jma

eneste man skal passe på er å kjøpe guppy hanner med litt liten avrunda halefinne.

jeg har forhørt meg på akvaforum og fått "grønt lys" på å ha platy og endlers guppy med kampfisk. endlers guppy skulle visst være enda enklere/mindre aggresiv enn annen type guppy, og derfor kunne gp fint med kampfisk. Men så er det vel også viktig og ha litt gjemmesteder og sånt så de får muligheten til å gjemme seg og få litt fred og ro fra hverandre? Platyene er jo innmari fine da, og der er jo både hunnene og hannene fargerike.

jeg kjøpte mitt første akvarium i forrige uke det er på 70 l. Driver nå med fiskeløs innkjøring med salmiakk metoden.. håper jeg får til dette her, hehe.. merker at det er veldig mye å lære! ser ut som om jeg nå har fått en del trådalger (?), prøvde og ta vekk en del av det ista... Jeg tar utgangspunkt i en kampfiskhanne når jeg velger fisker til mitt akvarium. Har vel kommet fram til at det mest sannsynlig blir kampfisk, et par acistrus oppdrettsvariant, noen platy og noen endlers guppy. kanskje det er noe for deg og? guppyhannen har jo flotte farger, og platyene er også kjempefine.

så flinke dere er! jeg tegner jeg og, men på den gammeldagse måten

saphire: det øverste bildet der var helt nydelig

Takk takk

Tusen takk vet ikke helt hvor stor han er nå jeg, men tror han er ca 65 cm høy, og 53 kg.

et skrytebilde fra helga. Damien ble nr. 2 av 10 i unghundklassen på NHL utstilling, på Morokylien. hadde jeg absolutt ikke forventa.

takk nææh, når damien kom i "puberteten" så fikk de en mye mer stiv holdning mot hverandre. og vi hadde et par episoder hvor de begynte å knurre og småkrangle tilsynelatende helt uten grunn. så vi holder dem adskilt. bedre å holde dem adskilt og være på den sikre siden, enn at de ikke tåler trynet på hverandre. men vi regnet ikke akkurat med at de kom til å bli perlevenner heller så men ramos var veldig flink med damien når han var valp, det skal han ha.

en liten update på Damien. merker litt at han har begynt og komme i puberteten, men han er stort sett bare snill og grei. vi har akkurat begynt å trene litt grunnleggende lydighet igjen på hundeklubben, og det gikk veldig bra idag. merker at han begynner å finne andre ting, som lukter i gresset feks, mer interessant enn meg, men synes det over all går veldig bra. han er blitt 9 mnd nå.

så skjønn

Alaska Husky 1 Australian Kelpie 3 Australian Shepherd 7 Azawakh 2 Basenji 8 Beagle 1 Berner sennenhund 7 Bichon frisé 1 Bichon havanais 1 Blanding 11 Bearded collie Belgisk fårehund, groenendael 7 Belgisk fårehund, tervueren 7 Boerboel 2 Border collie 6 Border terrier 1 Boxer 3 Briard 2 Breton 2 Bullmastiff 1 Cairn terrier 1 Cavalier king charles spaniel 8 Chinese crested powderpuff 2 Chow chow 1 Clumber Spaniel 1 Collie Langhåret 1 Collie Korthåret 2 Dalmatiner 2 Dansk svensk gårdshund 1 Dobermann 1 Dogo Canario 1 Dvergpinscher 4 Dvergschnauzer hvit 1 Dvergschnauzer Salt/Pepper 1 Dvergpuddel 1 Engelsk Toy terrier 1 Engelsk Setter 1 Etnahund 1 Eurasier 4 Finsk Lapphund 2 Flat Coated Retriever 2 Fox terrier glatthår 1 Golden Retriever 3 Grand danois 4 Greyhound 1 Gordonsetter 1 Jack Russel terrier 2 Hovawart 5 Hvit gjeterhund 1 Irish soft coated wheaten terrier 1 Kleiner Münsterländer 2 Kooiker 3 Labrador Retriever 1 Lagotto Romagnolo 1 Lancashire Heeler 1 Landseer 1 Leonberger 2 Mops 7 Miniatyr bull terrier 1 Norsk buhund 1 Norsk elghund sort 2 Norsk lundehund 1 Nova scotia duck tolling retriver 7 Papillon 3 Parson russell terrier 1 Phalene 3 Pinscher 1 Portugisisk vannhund 2 Presa Canario 4 Rhodesian ridgeback 1 Riesenschnauzer Sort 1 Rottweiler 1 Saluki 2 Samojedhund 10 Saarloos 1 Sankt bernhardshund 1 Schäferhund 10 Shetland sheepdog 4 Siberian Husky 6 Sloughi 1 Staffordshire bull terrier 5 Storpuddel 1 Tibetansk spaniel 3 Welsh Springer Spaniel 3 Welsh Corgi Cardigan 1 Vorstehhund korthåret 3 Vorstehhund strihår 1 Whippet 3

interessant tråd!

