jaktlykke

Gratulerer Emma og X`en! Amigo sender også våte suss over til den lekre dama han fikk kose med i Danmark

Så utrolig flott hun er Et skikkelig sjarmtroll med øret på skakke!

En jeg kjenner har en gammel hund med stive/vonde bakbein/hofter. Han lurte på om akupunktur kunne være noe å prøve. Det er jo flere som har prøvd dette med godt resultat, og jeg lovet ham å høre her om det finnes noen som driver med dette i Haugesundsområdet?

I dag da jeg tok Amigo, Aika og Sonny ut for å gå tur så kollapset Sonny etter bare noen meter. Hun mistet balansen og falt sammen mens urin og avføring kom i strie strømmer. Jeg skjønte med èn gang at nå var det endestasjonen for vårt lange og intense kjærlighetsforhold... hun er en gammel dame på nesten 12 år og hun har skrantet i det siste. Jeg har tenkt og tenkt på at dagen for å si farvel skulle komme, men likevel kom den dagen så altfor brått på "Alle" har hørt om Amigo, men få har hørt om Sonny. La meg fortelle litt om henne - hun var min øyensten og trofaste venn i tykt og tynt i nesten 12 år. Hun ble født 02.12.1995 og kom til oss en iskald februardag i 1996. Da vi var og skulle se på valpene så kom hun direkte bort til meg og la sin elsk på meg. Det var ingen tvil - Sonny valgte oss og ikke omvendt. Hun sjarmerte seg fort inn i alles hjerter og hun ble ungenes yndling. Tidlig startet karrieren hennes som ettersøkshund - hun ble dobbelgodkjent for både meg og samboeren høsten 1997 og tilsammen har vi gått et par hundre skarpe ettersøk etter vilt som er skadd i trafikken eller skadd under jakta. Siste skarpe oppdraget hun hadde var i fjor sommer - siden har jo Amigo overtatt den jobben. Hun var en utrolig dyktig sporhund samtidig som hun var en fantastisk familiehund. Når det var søk på gang så var det akkurat som om vi skrudde på en bryter - hun skiftet modus totalt og ble helt fokusert på jobben. Det var nok for meg å få en telefon en sen kveldstime så begynte hun å pipe og styre for da visste hun instinktivt at det var noe moro på gang . Sonny var min skygge bokstavelig talt. Hun fulgte etter meg hvor hen jeg gikk - om det så var på toalettet eller ned i kjelleren. Stoppet jeg opp og snudde meg så frøs hun til is og så heeelt uskyldig ut. Jeg pleide å kalle henne "snikende ullteppe". Da hun var 6 år gammel og midt i sin beste alder, så ble hun akutt syk. Jeg trodde det var diabetes på gang siden hun i løpet av noen korte uker begynte å drikke og tisse enorme mengder. Ja, hun klarte ikke å holde på vannet så det fløt i stua. Vi for til veterinæren i romjula og det viste seg etterhvert å være en kjempestor tumor som hang fast i blæreveggen. Den målte 15 cm i diameter og veterinærene hadde ikke vært borti lignende før. Svulsten ble fjernet og biopsi tatt og spent gikk jeg og venta på svaret. For var dette en aggressiv kreftsvulst så ville hun sannsynligvis ikke leve mer enn noen få måneder. Heldigvis viste biopsien at dette var en langsomtvoksende tumor. Siden den satt fast i blæreveggen fikk de ikke fjernet alt men vi har hatt kontroll på den i ettertid uten at det har vært tegn til spredning. Før nå sannsynligvis - for buken har økt i omfang og hun har tisset mye mer nå i den seinere tid. Men avgjørelsen vår har vært at det ikke skulle opereres på en så gammel dame som henne, men heller la henne leve så lenge hun kunne uten smerter og ubehag. Og Sonny har virkelig vært en sprek dame på tross av grå stær og stive ledd de siste årene. Alltid godt humør og god appetitt og ingen smerter. Halen har vel vært den kroppsdelen som har jobbet mest i disse årene - hun logret som en gal! Like til det siste logret hun. Da hun lå strekk ut på teppet ute på gårdsplassen og ikke klarte å bevege seg - så logret hun til meg. Mitt hjerte blør i dag for Sonny. Jeg har aldri og kommer aldri til å få en slik hund igjen. Hun var et unikum og min sjelesørger. Heldigvis fant jeg en veterinær som kunne komme hjem til oss. Det var noen fryktelig lange timer å vente men vi brukte tiden sammen på teppet og pratet om alt vi har vært gjennom. Jeg gråt og Sonny trøstet meg som vanlig. Jeg er trett og sliten. Tatt i dag 4 timer før hun døde. Sov godt vennen min. Jeg elsker deg!

