Mud

Her var det umulig å bortforklare. Han var bombesikker Vi sa at nissen trengte hjelp, men han virket ikke overbevist og nå vil han ikke snakke om det

Jeg har ikke opplevd det med mine. Jonas er veldig veldig veldig glad i damene, men han ligger unna ved beskjed. Pan og Loke var styrbare , Loke fikk bare møkk i øra rundt steriliserte tisper hvis han var løs. Tellus hadde issues med tispelukt. Men han hadde issues med alt. Jeg har aldri egentlig opplevd kjønnsrelaterte problemer med min hannhunder... De issuene de har hatt har ikke hatt noe med kjønn å gjøre egentlig.

Amen. Men løpetid slipper man på hannhunder.. De er liksom samme dag ut og dag inn så man slipper å ta hensyn til sånt. Det er det jeg synes er "verst" med tisper... Sikkert fordi det er uvant for meg. Og så er jeg "redd" for livmorbetennelse

Han er en flott kar !

Denne jula har vært fantastisk for en fireåring. Men det kom en gedigen nedtur. Når nissen kom på julaften ble det fort klart at A stusset på noe. Han takket pent for gavene, satt fint på fanget og tiltalte nissen med julenissen , men han sirklet hele tiden rundt nissefar og så litt kritisk ut. I det nissen gikk videre marsjerte han bort til meg og informerte meg om at det aldeles ikke var nissen, men Ole - Johnny ( samboer til mamma ), for det så man på de store ørene og på hendene... Nå vil han ikke snakke om Nissen lengre. ..

Jeg elsker den tradisjonen Det blir ofte litt mye julegaver, spesielt fra farsiden hvor han er eneste barnebarn på Østlandet og de andre er voksne eller halvvoksne. Han får sinnssyke mengder. Inkl trommesett i år faktisk. Det som åpnes hos pappa blir hos pappa... Hvis ikke hadde mammaen blitt gal.

Det er vel ikke en hat-tråd mot tisper? Men her blir hannhunder fremstilt på en måte som er vanskelig å kjenne igjen for oss som har hatt ett par

Nja.. min tispeerfaring er stort sett pass av hunder eller overtagelse av voksne hunder, og jeg synes jevnt over de er trege til å tisse. Inkl hun jeg har nå. Må hun ikke tisse så tisser hun ikke. Hannhundene tisser uansett. Passer meg utmerket.

Hannhunder tisser på nærmeste kvist. De fleste tisper må ha tur med mindre de er tissetrengte etter min erfaring. Jækla upraktisk til tider.

Jeg har aldri hatt forhudskatarr på mine hannhunder , og ingen av de har hatt for vane å markere inne. Loke hadde litt problemer med å forstå at juletreet ikke er innedo, men det er en ærlig feil.

Min erfaring er at det ofte går greiere med kattunger fordi de er dumme. Når de er hundevante i tilegg så ville jeg ikke vært stresset. Bruk bånd på bikkjedyra inne første tiden så du kan stoppe jakt, men hunder jager sjelden katter som ikke løper. Jeg har "alltid" hatt hund og katt og selv de to Groenendael - omplasseringshundene jeg hadde gikk veldig greit med kattene til tross for at de var notoriske kattejagere fra før. Bånd inne, gjøre klinkende klart for bikkja at pus er en del av flokken, så går det greit...

Jeg synes hannhunder er mye enklere jeg. Men så har jeg bare hatt en hannhund som har hatt problemer med andre hunder, men det var til gjengjeld uansett kjønn. Han hadde så mye issues at han hadde neppe vært greiere som tispe. Hannhunder er enkle og ukompliserte. Også må de ikke gå 1 km før de tisser. Veldig praktisk. Grunnen til at vi har tispe er at sambo foretrekker det og jeg ikke har store motforestillinger. Men jeg gruer meg til løpetid...

Brindle :wub: Heia Tara!

