Caroline

Hvis det er RC, så er de virkelig ENORME! Tror de er større enn vanlige kjøttboller, tilogmed. Husker vi delte en sekk som hadde sprukket da jeg jobba i dyrebutikken, det var jo et halvt måltid i ei kule

Huff ja, 11 år i august. Tida flyr, men jeg kan ikke si jeg begynner å bli gammel heller, jeg var bare veldig tidlig ute Jeg regner nok også med at det har skjedd en del, eller håper, er vel mer riktig. Det var jo gamle føden. Jeg rakk både gamle føden på St.Olavs og Ahus faktisk. Skikkelig "heldig" der Ikke mye pasienthotell og sånt stas. Da jeg fikk yngste var det kaos (rett før St-Hans og fødeboom), så vi lå 4 stk sammen på dagligstua (!) første døgnet, fordi de ikke hadde plass. Så ble vi flytta andre dagen til et annet firemannsrom, og da hadde jeg fått nok, kan man si. Venta til etter Føllingsprøven bare fordi vi ikke hadde bil, og det ble tungvint å dra tilbake alene. Og hun blir 9 om en knapp måned. Hjelpes.

Da har pipa fått en annen lyd siden 2005, ihvertfall. For det første trodde de ikke på mensterminen min, og satt UL-termin til nesten en mnd etter menstermin, som vil si at jeg til nød kunne gått helt til slutten av september da, med menstermin 21. august. Pga. jeg var mye bortreist i forbindelse med skole og utplassering, så var det faktisk bare 2 aktuelle dager befruktning kunne ha skjedd, med mindre jeg var jomfru Maria 2, hehe. Han kom 30. august, av seg selv, heldigvis, og var da 4110 g, så han hadde jaggu blitt litt av en kladd å få ut om jeg skulle gått så lenge de mente jeg skulle (og 28 timers fødsel og unge som satt fast på vei ut var i grunn nok) Håper de har endret seg, da. Skal sies at fastlegen min var enig med meg, men det hjalp ikke på UL-terminen. Første gang var jeg sånn klassisk utålmodig, og ble supermisunnelig når andre i termingruppa mi "sneik i køen" og slikt. Andre gangen var det mye hyggeligere å være gravid, og jeg innstilte meg selv på å gå lenge over termin, så jeg ble nesten litt snurt da hun kom allerede 5 dager over termin. Jeg hadde mine plager jeg også, bekkenløsning fra uke 7 og halsbrann av en annen verden, men det ble altså mye hyggeligere å være gravid når man ikke gikk og tenkte på å få ungen ut fortest mulig.

Det ble samme runden baklengs i går kveld i gangtempo, og igjen i dag (men da jogga vi igjen), da jeg har hatt besøk hele dagen, pluss masse klubbarbeid, men fortsatt bedre enn ingenting. Også den følelsen, når man tar på ei bukse man ikke har brukt på et par måneder, som var i trangeste laget, som plutselig var litt stor

Korte runden i dag, har så mye som skal ordnes, men 4 km er bedre enn ingenting. Får se til kvelden om jeg får tid til å gå en god tur da.

Det er en sånn en jeg fikk nå, det. En sånn jeg bare ikke kommer til å finne fôrvert til, fordi jeg ikke har noe lyst. Hvor ofte får man den perfekt tegnede blue merle tispa med helt kort hale, liksom? Jeg har ikke klart å lage noen før, ihvertfall. Hun fikk meg til å holde pusten da, siden hun kom sist som nr. 10, og de fire tispene som kom før hadde alle lang hale, og tre var overtegnede. Hvor kul hun er vet jeg jo ikke enda, men jeg blir litt overraska hvis ikke Tonks sine valper blir noe kule, altså.

