Rufs

Samme hvilke farge, bortsett fra svart. Gjerne en gylden eller hvit. Liker lyse farger

Hvilke rase er det? Er det en rase som er avlet til å bjeffe (vokte/varsle)? Er den glad og ivrig, og full av forventninger når den bjeffer? Er den redd og usikker? Bjeffing er for mange hunder en måte å uttrykke noe på, hva uttrykker valpen din? (det finnes dessverre (?) ikke en avknapp for bjeffing. Men det er mye vi kan gjøre for å begrense det)

Gruer du deg til nyttårsaften? (håper det blir dårlig vær ?)

Heldigvis virket innkallingen på junior da han plutselig løp etter en hjort som stod ved veien. Jeg så ikke hjorten før den løp med hunden etter seg. Men junior brøt tvert jagingen da jeg ropte «nei!» Er glad for at hunden er såpass lydhør, og at vi har trent inn nei-kommando (som betyr slutt med det du gjør, og se på meg)

Mål for 2021: Rally: Starte og få de siste Certene? Er litt usikker, vi får se ✅ Fikk startet mange ganger i løpet av høsten, og vi har fått flere enn tre førstepremier (cert) ? LP: Debutere i Kl 3. Setter ingen krav eller ønsker til resultater ✅ Vi har debutert i klasse 3. Det gikk sånn passe. Som forventet ? Bruks: Starter vi igjen så blir det i klasse D. Kan jo ha som mål å få tittel ❌ Nei, vi startet ikke i år. Kurs: Er allerede påmeldt til ett lydighetskurs. Håper det dukker opp noen flere ✅ Kun to kurs i år, det er færre en vanlig Mål for 2022 er innlæring av nye rally-LP øvelser. Og det er mange. Ellers så tenker jeg vi skal starte ett par ganger til i LP klasse 3. Og kanskje NM i rally?

Nei, de oppfører seg som hannhunder som ikke har kjønnsdriftene. Dvs de snuser, markerer, bjeffer og logrer osv som andre hann-hunder. De skifter ikke kjønn, selv om de er kastrert Min kastrerte hannhund liker også godt tisper som har løpetid. Men han det stopper liksom der. Han slutter ikke å spise, og vil ikke ut om nettene for å finne damene igjen

Valper er så forskjellige. Det finnes valper mellom "jeg elsker alle" til "jeg liker ingen!!!" Som min siste valp som er av en rase som er reservert mot fremmede. De må sosialiseres masse når de er små. Men samtidig så må det skje på valpens premisser. Du har ikke hatt valpen så lenge, alt er nytt og fremmed, så gi den tid. Håper oppdretter også har vært flink med miljøtrening og sosialisering. Det er jo veldig viktig at oppdretter også har gjort sitt for å få valpene trygge. Vet du om hvordan foreldrene er i nye settinger/miljøer? Og det er det fint å ha folk rundt seg som "kan hund", som vet hvordan de kan få valpen til å bli tryggere på en.

Min første hund spiste ofte gress. Tror det rett og slett var fordi hun likte det. Hun kastet aldri opp etter å ha spist gress. Det kan være greit å sjekke hunden hos veterinæren. Og/eller nekte den å spise gress. Den greier jo ikke fordøye det, så hva er poenget? Hvorfor spiser hunder og katter gress? (forskning.no)

Jeg tenker at vi gjerne drar det for langt. Hunder (og andre dyr) viser minst mulig smerte. Så når vi tydelig ser det, så har de det gjerne det ganske vondt. Og har hatt det over tid. (men de kan selvfølgelig også tåle en del smerte) Jeg kjenner folk som har gamle hunder som nesten ikke kan gå, de står og skjelver, de har sikkert ønske om å legge seg, men det gjør også vondt. Men smertelindring skal de ikke ha "så lenge hunden spiser så har hun det bra!" Det er en skam å behandle sine gamle hunder slik. Men selvfølgelig ett sted går grensen. Jeg tenker at det beste er å spørre veterinæren. Det gjorde jeg med min forrige hund. Veterinæren ville sikkert gått med på å viderebehandle hunden, men da jeg sa at jeg tror det er nok, så var hun helt enig. Hun ville jo aldri blitt bedre igjen. Det går jo bare en vei med de gamle hundene våre ?

