Caroline

Her i huset bor det idag fem hunder av tre forskjellige raser, alle tilhørende i gruppe 1.

Jeg håper også det. Ikke fordi det er noe problem å ha henne her, men fordi jeg ikke har tid til å trene og konkurrere selv med tre hunder. Hun er med på treninger da, og vi trener sitt med kontakt både foran og i utgangsstilling, dekk, bliøvelser, lek, og har begynt med (metall)apport. Veldig artig frøken å trene, litt mer livat enn mora, men ikke fullt så mye fres som i halvsøstra. Burde kunne bli en morsom treningskompis og konkurransehund. Hun er så langt veldig fin i miljø også, og har god konsentrasjonsevne for å være så ung. Pen er hun også, og har allerede to BIS-plasseringer fra valpeklassen.

*dytte opp* Moira ønsker seg fortsatt fôrvert

Det var lenge siden! Nå kom jeg på alle de gamle bildene mine fra sonentreff, så her er en ung Tulla.

...og der ble det ikke Bø på meg. Dommerendring til ikkenordisk dommer Jeg som så gjerne ville ha et aspirantarbeid på et sted det pleier å komme både mange og ganske gode aussier.

Foreløpig meldt på tre, så får vi se om det kommer med fler etterhvert, eller om det får holde.

Jeg har ikke møtt så mange av disse "seige og ubrukelige hundene", jeg, men mulig jeg vanker i "feil" miljø. Mine jobber for hva det skal være; tørrfor, agurk, brødsmuler, riskorn, ja dere skjønner poenget. De liker å jobbe, liksom.

Mannen har sveisa så det passer perfekt til min bil. Ikke bur, men gitter foran og bak, pluss plate. Alt er skrudd fast i innredningen. Så er det litt plass mellom gitteret bak setene og gitteret inn til hundene, så jeg har plass til leker, apporter, telt osv., og plata ligger oppå hjulbuene så jeg får bord og tøybur under. Det går an å sette inn skillevegg, men så lenge jeg har bare mine egne med ligger de mer behagelig sammen i ett stort rom. Tre aussietisper klarer å ligge forholdsvis rett ut inni her. Det er ikke skillevegg her selv om begge sitter på samme side.

Jeg har som sagt aldri sett en, bare en tegnet illustrasjon. Mulig noen har linket til et bilde en gang, men av de jeg selv har sett, så har alle hatt ører med løft fra kinnet, og de har vært båret framover, uansett hvor tunge de har vært. Edit: Akkurat på aussie er det litt viktig å huske på at ALT annet enn stå- og houndører er godtatt. Det står ikke i standarden at noe skal eller kan foretrekkes foran noe annet. Personlige preferanser er helt greit det, jeg ønsker f.eks. at mine skal ha symmetriske ører, siden jeg må gå og se på dem hver dag, men hva andre foretrekker er meg revnende likegyldig. Jeg klarer helt fint å se hundens uttrykk og øreansats selv om ørene ligger forskjellig, liksom.

...med mindre det er en norsk rase og den har fått CK *pirke*

Jeg kaller det ikke hengeører når de ikke _henger_. De tipper jo framover fra skalletaket, de henger ikke på siden av skallen. DP vil jeg si har vippeører/kippører. Vet ikke helt hva korrekt terminologi er på f.eks. schnauzere og en del terriere, men hengeører blir helt feil i mitt hode. En cocker spaniel har hengeører. Edit: Ja, bilde i profil er veldig lurt, DA ser man om ørene er korrekte eller hound ears. Der ser man bretten tydelig. Hound ears har IKKE en slik brett.

Jeg skjønner ikke helt hvor alle ser så mange hunder med hound ears jeg, for jeg har til gode å se en live med faktiske hound ears. Det er enorm forskjell på tunge/lavt ansatte/store ører og hound ears. Hound ears. Google det, liksom.

Hengeører henger på siden uten noe for for stivhet i brusken som løfter dem opp og fram, vippeører tipper framover på forsiden av hundens hode. Google "hound ears" og se hva som dukker opp. Major difference. Ja, ørestørrelsen varierer, også øreplasseringen og ørets utforming. Ser noen som har mer runde ører enn trekantede f.eks, mange har lette, mange har rosenører. Ører på aussie er like lite forutsigbart som haler Jeg har selv to med små, ganske lette ører og en med middels store, foreløpig ganske passelige. Tibra sine er faktisk nesten litt små. Litt morsomt siden mange mener at alle disse "showhundene" har så store og tunge ører. Avalon, som har ganske store, men ikke for store, dog noe for tunge/lavt ansatte ører. Tunge, men de er framovertippede, trekantede og dermed innenfor standard. Tonks, som i en alder av snart 3 fortsatt har ører som går opp og ned, her med ett av hvert. De er forøvrig også bittesmå: Det er godt man skal ta helheten i betraktning og ikke bare alle disse detaljene, da hadde man til slutt bare sittet med masse feil og en hund som ikke hang sammen.

