Pringlen

Seriøst Leste du overhodet det du siterte nå?

Selvsagt. Å spore mennesker er i utgangspunktet lavterskel for en hundenese. Virkelig! Men med mange spor og lukter overalt, skal allikevel rett spor skilles ut. Og i en stresset situasjon skal alt klaffe. På jobb slik, vil det ikke være noe slingringsmonn og "prøv igjen". Så selv om oppgaven er lett ut i fra hva en hund KAN utføre, så er det ikke nødvendigvis enkelt å få det til å gå på skinner...

Det nærmeste man kommer enn så lenge, er vel agrias dogbreed profiles. De er i hvertfall tilgjengelig for kjøp for raseklubbene. Jeg tror (men skal ikke si noe sikkert der) at NKK har åpnet for registrering av diagnose i DW. Det må i så fall gå gjennom raseklubbene.

Tja. Den eneste hundesporten som får større mediadekning her til lands foregår vel med blandingshunder De har vel sine stamtavler og registere? Og oversikter over resultater? Så der det er interesse og tiltak, så skjer det også ting. Uten at jeg tror den jevne produsent av miniatyrblandinger, doodler og ikke minst "bc blandinger født bak en låvedør" bryr seg om hverken å lage registere eller merittere bikkjene sine på noe vis.

Kun i aktivitetsgrener. Prøver som sier noe om spesifikke egenskaper, er ikke åpne for blandinger. Og det er jo greit nok? Man får jo selv velge hva man vektlegger ved valpekjøp. Man er jo heller ikke dønn avhengig av prøver, for å se egenskaper (selv om det er det enkleste) Man kan jo bli med foreldredyra på jakt (eller hva man må ønske å se)

Det er jeg helt enig i. Og det er vel ofte derfor det lages bevisste blandinger av forholdsvis like raser. Enten formålet er en trivelig familiehund til en rimelig penge, eller en jakthund med spesifikke egenskaper. Det er for eksempel ganske vanlig å lage rovvilthunder av foreldre som er gode på rev, gaupe eller bjørn. Mange av disse er svært gode. Men de kan selvsagt ikke prøves på offisielle jaktprøver, uten at det er noe problem. Om disse hundene er bedre enn rasereine, kan selvsagt diskuteres. Trolig ikke. Men så lenge det er et marked og et behov, så ser jeg ikke problemet. Selv har jeg aldri hatt noen blandingshund, men delte hjem med en hygenblanding. En fantastisk jakthund, som jaget fulle dager til hun ble avlivet 14 år gammel. Hun ble kjøpt inn fordi "de jager sikkert ikke noe dårligere enn en raserein, og billige er de også". Og det stemte Forøvrig grunnen til at jeg har hygen i dag. Hun skal stilles på utst. og prøver, defor ble det renraset. Ellers kunne jeg like godt hatt en blanding. Dette velger man jo helt selv, ut fra hvilke interesser man har?

Jeg tror at greia i NHL er at hunden må være registrert i et eller annet raseregister. Men det behøver ikke være FCI. Det er vel derfor ikke FCI godkjente raser blir regget der. Som presa, am.bull, patterdale osv.

Blandinger kan starte i aktivitetsgrenene alt de orker (LP, AG og blodspor) Men de kan naturlig nok ikke oppnå championat. Var det det du mente med at de ikke kan starte i elite? (for det kan de vel?)

Mange prøvetyper/grener er jo ment som en vurdering av arvelige egenskaper/ avlsvurdering. Det i seg selv utelukker jo blandinger..

Nå spør jeg bare fordi jeg er nysgjerrig. Hvorfor og hvordan mener du en vanlig familie ikke takler en jaktgolden? For andre jakthundraser er det liksom en forutsetning at de fungerer som nettop vanlige familiehunder, når de ikke jaktes med, og det er tross alt store deler av året. Da raser som på jakt arbeider fulle dager som krever enormt både fysisk og psykisk. Vel krever de fleste endel mosjon for å ikke spise opp hus og heim, men stress og mas er ikke normalt...

Tenkte jeg også.. Og at de muligens ikke døde helt av seg selv

He he, ja jeg ser jo at de kaller det retriverjakt, å slenge noen dummyer rundt om kring Og nei, du finner nok svært få ikke-jegere blandt deltakere på prøver for elg, drivende og fuglehunder. Og ikke minst- hundene må fungere til praktisk jakt, for å fungere på prøve... Unntaket er kunsthiprøver, hvor det også er mulig å trene uten å jakte reellt. Men der er konkuranseaspektet fjernet fra prøvene, så det er ikke lenger så attraktivt for folk med rene "prøveresere". Ser jo at det kan være et problem for utviklingen av retriverene.