Jeg har en venninne som har en kjempesnill BC. En dag fikk den hilse på en annen mindre hund. Det store glefset en gang mot den lille, også den fikk øyeskade. Øyet måtte fjernes pga skaden. Først sa min venninne at hun skulle betale, men når hun fikk tenkt seg om, gikk hun fra det. Begge eierne lot hundene hilse, da tar man en sjanse. Begge hundene er snille, de sloss ikke. Men det ble et knuff mellom hundene Den lille hoppet opp i ansiktet på den store, så den hadde også skyld i at den andre glefset. Den lille hunden var en rase som lett får øyeskade. Når man kjøper en hund som lett får skade øynene sine, så er det et (dårlig) valg man tar. Eieren av den lille hunden hadde ikke forsikret hunden sin, et økonomisk valg min venninne ikke mente hun skulle dekke. (Til nød tenkte hun at hun skulle betale egenandelen). Det endte med at eieren av den lille tok hele regningen selv. Dette er ikke like tilfeller, men likevel: Er det riktig at hun som har den største hunden skal betale alt? Hva skjedde egentlig? Er skaden der pga et hundebitt, eller har det en annen årsak?

Jeg tenker at politiet har mye andre viktigere ting å gjøre, enn å lage en sak av at to hunder sloss (dvs at din hund angrep en annen hund). Jeg vet om flere hunder som har skadet flere hunder. Bølle-hundene lever enda dem, men alle vi andre hundeeiere blir veldig flinke med å unngå dem. Og så tenker jeg at det er kjempe kjedelig at dette skjedde. For deg og eier av den andre hunden. Jeg tenker at det viktigste er at du lærer av dette og sikrer han bedre, slik at dette aldri skjer igjen. Du er jo kjempesnill som tar regningen. Jeg hadde regnet med at de har forsikret hunden sin, og at det dekker utgiftene. Hvis de velger å ikke forsikre hunden sin, så er det dumt for dem. For alle kan ikke bare bla opp en masse penger uten videre (det er jo derfor vi forsikrer alt mulig rart).

Her er det mulig å lese mer om innavlskoeffisient: http://www.nnk-newf.com/div/innavlsberegning_dogweb.pdf

"Med mor som har lavt/middels aktivitetsnivå og kan sette seg på bakbeina i ytterdøra om hun ser det regner. Far, har som de fleste Jack Russeller høyt energinivå å vil gå over fjellet ikke rundt og syns pauser er noe tull. Denne blandingen blir en rolig allsidig men også aktiv familie hund". Klart valpene blir en passelig blanding av mor og far, og ikke som mor, eller far.

På tur i dag ble jeg igjen oppmerksom på hvor mye vi hundeeiere forstår (eller vi tror vi forstår?) hundene våre. Hunder er ikke bare som de er. Neida, det skal alltid være en forklaring; Hun som har en hannhund som kan bjeffe mot andre (hann-)hunder: Så hun sier f.eks "Min hund liker ikke at hunden din ser på han", "Min hun liker ikke at din hund har dekken på seg". "Min hund liker ikke valper for de har ikke hundespråk". Det er aldri så enkelt som at min hund liker ikke alle andre hunder. Det er alltid noe "feil" med hunden de møter som forklarer hvorfor hennes hund bjeffer på dem. Og hun skal alltid fortelle hva "feilen" er til den andre hundeieren som de møter. Og hun andre jeg gikk på tur med i dag har en hund (5 år gammel) som stresser med biler; "Det er fordi at en gang han var valp så kom det en bil så nært han, at han ble redd" Ja, men han reagerer også på sykler; "Ja, det er fordi de kommer helt lydløst fort forbi. Han liker ikke det" Ja, men han reagerer også på hester som kommer løpende forbi, de hører han vel? Ja, men hunden tror det er en annen stor hund som kommer løpende, og da liker han ikke at de bare løper forbi... osv osv Helt utrolig hvor mye enkelte vet hva hunden syns og tenker. Og alt har en forklaring med en hendelse fra fortiden. Gener har ingenting med at hunden stresser, vokter, er engstelig, bjeffer... Dvs at hunden oppfører seg som en hund.

Det er absolutt ingenting å bry seg med. 7 % er veldig lavt, bare se gjennom stamtavlen så ser du at det ikke er innavl. På min rase er det ønskelig at innavlskoeffisienten skal være under 5 %. Helst 0 % da, men dess mer man vet om forfedrene (flere ledd bakover), dess større sjans er det for at det er noen prosent.

Er det ikke litt rart med at hann-hundeier skal ha rett til en valp? Hva hvis det bare blir født en valp da? (snakk om få godt betalt for lite arbeid og lite risiko. I forhold til hva tispe og tispe-eier skal gå gjennom) Dere har vel en skriftlig avtale som avgjør hvordan betaling av parring skal være? Med min rase får hannhund-eier en viss sum pr. levendefødt valp + noe for selve parringen

Nå som snøen har kommet, så er det enkelte hunde-eiere som ikke lenger tar opp etter hunden sin. Så nå ligger det bæsj overalt, og man må virkelig se se for når man er ute på tur. Til og med i akebakken til ungene...

