I det siste har jeg fått øynene opp for et par raser jeg aldri har vurdert som annet enn rimelig uinteressante for meg tidligere.
I vinter hørte jeg en liten bjelle fra skogen, da jeg gikk opp bakkene etter jobb. Klingklanget kom stadig nærmere og jeg stoppet jo for å se hva som dukket opp. Ganske snart kom den strihårete dachsen Helga (vi er nå introdsert på en skikkelig måte) tuslende fra stien og diltet rett bort til meg. Hun holdt seg sånn ca en meter bak meg videre opp veien, så jeg snudde meg og spurte om hun var sliten. Joa, det var hun, så jeg løftet henne opp og bar henne de lange femti meterene hjem (ja, hennes hjem, da) og smeltet totalt. I dag hadde jeg hennes mer berømte samboer Rabalder på fanget hele veien til NKK (matmor til disse dachsene + en del andre hunder sin jobb og like ved min jobb) og for en hund!
I dyrebutikken i Storgata på Lillehammer kom det trippende inn ei snerten DSG i vinterferien. Hun var litt forsiktig, smekker og bare fantastisk nydelig
Ja, så nå ser jeg på strihåra dachs og DSG med helt nye øyne Snålt av en halvgammel dame å få øynene opp for raser som jeg har sett rundt meg "bestandig".