Min siste hannhund var en drøm med andre hunder uansett kjønn.. Jeg fulgte rådet fra @Belgerpia og lot han ikke få lov å hilse på andre hannhunder fra han begynte å kjekke seg litt til han var godt voksen. Han hadde bare en eldre hannhund som var rettferdig og han respekterte dypt som han fikk leke med jevnlig. Når han var voksen ( typ 4 år, vakke bråmoden han akkurat), gikk han overens med alt av hunder - selv hannhunder som ikke likte hannhunder. Men han hadde et godt utgangspunkt i mentaliteten tror jeg. Han var ingen bråkmaker av natur.. Den andre hannhunden jeg har oppdratt er heller ingen bråkmaker, men der spiller genetikken all rolle tror jeg. Han er så overlegent dominant at han ikke gidder bråke og ingen tør bråke med han. . vi hadde ikke noe bevisst opplegg rundt han , bortsett fra at vi slo ned på bråk og aldri trodde på det å ordne opp selv.

Kidden fikk stor dyne og nytt sengetøysett.. det var det han ble mest glad for. Skøyter. Div lego ,( inkl duplo som vi bytter fordi han har vokst fra det ) Puslespill ( 45 brikker ) Spiderman kostyme, matboks og figur Jungelboken bukse og genser sånn fysikksett som gjør at man kan lage strøm av "alt " ( tilmed julebrus fant vi ut ) Froskespill Vi voksne fikk riskoker, tuppeeware som holder maten varm når vi er på turer. Sånn samlebilderamme Veggis kokebok Veldig fornøyde, selv om sambo og jeg egentlig synes gaver til voksne er litt tull. Jeg er veldig fornøyd med at A ikke fikk masse ræl da. Bortsett fra duploen var alt en innertier.

Siden jeg er en litt mindre kontrollerende mor enn din mor, blir dette kiddens julehabitt... Skjorta, vesten og dressbuksa JEG mente han skulle gå med var visst uaktuelle. Jeg skal bruke en enkel sort kjole. Egentlig burde jeg hatt hvit kjole og smultringsveis innser jeg nå, men det er for sent.

Yeah! Da ble det en slags ehm..mening allikevel God jul og godt jobba

Jeg synes det er gøy å stille og gøy å vinne jeg, men jeg klarer bare ikke å bli lei meg for at den lovende valpen min ikke kan få 25 cert.. Jeg ser bare ikke poenget med å jakte cert. Faktisk håper jeg de andre som har Puli-valper her i landet ( det finnes 3 til etter en tjuvparring ) stiller sine hunder snart slik at flere pulier får vist seg frem og forhåpentligvis rasker de med seg noen cert også når den tid kommer. I BIR har vi ikke tjangs mot de fullpelsede noen av oss. So what? Vår tid kommer...

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser. Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg. I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

Er det så hast tenker jeg. Nico vil ikke hevde seg før hun er 4-5 år pga pelsen. Akkurat nå ser hun helt forferdelig ut og det vil hun gjøre i årevis. So what? Hvordan bikkja gjør det som unghund er uansett ikke en fasit på hvor bra bikkja blir som voksen. Loke var omtrent ugjenkjennelig som 4 åring for de som så han som unghund... Jeg klarer bare ikke å ta utstilling så på alvor kjenner jeg...

Jeg har ei som først gneldrer som om det skulle vært fanden selv som kom inn døra, før hun plutselig skifter taktikk og gneldrer samtidig som hun prøver å hoppe opp og slikke de i ansiktet. Når de har klart å få seg frem til sofaen klatrer hun gjerne oppå nakken dems og leker boa i mens hun sleiker og slår med labbene. Det der varer en stund og hun spretter opp igjen hver gang vi plukker henne ned. Hun veier over 10 kg nå, det ække søtt lengre. Vi satser på at det går over med alderen eller at folk bare venner seg til det *rødme*

På julegaven til Nico står det Fra :folka dine. :lol: A kaller Nico for lillesøster noen ganger, men det går mest i "bikkja mi " når han omtaler henne.

Snille dere er! Gleder oss til bilder!

Jeg gjorde det før jeg fikk barn. Nå føles det plutselig unaturlig. Jeg kaller meg ingenting ovenfor bikkja egentlig, og de andre i husholdningen er det naturlig å bruke navnet til når jeg prater med henne. Jeg tror hun mener jeg heter "mamma" da, naturlig nok. Hun hører meg bli tiltalt og ropt etter med det ordet x-antall ganger i døgnet.

Jeg er - ikke overraskende - helt for. Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser. Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .