Kefir

Tilstand: Pent brukt. Forfatter: Esther Verhoef-Verhallen Pris: 30 kr God og utfyllende bok på engelsk om hunder og hunderaser, med mye tekst og bilder. Kan hentes på Slependen i Bærum. Finn.no-lenke

SOLGT

http://www.finn.no/f...nnkode=36956233 1200 kr for det gule og grønne buret med tilbehør 850 kr for Ferplast Jenny-buret (med gråblå bunn) med tilbehør 50 kr for reiseburet Ekstrautstyret selges veldig billig Hentes på Slependen i Bærum, Akershus. Kontakt meg på telefon eller mail, kontaktinformasjonen finner dere i annonsen

Takk. Da viser det seg at man ikke helt kan sammenlikne Hallgrens 4 timer med Rugaas' 1/2-1 time, ettersom Hallgrens definisjon av aktivitet omfatter mye, mens Rugaas kun snakker om fysisk mosjon. Hvorvidt Rugaas har rett eller er alt for slepphendt med mosjoneringskravet skal jeg ikke komme med skråsikre meninger om ettersom jeg ikke er noen ekspert på det feltet.

Altså at en hund kun trenger én times aktivisering hver dag, sånn gjennomsnittlig? Hvor har hun skrevet eller sagt det?

Hadde det kun vært det at han bjeffer kunne de jo mye lettere jobbet med det, det er ikke det at de er nødt til å ha en hund som aldri noen gang gir fra seg et bjeff. Hovedproblemene er all den andre negative atferden jeg har skrevet om utover i tråden :/ Hunden kan forresten sitt, og er relativt flink på det å sitte for godbit. Men når noen kommer på døra tror jeg det er relativt vanskelig å få kontakt med ham, og det å få ham til å sitte tviler jeg på at hadde vært mulig å få til slik det er i dag. Hva mente du med en "NEI, dette orker dere ikke å ta på dere"-hund, at han er en lost case? Tror nok ikke det blir ny hund fra FOD-gården om dette ikke fungerer, det blir nok alt for mye gambling ja. Blir vel heller voksen hund fra f.eks. oppdretter, eller fra flink tidligere eier som ikke kan ha hunden lenger av legitime årsaker, men som har gitt hunden en god og stabil oppvekst slik at hunden ikke kommer med masse bagasje og negative nykker.