Hypermobil jeg også, men ikke i knærne eller armene, her er ankler, hofter og rygg mest utsatt. Har heldigvis *bank i bordet* klart å spare ryggen, men hoftene og anklene er litt ustabile, og liker spesielt dårlig glatt underlag. Hjalp ikke med to runder med heftig bekkenløsning for 9 og 11 år siden heller, akkurat. I dag ble Cirka med på tur alene, og jeg prøvde å finne en ny runde, men endte opp ved golfbanen og fant ingen sti som gikk rundt den, så da måtte vi snu. Det ble noen strekker med gåing i dag, rett og slett for å finne ut hvor jeg var hen, og hvilken vei jeg skulle ta tilbake, men det ble 7,7 km, og tiden ble 56 minutter (stort sett bare skogsterreng). Tror jeg har klart å finne en rytme og et tempo som gjør at jeg ikke mister pusten helt, men holder meg hele tiden i grenseland, men uten å måtte stoppe helt opp for å hive etter pusten. Virker som om det er et tempo som passer hundene godt også, de går i jevnt trav hele veien.

16. mai ble det ikke løping, da gubben tok med seg de jeg hadde tenkt å løpe med, men jeg og Tibra gikk oss en god tur på ca. 7,5 km (mobilen døde underveis og stoppa på 6,5 km). I går var jeg så støl som bare pokker, litt mindre i dag. Kroppen har også samla masse vann de siste dagene, for brått hadde jeg gått opp nesten 2 kg! Bare vann, og nå er jeg nesten tilbake igjen, men jeg leste litt om det der, og det kan visst ha sammenheng med å være støl. I dag er jeg rastløs, etter en dag med ingenting i går, bare matlaging og valpekos, så jeg tror jeg er nødt til å løpe en runde etterhvert.

Vi tørka også støv av grillen i dag, og fy søren så godt! Prøvde meg på en erstatning for potetsalat (tåler poteter veldig dårlig), men i tillegg til potetsalat i dag, i tilfelle det ikke ble godt. Men det ble det! Mye bedre enn potetsalat, tilogmed. Blomkålsalat, som ikke minst er mye kjappere å lage enn potetsalat fordi man slipper skrelling og koking. Neste gang blir det bare blomkålsalat Lagde også hjemmelagde grillspyd av kjøttdeig med biter av squash, som ble kjempegode. Har masse rester, så da slipper jeg å lage middag i morgen. Ellers ble 17. mai særdeles rolig her. Kjørte rundt for å finne et tivoli, fordi jeg ville ha sånne lange lakrisstenger, men etter å ha kjørt land og strand og endt opp i Sandefjord, så hadde de det ikke Det ble erstattet med en diger frozen yoghurt på 7eleven, men jeg kjenner fortsatt litt på skuffelsen etter en 17. mai uten lakris, altså.

Ååh, Friskis! Det er mange år siden. Lollipop og Friskis kan ikke sammenlignes når det gjelder smak, altså Begge er gode, men de smaker overhodet ikke det samme.

Vi hadde strømbrudd i går kveld, midt i episoden. Var ikke særlig glad i Skagerak da, og det verste var at det var planlagt strømbrudd. På 16. mai! Uten å varsle om det. Det går jo ikke an? Tenk på alle de som sto i panikk og strøk bunadsskjorter, hadde kaker i ovnen og whatnot. Nå ja. Den kom tilbake i løpet av natta, så jeg fikk endelig sett resten nå. Jeg vil ha mer! Likte Osha, så det var noe dritt at de måtte knerte henne, men de knerter vel stort sett alle før eller siden Og Daenerys Digger henne!

Gratulerer med dagen, alle sammen! Det fikk bli bildereprise, ettersom flaggene ligger i skapet bak valpekassa, så der kommer jeg ikke inn

Har løpt 20,9 km denne uka, fordelt på fire turer. Det er ikke så langt, men det er skogsterreng store deler av veien, og en del bakker, så det er tungt. Mye tyngre enn å løpe på asfalt og grus, men hofter, knær og ankler er mye mer glad i at jeg løper i skogen store deler av veien. I dag løp jeg uten pause for første gang! 4 km i strekk. Veldig fornøyd med meg selv, altså, selv om det ikke går superfort enda. Hvis jeg ikke er spesielt støl i morra, så blir det en tur da også, for tirsdag og 17. mai vil si veldig lite trim Tar med schäferfdyret og Cirkusen igjen i morra, så de får slitt seg ut litt. Det er jo det beste med denne løpinga, at bikkjene får trim samtidig.

