Ikke bagatell, men frekkheten til folk som mente at jeg trengte all verdens råd og søppel etter deres unger, fordi jeg var alene om å oppdra mine barn, irriterte og irritrerer meg. Husker jeg fikk en søplesekk med klær etter sønnene til en jeg studerte med. Stygge, utslitte gutteklær med hull, nupper og flekker som ikke lot seg vaske bort. Min lille ia fortjente rene, hele og pene klær, hun. Selv i min mangel på penger, klarte jeg fint å holde henne med klær fra HM og Cubus. Hva skal en 5 årig prinsesse med en utslitt spidermanntruse med gylf? Helsesøster som ubedt begynte å formane meg om ulempene ved å ha ungen i senga, for tenk om jeg fikk en kjæreste, tok kaka. Kanskje hun skulle hevne seg fordi hun droppa ut fra et studie jeg fullførte. Hva vet jeg. Blir irritert og lei meg bare jeg tenker på disse episodene. Jeg har fullført mine studier, tatt meg av mine barn helt selv, hatt hund(er), full jobb, ingen bil, ingen penger og klarer meg aldeles utmerket. Trenger jeg råd, ber jeg om det