Tyfonia

Jippi! Fine bilder Dette var kjempetrivelig! Vi snakkes i kveld på lydighetstrening *lete etter klikkere*

Min teori er at på mange måter vil ikke hunder dominere mennesker. Dersom du hadde blitt adoptert av en flokk elefanter. Hadde du ville utfordret matriarken for å bli lederen? Jeg ville ikke. Grunnen til at et dyr føler for å bli den dominante lederen er fordi de vil forbeholde seg retten til å parre seg med hunndyrene. Hunder vet svært godt at vi ikke er hunder- at de ikke er mennesker. Dette ser vi på måten de hilser på hver art på. De møter mennesker med hopp og slikk, søker blikkontakt for annerkjennelse og oppmerksomhet. Når de treffer andre hunder, bruke de svært ofte "dempede signaler" eller "jeg er slett ingen trussel- signaler" dvs. slikking rundt munnen sin, vikende øyenkontakt, en helt annen måte å bære kroppen sin på. Hunder vet de får mat hver dag, fri tilgang på rent vann, fysisk aktivitet, leker og ting som er bare deres. De vet også utmerket at de ikke er mennesker- så det er absolutt ingen grunn til at en hund skal ta over en menneskeflokk. De gjør det heller ikke. Når de ankommer huset vårt for første gang er alt i huset preget av vår lukt og livsstil. Vi mennesker er rett og slett paranoide når det kommer til bikkjer. Jeg husker å ha blitt fortalt at når hunden snur ryggen til meg, er dette en måte å vise trass på. Men ville han ha snudd ryggen til meg om han ikke stolte på meg? Det å snu ryggen til noen (gjerne for å bli klødd på ryggen) er et tegn på ekstrem tillitt. "Jeg stoler på deg med livet mitt". Det er også et dempende signal. Så tilbake på det med bitinga: De biter ikke for å sjefe over oss. De biter når de tror de trenger å forsvare seg selv- eller noe de vil ha i fred. Dette er veldig situasjonsbetinget om hvorfor en hund biter, men det er skjeldent eller aldri på grunn av såkalt dominans. Dominans er noe de utøver seg imellom som art, ikke på andre arter. Hvorfor? Fordi de får alt "gratis" av oss, så hvorfor sloss for noe de får uten å måtte sloss? Grunn nummer to: på grunn av forskjeller i art vil man ikke produsere et levedyktig avkom. Nå ble det veldig mye rot her, men jeg anbefaler deg å lese noe moderne litteratur, det som angår dominans og lederskap og hundens språk og adferd.

Jeg er helt forelska, jeg Han er helt nydelig!

Haha Sambo har fått seg en lærepenge eller to eller tre. Obelix jafsa etter han da han grabba etter halsbåndet da bikkjene barka sammen. Jeg venter til hundene trekker pusten innimellom brølinga, før jeg gir meg til kjenne. Da holder jeg henda av fatet! Bare lokker og lurer som ei hulder mot snopeposen i skapet. Funker hver gang

Elektrisk tannbørste Barbermaskin for kvinner Sminkeskrin med tre etasjer Kopp med SBT på Tekopp- sett Te Ansiktsmaske Pysjamassett Brødbakemaskin- elter, hever og steker Knivsett Ildfaste former Nytt kommodeskap til badet Og mye, mye mer

Selv orienterte hundetrenere har foreslått vaffler! Dette tror jeg ikke er så dumt. Jeg ville kuttet ut mesteparten av sukkeret, men vaffler er ærlig talt ikke det værste man kan gi hunden heller. Jeg traff en gang ei dame som bastant skulle gi hunden sjokolade (jepp melkesjokolade) fordi dette var så godt og at INGEN av hennes hunder hadde noen gang tatt skade av sjokolade... Pølsebiter er ikke noe bra, men jeg bruker hva det pokker meg skulle være for at hundene mine skal jobbe med glede og lyst. ...bortsett fra sjokolade...

Nå har jeg desverre ingen sider å referere til, men slike som tar imot bestillinger på halsbånd, pleier ikke de å lage seler også? Kanskje de kan gi deg inspirasjon? Jeg skulle ha trekksele til Staffen min, de jeg fant passet gjerne i lengden, men ikke i halsen. Så jeg kjøpte meg en non- stop free motion nomesele http://www.non-stopdogwear.no/index.php/nsdw/Produkter/Trekkseler , splitta den litt opp i halsen og tilpasset den i remmene. Flagrende remmer ble klippet bort og svidd i endene. Da passet selen helt perfekt.

