jma

Aya er en perro de presa canario-frøken fra Tenerife. Grunnen til at jeg valgte valp fra disse linjene er at jeg synes de stort sett har veldig bra eksteriør, og de ser ut til å ha generelt sett litt mindre forsvar og litt mer byttedrift enn de andre presalinjene jeg er vandt med, noe som er helt perfekt for meg. De har også en del gamle hunder (har sett og hørt om flere over 10 år.) Og noen av hundene er bare awesome, haha.. Kombinasjonen er litt tilfeldig, er mer hundene bakover og linjene som var viktige for meg. Pappa Afur er en stor hanne på 65 kg, og mamma Chacara er en medium tispe på ca 45 kg. Så jeg tipper Aya blir ei medium/stor tispe. Alt har gått på skinner så langt. Flytur - null stress. Kjøre bil - avslappende! Være hjemme aleine - null stress. Bli stuerein - ikke ett uhell inne, bare et par i bilen. Holdt seg også hele flyturen. Og hun har sovi hele natta fra første dag. Heller ikke noe problem å stå i hundegård. Hun elsker drakamp, ball og godbiter, så jeg tror lydighet kommer til å bli bare morro. Hun er den første valpen/hunden jeg har hatt som står rett opp og ned, og ser på meg og bjeffer og piper om hun ikke får vilja si når hun er overtrøtt eller litt vel gira. Men stort sett er hun veldig rolig og grei å ha med å gjøre. Hun er sosial med folk og eelsker unger. Hun er litt skeptisk til store hunder, særlig om de bjeffer eller kommer litt brått på. Men hun er flink til å avreagere, og det går ganske fort over i nyskjerrighet, for hun er sykt nysgjerrig på alt! Hun har noe usikkerhet på nye steder, men ser allerede forbedring på det. Hun har det beste brystet jeg noen gang har sett på en presavalp (er en av svakhetene ekstreriørmessig på rasen generelt synes jeg), så det er jeg veldig fornøyd med. Hun er litt høyere over rævva akkurat nå, men regner med det retter seg litt ut etter hvert. Er også litt skeptisk til bakbeina hennes, men vi får sjå (ørliten tendens til kuhaser). Disse linjene bruker ofte lang tid på å legge seg ut i bredden, så her er det bare å smøre seg med mye tålmodighet. Alt i alt har hun sålangt absolutt stått til forvetningene (som har vært høye ), og ting har igrunn gått bedre enn forventa. (er det rart jeg digger denne rasen ) I fremtiden skal hun brukes i weightpulling, vi ska trene masse lydighet, og kanskje prøve oss på noe spor? (Hun er veldig god med nesa.) Her kommer bilder av familie og Aya. (godt det er frivillig å gå inn i tråden her, så geek som jeg er på disse linjene/hundene ) Bestefar Ruso. Sosial, gammal fyr <3 Bestefar på mors side (stjålet bilde) Oldefar x2 Elsker han er (også stjålet bilde) Han har gitt masse bra hunder! Pappa Afur Afur som unghund (hun har ikke brystet fra pappaen iaf men ganske likt uttrykk) mamma Chacara som valp Aya, ca 4 måneder

Ingen tvil om at han koser seg iaf

Tusen tusen takk for all støtte og fine ord! <3 Jeg har blitt så blaut av dette at valpen til og med får komme opp i sofaen i ny og ne. Er veldig glad jeg har henne nå ja, hun er en engel sendt fra himmelen Gleder oss vi og @LØJ Hun synes store hunder er litt skummelt og litt spennende så hun trenger litt sosialisering der.

Ja, her har det skjedd litt vel mye siden sist. Damien var enda slappere de siste ukene, i tillegg til at han fikk en del slim i luftveiene. Merka at han ble sliten og hang etter, etter bare 10-15 min med tur, noe han aldri har gjort før. I tillegg hadde vi et par episoder hvor han var mer gretten mot meg en vanlig. Så etter å ha prata masse med dyrlegen og oppdretter valgte vi å la han slippe før han ble verre.. Det var utrolig trist og vanskelig, men føles samtidig litt godt å la han slippe å bli enda dårligere. Han var en utrolig bra hund, og han er dypt savnet av alle som kjente han godt.. ??❤️❤️ Han har satt standarden høyt! Er helt uvirkelig at han er borte. I tillegg har samboeren min flytta ut. Så hun lille kom just in time! ? Skal lage en egen tråd til henne seinere. (Forstår og vet at det er mange som synes det er fælt at hun er kupert, men nå ble det sånn, så setter pris på om dere vil ytre deres mening om det et annet sted)