Jeg har ikke fått snakket så veldig mye med mamma ennå, så det kan være at noe av informasjonen min er litt mangelfull eller ikke helt nøyaktig. Men slik jeg har forstått det gikk det greit når hundetreneren var der. Gizmo var litt roligere etter helgen med færre inn og ut døra (tror ikke det var assistenter innom lørdag/søndag), så han oppførte seg ikke totalt ille da hun kom inn døra. Dvs., han bjeffet og bråkte fælt, men nappet ikke, og etter hvert roet han seg og kunne få litt kos og godbiter. Hundetreneren mente at han ikke virket aggressiv, men derimot muligens/sannsynligvis (?) stresset og at han hadde en del vokt i seg - tror det var det mamma sa at hun hadde sagt, i hvert fall. De fikk beskjed om å ignorere ham når han bjeffet/knurret på andre og at besøkende også skulle ignorere ham, for så å gi godbit når han roet seg ned. Problemet med dette er at mamma og familien ikke kan forvente at alle som kommer inn døra skal gjøre dette, det er jo slettes ikke alle som er glad i hunder eller har hundetekke, for ikke å snakke om de som er redd hunder. Så da var løsningen å stenge ham inne på et annet rom når noen kommer inn døra, og la ham være der til han roer seg ned. Ellers skulle de ikke kaste ball o.l. med ham ettersom det trigget både stresset samt at når han henter ballen og rister den så "dreper" han den, og den atferden er ikke heldig hos en hund som ham. Når det gjaldt matforsvar skulle de begynne å gi bare litt av fôret i skålen, for så å gi resten litt og litt fra hånden, via skålen. På den måten skal han lære at hender ved matfatet bare er positivt. Så alt i alt synes hundetreneren at han virket mer ålreit enn hun først hadde trodd. Dessverre har han begynt å oppføre seg verre igjen. Dagen i dag var visst veldig stressende i følge mamma. Han har flere ganger hisset seg opp og knurret til og nappet/glefset i buksebeinet til en assistent som er mye inne hos mamma, helt uten grunn. Hun er rolig og vant med hunder, så ikke er hun redd heller. Likevel reagerer han sånn på henne, selv etter at hun har vært inne i huset i flere timer. Det virker som at atferden er verre når mamma er hjemme, mens når mamma er ute er han "roligere" og sitter ved døra og venter på henne, og oppfører seg mer ålreit mot assistenten. Han blir også helt bajas på tur. De hadde vært på tur i dag og møtt en annen hund. Hundene snuste på hverandre og alt var veldig rolig og avslappet, men da de gikk hvert til sitt hadde han plutselig klikket i vinkel, bjeffet, dratt i båndet, knurret og oppført seg helt dust. Mamma bare gikk videre uten å reagere stort på oppførselen hans, og etter hvert roet han seg. Men samme reaksjon kom på nytt da de møtte en mann senere på turen. Han gikk en annen vei og var 10 meter unna, likevel reagerte hunden kraftig. Og i kveld, da stefar kom hjem og mamma var inne på kontoret med hunden, reagerte han også veldig. Han spurtet mot stefar, og så jo at det var ham, men likevel gjorde han utfall og knurret noe voldsomt. Mamma skriver i en melding at han virket veldig aggressiv, og litt som om han ville beskytte mamma. Dette trass i at de har prøvd å gjøre det slik de siste dagene at det er stefar og lillesøster som styrer mest med hunden, går turer med ham, gir ham mat osv. Spørs om dette bærer riktig vei... PS: Jeg må forresten skryte litt av FOD oppi det her, de betalte nemlig hele summen for timen med hundetreneren Det hadde ikke mamma og dem forventet.

Pfff, det har da ingenting med saken å gjøre! Jeg ser heller på det på den måten at jeg er for intelligent til å bli lurt av slike bilder HAHAHAHA!

Jeg er tydeligvis ikke skitten nok i sinnet, for jeg så ikke noe "dirty" i noen av bildene før jeg så ordentlig etter

Sånn bare for å pirke litt, så stemmer det ikke at det er null kalorier i grønnsaker. Kanskje du ikke mente det bokstavelig, men det er greit å presisere ettersom det er mye forvirring rundt mat og ernæring, både i hundeverden og menneskeverden. Det stemmer derimot at det er lite kalorier i de fleste grønnsaker. Nå vet jeg ikke hvor mye en gjennomsnittlig aktiv hund av moderat størrelse skal ha i seg hver dag (noen som vet?), men jeg regner med at de få kaloriene de får i seg via grønnsaker ikke har så mye å si fra eller til nei. Som sagt, vet at dette ble pirking. Beklager på forhånd

Jeg pleier å plukke opp flere ting på en gang som skal til omtrent samme sted, og så "har jeg ikke lov til" å slippe dem før de ligger der de skal ligge. Etter mange slike runder er det plutselig ryddig igjen. Men det er kanskje hakket verre å rydde hos andre, spesielt når det er "helt bomba". Så ille blir det liksom aldri her hos meg