Vi har vært på utstilling/hyttetur i helgen. Vi bodde på Ogna - og dæsken så vakkert det var der ute! Nydelige strender og masse plass for hundene å springe rundt på. Amigo var sammen med 2 andre stabijer og han fikk gode skussmål av dommeren på tross av at han var for stor for hans tykke. Det er rart det der hvordan de ulike vurderer størrelse; han har fått omtale som middels stor, passe stor til stooor og da lurer jeg på hva de går etter... han er 3 cm over idealet men det finnes ingen øvre grense. Anyway. Jeg bodde sammen med Britt (oppdretteren min) og Kathrine på ei hytte hele helgen og det var kjempekoselig. Amigo og Aris er jevngamle gutter så vi fant ut at det var best å ikke ha dem for tett sammen i et lite rom med tre fristende tisper. Det vil jo bli konflikter ut av slikt ikke sant! Så de to bytta på om å meske seg med damene og det gikk kjempefint. Amigo har hatt en tendens i det siste å reagere på storpelsede hunder (han skjønner ikke helt hva som er fram og bak visst ) men i helgen storkoste han seg med pelsdotter i alle varianter og det var bare fryd og gammen. Vi var ute på strandtur på lørdagskvelden og her følger noen bilder derfra: Amigo ser ut som en gallionsfigur der han skuer ut over havet Dette er Siane, bernertispa til oppdretteren min som ble BIR veteran. Hun er bare helt fantastisk nydelig Masse gærne hunder i fullt firsprang. Amigo ser lettere forvirret ut Det var fart over disse! Det vanket visst godbit fra en av lommene! Disse to var skikkelig i drivet. Amigo prøver å sjarmere den eldre damen...

Det blir signeringsturnè neste helg - vi har stand like utenfor ring 2 på NKK Orre på lørdagen. Vi setter igang potetrykkingen presis klokken 09.00. Still dere i kø :imrgreen:

Jeg var spent da jeg åpnet Hundesport i dag - i mai sendte jeg inn bilde av Amigo som N VCH og litt omtale av rasen. Og i dag var det kommet med! Han begynner å bli omtalt den gutten nå Amigo i Hundesport nr. 8/2007 Som om ikke det var nok - oppdretteren sendte meg en artikkel idag som er kommet på trykk i The Dutch Stabijhoun Club Magazine om Amigo Jeg fikk nemlig en henvendelse fra redaktøren i det bladet da Amigo hadde blitt N VCH og N UCH i løpet av 3 uker. Dette hadde de fått med seg serru og ville at jeg skulle skrive en artikkel om ham - den skulle handle om veien fram til disse championatene. Så jeg skrev i vei på engelsk og så er det blitt oversatt til nederlandsk. Kort fortalt går det på hva vi har gjort for at han skulle bli den første godkjente ettersøkshunden i Norge i rasen til å bli den første norskfødte viltsporchampionen og så tilslutt bonusen å bli utstillingschampion Amigo del 1 Amigo del 2 Amigo del 3