takk ja, de vokser SYKT fort. haha..og plutselig er de unghunder... valpetiden går alt for fort

Noen nye bilder av Damien, som nå er 5,5 mnd gammel snill som bare det. også ett av "storebror" Ramos, som er 1,5 år.

jeg synes det høres ut som om du gjør en kjempebra jobb jeg. Og du har jo mer erfaring enn hva jeg hadde. Om du velger å jobbe med han, så bare stå på. Den dagen han blir voksen i hodet, så kommer du nok til å se fremskritta tydeligere

Tispa mi var min første hund. jeg har alltid hatt stor interesse for hund, men aldri eid en selv. Men jeg hadde lest mye. Jeg fikk henne da hun var 8 uker, og gjorde som deg fra starten av. Hun måtte sitte og bli før hun fikk "værsegod" og fikk lov til å spise, samme når vi skulle gå ut dører, hun måtte gå etter meg. Hun fikk ikke lov til å hoppe ut av bilen før jeg sa det var greit, hun var aldri i sofaen eller senga. Første problemet med henne var valpebiting. Jeg prøvde alt, pipe høyt som valpene gjør, ignorere, si nei osv. Jeg var også på valpekurs, men instruktøren der ga vel igrunn bikkja og meg opp. når ikke de vanlige metodene hennes fungerte for oss så visste hun ikke hva hun skulle gjøre med oss etter å ha rådført meg med andre på nett så begynte jeg med time-out (plassere hunden en kjedelig sted til den roer seg) og det løste til slutt det problemet. skal også sies at hun var mye mer aktiv enn hva som er vanlig for dem. Vi pleide å kalle henne en forvokst amstaff, for det var sånn hun oppførte seg supersosial, småstressa og gla hele tiden. Neste problem kom når hun begynte å bli unghund. Hun ga f*** i meg og hva jeg sa/gjorde i visse situasjoner hvor andre ting var mer interessant. det høres kanskje ikke ut som et stort problem, men det er ganske slitsomt når unghunden er nærmere 40 kg. og bare drar meg avgårde om hun finner det for godt. Jeg trodde heller ikke det var så stort problem, men så ble jeg med på et kurs når bikkja var ca 8-9 mnd, og da skjønte jeg hvor ille det var. Jeg måtte sette ned foten og begynne å bli konsekvent med henne. Kreve mer av henne (dvs kreve ting av henne som jeg visste hun kunne selvføgelig). Og da dukket det opp et nytt problem, hun begynte å sette seg opp mot meg når jeg begynte å kreve at hun hørte på meg. Og hun begynte med det ellers også, på tur feks. hver eneste gang vi gikk tur, så begynte hun på ett eller annet tidspunkt og nappe/småbite etter kobbelet, vanten min eller hånda mi. hun var gasnke hardhent til tider. jeg prøvde alt for å få henne til å slutte, ignorerte, sa nei, ga henne ett rykk i kobbelet, bare gikk videre og lata som ingenting. det ble ikke bedre. jeg var dritfortvila! det var et sant h****** å gå tur med henne, og det skjedde hver eneste dag. hun begynte også å gjøre utfall mot andre hunder, mest sannsynlig kom det av usikkerhet, og i begynnelsen var det ikke så stor "tyngde" i utfalla, men det ble verre og verre. sikkert fordi jeg ble mer og mer usikker også. Så det som skjedde var vel egentlig det at jeg fant ut at jeg bare måtte være 120% konsekvent med henne, hele tiden, hver eneste dag. og jeg måtte være rettferdig, og jeg måtte bli flinkere til å vise henne tydelig hva jeg mente. det gikk også på å bli mer bevvist på stemmeleiet mitt, bruke mørkt og bestemt tone når jeg sa nei, og lys og munter tone når jeg sa bra. Slik