I dag får de besøk av hundetreneren, jeg er spent på hvordan det går. Husker ikke nøyaktig når på dagen det var hun skulle komme, men tenker jeg ringer hjem til mamma i kveld for å få en rapport. Er jo mamma og familiens hund, men jeg kjenner nesten litt sommerfugler i magen på vegne av dem Jeg tror ikke FOD visste hvem oppdretteren var, mener å huske at de kommenterte det at de ikke er så opptatt av sånt. Kan høre med mamma om det står noe om det i papirene de fikk med fra FOD. Jeg har også tenkt tanken at oppdretteren sikkert har interesse av å høre hvordan det går med hunden. Godt å høre at det går bedre med den ene dp-en din nå! Hvis dette ikke fungerer skal i hvert fall mamma og familien være nøye på at FOD får god informasjon om hvorfor det ikke fungerte. De vurderer også å beholde ham inntil ny eier er funnet, slik at han slipper nok en tur innom FOD-gården. Han er jo ikke en hund som fungerer godt der på gården, ble veldig nervøs, engstelig og stresset. Dessuten er det en stor fordel at eventuelle nye eiere kan ringe mamma direkte og få snakket med henne, slik at vi kan unngå så godt det kan gjøres at denne situasjonen oppstår igjen. De nye eierne må få vite om alt det "negative" med ham, slik at de vet hva de går til. Det kan godt hende at vi har tenkt litt for mye på størrelse, ja. En faktor når det gjelder størrelse er at lillesøster på 14 år skal kunne gå turer med hunden, men på den annen side, jeg gikk jo turer med flere mellomstore til store hunder da jeg var yngre enn henne! Hvorvidt det var lurt eller ikke skal jeg ikke gå inn på (), men det gikk som regel helt fint. Kommer jo veldig an på hvordan hunden oppfører seg på tur. Var ikke klar over at cavalieren ofte har en del ressursforsvar, det er jo greit å notere bak øret. Puddel har vi tenkt litt på, og er en av rasene som fortsatt vurderes å ta en nærmere titt på om det ikke ordner seg med dvergpinscheren de har nå Mamma er litt små-allergisk, så det er viktig med en hund som hun mest sannsynlig ikke vil reagere på. PS: Veldig god tanke det med at en hund ev. kan assistere søsteren min, men hun er dessverre alt for syk for det (type sengeliggende i mørkt rom). Men noe vi har hatt litt i bakhodet er at det hadde vært flott med en hund som kunne blitt med på besøk til henne i ny og ne, og f.eks. ligget rolig i senga ved siden av henne. Da er jo igjen det med røyting og ikke for stor størrelse et poeng. Mye som må tenkes på!

Herlige hunder! Klikket meg egentlig inn i tråden pga. trådnavnet da, jeg ble så nysgjerrig om denne "Kahlo" het Frida Kahlo, og jaggu gjorde hun det. Elsker navnet, ettersom min ene tamrotte heter nøyaktig det samme. Vi har tydeligvis litt lik kunst-smak

Jeg må bare nok en gang få takke for alle svar, alle tips og all støtte. Det er veldig godt for oss uerfarne å kunne lufte tanker og å få tilbakemeldinger fra folk med mer erfaring. Jeg har vært hundegal siden jeg var liten og lest utallige bøker om hundetrening og -atferd, men mye av kunnskapen er litt rusten nå, og det kan dessuten uansett ikke måle seg med å ha praktisk erfaring. Skjønner hva du mener. Det jeg prøvde å få fram var at det at han reagerer på stress på denne måten kanskje kan tyde på at han generelt ikke er verdens mest stabile eller familievennlige hund, og at han kanskje aldri blir helt "riktig" for mammas familie, selv om han kan bli mye bedre? De hundene jeg kjenner godt til som jeg tenker på som fine familiehunder kan jeg ikke se for meg at hadde reagert på samme situasjon med vokting, knurring og glefsing/napping, fordi de hadde et mye bedre og mer stabilt "grunnlag". Vet ikke om jeg får fram det jeg prøver på nå? Så du har nok ganske sikkert rett i at denne hunden ikke har det riktige grunnlaget. Mener å huske at FOD nevnte at han ikke hadde blitt så fint behandlet som valp, uten at jeg er helt sikker på dette. Han har også vært innom 2-3 hjem før oss. Vi tenkte aldri på at det var lurt med barnevennlig hund iom. at det ikke er barn i familien lengder (yngstesøster er jo en rolig og moden 14-åring), men det du sier med at hunder som er vant til barn nettopp er vant til mye bråk og folk inn og ut av huset høres veldig riktig og logisk ut. Takk for tipset En labrador eller golden hadde vært midt i blinken sånn gemyttmessig, men jeg er redd de blir for store og aktive (også er det denne retriever-røytinga da, hehe). Men en på Dyreprat nevnte cavalier king charles spaniel, og det kan jo være en mulighet, samt andre små/mellomstore raser med litt mildere og enklere gemytt - og uten det fremtredende vokterinstinktet. Tror ikke FOD visste så mye om hunden, de hadde kun hatt ham inne 1-2 dager da vi fikk ham med oss hjem, om jeg husker riktig. Tror han hadde vært inne hos dem en gang før og. Slik jeg forstod det har han hatt 2-3 hjem før oss, men virket ikke som at FOD hadde informasjon om hele historien hans. Takk for lykkeønskninger Jeg merker at mens når jeg skriver innlegg her inne virker det mer og mer som at avgjørelsen om å ikke beholde ham allerede er tatt, og det stemmer jo ikke. Men man må jo også prøve å være litt realistisk. Blir som nevnt veldig spennende å se hvordan det går med hundetreneren på besøk på mandag. Tusen takk for koselige ord Ja, ingenting hadde vært bedre om alt løsnet litt etter mandagen med nytt treningsopplegg. Hadde vært slik en lettelse, både for familien og for stakkars lille vofsen. At ting tar tid tror jeg alle i familien er OK med, så lenge man merker fremgang og har trua på at det opplegget man følger vil fungere.

