Mud

Sophia og A må aldri møtes og få barn..De avkommene kommer til å bli diktatorer!

Etter å endelig ha funnet ut at han vil bli arkeolog når han blir stor ( dere aner ikke hvor mye bekymringer en 4 åring kan lage ut av yrkesvalg ), dukket en ny bekymring opp. Hvem skal bli mammaen til barna hans??? Siden jeg ikke kan og kusina ikke kan er det et overveldende spørsmål som man mååååååå finne ut av før man sovner. Når mammaen presterer å si at det er umulig å vite noe om fremtiden og at det faktisk er mulig at vedkommende ikke er født enda ble det rent for mye for han stakkars

En valp som Nico + en baby hadde ikke gått. Det er først nå hun kan omgåes andre barn enn A ( han er herdet ) uten at jeg må passe på konstant. Hun har litt for mye kamplyst og litt for mye gjeting i seg til at jeg hadde orket... Ungen hadde blitt redd bikkja og kanskje skadet. Hun gjeter oss fortsatt i trapper, så jeg prøver å passe på at hun ikke fyker etter kidden hver gang han skal opp og ned, for da begynner hun garantert å gå etter bena hans. Men Pulier har kanskje en del mer drifter enn Sheltier?

Avdelingen til A skal ha undervannstema frem til sommeren. A er den selvsagte prosjektleder Han blir liksom litt over gjennomsnittet opptatt av ting, så alle har fått med seg at han er opptatt av fisk kan man si..

Jeg hadde noen fordeler ved å føde på arbeidsplassen til barnefaren. Han fikk ta med seg babyen inn til meg. Jeg har i ettertid skjønt at mødre som havner på overvåking stort sett ikke får se babyen før de kommer ut. Ellers var det helst en fordel for han tror jeg, han følte seg nok tryggere. Jeg fikk ikke noe sniking i køen og døgnet var såpass hektisk at de vurderte å overføre meg til et annet sykehus når fødselen min fortsatt så ut til å forløpe normalt. Edit: men A drar fordeler av å ha en pappa som feks kunne ta svineinfluensaprøve av han her hjemme og få den sjekket på jobb. Det samme har vi gjort med streptokokk prøver.

Jeg gir fullstendig beng i hvordan jeg ser ut når jeg henter poden Spesielt når jeg er syk. I går hentet jeg i joggebukse. Når jeg hadde operert halsen var det ikke alltid jeg hadde energi til å ta på bh en gang Er man syk så er man syk..

Jeg gruet meg ikke til fødselen. Og selv om jeg fikk en litt kjip fødsel så hadde jeg ikke kastet bort mye tid på å grue meg om jeg skulle hatt en til heller. Det er fort over liksom. Jeg mistet i hvertfall totalt begrep om tid og sted og skjønte ikke at fødselen tok så mange timer. Jeg trodde A var født morgenen 25, han ble født rett inn i 26 Jeg tror det er verre for de som er med..

Ja!!!

Jeg brukte fortsatt vogn på A når vi skulle rekke noe og til og fra barnehagen på den alderen. Kosetur blir noe annet A er visst helt ferdig med å sove i senga mi Natta blir visst kortere i egen seng sier han. I dag hadde lagd et lite xxxxxx i barnehagen fordi han ikke fikk ha på våte sokker. Han har nemlig aldri hatt gnagsår og det var urettferdig. Det endte med at han nektet å spise lunsj Jeg ser han for meg. ..

Kidden og jeg var flinke til det der i fjor vår. Det hendte titt og ofte at vi bare dro rett på fisketur etter jobb/barnehage og spiste "middag" ute ( ble litt for mye sushi og reker, greit med mat som kan brukes som agn ) før vi dro hjem til leggetid. Men av en eller annen grunn glemte vi det litt bort etter sommerferien.

