ida

Snakket dere ikke om den rømte huskyen som ble påkjørt, i går?

Hvorfor sitter jeg og ser Menig Benjamin? Det er jo ikke sånn at jeg ikke har sett den før, liksom @Turb og @Mud Jeg har hørt at de fleste hunder blir svært sky i løpet av et par døgn på rømmen. Det er sikkert svært individuelt og avhenger både av om det var en traumatisk hendelse som bilkollisjon og rase - som husky eller andre polarhunder-, men sånn generelt. Jeg traff forresten en med en lapphund som hadde gått alene i fjellet i åtte måneder. Mattilsynet hadde tømt en gård for hunder og andre dyr og denne karen stakk fra helveteslivet sitt i samme slengen. De så han oppe i åskanten innimellom, men han lot seg ikke fange. Vel, etter åtte måneder fikk de tak i ham og da jeg traff ham, trasket han med sin nye (ja, noen år gamle) eier rundt Østensjøvannet og var svært så gemytlig. Haha, holdt på å glemme. Vår egen Scilos hadde da bodd på gata gud vet hvor lenge, da vi fant ham. Bortsett fra at enkelte gulv er kjempeskumle, særlig kjøkkengulv, og man må fristes med godbiter og gå en labb om gangen, før det er helt trygt, er han ikke nevneverdig preget av sitt liv på gaten helt alene i den svært så viktige valpe- og unghundsfasen. Miljøtrente seg helt selv, han. Så, klarer denne tispa seg, er det ingen grunn til at det ikke skal gå bra. Sannsynligvis vil hun bli grundig bortskjemt, men det er bare deilig

Bedlingtonterriere må hilses på. En gang stoppet en dame bilen sin midt i veien og løp over til buss-stoppet, der jeg sto med Bimbo. "Ååååå, vi hadde bedlington før, jeg bare måååå hilse!" Det er en fantastisk elskelig rase og må bare koses på og prates om Med tollerne er det litt anderledes. Min eldste datter begynner enda å gråte når hun ser en toller. Solo var hunden i hennes liv og hun går litt i stykker når hun blir minnet på at hun er borte. Jeg kan sitte og klappe en tilfeldig røfpels og prate med eieren og så kommer det et blikk eller en greie jeg kjenner så godt igjen og så sitter jeg plutselig å stortuter Stakkars tollereiere som møter oss, sier jeg. Vi må jo virke klin sprø. Men tolleren er og blir hunden i mitt hjerte. Det finnes ikke maken til hund. Jeg orker bare ikke flere. Ikke nå.

Så usigelig trist, Snøfrost Barn kan være noen nådeløse skapninger

Nei, det er helt normalt å måtte prioritere hva man bruker penger på Noen ganger må man spare eller til og med låne i banken for å finansiere nødvendigheter. Når man låner penger, er det kjempelurt å ha en tilbakebetalingsplan. Det er en helt redelig finansieringsmåte. Da Tinka for ørtende gang måtte trekke tenner i fjor, var pengene slutt og da finansierte jeg det gjennom et selskap som vetten samarbeidet med og jeg brukte et år på å betale ned. Ingen renter, men et etableringsgebyr på 450 kroner. Dette er informasjon jeg ikke hadde tenkt å dele med dere, men når jeg først slenger med leppa, må jeg jo stå for det jeg sier. I mitt hode er det viktig å klare seg selv, selv om det betyr at man er rimelig fattig i perioder. Det har noe med selvrespekt å gjøre. Ja og møter du hurper som meg, har det med respekt fra de rundt deg å gjøre, også.

Det er jo det, men fy søren så godt det er å komme aldeles bort en liten stund Det er forresten ikke bare barnefamilier som ikke får til økonomien. Vi ser jo på luksusfellen at både par og enslige også kan rote det aldeles til. Èn ting er de som virkelig går i baret økonomisk, en annen er de som mener at det er helt naturlig å la andre betale for, eller bidra til, at de kan bruke penger de ikke har, i stedet for å ta ansvar for eget liv. Det hører da ingen steder hjemme at man skal spytte i kassa til folk som i utgangspunktet har høyere inntekt enn en selv, bare fordi man har mer kontroll på pengene sine.

Det har nok alltid vært et press blant unge om å passe inn. Husker da Ane fikk sine Buffalosko. Vi spleiset. Hun fikk en Miss - Sixtybukse til jul et år. Og heldigvis var Fruit of the Loom- genserne ikke så skrekkelig dyre I feriene reiste vi til mormor på Lillehammer, eller hennes hytte på Larkollen. Vi var nok privilegerte som hadde hytta Men fra bunnen av mitt hjerte mener jeg at det er vi foreldre som må lære barna våre hva som er de viktige verdiene i livet og hvordan man skal få endene til å møtes, selv når det butter