Jeg har bur til min fordi han plutselig fikk det for seg at det er ok og markere inne når han var aleine.. Men jeg jobber skift og samboern jobber 50% så han er der ikke mange timene av gangen. Min første hund hadde jeg ikke bur til, og da gikk det noen bøker, en del klær, kanten på en del møbler, fjernkontroller osv.. Jeg tenker at så lenge man i løpet av dagen gir hunden den mengden med mosjon og mental stimuli som den trenger, og sørger for at den ikke er understimulert men relativt avslappa, så går det helt fint for noen type hunder å være i bur noen timer hver dag.

Jeg tror også at hjemme-alene treninga vil bli en stor utfordring om hunden så og si aldri har vært alene før, har bodd i en flokk, og allerede er 5 måneder.

Min presa canario røyter egentlig veldig lite. Han røyter mer enn vanlig nå på våren, men ellers er det lite. Det blir så vidt litt hår rundt der han pleier å ligge etter tre-fire dager.

Har kjent to salukier. Ingen av dem var redde. Den første hadde en del adferdsproblemer som mest sannsynlig kom av en blanding av ikke ideell oppvekst og dårllig/feil oppdragelse eller mangelen på det. Han ble til slutt avlivd pga temperamentet. Synes det var veldig synd for tror han kunne vært en grei hund med ordentlig oppdragelse og klare rammer. Den andre var en kjempetrivelig hund, enkel, snill, sosial med folk. Han var herlig.

Bruker det noen ganger når vi skal til veterinæren og jeg føler at jeg vil ha litt ekstra kontroll. Har slutta å bruke det på tur, for han drar litt selv om han har grima på og da er jo hele poenget borte føler jeg.

Noup. Er såpass nøye med interiøret og å ha det relativt rent at her er bikkja i sofaen en gang hvert skuddår.. .. og da har han ikke ro i rævva til å ligge rolig uansett.. Hadde jeg hatt en rase/hund som lukta og røyta mindre så kanskje (eller om vi hadde hatt skinnsofa). Føler at lukt og skitt fra pelsen setter seg veldig lett i tekstiler. Derfor får han heller ikke ligge på stueteppet, men ryene er greit, for de går i vaskemaskinen. Heller ikke i senga... Føler meg skikkelig streng nå kjenner jeg (og han blir dusja altså, men tar sånn tre-fire dager så begynner han å lukte igjen.)

Sånne uvaner sitter ofte dypt, og det kan ta tid før de forsvinner. Særlig i den alderen der! Tror nok det bare er å smøre seg med tålmodighet å fortsette med de metodene du har brukt. Bare vær konsekvent hele tiden så bli det nok bedre etter hvert.

Tror det er en sentral asiatisk ovcharka.

Stemmer

Snakker vi kun utseendemessig så er dette wow-faktor hos meg ? (De tre siste bildene er stjålet fra en gruppe på fb)

Dette er mitt yndlingsbilde av Damien

Jeg hadde ikke turt å la det gå mer enn 3 dager nei. Blir kvalm bare av tanken på lukta av v&h som har stått litt for lenge

Det kan jeg gjøre ??

Skal til dyrlegen i Tønsberg i løpet av uka ? Litt usikker på hvilken dag det blir

Kan hende den blir litt liten da ja.

Da jeg bestilte denne til Damien så var han ca 65 cm høy og veide 57 kg. og så ca sånn her ut , hvis det hjelper ?

Tror det blir ca riktig, jeg er litt usikker fordi dette ikke er akkurat samme malen som jeg har brukt. Hvis ikke dere bor så langt unna Larvik så er det bare å komme innom og prøve den.

Den er grei!

Har inntrykk av at det ikke er så mye en får gjort med det. Tror det kan sammenlignes litt med at vi får træler i henda feks. men at det er mer varig. Så tror ikke hundene merker så mye til det.