For oss tror blir det nok også en økning i antall turer, rett og slett fordi poden er eldre. Vi har økt det gradvis de siste årene, i fjor sommer fikk han stort sett bare bålmat Jeg visste det var friluftsår , men for oss gjør det altså ingen forskjell

Hun er knallsøt

Nei. Selv om vi bor på det sentrale Østlandet og forrige terroraksjon ga meg noen av de mest skremmende minuttene av mitt liv ( fikk ikke tak i Ask/Pappaen som hadde sagt de skulle på Youngstorget ), så er jeg ikke bekymret. Oddsene er langt større for at ungen dør i akeulykke, bilulykke , av sykdom etc. For min egen del frykter jeg ingen ting mer enn å miste han, så at jeg skal havne i et terrorangrep har jeg ikke ofret en tanke.

Han er flott! Hvor stor er han blitt?

:lol: A ønsker seg også hest og skjønner ikke hvorfor vi ikke bare kan bo i Kongsberg hvor vi har stall...

Jeg gruer meg også til A flytter Eller, til den dagen jeg ikke kan krype inntil han om natten lengre. Desverre flytter han fra meg hele tiden og fra mars skal vi prøve 50/50 Han insisterer på at han skal sove i senga mi når han blir voksen også, og helt ærlig gruer jeg meg skikkelig skikkelig til samsovingen tar slutt. Det er eneste tidspunktet han fortsatt er den lille gutten til mamma. . Jeg skulle ønske jeg kunne fryse tiden.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg kaster kinderegg-leker bak ryggen på A stadig vekk Han husker de ikke uansett. Det eneste som tas vare på er det gule egget. Edikk og bakepulver - bomber er festlig for barn og voksne

Nei, jeg er altså litt usikker. Vi er ganske så teltvante og har ingen romantiske illusjoner om at alt er magisk og harmoni bare man sover utendørs, selv om vi synes det er deilig til tider Å være våken innendørs i et telt med guttungen i flere timer er jeg litt skeptisk til Det er begrenset hvor mye det er å finne på liksom. Han er ikke noe morsom å spille spill med heller for han blir så sur når han taper..

Det gjorde mamma en gang også Når storesøster dro den samme med eldste niesa mi syntes ungen det var helt greit for da slapp hun rotet. Hun takket faktisk moren sin Det var ikke helt det søs så for seg..

Det er jeg faktisk tidels enig i. Spesielt med mindre barn ( mulig jeg endrer oppfatning når jeg har tenåring), så synes jeg konsekvensen skal være "naturlig". Det skal ha noe med hele settingen å gjøre i størst mulig grad og den skal ikke skje senere på dagen eller en annen dag. Jeg har aldri nektet A hverken lørdagsgodt eller dessert ( men jeg har fortalt han at han må spise feks 3 valgfrie biter til av middagen når han knapt har rørt den fordi han bare gleder seg til dessert ), fordi det aldri har vært en naturlig konsekvens. Hadde han kastet godteriet til bikkja feks og ikke hørt på meg hadde jeg muligens tatt det fra han, men det har altså aldri skjedd Hyling i butikk ignorerer jeg til en viss grad. Legger han seg ned får han ligge der til jeg er ferdig da bærer jeg han med meg ut ( han følger ikke etter meg frivillig) . Nekter han å legge fra seg ting eller river ting ned av hyllene blir han bært ut og vi handler ikke. Det høres ut som dette skjer veldig ofte innser jeg, men det gjør altså ikke det Edit: @Krutsi vi har småbruk i skogen som vi brukte i jula, men mann og barn er veldig glad i å sove ute i telt. Jeg synes seng er kanskje litt hyggeligere med alderen, men det er noe eget med å dra på telttur hvor man ikke har annet enn naturen å aktivisere seg med Lysere dager kan være lurt ja. Bål blir det alltid med gutta mine, de skal være store og kalles " herrebål "

Det har vi Det som gjør meg både skeptisk og optimistisk er all snøen. De siste to somrene har A fått gjøre mye egne erfaringer i naturen og fått gå relativt fritt innen synsvidde. Det er jo som å bo i en lekeplass. Men snøen og kulda gjør at det blir mer "telttid " det tror jeg kan gjøre turen mer slitsom. Joda, man kan ake og bygge snøfigurer , men det blir automatisk litt mer innetid uansett. Om sommeren bare legger han seg på en madrass etc ute med en bok når han blir sliten og man trenger ikke kle av og på hele tiden... Jeg ser liksom for meg at det kan bli stress.