Er ikke noe glad i gult (eller gull) Og rød blir det ikke, jeg trives ikke i rødt. Det blir blå eller grønn, hvis det blir Romeriksbunad En eller annen gang.

Jeg har aldri klart å bestemme meg for hvilken bunad jeg skulle valgt om jeg fant ut at jeg hadde hatt råd til det. Ønska meg det til konfirmasjonen, men fikk en billigere festdrakt, som egentlig bare er stakk og skjorte med ulljakke til. Hadde jeg valgt den gangen, hadde det nok blitt Romeriksbunaden, ettersom jeg som ungdom bodde der, men siden da har jeg flyttet så mye at det ikke lenger er "hjemme". Jeg har slekt på veldig mange steder. Foreldrene mine er begge fra Oslo, stefar fra Romerike, bestemor på stefars side er trønder, farmor og hennes slekt på biologisk side er fra Nordland, morfars slekt kom fra Kristiansund. Jeg vet ikke helt hvor jeg føler jeg har mest røtter, egentlig. Oslodrakta er ikke aktuell tror jeg. Kommer sikkert til å havne på Romeriksbunad til slutt allikevel, men da er jo spørsmålet hvilken farge. Jeg kler grønt, men trives bedre i blått. Evig dilemma! Kommer til å bli minst min sønns konfirmasjon før jeg eier min egen bunad (selv om det bare er 4 år til).

Jeg er selvsagt helt enig! Ikke lenge førde får øyne nå, da blir de enda søtere Men de var ganske søte her tidligere i kveld også. Fy flate som de vokser. Hvordan alle skal få plass der om ei uke, det lurer jeg på.

Samme erfaring her. Jeg har tilogmed satt bort voksne hunder til folk med katt, og det har også gått kjempefint.

De vokser seg til Begynner å jevne seg litt mer ut i størrelse nå, synes jeg. Ingen var veldig små, men River var veldig svær i forhold

Jeg brukte elastisk sjal helt i starten (0-4 mnd kanskje), og deretter hadde jeg diverse vevde sjal og meitai, men meitai var definitivt favoritten, og jeg hadde flere spesialbestilte med egne mål, farger og annet dilldall Slynge var det eneste jeg aldri ble komfortabel med, men det er jo de som elsker det også. Mine var såpass tette at det var utrolig deilig å kunne ha med bare ei lita vogn til den eldste, og bære den yngste (hadde ikke bil, så det var mye gåing og kollektivt). Lærte meg også å amme i sjalet, og det var utrolig praktisk når man var ute på farta. Skremmende hvor lenge det plutselig er siden

Joda, de er nok like overtegnet fortsatt, for de har hver sin hvite side på hodet, de lå bare tilfeldigvis "riktig" vei da jeg tok bilder. Prøvde å ta bilder av alle forfra, men de ville ikke helt samarbeide Håper de i det minste får litt pigment på øyelokksrendene, da ser det litt bedre ut enn hvis de er helt rosa i huden. F.eks. andre siden til Amelia Eller straks Kommer ikke magisk noe mer farge der, altså, men at pigmentet kommer i huden, det håper jeg. Edit: Pokkers autocorrect da, får ikke skrive S-t-r-a-x

Eh, ja, det var jo det jeg snakket om også?

Mye kulere å kalle det Heavenly Bouncing Day, eller noe? Himmelspretten, liksom

Eller "keep the puppy", for de av oss som kan det

NBF-butikken?

Det ene utelukker ikke det andre, for min del. Jeg føler meg så mye bedre psykisk av å være i aktivitet og føle at kroppen fungerer, og blir tilsvarende dårligere psykisk av å føle at jeg er tung, dvask og slapp.