Det var svært mange dyktige sporhunder som gikk ut med 0 i går. Værmessig var det helt ekstreme forhold i forkant; under middagen kvelden før så slo regnet ned i bøtter og spann og vasket nok godt sporene ja. Flere av hundene sleit med å i det hele tatt finne vitringen dagen etter. I tillegg var det utfordrende terreng og stor vilttetthet. Flere hunder skremte ut hjort og det var så bratt enkelte steder at man brukte 1 1/2 time på å gjennomføre sporet som er 600 m... Det gikk rett til værs og rett ned i bunnen igjen. Jeg legger merke til at de fleste hundene som gikk til premiering er dachser - og med tanke på vitringsforholdene og (mangel?) på blod så har de fordelen av at de sporer klin i bakken. Men de større hundene som f.eks en springer spaniel vil ha større vanskeligheter med å få fatt i sporet. Den ene føreren sa etterpå at de rett og slett gikk tomme - det var ikke mer vitring igjen rett og slett. En annen ting som jeg ser er at noen av de beste hundene har noen år på baken; to av dem var borti 10 år gamle. Det sier noe om erfaring selvsagt. Amigo er bare litt over 2 år - jeg hadde selvsagt ingen ambisjoner om å klatre på listene selv om det var sabla irriterende med den bikkja i sporet som ødela for oss. Men det er bare til å stå på videre det - kanskje blir det flere NM - hvem vet hva fremtiden bringer

Det er sant det. Må bare ta det med meg som en erfaring. Nr. 1 ble N S VCH Svegro`s Tasha - labrador retriever Nr. 2 ble N S JCH N VCH Balder - bayersk viltsporhund Nr. 3 ble N VCH Åstdalen`s Sørlands Terna - Basset Fauve De Bretagne

Da er vi tilbake fra NM. Det ble ikke heder og ære på oss - men det hadde vi jo heller ikke forventet. Det som imidlertid var litt bittert er at en eier som ikke overholdt båndtvangen ødela for oss. For mens vi sporer så dukker det opp en løshund midt i sporet og blir stående 10 m fra oss og stirre på Amigo. Jeg holder bare i lina og håper for guds skyld at den fremmede hunden ikke har tenkt å komme bort til oss og hvor i pokker er eieren?? Etter flere minutter forsvinner hunden og eier er fremdeles ikke å se. Amigo er ivrig etter å gå etter denne bikkja såklart og dermed blir hele greia ødelagt. Hadde det enda vært en hjort så kunne vi kontrollert det på en annen måte, men en fremmed hannhund blir litt i tøffeste laget. Jeg ber om omstart siden vi omtrent nesten ikke har begynt sporet vårt - men for det blir vi nullet. Snipp snapp snute - vi er ute. Det blir ikke nevnt i kritikken den forstyrrelsen, mens andre hunder fikk berøm fordi de gikk forbi hundebæsj og hestelort. Så det er litt bittert akkurat nå - men jeg koser meg med et glass rødvin nå og legger dette i skuffen under "erfaring"

Blir dette tidenes våteste NM??? Det har regnet nonstop i nærmere en uke nå og landskapet er totalt forandret. Der det før var gressbakker er det nå digre innsjøer og nye elver og fosser har dukket opp der du minst venter det. Og regnet har tydeligvis ikke tenkt å gi seg for jeg hørte på nyhetene at det meldes om tildels stooore nedbørsmengder i natt og til fredag kveld da det skal lette litt opp. Jeg tenker selvsagt på blodsporene. Regn er helt OK for meg - det er vi godt vant til her vestpå - men å gå spor i innsjøer er jo katastrofe. Alt blod vaskes vekk og vi risikerer at hele arrangementet lider under dette. Selv sporkomitèen er bekymret for dette, så jeg håper de har en strategi for hvordan de skal legge det opp. Jeg tar med vadestøvler og snorkel i alle fall Her er et bilde på hvordan skogen ser ut her hjemme: I morgen ettermiddag pakker jeg sakene og drar til Bergen for å delta på NM-middagen. Den hadde jeg ikke meldt meg på i og med at jeg ikke hadde regna med å bli tatt ut... men invitasjonen kom i ettermiddag og dermed var det bare å hive seg rundt og skaffe overnattingsplass (skulle jo reise opp på lørdags morgen egentlig). Så det blir kjekt å få treffe alle deltakerne - jeg gleder meg! Deretter er det høytidelig åpning ved ordfører og trekking av spor. Jeg er jo 1 reserve, så jeg må jo uansett vente til lørdagen med å få vite om jeg får gått/hvilket spor og dommer jeg skal ha. Bare ikke regnet ødelegger hele NM da....!