forstod hun meg bedre. "gå og legg deg" betydde at hun skulle ligge rolig, helt til jeg sa noe annet. Hun fikk ikke lov til å reise seg før jeg sa det var greit. samme med sitt kommandoen. Vi begynte å trene lydighet flere ganger i uka. På denne måten fikk vi et bedre samarbeid, og hun fikk bedre respekt for meg (følte jeg da). Hun fikk også brukt hodet sitt mer, så hun ikke hadde så mye overflødig energi til å gjøre rampestreker. Sakte men sikkert forsvant bitinga/nappinga. Vi forstod hverandre bedre og samarbeidet bedre, og jeg sa klart ifra når hun gjorde noe jeg ikke aksepterte, og var flink til å rose riktig adferd. De periodene jeg bare var 90% konsekvent så ble hun striere og ha med å gjøre. Når det gjelder utagering mot andre bikkjer så var det vanskeligere å få vekk. Vi jobbet med det hele tiden, og det ble litt bedre for hver mnd, men så fikk hun løpetid og falt tilbake i gamle uvaner igjen. Hun ble veldig hormonell flere uker før løpetiden (jeg valgte bla derfor å sterilisere henne sienre og det hjalp mye). Men måten vi jobbet med dette på var at hun satt ved siden av meg, på plass, med øyekontakt, mens den andre hunden gikk forbi. Masse ros når hun så på meg. Hvis hun mistet øyekontakten, så korrigerte jeg henne, med en gang. For så fort de får øyekontakt med den andre hunden så gjør dem mye lettere utfall. Man må unngå øyekontakten. Vi beynte med god avstand til andre hunder, og etter hvert kunne de gå forbi ganske nærme uten at hun reagerte. Da dette ble bra, så kunne vi etter hvert bare gå forbi andre hunder. Jeg fulgte nøye med på kroppspråket hennes. Så fort hun så på den andre hunden, og busta, så sa jeg nei, og nappa i båndet. også "bra" med en gang hun slutta. Når de først gjør utfall, så er dem så høyt , og blokkerer seg så, at da må man bare få dratt dem vekk derfra, og gå en annen vei. Da nytter det ikke å si nei Men det viktigste at alt var at jeg forholdt meg rolig! hvis jeg var rolig så var bikkja også mye roligere, hvis jeg var stressa så merka hun det med en gang og ble påvirka av dette. Husk også å bevare roen når utfalla skjer, ikke bli hissig eller redd. Hvis du har en hundeklubb i nærheten, hvor det er ganske åpent terreng, så kan du jo begynne å trene kontakt med han først 30m. unna, når det går bra trener du kontakt 20 m. unna, og så nærmere, og hvis han reagerer mye på de andre hundene går du litt tilbake igjen. En ting man også må passe på er og ikke mase på hunden, man må mene det man sier, gjøre seg forstått, og ikke si ting mange ganger. sitt skal sies en gang, og da skal det gjøres. sier man sitt sitt sitt, så blir det bare mas i øre på hunden, og den blåser i hva du sier. da må selvfølgelig hunden kunne sitt da. Jeg vet om feks en unghund, dogo, som gjorde kraftige utfall mot alt av hunder, og som eier ikke stolte på i nærheten av barn. hun vurderte avlivning men var jo følelsesmessig innvolvert, som deg. så hun ville prøve å jobbe med den. det endte med at hunden gjorde kraftig angrep på en annen hund, og den ble avlivd. så være forsiktig, og vær bevvist! Tispa mi hadde spondylose med forkalkninger i ryggen og måtte avlives da hun var 3,5 år gammel bare. Men hun vil alltid være veldig speisell for meg, for hun lærte meg utrolig mye om trening og hundeoppdragelse, selv om hun var utrolig krevende!