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script> Eksempel på kritikk på en hund med ståører stilt for rasespesialist. *klippe navn osv* 3KVAL Feminin tispe. Bra hode, noe store øyne. Har dessverre to ståører. Tilstrekkelig hals. Bra lengde og beinstamme samt vinkler. Bra pels og farge. Burde ha beveget seg med et lengre steg, og med mer drive. Pris p.g.a ørene. Temaet om premiering og ører på sheltie har blitt tatt opp bl.a. på dommerkonferanse for rasen, og der kom de fram til at ett ståøre er blå/VG, to er gul/G. Såvidt jeg vet holder ihvertfall rasespesialister fast på dette fortsatt, og det er jo forutsatt at hunden ellers egentlig er en god hund.

Gemytt er nevnt i standarden. HD-problematikken må du gjerne prøve å ta opp med raseklubben. Jeg har prøvd uten hell i mange år å overbevise flere av dem som har sittet eller sitter i styret, men det er lost case, så jeg kjører mitt eget løp når det gjelder helse og krav til MINE avlsdyr. Synd, men sant.

Hvem har skrevet det? Jeg skrev at for å få endret noe ang. ørestilling og hvor mye det trekkes for, må det endres i rasestandarden, og skal den endres her, må den først endres i rasens hjemland. Det har da aldri stått noe om helsekrav i rasestandarden? Det er opp til hver enkelt raseklubb om de vil ha strengere krav enn NKKs generelle anbefalinger. Såklart det varierer, og det varierer også hvor hyppig det er med feilstilte ører innenfor en rase. Selvsagt er det lettere for en sheltie å få ståører enn det er for en golden, ettersom sheltien ideelt sett skal ha 1/3 kippede ører og en golden skal ha hengeører... Det som er sikkert er at en mister en del av uttrykket og dermed rasepreget når ørene står eller henger på en annen måte enn beskrevet i standarden. Noen raser, f.eks. aussie, kan ha enten vippeører (lette eller tunge) eller rosenører, men ståører er feil der også, samt s.k. hound ears (ekstreme hengeører, som henger på siden av hodet og ikke framovertippet). Ja, ønsker vi oss ikke alle en ideell verden? Hadde det bare vært så enkelt.

Tja, en sheltie med ståører f.eks. vil sannsynligvis ikke få annet enn good i utstillingsringen, og oppfyller da ikke engang (de latterlig lave) kravene til raseklubben. Ører har for de fleste raser utrolig mye å si for type og helhetsinntrykk. Det er ikke noe vits i å komme med "jamen, da får man endre rasestandarden", for det kommer ikke til å skje, da den må endres først i rasens opprinnelsesland.

I en ideell verden vil man selvfølgelig "bare" avle på hunder med naturlig korrekte ører, men det pleier å finnes et "par" andre og litt viktigere ting å ta hensyn til når man velger avlspartner til bikkja, og dermed kan man ende opp med hunder som kanskje ikke har ideelle ører, men som allikevel har andre kvaliteter man ønsker å ta med seg videre i avlen.

Har du prøvd med showshine til hest?

Tunge ører blir nesten aldri bra, dessverre. Jeg har aldri teipet på denne måten her, så jeg kan ikke si om det hjelper eller ikke, jeg har bare klippet og klippet og har da begynt i veldig ung alder dersom jeg ser tendensene til at de blir tunge (det ser man tidlig). Lette ører er myyye enklere å få til enn tunge.

Søkt om noen arbeider igjen, så får vi se om jeg får eller ikke.

Mine raser er begge lett lavrektalgulære med normale proporsjoner (altså ikke korte bein ifht kroppen). Høyde/lengde ca. 9:10 (noe lenger enn høy), de skal hverken virke høystilte eller lavstilte, dvs. det skal være like mye hund fra manke til bunn av brystkassen som fra under brystkassen til bakken (50/50), som Jeanette forklarte tidligere her. Pels under magen kan selvsagt gi en illusjon av at beina er kortere osv.

Jeg er Oslojente, oppvokst på Skedsmo og bor i Vestfold, og jeg sier selvsagt "våmm", som seg hør og bør for ei med hovedsakelig romeriksdialekt. Akkurat som jeg sier "ælj" og "bannan".

Ja til hest, men ikke hvis det bare blir stress. Synes man skal ha tid til å komme tidlig, kjenne på atmosfæren i stallen, hilse på hestene og ha god tid til puss og stell både før og etter. Jeg jobber på rideskole, og ser dessverre alt for mange som kommer fem på og raser avgårde så fort hesten har snudd seg inni boksen etter de er ferdige. Hest er moro og givende, men det skal være koselig både for folk og dyr

2 x sheltie, en av hvert kjønn, begge usikre hunder. Ellers har jeg vært heldig, men vi har hatt et par tilfeller på jobb der andre ble bitt, og der var den ene breton og den andre am.bulldog (den bet alle utenom meg). Bretonen bet i forbindelse med slåsskamp med annen hund (som den bodde sammen med, begge hanner), bullen (også hannhund) var bare uoppdragen og ekstremt uforsiktig med munnen sin. Jeg kunne helt sikkert blitt bitt mange flere ganger, hadde jeg ikke vært nøye på å bruke munnkurv på hunder jeg ser kan finne på å bite/prøver å bite, i forbindelse med kloklipp og annet stell. Dét er nemlig overraskende mange.