Nå er det akkurat èn uke til NM.... og jeg får sommerfugler i magen ved tanken hihi! Sist uke fikk jeg samboeren til å legge et vanskelig spor som gikk midt i en saueflokk og det gikk jo alldeles strålende. Amigo var knallflink og lett å lese. Og i går kveld var vi ute på skarpt ettersøksoppdrag etter en råbukk som var påskutt. Dyra springer gjerne opptil 100 m etter selv gode skudd, og de er så små at det er vanskelig å finne dem igjen i krattskogen. Jeg var spent på hvordan søket skulle gå i og med at det er leeeenge siden vi har gått skarpe oppdrag (lite påkjørsler og lenge siden jakta i fjor). Men han var megaflink. Dro rett ut i en villniss av et kratt og ble stående på bakbeina oppetter en bratt bergknaus og snuuuuuse for harde livet. Ingen skal innbille meg at et rådyr kan klatre loddrett opp en fjellvegg slik som Spiderman, så jeg tok ham ut fra krattet og inn i skogen på andre siden av bergknausen. Der snuste han seg fram til bukken som ganske riktig lå der inni en brakebusk - død. Vanligvis er ikke Amigo den som bryr seg så hardt når han finner sporslutt - enten det er en pølsesnabb eller et ekte dyr. Men denne gangen gikk halen som en propell og han var såååå fornøyd med seg selv! Ja ikke minst jeg da - dette var knallgoe greier!

Takk alle sammen for gode ønsker - det trenger vi! NM er visst på Ulven og der har jeg i så fall vært før som dommeraspirant. Dømte 7 hunder der i april. Flott terreng med masse utfordringer! I dag har jeg lagt spor for Amigo som skal gåes i morgen ettermiddag. Det regner kattunger og det blåser noe alldeles enormt. Og værmeldingene for morgendagen er ikke det spøtt bedre - det er bare drittvær i vente. Jaja. Godt vi er vanntette

Hjelp..... nå har jeg fått nerver alldeles her! For en tid siden meldte jeg Amigo og meg på NM blodspor siden han er kvalifisert gjennom fjorårets førstepremier i sporet. I kveld fikk jeg mail fra sporkomiteen om at vi er satt opp som 1 reserve.... og siden de har lagt 4 reservespor og de kun brukes dersom det blir protester på de andre sporene så er sannsynligheten meget stor for at vi får delta...! Alle de andre hundene har jo ei røys med HP-er fra sporkonkurranser; vi har ikke konkurrert pga ryggen min samt at vi konsentrerer oss om reelle ettersøk. Så derfor er vi på reservebenken. Men fy flate! Nå er jeg nervøs kan dere tro! Skal reise opp til Bergen 18 august og gnage negler og satse på ingen sporprotester og så får vi være med

Hehe - ja han knirker og stønner der han gnikker seg inntil veggen Og så blir han blass i blikket for det ER skikkelig deilig ja når det klør som du sier Anniken!

Vi sporer og sporer og sporer.... vi har vært riktig så flinke å trene Amigo og jeg! I dag fikk han bryne seg på et laaaaangt spor (1,3 km) som var nesten ett døgn gammalt og det var i et forferdelig regnvær. Faktisk så gikk deler av sporet under vann og han inhalerte og fnøys og prusta som en hest der han stappa snuten under... Det er en sprø hund jeg har! Jeg er kjempefornøyd med dagens innsats; regnet har vaska vekk mye av blodet og det som er igjen er utflytende over større områder. I tillegg var det svært langt og det tar på å holde konsentrasjonen så lenge. Han spora intensivt i 45 minutter og jobba virkelig bra. Han gikk omtrent hele tida i sporet men av og til gikk han et stykke utenfor. Det er ikke så veldig viktig det med å ha nesen klin i sporet da duftene kan ligge flere meter til sides. Han er lett å lese og har et utrolig behagelig tempo der han går. Lina holder jeg bare såvidt i faktisk. Når vi kom hjem så vi ut som noen drukna kattunger begge to - jeg med sminke og granbar og mose smurt ut over hele trynet, og Amigo dryppende våt. Han heiv seg inntil veggen i gangen og dro seg bortetter som en annen .... ål/sleiping For det er så godt må vite å gnikke pelsen! Jeg er sååå glad for at veggene er lyse.... NOT. Nå ligger han som et slakt:

Amigo er en linselus! Nå er han med i Retrievernytt også Kathrine (Femidotten) og han er der i en artikkel om henne. Har ikke sett bladet selv, men gleder meg til å få det scanna over til meg! Vi fikk også en kjempekoselig oppmerksomhet fra oppdretteren hans via det svenske stabijhounbladet: Hilsen i stabybladet Ikke bare Amigo forresten som er linselus (Portrettintervju i Jakt&Fiske) Lykkepilla del 1 Lykkepilla del 2 For at Amigo skal bli en skikkelig durkdreven fyr på blodspor så avslører jeg herved hemmeligheten. Amigo den blodtørstige Hjelpe meg for en hund jeg har

Hver gang jeg setter i gang hårføneren så kommer Amigo styrtende inn på badet. Han simpelthen ELSKER den føneren Så da blir det litt føning på meg og litt på han - sjekk stilen hans da Forfengelige dyret

WOW - så stiiilig Du må i så fall sende meg en kopi Kathrine!

Joooo... vi kan prøve oss på det danske og hollandske championatet. Regner med at jeg tar turen til Danmark til neste år for å prøve oss i ringen der... startet rabiesvaksineringen i dag faktisk Han kan aldri bli Nordisk eller Int. champion pga krav om jaktprøve i tillegg til certene. Sverige og Finland har disse krava fordi det pr. defininsjon er en fuglehund. Men denne rasen jobber ikke som en fuglehund med reising av fugl og stand - de er glimrende sporhunder etter hårvilt i stedet. Dermed vil han ikke kunne bestå en slik prøve. Det finnes altså ikke en eneste S UCH i rasen.

Jeg som i utgangspunktet ikke er noe utstillingsmenneske har i løpet av den siste tiden fått en N VCH N UCH i hus.... og det er jo helt utrolig å tenke på! Det er jo ikke noe uvanlig at en hund her i Norge har disse titlene, men Amigo er den første norskfødte stabijen som har oppnådd det. I tillegg så er dette svære greier i Nederland - for de driver jo ikke med jakt omtrent - og derfor er det ekstra ekstra det han har gjort. Mailer detter inn fra folk i Nederland som har halvbroren til Amigo og det skal skrives artikler om han i rasebladet der nede. Det er jo helt på trynet liksom for det er som sagt "no big deal" her hjemme at en hund er både det ene og det andre. Men bevares - jeg er kry som en hane jeg vettu av godgutten og ikke verre på det enn at jeg har samlet alle sløyfene hans og hatt fotosession i dag

Det der er vel ingenting å hyle opp for? Jeg har da gjort samma sak med bikkjene mine - å legge snadder på snuten og se hvor lenge de klarer å kontrollere seg. Greit nok en komplett idiotisk ting å gjøre - men so what? Det er ikke skadelig eller farlig men bare teit. Det finnes verre ting å utsette dyra for enn dette.

Tusen takk! Ja vi må jo treffes og trene litt blodspor så klart ! Amigo er bare unggutten - han fylte 2 år i mars.

Allerede for et halvår siden fikk jeg henvendelse fra 3 ulike hold i Sverige om å bruke ham i avl . Så interessen er der så absolutt. Jeg kan for lite om dette så heldigvis har jeg god hjelp og støtte i oppdretteren min i forhold til avl. Det er så mye å ta hensyn til når man har en liten rase - alt går via Nederland og deres databaser for innavlsgrad, arvelige sykdommer osv. Men Amigo er helt klart en god representant for å føre rasen videre - det er helt sikkert Så man skal ikke se bort fra at det med tid og stunder kommer små Amigonøster ja!