Over til noe helt annet. . Vi er jo en del ute om sommeren, men det kaldeste A har vært med på er den turen vi tok i månedskifte april/mai i fjor hvor det plutselig var nesten 10 minus om natta. Han klagde over at han frøys så jeg la han inni soveposen min og bannet på at det var siste telttur i kulda. Men nå ble jeg inspirert til tur igjen! http://artikkel.ut.no/vintertelting-med-barn-1.12109035 Har noen av dere dratt på tur vinterstid med barn? A er bedre enn meg på ski ( jeg er som en nyinflytter som aldri har opplevd snø før , jeg lærer bare aldri ) og nå har vi skikkelig pulk og kan ta med litt til. Nico har selvfølgelig egen vintersovepose og vi har egentlig absolutt alt vi trenger av utstyr og mer til. Varmeflasker , masse soveposer, vintertelt, brenner etc. Vi har alt. Men jeg kjenner jeg holder litt igjen. ..

Les innleggene dine en gang til. Spesielt der du garanterer at konsekvenser i barneoppdragelse vil skape problemer i forholdet mellom barn og forelder på sikt. Og at du ikke oppdrar konforme barn. Jeg har aldri påstått at dine barn ikke blir oppdratt , jeg har påpekt at MITT barn ville blitt uspiselig uten en og annen konsekvens og at jeg derfor ikke har noen råd å komme med. Du parerer da med å sarkastisk ( med sarkasme - ikon ) skrive at " noen barn er sikkert så spesielle" etc. Du HAR en veldig ovenfra og ned holdning som ikke hjelper saken din overhodet, men jeg gidder ikke ta meg nær av det fordi du kjenner hverken meg eller mitt ( helt normale ) barn og derfor ikke aner hva du skriver om. Men å påstå at du ikke har kommet med slike påstander er litt fåfengt da det står svart på hvitt noen sider bakover

Jeg fatter ikke hvorfor du tar ting så personlig. Det er vel du som har kommet med flest negative påstander om oss andre her liksom. Barneoppdragelse for 40 + år siden er vel et av de tydeligste bevisene for at mødre hadde klart det langt bedre uten fagfolks inngripen. På den tiden skulle man amme hver 4 time ( resultatet var at få klarte å amme overhodet ) og man skulle ignorere sine egne instinkter for å ikke få bortskjemte unger. Disse rådene kom fra fagfolk... Mennesket har eksistert litt lengre enn 40 år. Jeg tror de aller fleste foreldre har problemer med å slå barna sine faktisk, ikke fordi det strider i mot loven eller noen har sagt det er feil, men fordi det strider i mot omsorgsinstinktet. Det vi har medfødt slik som alle andre dyrearter. Edit: jeg sliter litt med å se på eventyr som problematisk må jeg innrømme. Barn flest elsker småskumle historier. Om det har noen oppdragene effekt at jeg og A for tiden leser gamle folkeeventyr tviler jeg på. Han elsker historiene og de skal være skumlest mulig. Det er en grunn til kaptein sabeltann er populær.

for mange er det sikkert mulig, men jeg opplevde at mange av foreldrene var veldig usikre selv på enkle ting som å kle på ungen når ungen ikke ville... Jeg har vært på flere kurs og foredrag innen pedagogikk og kan læringsteorien, med mindre noe spesielt dukker opp tror jeg det å lese masse forskjellige bøker og teorier bare virker ødeleggende for meg. Jeg er en teoretiker av natur. Jeg gidder ikke forvirre meg selv.. Spesielt siden hvert eneste barn, hver eneste situasjon og hver eneste foreldrer er så forskjellig at de fleste bøker er irrelevante for de aller fleste. Jeg synes det er ironisk at mennesket er den eneste arten som må læres å oppdra barna sine. Jeg tror helt ærlig de fleste av oss er født med egenskapene vi trenger for å bli gode foreldre , men at all informasjonen vi har tilgang til eller blir som blir dyttet på oss virker mot sin hensikt i de fleste tilfeller.