg vil ikke at han skal tro at det viktigste i livet er å væregodt likt eeller å ha mange venner. Sånt ligger latent i de fleste fra før, siden vi er flokkdyr. Unge som vokser opp med en forestilling om at det er viktig å være populær og godt likt lar gjerne slike forestillinger definere de i større grad en egenverdien. Jeg vil at han skal være trygg på sine egne verdier OG egenverdi uten å bli påvirket av antall likes på fb eller hva alle andre mener. Samtidig vil jeg jo at han skal være en sosialt tilpasset gutt som lett får venner, fordi livet hans generelt vil bli lettere da. Jeg tror man legger et grunnlag for barnets selvfølelse og sosiale kompetanse ganske tidlig, selv om det er en årelang work in progress. Tror neppe jeg har ødelagt noe liksom, men det fikk meg til å gruble litt..

God bedring til Garmen! Jeg brukte 4 mnd på å restituere meg etter fødselen, men jeg hadde ikke keisersnitt . Tipper det er litt mer risiko i etterkant også da.

Jepp, vi får oss daglige gode lattere. Forøvrig har han proklamert at han liker jenter med sånn hvitt hår og sånn brun hud og helst med store pupper for store pupper er kult. Har nå konkludert med at han sannsynligvis er hetero, Freud tok feil og at jeg kommer til å ha vanskelig for å bli bestevenn med ev svigerdatter Men fra skjemt til alvor. Som alle andre foreldre vil jeg gjerne at barnet mitt skal bli likt av andre barn, men samtidig er jeg bevisst på at det å bli likt ikke skal være for viktig. Hitill har jeg ikke vært bekymret, andre barn liker han bedre enn han liker dem ser det ut til. Det er også tilbakemelding fra Barnehagen, de andre hermer etter alt han gjør og han er den som setter stemningen i avdelingen stort sett. Men så er det ei lita knallsøt jente på samarbeidende avdeling som er i en litt artig fase for tiden. Hun biter, slår, sparker etc når hun ikke får viljen sin og det virker som det er hun og A som har de fleste konfliktene ( som nevnt, han GIR seg jo ikke) . Jeg har vært sikker på at A har vært den som har starter det stort sett, fordi jeg ser at han har begynt sånn med søskenbarna sine. Tilbakemeldinger fra barnehagen er at det stort sett ikke er han som tyr til vold først heldigvis, selv om han er hisdig han også. De er bare to veldig sterke personligheter som sikkert gjerne vil bestemme alt begge to. Men uansett, til poenget. I dag fortalte han meg at han ikke liker henne lengre fordi hun dytter og biter. Jeg ser jo at han gjør det samme her hjemme, og plumper ut: "men da forstår du kanskje at ikke andre liker deg hvis du biter og slår?". Det føltes veldig veldig feil i det jeg sa det og jeg prøvde å redde meg inn ved å forklare at hvis man ikke liker noe andre gjør så bør man passe på å ikke gjøre det samme.. Ehm.. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg er bare så usikker på hvordan man forklarer ting riktig uten å legge for mye føringer på hva ungen skal oppfatte som viktig. Det ER jo viktig å være hensynsfull og empatisk, og oppveksten blir sikkert himla mye lettere hvis man blir lett likt også, men jeg vil ikke at han skal vokse opp med en forestilling om at det definerer hans verdi. På en måte. Hvordan balanserer man sånt?

Jeg flyttet hjemmefra og tok ansvar for eget liv. Er man gammel nok til å ha egen hund bør man også være gammel nok til å klare seg selv her i verden tenker jeg.

Jeg liker at både spillere og dommer reagerte momentant, selv om hunden "ødela" kampen. Mishandlingen var grusom, reaksjonene på den var flott. Det var 1 ***** idiot på den banen og han følte seg sikkert som en idiot etterpå. Tipper han ikke hadde regnet med de reaksjonene.

Er de økonomisk ute å kjøre tjener de på å slå seg konkurs ja. Det er vanskelig å få penger ut av en bedrift som er konkurs feks. Det er ikke uvanlig praksis. Det er utrolig mange bedrifter som slår seg selv konkurs både en og flere ganger.

Regner med at hele greia starter opp igjen. Det er ikke uvanlig at firmaer går "konkurs". De må bare omstrukturere litt, kanskje endre litt på navnet på nettbutikken, kjøpe sitt eget konkursbo så er de oppe å går igjen.