Kopierte inn forrige innlegg fra Dyreprat, så jeg glemte å endre det litt slik at dere som ikke kjenner til meg og familien skjønner greia. Søsteren min er alvorlig syk og har en omfattende assistentordning, hun bor rett ved mamma, og assistentene er inn og ut hos mamma flere ganger daglig. Det er dessverre ingenting vi kan gjøre med det, selv for en liten periode. Huset er heller ikke lagt opp slik at det går an at assistenene kommer og går uten at de er i samme rom som hunden. Det kan godt hende at roten til mye av atferden er stress, ja. Men er det "riktig" av en hund å reagere på stress ved å bite, glefse, vokte og knurre? Eller må det da også ligge mere bak? Kan veldig godt hende at dette blir feil familie for hunden ja. Vi vet lite om hvordan han har vært tidligere, annet enn en kommentar på FOD sin facebookside fra en som hadde ham før oss, som nevner at han knyttet seg veldig til henne (hun hadde samboer) og at han "blir fort sjalu".

Tusen takk for alle svar! Både jeg og mamma leser alle innleggene her og setter stor pris på det. Bjeffingen når noen kommer på døra er ikke lenger det verste problemet. Hadde det kun vært oppspilthet-bjeffing når noen ringte på eller kom inn ytterdøra hadde det ikke vært alt for ille. Det er denne aggressiviteten som er verst. Om det kommer av usikkerhet, nervøsitet eller et vokterinstinkt vet jeg ikke, eller kanskje en god blanding. Han reagerer i hvert fall med sinna-bjeffing og knurring på de fleste lyder, selv når noen går rundt inni huset. Han har også vist tydelige tendenser til vokting av ting, samt at han ble ganske "på" en av assistentene til søsteren min som var innom mamma i dag (hun er syk, bor rett ved mamma, og assistentene er inn og ut av huset til mamma daglig). Hun er ganske usikker på hunder, men satte seg på huk for å hilse på ham. I starten virket han rolig og så ut til å nyte det å få kos, men så begynte han å bli mer og mer på henne, begynte å klatre på henne og viste tegn til å ville jokke. Virker som at det er myyye testosteron i denne hunden. Kanskje ikke helt heldig mtp. hvor mye trafikk det er i huset til mamma, folk inn og ut, og ikke minst Vilde på 14 og hennes venner. Fungerer dårlig da med en hund som kan finne på å knurre og glefse. Ettersom dette problemet er litt større enn mamma og dem føler de kan takle på egenhånd har de kommet i kontakt med en hundetrener som kommer til dem på mandag for å ha en privat time (Kjersti fra Hund i Harmoni). De ble anbefalt henne av damene fra FOD-gården, så jeg regner med at hun er flink. Hun sa i telefonen at det kan høres ut som at dette kanskje ikke er riktig hund for familien, men det er jo greit å prøve litt mer først, slik at man er sikker på at man har gjort det man kan, samt at man tar riktig valg. Ingen av dem har jo lyst til å gi ham opp, for han er jo også en søt og god hund innimellom problematferden, og de har jo så vondt av ham og. Nei, ingen enkel situasjon det her. Hadde han kommet til f.eks. en enslig person med mere hundeerfaring tror jeg ikke det hadde vært så alt for vanskelig å få ting til å fungere med mye trening og tålmodighet. Men helt ærlig vet jeg ikke helt om han er riktig hund for familien - selv om det er trist og kjipt å tenke den tanken. Jaja, får se hvordan det går på mandag. EDIT: Endret litt av teksten ang. assistentordningen.

