jaktlykke

Før jul i fjor fikk jeg en telefon fra en forlagsredaktør som hadde lest bloggen min og lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive ei bok. Etter å ha sjekka at det ikke var tull så sa jeg ja, og i løpet av høsten blir jeg forhåpentligvis publisert Det er mine krumspring innen jakt selvsagt det handler om. Jeg er sjokoholiker... det var ingen sak å slutte å røyke etter 20 år men kom igjen å slutte med sjokoladen! Nope - det er umulig. Jeg hater brunost! Da jeg var liten og satt inneklemt blant tanter og onkler på kaffeslabberas så fikk vi ikke gå fra bordet før vi hadde spist opp. Og den der helvetes brunosten satte seg fast i ganen og nesten kvalte meg så ille smakte det. Har ikke hatt brunost i hus siden den gang.

Jeg kjører gjennom Sverige Så da blir det som Snøfrost sier at jeg gir tabletten før jeg forlater Sverige. Skal jeg kjøre på grønt eller rødt på grensa da eller skal jeg bare kjøre i vei? Har aldri enda stoppet via noen tollstasjon på reise med hund men har alle papirer i orden.

OK. Så om jeg drar til veterinær og gir tablett før jeg drar og stempler i passet så er det ok til innreise i Finland. Når jeg drar hjem så holder det med egenerklæringsskjema? Da gir jeg tabletten før jeg forlater Finland? Eller før jeg forlater Sverige?

Så da gjør jeg det på "gamlemåten" altså. Veterinær før jeg drar og etter hjemkomst?

Jeg klør meg i hodet her angående når jeg skal gi ormekuren til bikkja... Jeg drar til Åland (tilhører Finland) via Sverige om et par dager og blir der 4-5 dager før retur. Jeg har et egenerklæringsskjema fra Mattilsynet som sier at hund som kommer fra Sverige til Norge skal ha ormekur. Den sier ingenting om at hunden må behandles FØR vi forlater Norge. Men ser jeg på de finske reglene fra deres mattilsyn http://www.evira.fi/portal/se/djur/inforsel_och_utforsel/eu_medlemslander__norge_och_schweitz/hundar__katter_och_illrar/ så virker det som om dyr som kommer fra Norge må behandles 1-5 dager før innreise til Finland og at det må dokumenteres i passet. Altså via veterinær. Jeg er rimelig forvirret her. Skal jeg dra til vet. i morgen og gi medisin og så drite i hele egenerklæringen? Trodde egenerklæringen skulle gjøre ting lettere jeg men det virker som om det er samma opplegget som før? Noen som kan hjelpe en stakkar? Tispa som jeg har hatt på parrevisitt får ormekur hver 28 dag og skal ikke behandles (vi holder oss innenfor de 28 dagene). Det er kun min hund det er snakk om. Rabies osv er ikke tema; begge er selvsagt vaksinerte. Noen reisevante som kan gi meg klarhet?

Niks er hjemme i Hordaland

Takk for gode innspill; jeg følte meg veldig liten og smånervøs skal jeg innrømme all den tid jeg aldri har SETT en parring engang. Største skrekken var jo om hundene skulle få helt panikk og prøve å dra seg fra hverandre og jeg var alene om det. Men det gikk nå heldigvis bra; tispa har sikkert gitt meg permanent nedsatt hørsel for i dag morges ulte hun rett inn i øret mitt helt til han hadde festa seg. Og skarpe ul 10 cm fra trommehinna er voooooooondt! Dessuten tenkte jeg seriøst at nå kommer politiet og sjekker hva slags husbråk som foregår her til alle tider Amigo fikk litt krampe i låret på slutten og måtte få massasje underveis og jeg med min elendige rygg - vel jeg KJENNER at jeg har drevet workout

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis. Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der? Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også. Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre?? Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

Takk! Frøkna vekket hele nabolaget så høyt hylte hun men det gav seg fort Deretter ble det bare godprating fra hennes side mens de hang. Jeg hjalp Amigo på plass og så støttet jeg henne hele tiden. De var så flinke atte og nå er jeg lettet!

Vellykket parring kl 05 i dag tidlig De hang i 15 min. Puuuh!

Bare for å unngå noen misforståelser: jeg er tilstede hele tiden klar til å gripe inn hvis nødvendig.

Eieren av tispa sitter i Finland og biter negler Hun mener jo også at vi skal la ting gå av seg selv. Jeg får ei god venninne hit i morgen da som også er erfaren innen avl. så da kan jeg nok senke skuldrene mer

Jeg tenker jo som så at dette er instinkter og dyra vil fikse det sjølv (tenk på alle tjuvparringer som er - de får jo ingen assistanse ). Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs. Har aldri sett en parring engang jeg *rødme*

Har hatt dem i hundegården og latt dem ta seg ut under oppsyn sjølvsagt. Men tispa vrir seg unna og piper høyt og da gir Amigo seg med en gang.

Teit spørsmål fra en grønnskolling.... Det jeg lurer på er om man må holde tispa/hjelpe hannen til å finne fram osv. Eller ordner de som regel sakene sjølv? Jeg har høyløpsk tispe hos meg nå og hun vrenger villig vekk halen og lar Amigo prøve seg. Men hun skvetter unna sjølv om jeg holder henne og stakkars Amigo treffer ikke - han er noe større enn henne. Og han hopper ikke opp på henne når jeg holder henne og ber ham hoppe; lurer på om han skjønner hva jeg vil... Jeg er helt grønn på dette og trenger litt moralsk støtte her. Et annet grønnskollespørsmål - hvor lang tid tar det før de henger fast? Sekunder eller minutter eller hva? Han har gjort noen forsøk som sagt med jukking og jeg vet ærlig talt ikke om han har vært inni henne før hun spratt vekk. Sjølve henginga er grei - det er hvor fort de smekker sammen. Føler meg litt stressa da jeg er alene og denne tispa har kommet langveisfra for parring. Begge hundene er uerfarne.

Godt bikkja ble skutt sier nå jeg. At mannen reiser seg og stikker skjønner jeg; man tenker ikke rasjonelt i en slik situasjon. Han ene har også armen tydelig ute av ledd.

Hadde du is på med det samme? Det tar ned hevelsen og reduserer smertene. ICE straks skaden oppstår og du er frisk etter noen dager. Du kan belaste forsiktig; det er viktig at du holder sirkulasjonen i gang i foten. Så GÅ pent Når du hviler så ligg med foten høyt.

Det finnes 100 stykker og de aller fleste befinner seg på østlandet. Jeg kjenner noen som har to stykker - de bor på Svartskog. Kanskje det var dem du så

Det var nok ikke oss (vi er i Hordaland) men de er begge veldig flinke til å gå i bånd De stortrives sammen og spiser og sover i lag. Det er enda litt tidlig i løpet men tipper det blir parring mot helgen. En filmsnutt og to:

Søteste Aris jo! Glemmer aldri den vaskejobben han gjorde på armen min - makan til glad bikkje skal man leite lenge etter

Amigo har fått seg dame..! Frøken Blixtra er på besøk helt fra Åland (finland) og skal ha sommerferie noen uker hos oss. Hun nærmer seg høyløp og da får man krysse fingre og tær for at det blir en vellykket parring eller tre og at det blir masse skjønne valper!

Løfter denne litt jeg... Amigo skal brukes i avl for første gang og tispa bor på Åland (finsk øy utenfor Sverige). Tispeeier kommer med henne til Oslo og der overtar jeg henne og tar henne hjem til meg. Det er enda noen dager før høyløp og hun blir hos meg halvannen uke eller så før jeg reiser over til Åland og leverer tilbake. Grunnen til at vi gjør det slik er at det er det som er praktisk mest gunstig for begge parter. Og jeg vet at jeg som hannhundeier slett ikke trenger å gjøre dette - men det betyr svært mye for meg denne kombinasjonen. Tispas eier betaler alle mine reiseutgifter samt blodprøve av tispa og jeg tar en valp som betaling. Høres dette ut som en grei deal?

Akkurat slik ble eldstehunden min Sonny også. Dengang var hun 6 år gammel og begynte å drikke enormt og klarte heller ikke å holde på vannet så hun tisset overalt inne. Diger i buken, matt og grå i pelsen og generelt gammal. De mistenkte cushing på hennne også, men det viste seg å være noe helt annet (de tok et røntgenbilde av magen hennes). Hun hadde en 15 cm stor svulst som hang i blæreveggen - en langsomtvoksende kreftsvulst. Hun ble lagt på operasjonsbordet med en gang og de fikk fjernet så og si alt (tumoren satt fast i blæreveggen og blæra kunne de jo ikke fjerne). Hun ble helt frisk og døde nesten 12 år gammal av noe helt annet. Så sjølv om symptomene sier cushing så KAN det være andre årsaker også - det var tilfeldig at de tok bilde av magen hennes og fant tumoren.

Siden tråden min er forsvunnet så får jeg lage meg en ny for anledningen... Amigo er med i finalen om å kåre regionens fineste hund (utplukket av 435 påmeldte, det er 15 i finalen). Vi trenger din stemme! Her er link til finalebildene: http://www.h-avis.no...ndene-1.7406991 Send HA Amigo til 2303 Avstemningen foregår helt til neste fredag (29 juni).