Tja. Det er vel ikke nødvendigvis så ekstremt for alle delte raser Men "jakt" retriverene avles kanskje vel så mye for andre hundesporter, som for faktisk jakt? Det aner meg at alt dette stresset og aktivitenen det snakkes om, muligens ikke er helt ønskelig hos en hund som faktisk skal fungere som en god apportør... (med mindre du skyter enorme mengder fugl, så er faktisk hundens største oppgave å vente - uten å røre seg I skarp motsetning til hunder som jakter/arbeider aktivt før skuddet.. Og der er ikke stressede og overaktive bikkjer særlig ønsket)

Jeg kjenner for så vidt ikke rasen. Bare hørt fra canariofolk som har prøvd seg med dem. At de er veldig trivelige og enkle hunder, men med så mye helseproblemer, at vedkommende gav opp rasen. Når det kommer fra folk med DC, sier det vel sitt...

Veldig enig i at avl er en viktig del av "problemet". Det ser man kanskje aller best hos små, hyperseksuelle selskapsbikkjer. Pluss hos enkelte "machoraser". Sånn sett er det kanskje like greit at verstingene blir snippet? Så får de i hvert fall ikke formert seg Hos de fleste jakthunder er slike kjønnsfrosker ikke eksisterende. Fordi det ikke er brukbart, og ergo ikke blir avlet på... (unntaket er div terrierraser...)

Jo da, det er helt klart et marked for "snillere" melk. Disse gjør det riktig bra. Med eget osteprodukt, salg av kjøtt mm. Der får ku og kalv gå sammen lenge, og skilles gradvis ved at kalvene får gå inn i en egen avdeling når de ønsker. Slik blir kua vandt med at kalven ikke dilter med henne hele tiden, og samtidig har det trygt. http://www.nyr.no/grondalen-gard/

Merkelig regel for økologisk melkeproduksjon, da. Er jo egentlig bare å plage kua for å lure forbrukeren? Men det finnes jo de som har dem sammen mye lenger, og skiller dem gradvis med spesialbygget fjøs

Det sier seg vel egentlig selv. Det er absolutt ikke uvanlig at dyrebarn er dødfødte. Mor vil selvsagt sture litt, men de er nå innrettet slik at de glemmer svært fort, og går videre i livet. Klart det vil være værre når de skilles (eller ungen dør) etter at de har fått knyttet bånd...

Herregud, skjønner at jeg aldri skal streame en bikkjefødsel Men enda så kjedelig det er, så må man titte innom

Jo da, D=2 ser jeg... Nesten koselig, det jo

Den jeg hadde var helt elendig Tørket ekstremt dårlig...

Dober er lett å avle tilbake til "renraset" utseende. Jeg hadde ei skrullete dobertispe som jeg omplasserte til "feil folk". Der ble hun tjuvparet med en dober/schäferblanding. Det var ikke mulig å se på valpene at de ikke var ren dober. På støverene kan man godt få bra rasepreg i første generasjon blanding også, men det er jo gjerne raser som er ganske like i utgangspunktet..

Du må gjerne prøve å finne øvre del av ribba på støveren, altså. Men nedre del kan altså skimtes. Mulig hu er et misfoster altså, i så fall er hun ikke alene om det

Uten at jeg skal mene noe om bikkja på bildet over her.(den ser absolutt fin ut, og man dytter jo gjerne inn et måltid for å fylle ut underlinja for utst og fotografering) Men det er ikke uvanlig at man kan skimte nedre del av ribbeina, selv om øvre del er så godt polstret at man ikke kjenner dem uten å grave godt. Antar det har noe med brystkassas utforming å gjøre. Støveren jeg la ut bilde av på forrige side er slik. Og på det bildet er hun i hva jeg vil kalle utstillings/sommerkondisjon. Litt småfet, altså Nedre del av ribba kan alikevel skimtes fra andre vinkler...

Nei, med hele ribba på tørk, og hoftekuler som tyter fram, vil nok alle være enig i at bikkja er mager Og klart det ikke er mulig å avstandsbedømme en tykkpelset hund, med mindre den er helt ekstrem ene eller andre veien. Avstandsbedømning kan være så som så i mellomsjiktet på kortpelsede hunder også.. ???