Har ikke fått sjekket det ennå, det blir vel ikke veterinærbesøk før prøvetiden er over tenker jeg, og de er sikre på å beholde ham. Han elsker mat, hadde akkurat en bitteliten treningsøkt med ham hvor han jobbet ivrig for knøttsmå agurk-biter, haha. Hvis alt oppstyret rundt besøk handler om usikkerhet eller vokting kontra oppspilthet kan det kanskje være en idè å la besøkende slenge mat til ham, ja? For det vil ikke kunne forsterke den negative atferden? Ja, stressnivået stiger til topps i løpet av veldig kort tid. Han har på èn måte slått seg greit til ro her virker det som, men på en annen side ikke. Han ser ut til å slite med å legge seg ned for å slappe av i løpet av dagen, han kan plutselig sitte på gulvet og nesten duppe av i sittende stilling, slik ser det i hvert fall ut. Og det trass i at buret hans med pute i og pledd over står åpent 2 meter unna. Det at han har vært her i veldig kort tid er absolutt en faktor når det gjelder stressing og bjeffing, men nappingen og voktingen av mamma? Jeg tenker at det er noe som kan bli verre over tid, jo mer trygg han føler seg her. Vi vet dessverre lite om hvordan han har vært i tidligere hjem, utenom en kommetar på FOD sin facebook-side om at han ble veldig knyttet til èn person. Tror det hadde vært veldig greit å prate med en erfaren hundetrener e.l., men hvordan går man fram? Er det noen som vet om noen flinke hundeinstruktører i Bærumsområdet, ev. Oslo? Har aldri vært så opptatt av dvergpinschere før, men de er jo utrolig søte da innser jeg nå, spesielt de som er black and tan. Nydelige ansikter på dem

Takk for svar. Jeg er hjemme hos mamma nå. Da jeg kom inn i gangen bjeffet han fælt. Døra inn til gangen var lukket, han hørte meg men kunne ikke se meg. De andre satt og spiste rett innenfør døra til gangen i spisestua, og de bare ignorerte ham. Jeg ventet en stund i gangen til han var stille, og så kom jeg helt inn. Da var bjeffingen i gang igjen, og han hoppet til og med opp og nappet i buksa mi. Alle fortsatte å ignorere ham, men de hilste på meg. Etter noen minutter var han såpass rolig at han satte seg ned, og først da hilste jeg på ham. Det gikk fint, og han fortsatte å være rolig og ålreit. Vi var så klart litt overrasket over at han hadde nappet i buksebeinet mitt, men håpet at det var noe som ikke ville gjenta seg og som ville roe seg ned med tiden. Men så, senere i kveld, begynte han å bjeffe fælt igjen fordi han hørte at det gikk i en dør i underetasjen. Bjeffingen eskalerte når han hørte at stefaren min kom opp trappen, selv etter at han så hvem det var. Da stefaren min kom helt opp beit hunden ham i buksa, mye mer ordentlig denne gangen enn da han hadde nappet meg, og knurrebjeffet. Han slapp igjen fort, men bjeffingen fortsatte en liten stund, før han løp tilbake til mamma som satt i sofaen og satte seg ned mens han skulte på stefaren min. Virket helt klart som om han voktet mamma, og det noe voldsomt og. Ikke bra! Hvordan skal vi ta fatt på dette problemet? Èn ting er en hund som bjeffer, det kan man leve med og trene på. Men en hund som etter så kort tid (3 dager) vokter mamma såpass at han nappebiter andre i husstanden?? Mamma og dem vil jo helst ikke gi ham opp så fort, men samtidig er det utrolig viktig at vi tar fatt på dette på riktig måte. Det er folk ut og inn her mye hver eneste dag, blant annet lillesøster på 14 og hennes venner, så de kan ikke ha en hund som oppfører seg slik.