må bare skrive en ting til; hvis du går rundt og er nervøs/redd/usikker når du går tur med han, så bidrar du til negativ adferd. Du sender signaler til hunden om at "dette er farlig, nå må vi være forsitkig og passe oss". om du derimot er rolig og selvsikker når du går tur, så smitter det også over på hunden, og den vil bli mer rolig.

Nå har ikke jeg lest igjennom alle svarene her, men skriver til deg allikevel, da jeg har erfaring med rasen, og kjenner godt til raseklubben, er aktivt medlem der selv For det første, i raseklubben sitter det mange hyggelige mennesker som har vært borti disse problemene mange ganger. Jeg anbefaler deg og ta kontakt med raseklubben, fortelle om problemstillingen din, og høre hva dem har og si. du finner dem på www.ndck.info. jeg ville ikke tenkt meg om to ganger, ring til dem eller send mail med en gang! For det andre, som du sier selv, du er ikke alene! dette er en krevende rase som krever veldig konsekvente men rettferdige eiere. Jeg vet hva mange mener om lederskap osv, men med Dogoen så må man vise hunden at man er en god leder, og at det faktisk er deg som bestemmer. Desverre har det vært en del ukritisk avel på rasen, noe som har ført til at det har kommet en del individer med svak psyke. Og svak psyke på en dominant vakthund er veldig lite heldig. Jeg sleit selv MYE med ei tispe med utagering mot andre hunder og noen få ganger mot mennesker, og at hun svarte meg litt når jeg korrigerte henne i unghundperioden. Men jeg jobba veldig mye med henne, og trente mye lydighet med henne, og det ble et veldig trivelig hundehold etter hvert. men jobben med henne var aldri ferdig, jeg måtte alltid passe på, og være 110% konsekvent. I de periodene jeg var slapp, ble hun verre. Skal også sier at hun hadde store problemer med ryggen, og det kan godt hende det påvirket hennes temperament. Du sier at hunden er frisk, men jeg ville dobbeltsjekka dette. Er han fri for HD og AA, har han spondylose i ryggen? andre ting som kan være vondt? En dogo er også seint voksen i hodet. Dem er ikke ordentlig modna før dem er nærmere tre år. Da vil dem "stabilisere" seg mentalt. Så om han er usikker, så vil nok dette bli bedre med alderen, men dette kommer jo helt ann på.. spørs jo også hvor godt hunden er sosialisert og miljøtrent i ung alder... Rasen trenger mye sosialisering. Jeg har også ofte sett dogoer som utagerer, ikke fordi de er sinna og aggresive, men fordi dem rett og slett er veldig usikre på situasjonen. Om du velger og avlive han har jeg stor forståelse for dette! mange avliver ikke før det er for sent og ulykken har skjedd... Du kjenner din hund best, og vet hvordan han er. Men om du velger å jobbe videre med han så må du gå 110% inn for å gjøre en stor jobb. Jeg personlig ville kastrert han. Jeg ville trent lydighetstrening med han, for å forsterke din "lederrolle". Ikke bare derfor, noen av linjene på dogoen trenger en del stimulering, og en understimulert hund er alltid mer vrien enn en sliten og tilfreds hund (nå vet ikke jeg hvor mye du stimulerer han da). Jeg ville starta miljøtrening og sosialisering på nytt, så han blir mer sikker på omgivelsene. jeg kunne sikkert skrivd om egne erfaringer rundt dette mye lengere, men du får heller si ifra om jeg skal fortelle med hva jeg gjorde

et par presaer i hjemlandet Spania, Alicante.

Takk Det er ikke så veldig mange år siden rasen ble rekonstruert, så rasen er fortsatt ganske ny og uhomogen. Dvs. at det fortsatt er ganske store forkjeller fra individ til individ både i mentalitet og utseende. Men en typisk presa har en grei av og på knapp, rolige inne, men kan godt jobbe og gå lange turer når man vil det. Dette er jo vår tredje. Den første tispa vår, Leela, hadde veldig stort aktivitetsnivå, og ble stressa og destruktiv om hun var understimulert. og hun fungerte veldig bra i alle hundesporter jeg testa henne i. Ramos er mye mer rolig type. han må brukes litt hver dag, ellers blir han fryktelig klagete/pipete. men han krever mye mindre enn det Leela gjorde. Han funker også greit i de fleste hundesporter vi har prøvd, men har lavere tempo og mye lavere intensitet enn det Leela hadde, og blir fortere lei. Damien er jo fortsatt liten, men jeg gjetter at han blir mer aktiv enn det Ramos er iallefall. Så at de har lite aktivitets nivå ville jeg kanskje ikke sagt, men de fleste av dem har ikke noe høyt aktivitetsnivå heller. litt sånn midt på treet.

takk ja jeg digger fargene hans. ja, jeg håper ørene matcher hodet en vakker dag

Vi har fått en ny valp i hus. Han er nå 4 mnd gammel, og veier 21 kg. Vokser i rykk og napp. Planen med denne lille karen er at han skal brukes i lydighet og weight-pulling først og fremst, også kanskje litt RIK og agility om han egner seg til det. Så her kommer noen bilder av han Han har allerede blitt kjempegla i "storebror" Ramos

dobberman har aldri blitt brukt i rekonstruksjonen. er kun div. mastiff-raser, engelsk bulldog, noe terrier, majorero og noe Rodesian Ridgeback som er blitt brukt. Må si meg uenig i at en Dogo som regel går bra sammen med andre hunder. Er vel heller typisk at de ikke går så godt med andre hunder av samme kjønn. Men det kommer jo ann på hvor godt hunden er sosialisert osv da.

valpene på det siste bildet er 8 mnd gamle.