Jeg lagde nettopp en sånn av dongeribukse. Bikkjene er helt skrullete Oi beklager dobbeltpost

Hærlig!! Har du tilfeldigvis et bilde på lur?

Slike saker varmer godt i kalde tider

Hos oss spiser de ikke om maten ikke blir servert hjemme. Når vi reiser bort for helga, spiser de kun et par tørrforkuler. Staffen er værst. Han sultestreiker Klart han pjusker i seg litt mat, men kanskje halvparten av "dagsdosen".

Noen som vet hvordan man lager dekken av fleecepledd? Noen som har gjort det her?

Skikkelig bamse, jo *klemme på*

Tusen takk Men det har gått en god del prøving og feiling her, da, og det hender jo at jeg ikke følger så godt med. Det skjer så skjeldent at jeg ikke alltid får det med meg. Men heldigvis går det an å "snakke" til dem. "Nok, nå!" sier jeg strengt, også blir vi litt lysere i stemmen og finner noe snop i skapet som de kan kose seg med og glemme hvorfor de ble sure Minner meg om mamma da søsteren min og meg kranglet. Mamma: "Nok nå! Se her, nå skal vi lage vaffler" oss jentene: "Jaaa!" Lurer på om oppdragelse er arvelig. Hadde man god oppdragelse som barn, smitter det over på hundeholdet, mon tro? Nå skal jeg ikke skryte på meg noen lydighetschampioner. Det er det fint lite av her Edit: Jeg var heller ikke noe "lydighetschampion" som pike heller

Hun er så søt at det får utspill på blodsukkeret mitt

Nettopp! Jo mindre hundene får barke sammen jo mindre dårlige minner får de av hverandre. Det er slett ikke værst å ha to hannhunder som i tillegg er gode kompiser edit: og jeg mener det er viktig å veilede dem til et godt forhold, samt å forhindre krangling

Han blir to år 11. juni og heter Obelix

Du sier noe der... Jeg har en enkel regel i huset, jeg. Den går ut på at vi ikke skal ta på /ta etter hundene når det er amper stemning eller at de nettopp har fått en kraftig irrettesettelse. Jeg tenker dette kan virke svært truende for hunden om kjefting og deretter et forsøk på kroppskontakt etterfølger hverandre. Nå er det ikke ofte de får kraftige irrettesettelser, bare når de nettopp har barket i hop, det skjer så og si aldri. Istedenfor klarer vi å distrahere dem før de barker sammen, og dette er jo greit ettersom det funker fint hos oss.

Ser ut som om hun er klar for å gå langtur der

Hahahaha! Det glemmer jeg ALDRI! Ville bare leke, han :D

Riktig! Har du sneket rundt p forumet?

Nei, ingen av delene.

Dersom jeg opplever noe slikt igjen, kommer jeg til å si "Kom her, Tyson!" På en lokkende, glad måte mens jeg hopper avsted i en annen retning. Dersom jeg kjefer på ham, blir det bare værre. Jeg har heldigvis mye "mommypower" over ham. Han er en skikkelig mammagutt Takk for svar, folkens

Jeg ble litt inspirert av en annen tråd her. Som noen vet, har jeg en 3 år gammel SBT. Han er en hærlig liten bisk, men han er litt rar av og til. Her er et scenario: Vi er på hundeklubben. Han er løs nede på plassen ettersom vi er alene, bortsett fra noen som trener på inngjerdet bane. Hunden er ferdig å trene, de kommer gående nedover veien og hunden er løs. Hundene løper mot hverandre og begge blir stående og stirre på hverandre som hunder pleier å gjøre før det braker løs. Tyson står i ro. Så skjer det noe! Idet jeg nærmer meg, og Tyson merker dette, barker de i hop. Hvorfor gjør han dette? Venter han på meg? Føler han det er tryggere å angripe når "mamma" er der? Vil han banke opp den andre bikkja før jeg rekker å ta ham derfra? (Ikke skyt, scenarioet er simulert, men basert på en virkelig hendelse. Dette skjer også om vi står i kø på vei inn på agilitybanen) *forbereder seg på juling*