Oisann! Dette var absolutt ikke noe jeg vurderte da jeg hadde så små barn. Syns barn tar så mye tid, at jeg aldri ville hatt tid til en valp også. For valper tar sannelig mye tid de også ? Det er jo tiden det står på. Hvis du ikke skal være borte i 8-9 timer fordi du skal jobbe, så kan det sikkert gå bra. Men jeg forstår ikke valget: hvorfor valp når man har små barn. Hva gir en valp (hund) som ikke barna gir? Jeg ville ventet til rutiner med ungene var kommet i orden før valpen hadde blitt kjøpt.

Problemet var liksom at så var hun halt, og så var hun ikke halt. Men når hun haltet så var det tydelig. Hun forvirret veterinærene veldig ?

Har noen av dere andre hundeeiere fått spørsmål om hvordan valpen (hunden) din har vært, utviklet seg og lignende fra oppdretter? Jeg fikk e-post fra oppdretter fra min første hund hvor hun spurte en del, og ville at jeg skulle beskrive hunden min på godt og vondt. Jeg regner med at det også hadde noe med at hun hadde beholdt en tispe fra kullet som hun vurderte å sette valper på. Og derfor ville vite hvordan kullet hadde utviklet seg. Jeg trodde alle oppdrettere gjorde dette, men har ikke fått disse spørsmålene fra oppdretter av min hund nr 2. Det kan også være fordi oppdretter allerede vet at ingen i kullet kommer til å avles på. Og fordi hun av og til snakker med meg, og treffer hunden min. Så hun vet kanskje nok om han? ? Har dere kontakt med oppdretter? Vil oppdretter også vite de dårlige tingene med hunden?

Min hund skled på gulvet en gang, og jeg så med en gang at det måtte få konsekvenser, for det så stygt ut. Hun haltet bare når hun var kald. Dvs når vi gikk på tur så gikk det greit, men når hun reiste seg opp etter hun hadde sovet, så haltet hun tydelig. Etter mange undersøkelser så viste det seg at hun hadde delvis avrevet korsbånd. Det helbredet seg selv heldigvis. Men det tok ca 1/2 år Jeg måtte til en veterinær som var ekspert på denne type skader før diagnosen ble fastlagt etter MR

Det gikk egentlig forbausende raskt. Men valpene måtte jo ofte ut, og min første hund måtte ut også om natten. Mens det trengte ikke hund nr 2 Min hemmelighet er å la mannen min ta seg av denne treningen. Så de første ukene er han hjemme alene med valpen mens jeg er på jobb. Og han er lat! I dette tilfellet er det en kjempegod egenskap ? Han orker ikke vaske og tørke opp etter valpen inne, så han går ofte ut med valpen. Alltid etter de har sovet, etter de har spist, etter de har lekt osv. Og han går aldri langt. Tvert i mot han går ingen sted. Rett ut i Hagen vår, et sted som valpen etter kort tid føler seg trygg på. Valper er ikke alltid så glad i å gjøre fra seg på nye fremmede steder. Det er flere som opplever at valpen ikke gjør fra seg på tur, før den er kommet hjem igjen. Så etter en uke eller to, vil valpene ut for å gå på do ? (og da er det opp til oss å se det)

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet. Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

En hunds liv har også egenverdi. Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen. Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Jeg har en såkalt brukshund. En rase som kan jobbe hele dagen, og som ville ha elsket det. Men sånn er det ikke hos meg. Jeg er i full jobb, har familie så tiden jeg har kan ikke bare brukes på hund (som for de fleste av oss). For tiden har vi ikke trent på noe som helst, har litt treningsfri en måneds tid tenker jeg. Så da blir det "bare" tur. I går var dette dagen hans: Morgen Tissetur (max 5 minutter), En liten luftetur ved lunsjtider (hadde hjemmekontor i går) ca 15-20 minutter. Så tok guttungen han med på en tur som varte i ca 30 minutter. Da min arbeidsdag var over gikk vi ut på tur til en skog i nærheten hvor han kan gå løs. Han løper og leker fint alene, og koser seg veldig med å være løs. Turen varte nesten i 1 1/2 time. (Mistet votten min da, så jeg måtte sende han ut for å finne den. En veldig liten feltsøk-økt ) En stille og rolig dag, som på ingen måte sliter han ut. Ofte går vi tur med andre hunder, det gir han også mye glede (og litt mer trim ?) Ellers trener vi i LP, RallyLP, bruks og agility. Når vi først kommer i gang med å trene igjen vil det bli flere økter i uka, Men inntil videre tar vi oss litt fri nå etter en travel høst hvor vi har konkurrert masse.