Mamma og familien har endelig fått seg sin første hund nå (etter tenking og mye om og men), en 3 år gammel dvergpinscher-hann fra FOD-gården. De hentet ham på mandag, så alt er jo fortsatt veldig nytt både for ham og dem. FOD-gården visste ikke så mye om ham, han har visst ikke hatt den beste starten på livet og er litt forsiktig av seg, men han ser også ut til å fort få tillit til mennesker og elsker oppmerksomhet og kos. Hittil går ting veldig greit, han ser ut til å ha slått seg til ro, han har noe hverdagslydighet på plass og ser også til å lære utrolig fort - dette er vel litt typisk rasen? Men noe de sliter med, som også dessverre er typisk rasen, er denne bjeffingen. Han bjeffer visst ekstremt hver gang noen kommer på døren. Det er ikke "boff boff" og så ferdig, men full hals med bjeffing og delvis knurring. Når han får hilse på de besøkende går det greit igjen, han ser ut til å være en menneskeglad og vennlig hund. Hvordan skal de reagere når han oppfører seg slik? Han reagerer ikke så mye på "nei". Det kommer mye mennesker inn og ut døra hjemme hos mamma, så det er viktig at han etter hvert roer seg ned og ikke tar på seg oppgaven å vokte huset mot alle og enhver, for da ser jeg for meg at både han og familien kan bli ganske stresset på sikt. Én metode er vel å ignorere slik oppførsel, men mamma mistenker at bjeffingen for ham er selvforsterkende, og i så fall vil jo ikke ignorering ha særlig effekt. Avledning fungerer heller ikke så bra ettersom han er vanskelig å få "kontakt med" når han er i gang med bjeffingen. Jeg hadde ideen om at de kanskje kan, i ro og fred og uten kjefting og styr, ta ham med inn i et annet rom og lukke døra hver gang han reagerer slik, for så å slippe de besøkende inn i huset, og ikke la ham komme ut av rommet før han roer seg. Teorien min er at han på den måten lærer at vokting ikke er hans oppgave (selv om raseinstinktene hans sier at det er det), og at bjeffing kun fører til at han ikke en gang får hilst på de besøkende - altså negativ straff. Alle tips og tanker tas i mot med takk

Nydelig hund, og for et fantastisk fint navn! Elsker Fridas malerier

Jeg spør egentlig mest av nysgjerrighet: Er det noen her på forumet som bor i nærheten av Bærum? Nå har jeg verken egen hund eller er frisk nok til å gå lange turer og slikt (er syk med M.E. og har lite energi), men jeg bare lurer.. Det kan jo hende at jeg blir friskere til sommeren, og da hadde det vært litt moro å møte noen andre herifra for en liten hundetur. Jeg låner naboens ville labdrador innimellom, og kjenner en annen dame borti her med en husky som muligens også kunne blitt med. Da er vi jo to stykker hittil *ler* Er ikke sikkert at det ville blitt noe av da, men det er jo moro å undersøke mulighetene?

Jeg synes mange napolitanske mastiffer kan være kjempeflotte hunder, men jeg vil nok aldri ende opp med en selv.

Dette er ikke min hund, men naboens hund som jeg pleier å gå turer med innimellom Hun heter Hera og er vel omkring 2 år?