Uff, altså. Jeg lurer litt på om jeg er litt hurpete og lite forståelsesfull, noen ganger. Eller det vet jeg jo at jeg er, men når det kommer til økonomi, blir jeg innimellom helt matt. Jeg ser jo stadig tigging om penger, gratis ferier, julegaver og til dette og hint på facebook og andre steder av mennesker som i utgangspunktet burde klare seg selv aldeles utmerket. Jeg har en vanlig lærerlønn, ca 12 000 i lån og fellesutgifter på bolig, ca 1300 i strøm (skjønner ikke hvorfor den gikk opp, da jeg hadde betalt for mye i fjor), månedskort, mobilregning, get etc + husholdningsutgifter for to mennesker og en hund. Så kommer det forsikringer, tannlegebesøk, linser og andre utgifter deisende med jevne mellomrom. Det er ikke så skrekkelig mange tusen igjen (om noen i det hele tatt) til klær, frisør, kafèbesøk, hundekurs og andre ting jeg måtte ønske meg, men som jeg ikke må, men jeg syns jeg har det så bra! Jeg har vært alenemor i alle år, og jammen overlevde jeg årene med småbarn, uten å tigge, også. Et år fikk de hver sin stol med hjertesete til 250 kroner til jul. De var kjempeglade og jeg gikk liksom ikke i kjelleren fordi de ikke fikk mobiler og laptoper eller playstation. Ikke reiste vi til utlandet på 20 år heller. Vi hadde ingen penger, men vi hadde hverandre. Har andre et annet forbruk, eller er det noe jeg ikke ser? Beklager om jeg høres litt selvgod ut, men jeg mener det ikke sånn. Jeg har ligget våken mange netter og lurt på hvordan vi skulle ha råd til mat siste uken før lønn, men med voksne barn og nedbetalt studielån, er økonomien bedre, selvfølgelig Jeg syns bare at det er merkelig at folk med normal inntekt, eller to som bidrar økonomisk i husholdningen, ikke klarer sine egne utgifter og lurer litt på hva det er jeg ikke ser.

Jeg syns seks kilo er akkurat passe. Nå skal det sies at jeg har syntes 12, 17, 21 og 25 har vært akkurat passe, også Men Tinka er den første lille hunden her i huset og definitivt ikke den siste! Jeg brukte litt tid på tilvenning, men godbiter kan knipses og hun er så trygg og tøff i de fleste situasjoner at all den løftingen jeg planla å drive med i møte med store hunder, har ikke blitt noe av

Tenker så mye på dere og på om det gikk bra. Det der er noe av det grusomste man kan oppleve som hundeeier. God bedring til Sølve og mange tanker til deg Fint du anmelder

Rasespesifikt fôr er vel en temmelig ny greie. Så nytt at gamle meg finner det litt fjollete. Men jeg fôret mine på Flatazor fra begynnelsen av åttitallet. Så vidt jeg husker var det både størrelse- og alder-inndelt. Etterhvert fant jeg det bare i Moss og da byttet jeg fôr. Råfôr har også vært tilgjengelig så lenge jeg har hatt hund. Det var kanskje ikke så in å bruke det, men det fantes. Dyrebutikken på Majorstua hadde frossent råfôr i kilosposer

Nå så jeg den, jaja. En god ting kan ikke tulles med for ofte!

Er alle gneldrebikkjer vakthunder? Bare spør, jeg altså.

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng.

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. Lykke til og god bedring

Endelig noe nyttig den klædden kan brukes til Men jeg er redd den boka detter i vannet om hun slipper den, hvis den derre låsknappen ikke er på, da Påskeegg nå? Det kommer da ikke fram før påskeaften? Det må ha skjedd en feil.

Skjønner ikke?

Jeg har enda gang med dør inn til stua, enda det er 100 år siden jeg har hatt stikke av hund Dessuten er det ni etasjer med trapp og låst dør i bånn, her Det hender forresten at Tinka tar trappa og jeg tar heisen og da kommer vi ned omtrent samtidig. Ikke at hun ville gått noe sted om alt sto på vid gap, heller Har jeg noen råd, tro? Ja, altså. Tren på sitt og bli med døra som går opp og igjen en million ganger. Tren, ikke bare forhold dere til det når dere skal ut, eller inn. Tren innkalling, uten å hanke inn hunden! Innkalling skal være supergøy (og bety lek og tøys og godbiter), ikke et signal om at man skal fanges. Hvem gidder å komme da, liksom?

Det var da noe fryktelig kjent over den kelpien og den spanielsaken som plutselig stakk nesa si opp i skjermen min, da de reklamerte for neste ukes veipatrulje, @Marie? Edit: Nå er det neste episode og jeg kjente jammen meg igjen mannen som holdt de skrekkelig irriterende hundene, også

Nå skal ikke jeg si at dette gjelder her, men når i all verden ble det så vanskelig å venne hundene til å være alene hjemme? Jeg har hatt hund(er) i hele mitt voksne liv og studert eller jobbet nesten hele tiden. I korte perioder og der det har vært mulig, har jeg tatt med svært unge valper på jobb og/eller gått hjem i lunsjen og luftet. Jeg har også ofte hatt hund fra før, når neste hund er kommet i hus og det har vel gitt en viss trygghet og læring til nykommeren. Mine hunder har forøvrig alltid tilgang på hele leiligheten. Brukte ikke lekegrind til barna engang, jeg.

Jeg er en ihuga flexihater og fatter ikke poenget med iddiotboksen i det hele tatt. Hvem fruen er det som går på tur med hunden i et jaevla fiskesnøre, liksom? Kan man ikke slippe hunden, så hold den i bånd, da. En sånn uforutsigbar og merkelig mellomløsning på boks, er bare teit. Men den artikkelen var virkelig ikke god.

Tinka tråkker fort utav sånne løse dresser. Jeg ønsker fremdeles tips om trange bodies. Vi har jo den kattebodien etter operasjonen, men den dekker ikke beina

Fordelen med stor seng, er at man kan legge seg ned ved siden av barnet og lese og synge litt og sovne litt og våkne ved midnatt og finne sin egen seng, hvis man gidder

Jeg vil gjerne ha kondomdress. Det er ikke varmedress hun trenger Har aldri sett dem på Eukanuba sin stand, men jeg har kanskje ikke sett etter, heller.